Gårsdagens og nattens tanker (se forrige innlegg) har lagt seg og ligger mer i skyggesonen igjen. Jeg kom meg gjennom det uten å ty til gamle mestringsstrategier. Jeg kom meg gjennom det.
Jeg har vært hos min behandler i dag, og jeg fikk et par timer til rådighet til å bla i journalen min på pc’en. Jeg begynte å lese fra starten, fra 1999, mitt første møte med psykiatrien. Det var rart å lese hva andre behandlere, leger og psykologer tenkte og hvordan de beskrev meg. Det var ikke noe som var spesielt overraskende, men det var ganske interessant likevel.
Jeg hadde et opphold fra psykiatrien mellom 2000 og 2004, så jeg fikk kommet meg til starten på 2005 før tia gikk ut, og det er jo rundt da det blir “spennende” å lese. Blir litt feil å se det på den måten, men det er jo de siste fem årene som har vært turbulente, vanskelige og dramatiske. Jeg har lyst å se tilbake på hva som har vært, og lese om meg selv sett utenfra. Det kan kanskje dukke opp ting jeg ikke er enig i, eller som jeg ikke liker å lese, men jeg føler meg klar for det.
Jeg tenker at jeg har vært gjennom det verste. Jeg tenker at det kan ikke bli verre enn hva jeg allerede har vært gjennom de siste fem årene. Det verste har vært. Jeg sliter fortsatt med enkelte ting og møter på mange utfordringer. Jeg kan ha dårlige perioder og tilbakefall, men det verste er over. Jeg er ikke der lenger.
Det har vært nær-døden-opplevelser, vrangforestillinger, nærpsykoser, medisiner og vektoppgang, selvskading, blod og sting, skade på sener og nerver, intoxer, pumping og motgift, innleggelser og sykehus. Poenget er ikke å ramse opp og “skryte” på meg alt jeg har erfart, men for å markere at det har vært et helvete. Jeg har vært der! Og det er en trygghet å vite at det kan ikke bli verre enn det allerede har vært.
Jeg har ingenting å frykte. Jeg har nådd bunnen tidligere, jeg har vært i helvete, men jeg har klart meg! Og jeg akter å komme meg enda lengre. Jeg vil bli ferdig med min “karriere” som psykiatrisk pasient. Det er nok. Rollen som psykiatrisk pasient er trygt, og det er velkjent, men jeg tror det finnes et bedre liv for meg der ute.
Nok et veldig sterkt innlegg fra deg.
Har lest det forrige mange ganger, men jeg klarte ikke å kommentere det.
Var nok fordi jeg på en måte ble redd for deg
Dette viser også hvor mye vondt du har og har hatt. I tillegg viser det hvor mye mot og vilje du egentlig har til å komme deg videre.
Det beundrer jeg deg for,stå på videre.
Jeg heier på deg.
Jeg klarte ikke kommentere på det forrige innlegget ditt, rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si. Men jeg er utrolig stolt over deg for at du klarte å la være, og det håper jeg du er også!
Ingen tvil om at du har vært i helvete og hatt det utrolig tøft. Jeg er kjempeimponert over at du har kommet deg dit du er i dag! Og ja, det er definitivt er bedre liv for deg:-)
Jeg beundrer deg! for et mot!! unner deg alt godt :) STÅ PÅ!
Gjennom erfaringene dine sitter du inne med kunnskaper som det ikke er mulig å lese seg til i bøker. Jeg tror slike ressurspersoner som deg i stadig større grad vil benyttes i utdannelsen av psykologer,sosionomer osv. Et bedre liv finnes for deg,og du bidrar selv til at andres liv blir bedre.
det finnes noe bedre for deg Lise. Det er helt sikkert. Du har omtrent begge bena innenfor det området alt, du trenger bare å justere den ene fotstillingen litt, så er du helt innenfor.
Du har vært i bunnen, og du har snart klatret deg helt til toppen.
du er en vinner!
<3
Så herlig å komme hjem etter en lang dag, først med jobb og så studier, til dette herlige innlegget fra deg.
You made my day!!!
Lisemor.
jeg håper virkelig det beste for deg!: Du er sterk!
-og forresten så beklager jeg at jeg la ut bilde av deg på bloggen, si ifra om du vil ha det fjernet.
-Susannne
Jeg er også psykriatisk pasient. Da pga sterk angst som gjør det vanskelig å fungere normalt i samfunnet. Jeg har også diagonosen bipolar lidelse.
Du er en utrolig sterk og tøff jente som har mye livserfaring.
Jeg er stolt av deg Lise!
og veldig enig i det du skriver. Det blir ikke verre. Det skal bli bedre ♥
Jeg heier på deg :o)
Så bra skrevet, kjennte meg så igjen der!! ;)
Sammen klarer vi oss videre <3
Så flott “forsidepike” det er på Budskap-filmen til Thomas Moen!;-)
du e go lise! tenke på deg…. eg glede meg te den dagen eg klare å tenka at siste gangen har vært…. reiste hjem i dag, å fekk i avskjedshilsen fra personalet…. me snakkes snart då Cathrin….. Eg glede meg te den dagen di isje seie d… eller te den dagen di faktisk e overraska over å se meg igjen….
Du er tøff og ikke minst sterk! Stå på videre! (:
jeg vet bare ikke hva jeg sakl si lengre,…. stå på, vennen
SV; Takk :D Er veldig fornøyd med det, faktisk den beste sveisen på lenge :D
…
Jeg tror det går bra for deg :) Du har beholdt det viktigste, håpet om at det er noe bedre der ute og det er da man har muligheten til å få det. Jeg heier på deg, du er tøff.
<3
Takk for at du vil dele dette med omverden. Jeg er selv relativt “ny” psykiatrisk pasient, og leter forbrilsk etter noen som kan sette ord på det å slite psykisk. Jeg må også bare si at når jeg ser bilder av deg , så har du en fantastisk utstråling:-) Lykke til videre, du har nettopp fått en ny, fast leser.
En liten motivasjonspost til bl.a. deg i Bloggen min i dag :)
Ha en flott mandag! -teamia.no
Tusen takk for fine ord! :)