Jeg har ingenting spennende å si for tiden. Ingenting interessant, ingenting fornuftig, ingenting. Jeg har ingenting å si.
Men jeg sa til behandleren min;
Det hadde vært å foretrekke å klikke mentalt, kutte seg og totalt miste fotfeste, enn å sitte her med tårer og snørr og kjenne på den enorme smerten og ensomheten.
Om det å bli bedre er å kjenne på og holde ut smerten, så er det nesten hakket bedre å miste kontroll og havne på galehus.
Men ellers har jeg ingenting å si.
Ingenting.
Jeg synes du sier mye med de få ordene du skriver jeg…
Stor klem til deg – jeg er helt sikker på at det hele tiden går fremover for deg, selv om det kan være vanskelig å se det selv :)
Må si meg enig med henne som har skrevet den første kommentaren.. Du sier mye, med disse få ordene. Jeg håper alt ordner seg – snart! :)
Jeg er faktisk ganske enig med deg…
Jeg begynner å bli drit lei av å kjempe mot alt oppe i hodet mitt, og som du nevner den forferdelige ensomheten…
*sender en klem*
så fint bilde av deg……
Skal greie dette vennen. You know you got a friend in me.
Never give up what so ever som behandlern min sier.
Det er ikke noe liv å sitte på “galehus” heller. det er tristere…..
Men skjønner jævlig godt hvordan du har det nå. Jeg kutter ikke. Men jeg gråter, klikker mentalt fordi jeg greier ikke å bære minnene, de vonde minnene prøver å spise meg opp. og jeg prøver å kjempe imot…..
Kjemp. aldri gi opp.
Det er nytt alt dette. kjenne på smerten. BU! før hadde man kutta. men som sagt hadde kutting hjulpet oss så hadde vi stoppet ved første eller tredje kutt. ikke holdt på i mange år.
De få ordene beskriver mye. Jeg må si meg litt enig i det du skriver.
Sender en klem
Jeg synes du er flink jeg Lise! Du må nå bunnen før det kan gå oppover, og når du er på vei opp sier det ikke stopp! Dette klarer du, bare vent å se, og ikke gi opp:)!
Leit å høre at du sliter ekstra nå for tiden.
Det har kanskje noe med alt det du har vært gjennom de siste ukene ?
Mange ting det er blitt ripet opp i ??
Syns uansett det du skriver er utrolig sterkt og betegnene for det du går gjenneom. Tenker som hun over her, du har nådd bunnen nå. Så går det sakt men sikkert oppover. =0)
Stå på videre.Vi tenger sånne som deg!!!!!!!!!
Heier på deg.
Varm klem fra Wenche
berre dei orda sa mykje lise, og eg kjenne meg igjen i det du skrive.. Eg er glad i deg søta. husk det
Du sier du er ensom. Samtidig finnes det mange som med glede ville gitt
deg all den nærheten og varmen du måtte ønske. Hvorfor er mennesker ensomme da? Jeg tror det er fordi vi har lært oss å bebreide oss selv for det som i virkeligheten er skader, og at vi derfor ikke våger å slippe andre inn til vårt innerste inne av frykt for fordømmelse.
Jeg håper du snart vil oppdage at det ikke er farlig å vedstå deg selv fullt ut–at du likevel blir verdsatt høyt.
Står mye i disse ordene vennen min
Sant så sant…