Irene Asb har stilt meg spørsmålet:
“Hvilke behandlingformer har du hatt/har for din diagnose? når du har vært innlagt har det vært flere terapiformer du har gått igjennom, eller har det bare vært fokus på en? Har du vært i kontakt med ergoterapeut f.eks ved innleggelse? Hva har den gjort i tilfelle? Har noen terapier noen virkning eller noen ikke? Hvilke har virket for deg?”
Dette er ganske spennende, men omfattende spørsmål som jeg måtte drøfte litt med behandleren min. Så takk, Irene, for godt spørsmål! :) Jeg ser at svarene mine kanskje vil bli litt “faglig” beskrevet, men jeg skal prøve å svare mest mulig forståelig ut i fra mine egne ord.
(tekst fortsetter under bildet)
Min form for behandling kalles dialektisk atferdsterapi (DBT) og omfatter en blanding av ulike ensretta behandlingsformer. En kan sammenligne DBT med dansen tango. En kan ha ulike “dansepartnere”, enten det er lege, psykolog, aktivitør, idrettssykepleier, DPS osv. Det innebærer et vidt behandlingsopplegg, og det varierer hvem som “fører” dansen. Pasienten trenger krav og trenger å pushes og utfordres. Når pasienten ikke er istand til dette, og ikke i stand til å mestre sin egen situasjon, trenger hun heller å ivaretas og holdes oppe til hun klarer å gå igjen selv.
Behandlingen omfatter flere områder. Det kan være praktiske ting som bolig, søknader, økonomistyring osv., og det kan være nettverksarbeid som kan ta for seg dialog og samarbeid med venner og familie. Det kan omhandle medikamentell behandling, tester og grundig utredning for diagnose, og at en har tilbud om aktiviteter og grupper for å ha et innhold i hverdagen.
Noe av det viktigste er selvfølgelig samtalebehandling, der dialogen vil dreie seg om det som er viktig og aktuelt for pasienten der og da. Noen ganger trenger en å snakke om fortiden, mens andre ganger trenger en å snakke om de utfordringene som en møter i det daglige, og andre ganger igjen trenger en å fokusere på fremtiden.
Et viktig punkt er også kontinuitet i behandler-relasjonen. Å ha én og samme behandler over tid skaper trygghet, tillit og at en våger å “danse tango”. Her har jeg vært heldig som har hatt samme behandler i snart seks år, og jeg vil fortsatt få langvarig oppfølging. Det er viktig med kjemi mellom behandler og pasient, og det er heller aldri lett å knytte seg og få tillit til en behandler, når en deretter må bytte behandler og starte på ny.
For å vinkle det mer inn mot meg og mitt opplegg, så vil jeg si at jeg er utrolig takknemlig for det apparatet jeg har rundt meg. Jeg går i samtaler 1-2 ganger i uka, jeg er med på aktiviteter som tilbys (bl.a volleyball og spinning), jeg går på medisiner og jeg har blitt grundig utredet og fått diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg får hjemmebesøk og mottar hjelp til økonomistyring. Blir jeg veldig dårlig kan det være nyttig å ha et opphold på sykehuset (psykiatrisk, lukket avd) eller DPS (distriktpsykiatrisk senter, åpen avdeling).
Det er altså en fleksibel og vid behandlingsform som tilpasses etter pasientens behov og situasjon.
Jeg vil sitere noe fra boka “Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighets- forstyrrelse” av Anna Kåver og Åsa Nilsonne:
“Dialektikken mellom akseptering og forandring står sentralt i dialektisk atferdsterapi. Trenger pasienten krav? Antagelig. Trenger hun forståelse? Sikkert. Men krav alene er aldri effektivt. Og selv om forståelse alene sikkert føles behagelig, leder heller ikke det til de nødvendige forandringene. Terapeuten må derfor balansere mellom pasientens tilsynelatende uforenelige behov: Pasienten trenger å aksepteres som den hun er, men hun trenger også å forandres; hun trenger stabilitet, men også fleksibilitet; hun trenger omsorg, men også krav. Og mens terapeuten både validerer og konfronterer, må pasienten både akseptere seg selv som den hun er og erkjenne at hun har kun to valg: Forandring eller fortsatt lidelse“.
Takk for spørsmål, Irene :)
Q: Dere som er brukere av psykiatrien: hva slags behandling mottar dere, og hvordan opplever dere det?
Jeg er jo selv innlagt nå, vet ikke om det er noe annet navn på det enn innleggelse jeg. Men her er det gruppe-terapi, mye arbeid med fortiden og sammenhengen mellom fortid og nå-tid og også fremtid.
Etter jeg er ferdig her, skal jeg fortsette med samtaler hos psykologen min. Der har jeg gått til vanlige samtaler, utredninger, samtaler med lege for prøving av medisiner. Har også gått til gruppe i Bergen. De holdt på med litt forskjellig igrunn, kognitiv terapi, gestaltterapi, NLP, Ericsonian hypnoterapi og moderne coaching-teknikker.
Veldig interessant lesestoff!
Jeg har bare vært borti samtaleterapi. Og i dag fikk jeg plutselig beskjed om at psykologen min skal slutte, slik at jeg bare får én time til=/
tusen takk for svar Lise, kjempe intressant å lese om:)
Selv går jeg i psykoterapi om dagen. Det er ganske tungt, for ikke å si veldig tungt, men jeg merker virkelig at det skjer ting.
Ja du vet jo om behandlingen min… Har forresten fått svar på mail, og skal dit en tur fredag 11. des. Hurra…. not…
det var dette opplegget jeg også nylig fikk tilbud om, men hun som er leder der og jeg kom fram til at dette ikke var for meg..men jeg er glad for at du har fått så mye utbytte og hjelp av det! Og ja, stabilitet er viktig!!!
Jeg går hos en psykiatrisk sykepleier sånn når det passer timeplana hans og om det passer meg den dagen :s….altså IKKE noe stabilitet på oppfølginga hvertfall,men hatt han samme siden januar. Jeg har ikke fått så veldig mye ut av behandlingen, for di mens jeg mener a sf’en er mitt hovedproblem, så mener han at andre ting bør takes tak i…da kommer vi liksom ingen vei for min del…men ja…
Får “skravlebehandling”. Hehe. Ikke noe annet enn det for øyeblikket. Funker greit nok det tror jeg. Vet at innleggelser og medisiner ikke fungerer noe særlig for meg pga diagnosen min. Det har motsatt effekt og gjør meg bare verre.
Oi, så bra at du skrev om dette. Helt tydelig at du har et helhetlig og mye bedre program enn det vi var i.
Under siste “frivillig-tvangs”innleggelse av jenta vår, tok de opp med oss i siste samtale på ungdomspsykiatrisk klinikk at dette var et tilbud for oss og henne som de trodde hun kunne ha nytte av og som hun var villig til å prøve ut.
Vi gikk på DBT- kurs sammen med jenta vår og noen andre familier en gang i uka i noen måneder. Vi skulle også følges opp av psyologene som holdt kurset. En psykolog til oss og en til jenta vår.(Også en gang i uka) Problemet var bare at jenta vår overhodet ikke var klar for dette. Hadde ikke fått nok tid til å vurdere hva det gikk ut på i forkant. De andre deltakerne hadde nok et annet forarbeide bak seg og var mer klar over hva de gikk inn i. Enden på visa var i hvert fall at jenta vår enten satt med I-poden koblet inn under møtene, eller bare satt og freste. Deltok ikke annet enn fysisk, og noen ganger heller ikke det. Samtalene m psykologen møtte hun i liten grad opp til og pga TAUSHETSPLIKT sa de ikke dette til oss.
Det bringer meg tilbake til det jeg prøvde å få fram i en av de første kommentarene mine om at dette er en psykdom man ikke kan tvinges frisk av. Jeg husker ikke lenger om jeg sa det her eller hos Liljen. Men man skal nok ha gått på ganske store smeller og alle mønstre man agerer etter skal nok være temmelig oppbrukt før man når den modenheten at man kan ta imot hjelp og faktisk bruke den.
Min redsel er at innen jenta mi når dit du er idag i selvinnsikt og helberedelse så kan noe uopprettelig ha skjedd på veien.
Tusen takk for flott innlegg.
Skjønner ikke hvordan jeg kom meg gjennom dette i fire år uten din og Liljens blogg. Nå er jeg jo helt avhengig, ha,ha. Men hadde kanskje ikke hatt den forståelsen for det dere skriver og forteller uten å ha gjennomgått det jeg har heller.
Lisemor.
Du gir et godt innblikk av deg og din behandling. Godt skrevet!!
Selv har jeg gått tre år til psykolog, før jeg bråbestemte meg for at jeg ville bli ferdig med dritten, sluttet der på dagen, og begynte hos en akupunktør, så blir nå behandlet med akupuntur, hypnoseterapi (for å gi slipp på gamle hendelser, opplevelser (voldtekt, overgrep, voldt osv), følelser og forbindelser til gammel dritt), NLP terapi samt healing. Og det funker som bare rakkern!
Om det nå bare er endring av behandling, eller et bevisst veldig sterkt ønske om å få tilbake livet mitt, det vet jeg ikke. Men det funker, og det er det viktigste for meg!!
Heihei:) For min del har jeg funnet en måte som funker for meg, for å slippe at fargen smitter over i resten av håret:) Når jeg skal skylle ut det jeg har farget, vasker jeg det èn gang med sjampo også, før conditioner, da slipper du at det smitter over i resten av håret rett etterpå. Når jeg skal vaske håret gangen etter, vasker jeg det rosa for seg(hvis det er en sterk rosafarge, hvis den er litt lys trenger du ikke det), og resten for seg. Da forsvinner det meste av den overflødige fargen, og du slipper at det smitter over i resten av håret:) Kjempefin side du har forresten:) Kjenner meg igjen i en del av det du skriver om
Jeg var på foredrag med to stykker som fortalte om sitt opplegg med DBT, og jeg ble positivt overrasket. Jeg har ikke dette tilbudet selv, men kjente jeg ble fylt av håp når jeg hørte om det.
Kan jeg spørre om du er med i DBT grupper? Hvor flere pasienter som mottar DBT behandling møtes? I alle fall hadde disse to vært med på ei sånn gruppe, og det var visst veldig nyttig og sånn.
Interessant.. har lurt på det, men aldri spurt. Glad du får så god hjelp!
Hei!
Felles melding til alle adventsfreaks: Adventskalenderen begynner i morgen, og DU er påmeldt! :)
Var det opp til meg,skulle det utvikles en ny terapiform som het frigjøringsterapi. Noen holder på å bli nedbrutt og ødelagt fordi de gjør erfaringer med maktmennesker. Maktmennesker er ute etter andres bruksverdi som nyttegjenstander,ikke deres egenverdi som personer. De forsøker derfor å bryte ned alt i dem selv og i deres natur slik at de kan formes og styres utenfra.
Terapien skulle gå ut på å analysere de sjelelige maktmidlene slik at de gikk i oppløsning. Jeg tror at sjelelige maktmiddel består av “vakre ord”. Hvis slike ord analyseres,vil vi se at alle sammen betyr at en skal vise større vilje til lydighet. Mennesker viser lydighet fordi de oppnår sjelelige nødløsninger på denne måten. Ekte løsninger kan de bare oppnå hvis de settes i indre frihet. Bare da kan de gjøre de erfaringene som en trygg,ekte selvbevisssthe må bygge på.
I tillegg kommer problemene med traumer. Det Camilla skriver om hypnoseterapi er veldig interessant. Hypnoser når jo dypt inn i følelseslivet. Jeg har hørt at om du legger en mynt på hånden til en som er i hypnose og sier at den er varm, så får personene brannmerke der mynten har ligget.
Godt skrevet! Jeg har gått til samtaler med psykolog i snart 3 år,ca 1 – 3 ganger i uka, og tja…det funker vel. Behandlere sier hvertfall at de ser fremgang, men jeg selv synes det er vanskelig å se. For to år siden deltok jeg i DBT-gruppe, og det ble et positivt vendepunkt for meg. Der lærte jeg utrolig mye om meg selv og egne reaksjoner, og jeg lærte meg teknikker for å holde ut når det stormer som verst, noe som resulterte i mindre selvskading…den 12.desember feirer jeg 1 år som “kuttefri” :)
Ellers så har jeg ikke gått på medisiner hittil, men det er nylig blitt snakk om å begynne på noe som kan stabilisere humøret mitt litt siden jeg er veldig høyt oppe og lavt nede til tider. Har også lekt med tanken om å søke meg til Bodø for å bli fri fra spiseforstyrrelsen, men vi får se hva som skjer.
Samtaleterapi… Men når jeg sa at det ikke fungerte så ga de slipp på meg..
Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, men hypnose: DET VIRKER!!! I alle fall for meg, og det er meg jeg må ta utgangspunkt i.
En liten notis kan være at jeg var veldig VELDIG usikker og trodde ikke på det før jeg begynte, men etter noen samtaler og min første hypnoseterapitime, I’m all in!! Det fungerer for meg, jeg har klart å kutte kontakten med mannen som har overfalt og forgrepet seg på meg i en periode på flere år. Enda jeg ikke har hatt direkte fysisk kontakt med han på over ett år, så har jeg nå kuttet han helt ut. Han er rett og slett slettet fra tankene mine som noe annet enn en bekjent. De vonde følelsene er borte!
Jeg anbefaler det virkelig!! :o)
Takk for masse fine tilbakemeldinger! Spennende å høre om andre typer behandling. Tenker kanskje hypnose går mer på å jobbe med fortiden..? Personlighetsforstyrrelse er jo en forankring i personligheten, hvordan man har blitt, og der tenker jeg at man må jobbe med seg selv for å få til en endring. Eller hva mener dere?
Marte; spennende med gruppeterapi. Og viktigheten av å se sammenheng mellom fortid og nåtid. Håper og tror at det går enda mer fremover med deg!
Tone; så kjipt at behandleren din skal slutte!! Hvordan stiller du deg til å få en ny?
Irene; bare hyggelig :) Takk for spennende spm!
Ronja; tviler ikke på at det er tungt..man må nok grave i dritten for å komme seg videre, vil jeg tro. Men beholde håpet om at det gode kommer etterhvert!
Liljen; ja..Jeg håper du får sagt det meste når du skal dit!! <3
Laila; har du prøvd å si fra om at det ikke funker for deg? Du bør jo få ha en stemme i din egen behandling!
Elliande; "skravleterapi" funker det også :) bare man har noen å snakke med! Godt at du har funnet ut hva som IKKE virker da, så kan man styre unna det som gjør deg verre!
Lisemor; ja jeg husker det du sa om at det ikke går an å tvinge noen frisk, for det er så sant. Man må VILLE det selv, og det kan ta mye tid for å innse og være klar for det. Modenhet, som du sier. Jeg håper at datteren din kommer dit så snart som mulig. Jeg syns også det er interessant å høre en mamma sin versjon av saken, så jeg setter virkelig pris på at du deler det med oss! Sender dere masse varme tanker!!
Camilla # 1; så utrolig flott at du har funnet noe som funker for deg!! Jeg har såvidt vært innom NLP og healing, det virker veldig spennende. Det viktigste er at man finner noe som funker for en! Godt å høre :)
Inf3ect; takk for det :) Og takk for svar!
arikanne; jeg har ikke vært i DBT gruppeterapi, men det høres spennende ut! Er fremmed for hva det går ut på, men hadde vært interessant å høre mer om det!
Speilvendt; Takk :) Ja jeg husker for mange, mange år siden, da du spurte "hva snakker dere om?". Jeg klarte ikke helt å svare da, for alt var så nytt. Men nå vet du det :) <3
IJL; Takk for kommentar. Det er interessant! Spesielt dette med maktmennesker og hvilken virkning det har.
darkworld87; Fantastisk at du har klart å holde deg skadefri i ett år! Det gir meg gåsehud fordi jeg vet hvor sterkt gjort det er :) Jeg skulle gjerne hørt mer om DBT gruppa du var mer i! Kanskje du kan blogge om det?
Beate; det er utrolig trist å høre! Hadde du gått der lenge? Noen ganger må man kjempe for å få sine rettigheter, desverre! Håper du får hjelp – på ny!
Camilla # 2; Fantastisk at det funker så bra på deg! Jeg har absolutt troen på hypnose, jeg! Spesielt når det kommer til fortid og bearbeiding. Det gleder meg å høre at det har gitt deg så mye!
Sv: Jeg aner faktisk ikke hva som skjer fremover.. Jeg fikk behandler via NAV, og de dekker 18 timer. Men jeg har bare hatt 11, og skulle gjerne hatt de 7 siste også! Og mange flere forsåvidt:p Uansett føler jeg at 7 timer er litt lite til å starte på nytt med en ny behandler. Vi får se hva hun sier når jeg kommer dit til uken:)
Jeg er ikke sikker på når Den Gyldne Hale gikk sist. Men lillesøsteren min husker det ikke, og hun ble født i 1990. Det må ha vært 1990 eller 1991 eller noe sånt det gikk siste gang? Jeg var ganske liten hvertfall, og jeg ble født i 1986.
Håper virkelig julen din blir nydelig:)
SV; Det er mange som ikke vet, og man tenker det ikke er testet så lenge man ikke hører det er det. Slik er det ihvertfall med meg.
Sjekk ut http://www.hildechristina.com/dyretesting
Hun tar kontakt med bedrifter og lager lister med trygge og ikke trygge produkter. Så legger hun ut svarene hun får fra de ulike produsentene :)