Stille sorg
forankret i evig ensomhet
Smerten infiserer mitt sinn
og jeg vil bare forlate
min plass
i denne usanne verden
forankret i evig ensomhet
Smerten infiserer mitt sinn
og jeg vil bare forlate
min plass
i denne usanne verden
For jeg har sett sannheten
gjennomsyret av løgn,
svik og hat
gjennomsyret av løgn,
svik og hat
Døden forfører meg
med kyss av fred og stillhet
Min angst er min realitet
som sakte tapper meg for krefter
og forurenser
den eneste lillefornuft jeg eier
Finnes det elsk i meg
når min selvforakt eier meg
og mitt livknuses som porselen
og jeg blør ustanselig,
usynlig for dine øyne
Stille sorg
og du syns jeg smiler vakkert.
Det er så vakkert dette diktet. <3
agreed….. åhh… blir sånn… stum..
Nydelig dikt
Får tårer i øynene…
Utrolig vakkert! <3
♥♥♥♥♥
du er så flink!
Elsker dette diktet!!
Tusen takk! Jeg skrev dette under en innleggelse på sykehuset for en god stund tilbake.
Du…. den gang du sendte det på SMS til meg skrev jeg d jo ned å hengte d over senga mi… Men jeg har kun skrevet dato, og ikke årstall? Var d i 2008 du skrev d? 12.august 2008….