samvittighet: indre følelse av rett og galt
Jeg har en overdimensjonert samvittighet. Samvittigheten min plager meg mer enn den burde, og den slår inn altfor ofte.
Jeg er fryktelig redd for å såre noen. Det må være en av mine største redsler. Jeg får så lett vondt av andre mennesker, og jeg kan få dårlig samvittighet over noe jeg har sagt, eller noe jeg ikke har sagt. Jeg kan få dårlig samvittighet over noe som er helt normalt og greit og som ingen andre enn meg selv tenker over.
Jeg er så redd for at andre skal bli leie seg eller såret eller hva det nå måtte være. Jeg vil bare være snill. Og å være så altfor snill og altfor redd for å såre andre, kan bli problematisk det også. Man havner lett i kniper fordi man ikke tør å stå opp for seg selv, fordi man går rundt grøten, og andre som ikke har like mye samvittighet kan lett utnytte deg til sine egne fordeler. Ikke minst er det grusomt å gå med denne dårlige samvittigheten uansett hva man gjør.
Man får kanskje dårlig samvittighet når man sier i fra, når man faktisk setter seg selv foran andre, når man faktisk sier nei, og når man tar hensyn til seg selv. Skal man gå rundt og ha dårlig samvittighet fordi man ikke klarer å tilfredstille alle andres ønsker? Skal man gå rundt og ha dårlig samvittighet fordi en gjør hva en selv trenger og har lyst til?
Jeg tror mye går på selvtillit og følelsen av å være verdt noe, følelsen av å være god nok. I tillegg, når det gjelder meg selv, er jeg fryktelig redd for at jeg skal bidra til at noen blir lei seg eller såret.
Jeg kom til å tenke på disse tingene da jeg tenkte at jeg hadde lyst på et nytt banner/ny header på bloggen min. Jeg tenkte at også jeg, som mange andre, kunne lage en konkurranse om det og få andre til å sende meg forslag. Men nei, da måtte jeg selvfølgelig samvittigheten slå inn og fortelle meg noe som “men tenk om de som ikke vinner blir leie seg? Tenk om de blir leie seg fordi de har lagt ned arbeid i å lage, og så kan jeg ikke bruke det?”. Samvittigheten min hadde gnagd for mye på meg til at jeg kunne ha gjennomført det.
Jeg lette opp definisjonen på samvittighet: indre følelse av rett og galt. Det idiotiske er at man får dårlig samvittighet over ting som faktisk ikke handler om rett og galt, men over ting som man tror er galt, enda det kanskje er mer riktig.
Det finnes folk som ikke eier samvittighet, og det finnes folk som har altfor mye samvittighet. Jeg er en av sistnevnte. På en måte er jeg glad at jeg er så samvittighetsfull fordi det gjør meg til et bedre menneske, men på den andre siden kan det være en byrde i seg selv som stadig henger over meg.
En mellomting hadde virkelig vært fint.
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i den delen at jeg får dårlig samvittighet om jeg må sette ned foten og si ifra at nok er nok, at jeg må tenke på meg selv også, ikke bare andre..men hvorfor skal enkelte av oss liksom være så mye sterkere enn andre? Vi har også grenser, men vi lar gjerne andre trå innenfor dem, selv om vi helst skulle hatt dem på utsiden..Men vi slipper dem over, nettopp pga av samvittigheten vår..
så absolutt en kunst å klare å snu..
godt innlegg lise!!
Jeg kjenner meg også godt igjen. Skrev om altfor stor samvittighet for en stund tilbake og da kommenterte du så bra at det var et tegn på at man er et bra menneske.
Og det tror jeg faktisk på.
Har man samvittighet tenker man på andre også, man utfører ikke sårende handlinger mot andre med vilje for å få det slik man selv vil..
Men, det hadde vært godt med en mellom ting ja! <3
Takk for nydelig kommentar, glad i deg Lise :)
Jeg kjenner igjen dette som du skriver.. Jeg har blitt mobbet i flere år,psykisk, og bltt kritisert for mange ting ang hvordan jeg ser ut,hva jeg tror på,hvilke klær jeg gikk med osv… Men er det en tanke å prøve å si en oppmuntring til de en gjerne ser at ikke har det så godt med seg selv, og overse litt de som en vet BARE vil utnytte en?… jeg har opplevd at det går alt på følelser, og sterke følelser om at en i alle sammenhenger må passe seg så en ikke sier noe galt,og føler seg slem om en sier egne meninger, er ikke alltid det mest gunstige i sosiale sammenhenger der en ikke kjenner alle like godt, har lyst at andre skal bli kjent med en, og vil egentlig faktisk SI sin egen mening om ting…og jeg har opplevd at hvis jeg er nervøs og redd for at noen skal bli såret eller ikke skal like meg som person,så blir livet mitt styrt av dette.. Stå på videre Lise!!
Du beskriver tingene så godt.
Alle skjønner hva /hvordan du har / føler det. Det er vel sånn at de fleste av oss ønsker å være Snille, greie, og hjelpe der en kan.Tenk om vi faktisk kunne sette oss ned og tenke på det som gav oss god samvittighet !!!!!!!
Syns du skal lage en konkuranse på banner / header på bloggen din jeg. I konkuranser er det jo en gang sånn at det bare er en "vinner", Dersom en ikke tåler
å "tape" er det bare å la være å delta =0).
Len deg tilbake og kjenn på den gode samvittigheten du har for alt det gode du gjør hver dag for alle som er i samme situasjon som deg. Og alt det du tilfører og lærer oss "ukjente" utenforstående. Stå på videre.Heier på deg.
Hilsen Wenche
Tusen takk alle sammen!! Wenche, det var en kjempefin ting å bli minnet på – å prøve tenke på det vi bør ha GOD samvittighet for!
Jeg er også veldig sånn som får dårlig samvittighet for alt og ingenting. Kan være ganske slitsomt til tider… :/
Hei, du skriver godt og forståelig! Jeg googlet ordet “samvittighet” og der kom jeg bla inn på din side her, grunnen til at jeg er opptatt av samvittighet for tida, er at det har gått opp for meg mer og mer at samvittigheten min har med tro å gjøre, nå er ikke dette en preken, men bare mine tanker om dette her.
Jeg er kristen og har oppdaget i meg selv at etter som jeg har vokst i troen, så har samvittigheten min blitt mer og mer i ballanse. vet ikke om det går ann å forstå hva jeg mener uten å selv være der, men jeg opplever at før jeg ble troende så løp samvittigheten min løpsk, men etter at jeg begynte å tro, så har samvittigheten min justert seg og jeg kan gå rundt å ha god samvittighet ja, faktisk nesten hele tiden, og hvis noe gnager på samvittigheten min, så er jeg rask til å gjøre noe med det. Dette er ikke noe som har skjedd over natten, men en gradvis mer og mer opplevelse og først her og nå, ja faktisk i dag så oppdaget jeg dette her og kan sette or på det. har faktisk aldri tenkt over samvittigheten på den måten før.
Hilsen Malina
Jeg kjenner meg igjen i dette innlegget, jeg hadde en periode hvor jeg var så opptatt av om jeg såret noen med det jeg sa (selvom det egentlig ikke ble tenkt så mye over fra deres side) at jeg konstant spurte om de ble lei seg, og det ble jo litt mye for dem i lengden, men det er mye bedre nå, men jeg er fortsatt redd for å gjøre noe som gir meg dårlig samvittighet selvom det egentlig ikke er så ille.
hei du har psyckist proplemer eller hatt dem for ikke for å vare frekk jeg er en elev som må jobbe med bloggen din jeg bare lurte på du har mye erfaring med det ?
nå har jeg lest litt mer om deg beklager måten jeg skrev jeg syntes timen var kjedlige å takk for dele det med oss:)
Hei! Jeg tror ikke jeg skjønte spørsmålet ditt eller hva du mente?