Jeg kan ikke skylde på diagnosen min

(Skal. Skal ikke. Skal. Skal ikke. Skal?)

Jeg hatet dere. Jeg forbannet dere! Dere hadde såret meg, sviktet meg og gått bak ryggen min. Dere hadde gjort meg så vondt at jeg ikke lenger klarte å ha dere i livet mitt.

Om det dere gjorde var bevisst eller ikke, det kunne jeg ikke vite, men jeg klarte ikke leve med usikkerheten. Jeg kunne ikke leve med smerten og usikkerheten om hva deres hensikter var. Jeg kunne ikke begripe hvordan dere kunne gjøre meg så vondt.

Jeg ville ikke miste dere, men følelsen av å allerede være i ferd med å miste dere fikk meg til å bryte. Jeg var så såret, så sviktet. Litt verdighet ville jeg ha igjen. Hvor mye skulle jeg finne meg i? For “noe” inni meg påsto å vite sannheten om alt og alle.

Jeg prøver å gi litt etter. Jeg prøver å se det gjennom deres øyne, men det er smertefullt. Det er smertefullt å se at jeg er delskyldig. Det er smertefullt å ta innover meg at jeg selv har greid å ødelegge noe av det mest verdifulle jeg hadde.

Sinnet har lagt seg, og savnet trer frem. Jeg benektet alltid savnet. Alt jeg klarte å tillate meg selv var å være sint på dere.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at det var min sykdom som ødela, og at det var greit. Jeg har så lyst å skrike “det var ikke meg!” Det var dette “noe” inni meg som påsto å vite sannheten om alt og alle. Dette “noe” som består av en vond klump av redsel og frykt. 

Men man slipper ikke unna med alt bare fordi man er syk, det har jeg lært meg. Jeg kan ikke alltid legge skylden på diagnosen min. Jeg vet at den påvirker meg, men jeg må lære å ta ansvar. Jeg skulle bare ønske jeg klarte å se det i tide! Hvorfor i helvete lot jeg det gå så langt.

(Tilgi meg)

Foto831A_resize

Tårer
© Lise Hetland

Relatert: Å innrømme sine feil

liseliten2-1

13 Svar til “Jeg kan ikke skylde på diagnosen min”


  1. 1 Guro(: oktober 29, 2009 kl. 10:14

    Du skriver så utrolig fint..! Blir rørt så det holder til tider..

  2. 2 Kathrine oktober 29, 2009 kl. 12:02

    vennen! <3 eg skal aldri reisa fra deg,berre sånn at du veit det.
    LOVE U!

  3. 3 Arianne oktober 29, 2009 kl. 13:14

    Å herregud som jeg kjenner meg i gjenn i dette. Det gjør vondt å tenke på at andre mennesker også har opplevd den type smerte.

  4. 5 Tonje lål. oktober 29, 2009 kl. 13:30

    Sv: Tusen takk for kommentaren <3 jeg syns du er så ufattelig nydelig, jeg :)

  5. 6 Camilla Desiré oktober 29, 2009 kl. 15:58

    sender en klem…det skal ikke være lett dessverre :/

  6. 7 Wenche oktober 29, 2009 kl. 20:07

    Det er sterkt det du skriver.
    Liker ikke tanken på at du har det så vondt.
    Tenker på en måte at det er ikke deg.
    Det er den ” psyke “delen, som på en måte er på siden av deg.Og som en ikke styrer.
    Har sagt det før, en sak har minst to sider.

    Heier på deg.

  7. 8 emi1992 oktober 29, 2009 kl. 20:14

    Så flink du er til å skrive…, får klump i halsen jeg..

  8. 9 Frk. Speilvendt oktober 29, 2009 kl. 20:56

    En sak har alltid to sider, og det kan være vanskelig å sette seg inn i den andre partens situasjon. Det er vel ingens “feil”, men det har jo skjedd en del misforståelser, ting ble sagt som ikke skulle bli sagt osv. Jeg synes bare det er så synd at de ga deg opp. Trist. Håper det vil ordne seg. *klemmepå*

  9. 10 Anonym oktober 30, 2009 kl. 00:24

    Ikke lett det der, men veldig enig i det som både Frk.speilvendt og Wenche skriver. En sak har alltid to sider. Videre kan man si at en medmenneskelig relasjon(er) er det alltid 2 eller flere parter involvert. Så det å ta “alt” på din kappe Lise, vil jeg si ikke blir riktig. Jeg tenker også at man ikke kan skylde alt på sykdom, men at det i mange tilfeller er en sterk medvirkende årsak til ting som skjer er jeg overbevisst om.

    Blant mange ting her i livet man ikke har kontroll over, er det med fortid noe man ikke får gjort så mye med. Vel det eneste og noe som også er veldig viktig, er at man kan ta lærdom av den. Se fremover og bruke den lærdommen man erverver seg på en konstruktiv måte.

    Når det gjelder det med å leve med en sykdom, der det er en fare for at den kan ta litt “kontroll” over livet i perioder. Tror jeg ansvar er en del av en større helhet. Alle mennesker uansett sykdom eller ikke, må ta ansvar for sine handlinger, tanker etc. Når man står oppi en sykdoms periode så er ikke det alltid lett, fordi det er sterke “krefter” i sving. I så måte for å fortsette litt på noe jeg har skrevet i tidligere innlegg den siste tiden , så tror jeg fokuset bør være på mestring. Kunne skrevet side opp og side ned for å få med meg alt det innebærer, men du skal få slippe å lese det og jeg er sikker på at du har kontroll på mye av dette også. Hovedtrekkene i forhold til dette blogg innlegget er at for å mestre, må man erkjenne og kjenne til både sine styrker og svakheter. Styrker skal man dyrke, og svakheter skal man prøve å gjøre noe med. Om man så ikke få de til å forsvinne helt så kan de gjøres mindre. Ved å erverve seg kunnskap om seg selv, sykdom og ikke minst hvordan dynamikken mellom disse to faktorene. Tror jeg at det er gode muligheter for å sette seg selv i “førersete” og ikke la sykdommen ta kontroll i perioder. Hvordan dette kan gjøres er så individuelt fra menneske til menneske, men det er også noen viktige fellestrekk. En viktig er tidlig intervensjon i forhold til mulig sykdoms periode. Det å ha en “handlingsplan” i forhold til “hva om”, kan være med å gjøre en forberedt på det som følger med en slik periode. Liljen kommer med noen gode forslag på hva man kan gjøre. Stikkord være fokus på de riktige tingene, bevisstgjøring, plan, tro og ikke minst håp på at ting kan bli bedre.

    Jeg syns du er tøff som skriver denne bloggen, på den måten du gjør. Forteller mye om de mange ressurser og det at du er det flotte menneske du er. Igjen fortiden er det ikke så mye å gjøre med og i forhold til man kan gjerne dvele litt, strekke ut en hånd til “ødelagte” relasjoner. Men på et eller annet tidspunkt må man bevege seg videre, om ikke kan man lett havne i en tilværelse status que eller et repeterende mønster.

    Nå som det virker som du har fått “gamle saker” opp i lyset, er det ofte lett for at de virker overveldende. Bearbeidelse må til og det å ta et steg om gangen. Jeg tror at du kommer styrket ut på den andre siden, når du får ordnet inntrykkene, minner og ikke minst tar med deg ny lærdom. Lærdom som gjør deg sterkere og snur “negative” ting om til noe positivt.

    Glad som jeg er i ordtak, her er noen i forhold til det jeg har skrevet nå.

    “Noen ganger er den veien du er på, ikke like viktig som den retningen du er på vei. ”

    “Å tenke altfor lenge om å gjøre en ting, ender ofte med at tingen blir ugjort. ”

    “Mellom de store ting vi ikke kan gjøre og de små tingene vi ikke vil gjøre, er den største fare at vi ikke skal gjøre noe. ”

    “Selv om ingen kan gå tilbake og lage en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og lage en helt ny slutt. ”

    “Halvparten av å vite hva du ønsker, er å vite hva du må gi opp før du får det. “

  10. 11 2njee oktober 30, 2009 kl. 00:51

    Takk søta :} Men du er endamyemer nydeligere ^-^
    Håper du blir fornøyd med skoene foresten. :)

  11. 12 liseliten oktober 30, 2009 kl. 01:50

    Tusen takk for fine og gode kommentarer, det er verdifullt for meg!!


  1. 1 Hei og ett lite sekund « liseliten.com Tilbakesporingaugust 5, 2010 kl. 17:21

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket!

Jeg heter Lise Hetland, og i min blogg deler jeg mine tanker, følelser og opplevelser. Jeg har vært i psykiatrien i mange år, og gjennom bloggen, artikler og foredrag får jeg bruke mine egne erfaringer til å fortelle andre om psykisk helse og psykiske lidelser. Ellers er jeg ei lita, fargerik Stavangerjente med stor skrivelyst. Les mer om meg under "liseliten" i menyen øverst, vel :)

Copyright – Ha respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Følg meg på Bloglovin'
Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Blogglisten

Bloggurat

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 385 andre følgere

Bla i mitt arkiv

Livet består av oppturer og gleder..

foto © Lise Hetland

..og nedturer og smerte..

foto © Lise Hetland
liseliten.com