Denne teksten skrev jeg for mange, mange år siden. Den har to varianter, den ene kalt “til du som farger livets tårer om til regnbuer”, mens den andre varianten er kalt “til du som farger livets tårer om til regnbuer, og hele veien tilbake igjen”. De beskriver hver sin side av et smertefullt forhold en ikke klarer å komme ut av, fordi kjærligheten er så sterk. Det handler om å være i et smertefullt forhold med sjalusi og kontroll. Jeg starter med den fine versjonen, når kjærligheten er god. Jeg tror en må lese begge versjoner av samme tekst for å kunne forstå det vanskelige å være i et smertefullt forhold (med mindre du har vært der selv).
Til du som farger livets tårer om til regnbuer
Jeg vet ikke om det er øynene dine som berører meg eller om det er smilet ditt. Det kunne like godt vært hendene dine, eller ordene dine, eller bare måten du sover på. Kanskje det er huden din som fanger meg. Duften..Det lukter deg, bare deg, og jeg kan egentlig ikke beskrive den. Det lukter bare deg. Og det kiler inni meg, jeg kan ikke få nok.
Jeg kan ikke lenger se sannheten, eller fakta. Alt er bare så drømmende deilig med deg i mine tanker. Og det er greit det, å se rosafarger, for det kiler.
Øynene dine farger meg og pensler livets tårer om til regnbuer. Jeg føler meg tvers gjennom naken når du ser på meg, men det er greit, for jeg vet at hos deg er jeg trygg. Jeg prøver å se til endes inn i øynene dine, men det tar aldri slutt. Bak det vakre ser jeg bare noe enda vakrere igjen.
Noen ganger gjør det likevel vondt. Det gjør vondt å ligge ved siden av deg og kjenne varmen fra kroppen din og å føle huden din. Det gjør vondt å høre pusten din og kjenne hjertet ditt dunke. Det er så overveldende og det rører meg. Det føles nesten mer enn hva mitt hjerte kan motta. Og jeg kan ikke annet enn å smile i natten. Og du vet det ikke. Du vet ikke at jeg betrakter deg når du sover, og at jeg stryker over huden din og kysser deg lett.
Du farger livets tårer om til regnbuer, og jeg elsker det for det.
♥
Til du som farger livets tårer om til regnbuer, og hele veien tilbake igjen.
Jeg vet ikke om det er øynene dine som smerter meg eller om det er måten du ser på meg. Eller ikke ser på meg. Kanskje det er huden din som fanger meg. Duften…det lukter deg, bare deg. Og hjertet vrenger seg inni meg, for jeg kan ikke få nok. Det er du som bestemmer.
Jeg kan ikke lenger se sannheten, eller fakta. Alt er bare så fryktelig smertefullt med deg i mine tanker. Jeg klarer ikke komme meg bort.
Øynene dine misfarger meg og gjør regnbuer om til tårer. Jeg føler meg tvers gjennom naken når du ser på meg, og jeg ønsker jeg var tildekket. Smertene er så direkte, så nære.
Jeg prøver å se meg klok på deg, men det tar aldri slutt. Jeg lengter og det gjør vondt. Og jeg må aldri føle meg vakker i nærhet av deg og verden. Da fryser regnbuer og alt blir grått. Kun du får lov å bestemme når jeg skal føle meg vakker. Og da skal ikke verden se meg. Bare du.
Jeg streber, og du vet det. Jeg tror du vil det. Jeg ønsker å føle at du noen gang kunne komme til meg, strebe etter meg. Jeg ville elsket å gi deg!
Hvor er fargene dine? Jeg ser dem av og til, men jeg ser lite av dem når du er i min nærhet. Likevel vil du ikke la meg gå. Noen ganger ser jeg små tegn på at du fortsatt elsker meg. Jeg forstår ikke.
Og i morgen farger du livets tårer om til regnbuer. Og hele veien tilbake igjen.
Du er en poet Lise. Du KAN ordenes kunst! Dette er helt utrolig vakkert skrevet, jeg får gåsehud!
Tusen takk Liljen!!! Det betyr masse for meg, for teksten står meg veldig nær!!!
Du er utrolig flink med ord.
Er veldig sterkt det du skriver.
Selvom jeg ikke kjenner deg personlig,bare gjennom denne bloggen.
Skjønner jeg godt hva du mener ,og at du har gått gjennom mange vonde og vansklige ting.
Har stor respekt for deg, og det du deler med oss.
Heier på deg =0)
Hilsen Wenche
Tusen takk Wenche!! <3
Dette var vakkert og så fantastisk skrevet, jeg kunne kjenne meg igjen. Det føltes som om jeg hadde skrevet det selv, eller prøvd å ordene til å sitte og forklare situasjonen, men du satte prikken over i’en. Utrolig vakkert Lise!
Tusen takk for dine gode ord, jeg trenger støtte og hjelp i dette. Det er vanskelig, og akkurat nå kreves det mye styrke av meg for å klare det, så tusen takk Lise! :)
du er utrulig flink Lise, det har eg alltid syns. Alt du skrive treffe meg, uansett k det handla om.
<3
utrolig fin tekst. du er så flink med ord! spes gøy å lese når jeg kjenner bakgrunnen også :)
Ramla bare innom tilfeldig.
Nydelig, du klarer faktisk å omforme en følelse til ord.
Utrolig bra skrevet!