Jeg har lyst å si litt om rus og psykisk helse. Aller først må jeg si at jeg ikke har mye peiling eller erfaring med dette. Jeg har aldri prøvd noen form for stoff/narkotika (jeg har aldri prøvd å røyke en gang), men jeg føler ofte det er snakk om rus sammen med psykisk helse.
Dere må gjerne arrestere meg på ting, komme med meninger eller tanker, for som sagt er ikke dette mitt område på noen som helst måte. Og når jeg snakker om rus, så mener jeg ikke alkohol.
Det jeg har blitt klar over og er litt overraska over (eller kanskje ikke), er at de aller fleste unge pasientene som jeg er/har vært innlagt med, er rusavhengige. Noe av det første man blir spurt om, er om man driver med stoff. Jeg føler nesten det er en slags selvfølge at man driver med det. Noen ganger kan jeg bli litt fortvila og tenke “herregud, jeg kan da ha psykiske problemer selvom jeg ikke går på stoff!”. Noen begynner vel med rus fordi de har psykiske problemer, mens andre får psykiske problemer fordi de har rusa seg.
Jeg blir fryktelig opprørt og fortvila over dette med rus, enten det gjelder psykiatriske pasienter eller ikke, bekjente eller fremmede. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har så utrolig nulltoleranse for stoff og narkotika. Og i den sammenheng vil jeg bare påpeke at jeg respekterer andre mennesker og ser dem som de menneskene de er. Det er narkotika jeg har nulltoleranse for.
Ei bekjent av meg som har psykiske problemer og som sliter med å få hjelp, sa i dag til meg at hun vurderte å begynne med stoff fordi da blir man tatt (mer) på alvor. Har man dobbeldiagnose blir man innlagt med én gang (?).
Jeg ble så utrolig sint og opprørt over dette at jeg muligens var litt vel hard mot henne. Ikke pokker om jeg vil slippe henne inn i enda et nytt helvete i tillegg til det hun allerede sliter med.
Det er ille om psykiatrien er så på villspor at man må vurdere andre metoder for å få hjelp, men jeg sliter med å forstå meg på hvordan folk så lett kan leke med noe som er så farlig.
Jeg mener ikke å tråkke på noens føtter. Jeg er ikke alltid så fornuftig jeg heller. Jeg gjør ting som er farlig for meg selv jeg også, bare på andre måter. Alt handler vel kanskje om det samme? Enten man ruser seg eller selvskader eller tar pilleoverdose eller hva det måtte være?
Jeg er veldig interessert i å høre deres tanker, meninger og erfaringer på dette området.
flott innlegg! :) Syns du setter veldig fint fokus på hva du vil få frem. For jeg opplever du spør om man etterhvert nå får en psykiatri hvor en er nødt til å ha rusproblem i tillegg?! Eller er jeg helt på viddene nå?
Takk Merete :)
Jeg er egentlig ute etter andres meninger og syn på dette, for jeg er ganske blank på dette. Annet enn jeg har sterke meninger, men erfaringer har jeg ikke. Jeg håper da for all del ikke det skal bli sånn.
liselitenmin <3
skjønner veldig godt at du ikke vil at venninna di skal få et nytt problem å slite med!! Fordi det fort kan bli et problem til om man lar dte gå for langt.
Jeg kan snakke for min egen del + noen andre jeg kjenner som har erfaring med dette med rus. Mange som sliter med f.eks spiseforstyrrelser,er bipolar,bordeline eller har andre former for personlighetsforstyrrelser ruser seg gjerne forsi man vil slippe unna alle tanker og følelser. Man velger et kortvarig alternativ for å rømme vekk, få litt fred.
Jeg er nok ikke helt enig i at man får mer eller fortere hjelp fordi man bruker rus i tillegg til å slite med andre ting da, for psykiatrien er virkelig ikke god uansett hva man sliter med. Det er min erfaring. Man kan skrike seg gul og blå etter hjelp,men mer hjelp kommer ikke selv om man bruker rus i tillegg.
Jeg kan ta et eksempel:
Ei venninne av meg var hos sin lege og spurte å få noe å dempe angsten sin med, for i det hele tatt å kunne få sove om natta. Hun hadde fått dette legemiddelet tidligere,men nå ville ikke legen skrive det ut, fordi han mente hun var så ung..(?) Jeg skjønner ikke den forresten, hun blir vel ikke yngre med tiden vil jeg tro?!
Ok, anyway, hun sa da til legen sin"da kommer jeg til å drikke hver kveld før jeg legger meg, for å kunne få sove" Noe legen svarte tilbake på;" det får bli opp til deg"
Wtf liksom? Dette her var jo alkohol da,men det går på det samme..å ruse seg for å få løst et annet problem, og som hoper seg opp til å bli flere problem.
Rus er aldri noen løsning,men dessverre bruker mange dette som en løsning for andre problemer.
Takk for kommentar Laila!! Det blir jo på en måte litt samme opplegg som selvskading…en kortvarig løsning for å komme bort? Jeg er bare fryktelig skeptisk til stoff fordi du rett og slett ødelegger deg langvarig..at du går utover "hodet" og psyken og ikke kommer tilbake igjen til der du var før. På en måte.
Kjempe bra innlegg, lisemin. Du har rett i alt du seie her, og det burde absolutt ikkje vere sånn at folk på ein måte får press på seg, og føle at dei blir tatt meir på alvor, dersom dei begynda å rusa seg, fordi det er så mange. Det er det samme som om nokon som slite veldig, ikkje skal bli tatt på alvor fordi dei ikkje kutta seg, eller fordi dei aldri ha tatt ein overdose av noko slag.
Det blir jo ein form for sjølvskading, ein måte å rømma vekk på – men som berre hjelpe der og da, og ødlegge deg på sikt. sakte men sikkert.
<3
Var det jeg sa at folk ville synes det var et bra innlegg;) Og det ble bra det ekstra du la til :)
Det er veldig leit at noen opplever at de må ta et skritt videre for å faktisk få hjelp, at de problemene de har ikke tas på alvor.
Jeg er også i mot narkotika. Har ingen venner IRL som driver med dette, og de nærmeste mine har aldri prøvd det – og er like i mot det som meg. Det føles trygt.
Vil påstå det går mye på det samme ja. Rusing, alkohol, SF eller selvskading. Det handler vel stortsett om å få ting på avstand, straffe seg, avhengighet..
Jeg vet lite om psykiatrien og rus. Fordi jeg har ingen interesse av rus, og aldri tenkt på hvordan dette er.. Men det er viktig dette du tar opp her, og jeg kjenner jo flere via nett som har prøvd diverse ting – så jeg burde jo kanskje sette meg litt inn i det, så jeg lettere kan være der for dem..
Men om det virkelig er sånn at noen må ta skrittet inn i rusverdenen, for å bli tatt på alvor i psykiatrien, så er det virkelig ILLE…
@Laila: WTF? Hvaforen lege var det der?? *sjokk*
stoff,alkohol(utover litt av og til)er en direkte virkelighetsflukt for di med liten eller ingen egen viljestyrke.
å i andre tilfeller slik som deg så blir selvskadingingen en virkelighets flukt, å slik er det med flere ting, det er bare det at en ikke tenker på det.
folk som jobber fast 15-16 timer i døgnet uten å ha behov for det økonomisk,hvorfor gjør mangen det, jo for di klarer ikke hverdagen utenom jobben, ergo en virkelighets flukt.
så hva måte folk flukter på, gjennspeiler deres viljestyrke.
men den norske psykriatrien er ikke godt nok verken utbygd eller skolert til å takle alle di forskjellige utfordringene som har komme di siste 20 årene, som en følge av ettervirkninger av nye lifstils sykdommer som mye av det er.
ha en fine dag å stå på videre i din kamp lise, du vinner til slutt:-)
Fornuftig innlegg Lise. Og major cred til deg for at du aldri har testet noenting, det står det virkelig respekt av! :)
Det er helt klart mye rus blant psykiatripasienter. Det blir vel ofte en form for selvmedisinering eller virkelighetsflukt.
Men min erfaring når det kommer til det å få hjelp, er faktisk at det blir vanskeligere om man har et rusproblem. Det jeg opplevde da jeg ruset meg, var at det automatisk ble antatt at problemene mine skyltes dopet, og at det jeg sa ikke ble tatt seriøst i det hele tatt, uansett hva jeg sa fikk jeg bare spørsmålet "Er du ruset akkurat nå, Ronja?". Ikke fikk jeg medisiner heller. Det vil si, jeg fikk antidepressiva og antipsykotika og sånt, men benzo for eksempel var jo totalt utelukket. Det er jo også sånn at psykiatrisk behandling som for eksempel kognitiv terapi, eller vanlige samtaler for den saks skyld, ikke har noe for seg dersom man ikke er nykter og "klar i toppen". Det fører jo igjen til at avrusning må komme før behandling, hvilket jo i praksis betyr at rundt omkring på avrusningsklinkkkene sitter det psykiatripasienter som ikke får den behandlingen de trenger. Dobbeltdiagnoser er kort sagt et helvete. Jeg var flink (klappe seg selv på hodet) og svetta ut av meg all dritten for noen år siden uten verken klinikk eller annen hjelp. Det var mange uker med kaldsvetting under dyna og mamma som måtte stryke på klam panne, men det gikk.
Nå kunne jeg selvfølgelig utbrodert om hvordan enkelte leger og behandlere omtrent lager narkomane av oss med alt vi "trenger" av piller (selv sa jeg stopp da Seroquel-dosen alene stod på 1400 mg, pluss alle de andre medisinene i tillegg selvfølgelig). Men dette er allerede så langt at det får bli en annen gang. :P
Nok en gang, cudos for et narkotikafritt liv!
Takk for fine og fornuftige ord! Jeg håper flere har lyst å slenge inn noen ord! Det setter jeg pris på. Jeg interesserer meg for psykiatrien, men på dette området har andre mer å si enn meg. Utrolig bra Ronja, at du kom ut av det!! *klapp på hodet fra meg og* :D
Jeg var så godt igang med psykose selv eng gang. da va jeg så desperat etter å roe hode at jeg snuste på en sprit-tusj (blå) kom inn på pumping av totalt medisin virvar…. Ikke noe kjekk opplevelse. Nå tar jeg medisiner punktlig hver dag. å blått ut av naseboret er vekk. :-) lurte lenge på hvorfor folk glodde sånn på meg. Holder meg vekke fra sniffing og rus. men tar et par glass øl i helgen. gjør jeg.
Ja, det er skremmende hva vi gjør i desperasjon. Men å ta oss ei øl ei helg syns jeg vi skal få lov å unne oss ja :)
Jeg husker den dagen jeg blei innlagt på UPA, spurte de meg flere ganger om jeg røyker hasj.
De virket nesten helt bombesikker på at jeg gjør det.
Siden jeg har en kompis som røkte hasj før, var de enda mer sikker på at jeg også gjorde det.
Fy faen, for et mas det var.
Jeg har jo aldri rørt narkotika!
Selvskading kan også være en form for rus.
Jeg har sett at de som sliter psykisk og har rusproblemer – har vanskeligheter for å få hjelp. Det er mere omfattende og strengere behandling. Alkohol, narkotika, (selvskading), alt dette er en flykt noen ganger for å komme unna virkeligheten.
Men ja jeg mener det er vanskeligere for de med rusproblemer.
Jeg har aldri ruset meg – på noe sett og vis. Kommer aldri til å gjøre det.
Jeg kan drikke alkohol – på fest med fam, venner. Men jeg rører sjelden. Med tanke på medisiner, angst osv. Vokste opp med en alkoholiker og har sett hvordan det ødelegger.
Men en fest i ny og ne (Ikke for ofte for min del) er gøy :)
Bra skrevet, Lise. Og mye av dette er jo også sant. Men desverre er det mange som mener at rus og psykiatri IKKE henger sammen. Men tenk litt på dette:
Hva er forskjellen på den russyke som kjøper dopet illegalt på gata, eller vi som kjøper det over disk, statsfinansiert tantedop? Forskjellen er ikke stor.
Kjempeflott at du setter fokus mot dette, Lise.
Bra skrevet!
Jeg har heller aldri rørt narkotika. Men har tatt en del overdoser på paracet ol.
Jeg har vært selvskader og bulimiker. I begynnelsen med bulimien var det slik at jeg spiste relativt normalt men kasta opp. Etterhvert ble det mer som en "rus", overspiste for så å spy flere ganger til dagen.
Før så drakk jeg veldig mye også. Når jeg gikk på vgs kom jeg i bakrus på skolen, måtte ut å drikke hver gang jeg var lei meg osv. Jeg brukte alkoholen for å glemme. Etterhvert fikk jeg kjæreste (som jeg faktisk traff en av de gangene jeg var ute for å drikke) og han ville ikke at jeg skulle drikke pga medisinene og da drakk ikke han heller. Slutta på medisinene i februar men det er fremdeles sjelden at jeg drikker. Og det er jeg glad for. Tar meg noen øl om jeg skal på konsert e.l.
I gatemagasinet Asfalt kan du lese om psykisk helse og narkotika. Sist utgave (nr4) sto det både om pårørende og selvmedisinering, da i sammenheng med ADHD.
Veldig bra blad! Det koster 50 kr og den som selger det (narkomane/alkoholikere) kjøper det for 25 kr, slik at de da tjener 25 kr selv.
Du finner det rundt på gata. Ofte utfor Kvadrat eller i Stavanger sentrum.
Oi, skrev feil. Skulle stå "ville ikke at jeg skulle drikke" ikke "ville ikke at jeg skulle slutte å drikke".
:p
Jeg sleit en stund med alkohol, og hvis jeg ikke husker helt feil sa du Lise til en legevakt lege at jeg hadde et "alkohol problem". Da drakk jeg sprit hver dag, og til og med min psykolog begynte å reagere.
Mange av mine søskenbarn har slete og sliter med rus. Noen sitter inne med narkotika dom, noen er ute å ruser seg og andre har klart å slutte.
I mine år som svingdørspasient møtte jeg omtrent bare mennesker med rus problemer.
Første innleggelsen min hadde jeg grått og styrt på i flere timer, så var helt rødsprengte øyne og utvida pupiller, de var overbevist om at jeg var rusa og jeg måtte gi urin prøve "Det er rutiner". Rutine my ass, det er rutiner når d passer dem liksom.
Jeg er i det her lidt med Ronja og Ariel80. Forskellen mellem fritidsstoffer og psykofarmaka er, at det ene er illegalt og det andre legalt. Forskellen er også, hvem der tjener på det henholdsvis. Hvorfor det ene er legalt, og det andre illegalt… Og så er forskellen, at man selv som bruger har ansvaret for doseringen af det ene, mens det er læger, der står for doseringen af det andre.
Det er primært her, i det sidste, at problemet ligger mht. fritidsstoffer. Jeg kender folk, der successrigt har anvendt marijuana i deres recovery (Jane her er én af dem). Men de formåede altså også at styre deres forbrug med jernhård hånd, og de formåede at stoppe, da de ikke havde brug for det længere. Det kræver, at man tager et vist ansvar for sig selv, hvilket mange ikke lige umiddelbart magter.
Imidlertid ser jeg også store problemer med det legale, lægeordinerede dope. Det er efterhånden nogle år siden, at det er gået op for de professionelle, at benzoer er stærkt vanedannende. At det også er tilfældet med SSRIs ("antidepressiva"), er først nu så småt ved at gå op for dem, og at det også forholder sig sådan med neuroleptika ("antipsykotika"), de stimulerende stoffer (som Ritalin), og de "stemningsstabiliserende" stoffer, har de stadigt tilgode at opdage. Alt imens der er utallige mennesker, der kæmper med abstinenser under udtrapningen, og med tildels ret alvorlige og irreversible senskader efter mange års forbrug (Gianna her er én af dem).
Personligt synes jeg, dobbeltdiagnoserne er hykleri så længe systemet, samtidigt med at dele disse frejdigt ud til højre og venstre, lige så frejdigt deler legalt dope ud til højre og venstre. – For resten så er Adderal f.eks. ret populær blandt studerende, som en lille "studiehjælp", og Seroquel forhandles på gaden under navnet "SuzieQ", populært bl.a. når man ikke lige kan få fat i noget H.
Jeg "selvmedicinerede" i en periode tilbage i starten af 1990'erne. Med alkohol (dårligt valg, alkohol er meget sundhedsskadeligt). Jeg stoppede omgående, efter at jeg en sen aften sad og blev mere og mere rastløs, fordi jeg ikke havde noget i huset. Just in time… Jeg har også røget hash enkelte gange. Det resulterede imidlertid i en "angstpsykose" (ikke at hash forårsager den slags, men den kan svække bevidsthedens forsvar mod at blive "oversvømmet" af ubevidste indhold), så, ikke flere joints til mig. Den gang.
Hvis jeg i dag skulle vælge et stof mellem alle psykoaktive stoffer der findes, legale som illegale, så ville jeg dog til enhver tid vælge marijuana. Det er det mindst fysisk skadelige stof, og det afhængighedsskabende potentiale er forholdsvis lavt. Men jeg har nu heldigvis ikke brug for den slags mere. Det skulle så være for hyggens skyld. :)