En kommentar fra en leser kalt Meg inspirerte meg til å skrive litt om mangfoldet rundt selvskading. Dette er absolutt ikke ment som tips for ulike måter å skade seg på, men for å bevisstgjøre omfanget og hvor mange som faktisk lider under dette. Jeg vil også presisere at det jeg skriver er basert på mine egne tanker og erfaringer, og at alle mennesker er forskjellige.
Når man hører ordet selvskading tenker kanskje flertallet på kutting, gjerne på armene. Denne formen er muligens den mest utbredte formen, men det finnes langt flere.
Jeg syns definisjonen på selvskading på wikipedia var veldig okei. Der sto det skrevet “Selvskading er en fellesbetegnelse på atferd hvor en person bevisst påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte”. Merk at det står at å påføre seg psykisk smerte også er en form for selvskading. Psykisk selvskading. Ikke all selvskading trenger å være synlig.
(tekst fortsetter under bilde)
Fysisk selvskading er å skade seg selv fysisk, enten det er å klore seg, rispe seg, kutte seg, slå i veggen, brenne seg eller andre måter. Å ikke tillate seg å spise eller drikke, eller å kaste opp mat, er også en form for selvskading.
Psykisk selvskading er heller ikke så uvanlig, men er mindre konkret og kanskje vanskeligere å definere. Jeg prøvde å finne informasjon om psykisk selvskading, men jeg fant lite om det. For å si det kort, så kan psykisk selvskading beskrives som det å utsette seg for ydmykelse eller farlige situasjoner.
Når jeg tenker på psykisk selvskading tror jeg at jeg kan kjenne meg igjen i noe. Jeg tenker at jeg kanskje er innom psykisk selvskading for eksempel når jeg er inne i en dårlig periode og hater meg selv så mye at jeg prøver å fremprovosere sinne hos andre. Typ “Slå meg, si stygge ting til meg, hat meg” fordi jeg føler jeg fortjener det. Eller kanskje løpe ut i veien og gi faen, det får gå som det går, blir jeg påkjørt, så blir jeg påkjørt.
Edit: I kommentarfeltet har andre også nevnt psykisk selvskading og sex, og det å la seg utnytte. Mange kjenner seg også sikkert igjen med det med å konstant snakke nedlatende til seg selv.
Personlig tror jeg at fysisk og psykisk selvskading ofte drives av samme krefter. Vonde følelser og indre smerte.
Selvskading er komplekst og individuelt, og man kunne skrevet side opp og side ned om denne uhensiktsmessige og fæle måten å mestre følelser på. Det skal ikke jeg gjøre, men jeg hadde med dette innlegget lyst å si noe om selvskading og at det ikke alltid trenger å være synlig.
Jeg skulle ønske at alle som selvskader, inkludert meg selv, kunne forstå og tro på at du fortjener ikke denne smerten, du fortjener bedre, og det blir ikke bedre ved å gjøre deg selv vondt.
Jeg brukte i mange år sex som selvskading. Pga voldtekt da jeg var yngre så var sex lenge noe grusomt som gjorde vondt og var jævlig. Derfor hadde jeg tilfeldig sex med hvem som helst, spilte skuespill og gikk på dass å spydde og grein etterpå. En veldig vanskelig greie som ikke gikk an å forklare for andre, måtte ta på meg merkelappen som ludder uten å kunne si noe imot på det. Har heldigvis et sunt forhold til sex i dag.
Brukte også å lage krangler med venner osv. og dyttet folk unna og satte i gang masse dritt for å få folk til å hate meg like mye som jeg hatet meg selv.. i tillegg kuttet jeg meg, mest på lårene der det ikke var synlig, og i en periode reiv jeg av meg håret.. (sistnevnte var ikke bevisst selvskading, men noe jeg har lært i ettertid som var forårsaket av sykdommen og stresset)
Merkelig at en gjør slikt mot seg selv, i vanskelige perioder burde en jo i det minste være sin egen venn.
Åh, så fint skrevet. Jeg er ikke helt fremmed for selskading selv. Fint at du tar opp slike tema som er så viktig at alt annet blekner iforhold til det!
/Nora Alexa
Veldig bra skrevet :)
Så forresten at du hadde kommentert i bloggen min og velger å svare her; det er bare å linke tilbake til meg om du vil det. Kanskje ut leser meg Meg og bruke navnet som link?
Uansett som sagt veldig bra skrevet ^^
Takk for tilbakemeldinger!
Ja; Jeg tror det med tilfeldig sex, og å la seg utnytte er en kjent men hemmelig greie. Takk for at du påpekte det! Og krangling, ja..der kjenner jeg meg veldig igjen, desverre :(
Et interessant tema, som jeg ikke rekker å lese nå, men som jeg kommer tilbake senere for å få med meg. Ville bare si takk for kommentare du sendte tidligere, ang. Regine:
Jeg skjønner at noen kan føle seg forbigått(?) når enkelte får massiv oppmerksomhet, og andre kjemper i stillhet. Det er jo like vondt for alle. Noen mennekser klarer imidlertid i tillegg til å kjempe sin livs kamp, å formidle noe mer. Regine er et av disse menneskene, og jeg har så enormt respekt for henne pga det.
Jeg tror at selvskading i psykisk form og har mye med nedtalende tenking, som du nevnte, krangling og slike ting. At man sier ting, kanskje ting man ikke mener, men som gjør at andre føler seg dårlig for å føle seg bedre selv. Kanskje til og med når man på en måte har en stemme i hode som sier ting du kanskje ikke vil høre, men som man til slutt begynner å høre på, jeg vet ikke, det har nok og mye med dårlig selvtillitt.
Lise, jeg liker bloggen din svært godt!
Mariann, takk for det :) Er helt enig med deg. Syns innlegget ditt var virkelig fint.
Tustehue; tror det er et viktig poeng ja; dårlig selvtillit og lav selvfølelse!
Og forresten, utrolig kos å høre at du liker bloggen min :) Takk!
Ja, kjenner meg godt igjen i det du skriver om psykisk selvskading… Godt skrevet!:-)
veit du vennen, dette var skikkelig hardt å lese
Har svar på det med psykisk selvskading men greier ikke å skrive just nu!
bra innlegg.
Jeg leser bloggen til ei kjempeflott jente som likevel er fryktelig selvaggressiv og skader seg selv. Det å skrive kommentarer for å få henne til å
vende aggresjonen utover mot dem som har mishandlet henne i stedet for innover mot seg selv,ser ut til å være helt nyttesløst. Jeg lurer på om det er rett å gi opp nå. Det dere skriver ser nesten ut til at dere ønsker at andre skal være aggressive mot dere–kanskje for å få litt lettelse i selvaggresjonen. Jeg ville sette pris på et godt råd.
Takk for kommentarer!!
IJL; jeg fikk ikke tilgang til siden din, så jeg svarer bare her. Kanskje det handler om selvbebreidelse og straff? Skyldfølelse for hva som har hendt? Det er vanskelig, men det er viktig å få dem til å forstå at det ER ikke deres feil…men hvordan, det vet jeg ikke..Jeg har gått i behandling i seks år, og jeg jobber fortsatt med slike ting.
Interessant! Har bare tenkt på selvskading som fysisk, men selvfølgelig er det også psykisk! Men hva er verst? Fysisk eller psykisk selvskading? Går kanskje ikke an å definere smertegrensene der…
Ida; tror nok du har rett i det, det er umulig å si hva som er verst. Er jo ikke resultatet/konsekvensene som er det mest smertefulle, men smerten man opprinnelig har på innsiden, enten man får utløp for det i psykisk eller fysisk selsvkading
Jeg har også brukt det med sex som psykisk selvskadig…I tillegg til at jeg hele veien hadde nedlatende tanker til meg selv… “Du kommer ALDRI til å klare deg bra på denne prøven”, ” uansett hva du gjør, ser du ikke ut”, “det er egentlig ingen som liker deg, du er aldri bra nok” tankene… Har ingenting annet å si enn at det er utroooolig slitsomt, og jeg må nok jobbe med det hele livet…
Utrulig bra innlegg, som alltid Lise. Du får fram mange ting her. Som me kanskje ikkje tenke så veldig masse på.
<3
Takk for innspill, jeg måtte lage en liten edit på innlegget etter å ha fått litt tilbakemeldinger fra dere :)
Psykesegselvned; du sier du må nok jobbe med det hele livet. Godt mulig, noen sliter kanskje mer enn andre med det, men det betyr ikke at du trenger jobbe med det like mye hele livet. Det kan fort bli lettere med tiden om man jobber hardt med det her og nå, f.eks? Og husk at du er verdifull og GOD NOK!
Synes psykisk selvskading er absolutt like alvorlig som fyskisk selvskading. Det snakkes jo ikke så mye om siden det er mye mindre synlig. Synes absolutt psykisk selvskading burde bli et større tema som folk trenger informasjon om. Får forresten aldri nok av bloggen din. Leser den hver dag haha.
<3
du har helt rett, det finnes mange typer for selvskading, skjønt dette med å kutte seg er nok det folk først og fremst tenker på..Men det er jo så mye mer enn det..som f.eks spiseforstyrrelser..på alt man gjør der som skader kroppen…og rus…destruktive tanker…ja…
Kjenner meg igjen i det du skriver, og også dette med sex..
Vi vet hvordan vi kan skade oss selv på en eller annen måte,men klarer ikke alltid la vær…
<3
Ver du Lise.
Det er så utrolig fint av deg å være så åpen om alt dette her.
Jeg blir rørt av hvor flink du er å fortelle ting som de er. Du aner ikke hvor mange du sikkert hjelper på denne måten. Synes bloggen din er utrolig fin, altså!
Tusen takk for fine tilbakemeldinger! <3 Det betyr så mye for meg!!
Takk for nok et godt innlegg. Synes det var veldig interessant det du skriver om psykisk selvskading. Jeg lærer mye her, Lise.
Viste bloggen din til mannen min idag. Det ble veldig sterkt for ham. Han må nok ta dette i små porsjoner, både din og Liljens blogg. Han er den store sterke mannen min og pappaen til barna mine, men dette ble for mye for ham å ta på en gang. Han ble rørt, redd og glad tror jeg. Rørt over situasjonen din og måten du takler dette på, redd fordi han tenker at det er veldig langt fram før jenta vår KANSKJE kommer så langt som du er idag og mye kan skje i mellomtiden, glad for å se at det går an å få til et godt og meningsfylt liv også med en slik diagnose og så tøffe utfordringer som en slik diagnose gir.
Hadde en fin stund med jenta mi idag. Hadde med meg så mye god “bagasje” fra bloggen din og Kristels.
Lisemor.
Jeg driver MYE med psykisk selvskading, eller kanskje ikke så mye nå lenger – men var ekstrem før.. Spesielt dette med han som voldtok meg. Jeg leta opp bilder av han, ringte han osv.. Det å se han eller høre stemmen hans gjorde meg dårlig og nedstemt. Jeg spurte mange om dette var en form for psykisk selvskading (på et forum), men ikke så mange vet om psykisk selvskading. Så det er fint du setter lys på det.
Jeg brukte også å provosere, spesielt pappa, for å få han til å kjefte på meg, kanskje slå meg. Jeg tror også at mye av de diskusjonene jeg har hatt oppgjennom tiden har vært psykisk selvskading. Nå sist i helga, med ei jente jeg er bare helt utrolig glad i. Jeg skadet meg selv noe helt utrolig psykisk, men jeg klarte ikke stoppe det. Jeg fortjente det. Dessverre klarte jeg ikke tenke på det der og da, at det også gikk utover henne. Noe jeg i ettertid har vært veldig veldig lei meg for. Heldigvis klarte hun å tilgi meg <3
Noen spurte lenger opp her, om hva som er verst. Fysisk selvskading har kanskje større konsekvenser i ettertid. Med tanke på arr man må bære hele livet, synlige arr – som kan gi blikk og kommentarer fra andre. Men for meg er likevel den psykiske selvskadingen verst. Den fysiske har jeg liksom blitt så vant med, og akseptert den mer. Det er mine armer, min kropp, arrene viser at jeg har hatt det tøft. Mens den psykiske selvskadingen setter meg sånn ut av spill, det gjør så fryktelig vondt. Man får en så vond følelse inni seg, og man tenker så lave tanker om seg selv. Det gjør man vel med fysisk selvskading også. Men for meg, så er den fysiske noe jeg gjør for å takle ting – en mestringsmåte. Noe jeg trenger. Derfor er den så annerledes enn den psykiske.
Vil takke for fin kommentar fra Lisemor, det er så fint at du finner noe i bloggene til meg og Lise. At du føler det hjelper.
Ps. Lise – har du glemt noe?! Link?? ;P
Hvordan vet du når du har selvskadet at du trenger sting?
Hvordan veit du når du trenger sting etter du har selvskadet?
Har faktisk aldri tenkt over psykisk selvskading før på ordentlig, så dette ble en tankevekker! Bra skrevet!
Lisemor; godt å høre at du hadde en fin stund med jenta di. Og håper at også mannen din kan få noe ut av bloggen din, slik som du har fått. Takk for kommentar, og jeg tenker på dere!
Liljen; takk for kommentar! Setter veldig stor pris på at du deler dette med meg/oss. Skal putte på link :) Love you :)
Manda; Det er riktig å sy dersom såret gaper/spriker 1 cm eller mer. Hvis du er i tvil så oppsøk lege uansett!
Guro; Tusen takk :)
Jeg oppdaget i år at jeg har drevet med psykisk selvskading i nesten 15 år, ved å gå inn i forhold jeg visste at ikke kom til å vare. Nye forhold hele tiden, jeg knyttet meg ekstremt fort til den nye kjæresten, og ble virkelig totalt knust hver gang det ble slutt…
Men nå er jeg ferdig med det, både psykisk og fysisk selvskading.
Jeg må også si at jeg syns du skriver veldig bra om sykdommen din, og jeg tror bloggen din er til stor hjelp for mange som sliter. Jeg er veldig for å få vekk tabuet psykisk sykdom, og det hjelper du til med med stor stil!
Det er heeelt sant Lise…
Man har gode perioder der alt går bra, og man klarer å se at man er en god og verdifull person, noe som er sannheten! Men på samme måte som med veldig mange andre ting, skjer det av og til tilbakefall, noe som er lovt av og til, så lenge man reiser seg igjen, som du selv sier så fint:)
Men det at jeg har drevet med å psyket meg selv ned, gjør også at jeg setter mer pris på at jeg har forstått at jeg er en verdifull person tror jeg…dette er ingen selvfølge for meg, og det gir det kanskje mer verdi…Det er lengre og lengre tid mellom hver gang jeg er inni sånne onde sirkler med disse tankene, og det går fortere og fortere for meg å komme ut av dem, fordi jeg vet jo EGENTLIG at jeg er en verdifull person:)
Det er så fint at du setter lys på ting som er så viktige. Som kanskje er tabu for noen. Jeg lærer noe av å lese denne bloggen. Den er viktig, og du er viktig. Det håper jeg du vet.
Sv: Tusen takk for gode ord. Det varmer veldig med slike leserkommentarer. Det er sant som du sier at man ser på livet på en annen måte, men akkurat denne prosessen med å vente på at noe skjer og selve hendelsen er forferdelig. Savnet.. Du skjønner hva jeg mener.
Veldig bra innlegg….har ikke lest allekommentarene, så vet ikke om det er nevnt, men hva med mat og slanking som selvskading. Både fysisk og psykisk. Å nekte seg selv mat, det gjør vondt, man piner seg selv, og hvertfall om man da omgår fristelser med vilje. hmm..nei vet ikke jeg..hehe..uansett..flott innlegg :)
Igjen traff du spikeren på hodet med ordene dine! HVOR TAR DU ALT FRA??!
Jeg tror fysisk og psykisk selvskading henger sammen.
Nå kan jeg bare snakke for meg da, men…
De vonde og stygge tankene om meg selv, kan vel kanskje ses på som psykisk selvskading.. DE tankene gjør umåtelig vondt, og gjør at jeg fysisk “går til angrep” på meg selv, om jeg kan si det sånn.. dermed, fysisk selvskading..
Og de gjør forferdelig vondt, begge to, vanskelig å si hva som er verst liksom..!
Sorry at jeg ikke har kommentert på en stund. Har lest bloggen, men liksom ikke visst helt hva jeg skulle si..
Tryllestav; jeg skjønner veldig godt hva du mener! Veldig godt å høre at du er ferdig med selvskadingen! Og takk for fine ord :)
Psyke seg selv ned; Ja, du er verdifull!! Og jeg tror du har rett i det, at man setter mye mer pris på og ser verdien av det gode, når man har kjent på det vonde!
Monica Christine; Tusen takk!!
Camilla Desiré; Ja, det er nok mye i det! Mat, slankin, pining, alt det der. Laila nevnte også dette med mat. Takk for fine ord :)
Tonje; Det var et godt poeng! Jeg har ikke sett det på den måten, men det henger jo sammen. Kanskje man kan si det sånn at psykisk selvskading kanskje ofte fører til fysisk selvskading? Tusen takk for fine ord!!
Tusen takk for dette innlegget. Jeg leser hvert innlegg av deg med store øyne. Som et lite barn som følger ekstra godt med. Jeg kan ikke lese fort nok. Og jeg som sliter med konsentrasjon! Det er ytterst få som klarer å fange min interesse slik du gjør.
Du er fantastisk. <3
huff, du skriver så utrolig bra. og grunnen til at jeg sier huff er fordi jeg får gåsehud av de fleste inleggene dine ..
det å fortelle seg selv at man fortjener bedre, eller at man ikke fortjener den smerten, er ikke bestandig like enkelt.. er lettere å si det til andre. iaffal er det slik jeg føler det. har ofte tatt meg selv i å si ting som ” du må komme deg ut av dette. du må kjempe videre. du kan og vil bli frisk. du må bare ha den rette instillinga”. noe ala dette var det jeg sa til en venninde for ett eller to år siden, og i etterkant av dette har hun sagt at de ordene hjalp, og at jeg egerntlig burde sagt de til meg selv også ..
Er også enig med henne som skriver den første kommentaren, den om sex. kjnner meg veldig godt igjen i den der.. !
fy søren for en god skribent du er! jeg får helt gåsehud her jeg sitter. Jeg kom tilfeldigvis over bloggen din da jeg så noen hadde anbefalt ei venninne om å lese denne bloggen, og ja -den er helt fantastisk! jeg synes det er veldig sterkt av deg å skrive om livet ditt, følelsene dine og det mest private. Om livet i psykiatrien, det er ikke alltid like lett kan jeg skrive under på. Jeg synes det er interessant å lese da jeg selv er inne i systemet, dette grunnet spiseforstyrrelse. Jeg ønsker deg all lykke videre i livet ditt, du hører mer fra meg, denne skal jeg følge med på :)
- Til innlegget! :) Jeg kjenner meg veldig igjen i psykisk selvskating da det å sulte seg selv går innenfor den kategorien. og Fysisk selvsading å slå seg i magen for at man skal bli så kvalm at man ikke orker tanken på mat! Det er en syk verden vi lever i.
Stor klem!
Takk…Har lenge tenkt hva som er galt med meg… Men må ærlig innrømme å si jeg lider av psykisk selsskading isåfall :( Jeg synes jeg er stygg, og sier det til meg selv hver gang jeg ser meg selv i speilet…
SLITSOMT!
Fjern link til meg.
Jeg kjenner meg igjen.. Når du skriver om Psykisk selvskading og sex. selv lot jeg meg bli utnytten for voldelig sex i mine yngre år.. som egentlig ikke er så lenge siden, je var altså 16-17 år.. men i løpet ta den tia på hadde je vildelig sex med over 60 personer. Det er ganske mange med tanke på at det holdt på i mindre en ett år ;O men for meg var det en lettelse..
Ps: Elsker bloggen din. Hadde vert fint om du vil lese min og, sliter mye med det samme som du gjør. <3
Ah, ja, kjenner meg igjen. har mange ganger prøvd å provosere eksen min til å slå meg, gjøre han så sint at han ikke kunne kontrollere seg. men han slo aldri, fordi har forsto hva jeg gjorde. han sa til meg en gang at han syntes det var så rart at libidoet mitt aldri ble dårlig selv om jeg var syk, og at han trodde jeg hadde en del issues med sex som jeg burde ta tak i. jeg ser der nå i ettertid at jeg hadde ikke lyst på sex fordi jeg var kåt, men fordi jeg var deprimert.
jeg har bestemt meg for å ikke drikke alkohol på en god stund nå, fordi jeg har gjort så mye stygge ting i fylla i det siste.
Takk for fin kommentar på bloggen min <3 leser bloggen din hver dag :) du skriver så godt og kjenner meg igjen i mye av det.
Takk for at du setter ord på noe som jeg selv har tenkt over ved min egen adferd i perioder. Jeg kaller meg selv for selvdestruktiv når jeg i dårlige perioder gjør negative ting for på en eller annen måte å føle meg bedre…
Jeg tror at det har mye med “du fortjener ikke” tanken. Jeg vet ikke om man kan kalle det psykisk selvskading, men det er ofte jeg ikke svart noen av oppgavene på den “viktige prøven i avgangsfaget” fordi jeg tenker: du fortjener ikke en god karakter, du fortjener ikke å komme opp å frem. Du skal ligge der nede for alltid. Du fortjener det! Så da har jeg levert inn en prøve med bare navn, klasse og dato. Det går jo ikke bare utover den prøven, men sluttkarakteren og utdannelsen også. Men tanken sitter der fortsatt: DU fortjener det!
Jeg driver med både fysisk og psykisk selvskading. Den fysiske har vært siden jeg var liten, det var da ved å slå hodet mitt i en vegg eller slå tunge bøker i hodet mitt. Hvis jeg ble sur mens jeg syklet, kunne jeg gjøre så jeg tryna noe grusomt. Det jeg misliker der, er at mine foreldre *stefaren min er nattevakt på psykriatisk* sier at jeg slo(slår) meg selv og det fordi jeg har problemer med å reagere ordentlig når jeg er sur.
Nå er det blitt mest psykisk, som jeg har merket. Jeg misliker virkelig at det går mest utover min kjære. Siden han er den som er nærmest meg, prøver jeg og irritere han, få han til å bli så sur at han ikke orker mer og kanskje slår opp, så jeg “finner” en grunn til å skade meg eller dø. Det er sjukt og jeg hater å la han gå igjennom det.
Så hadde jeg noe mer å si, som jeg ikke husker.. Sorry.
Bare at du er bra som deler alt dette <3
psykiske selvskading kan være nekte seg søvn over flere dager,nekte seg mat,nekte seg dysje over flere uker,leve i total isoloasjon over lang tid,ikke ta smertestillende når man går til smertebahandling for kroniske ekstreme smerter,og få folk mot seg så ensomheten blir større maange ting kan jeg tenke meg