Ord i natten, skrevet en desembernatt i 2007.
Dragsug mot et helvete jeg allerede kjenner fra før. Hulrommet, tomrommet spiser meg innvendig og etterlater rester av knuste drømmer og avlivet håp. Håp om et liv, drøm om en lykke. Men engler jeg trodde på har forlatt meg og jeg ligger i grus og biter og råtner og gråter. Endeløse, verdiløse tårer uten en lyd. Hvem kan se min forfallende sjel bak lysende, løgnaktig smil. Elsk meg, elsk meg bare litt, men se meg, hør meg, jeg råtner i min egen stillhet av sorg.
*
Hvorfor i helvete er du ikke glad i meg. Du gjentar og gjentar, du er glad i meg, du er her, men jeg er blind og jeg er døv, for tårer brenner mitt syn og jeg hører bare lyden av min kropp som drukner i min fortvilelse. Jeg krever og krever, men jeg visner og dør for hvert krav du ikke kan tilfredstille. Min sjel består av åpne sår og jeg ber på mine knær, hvorfor i helvete er du ikke glad i meg.
Dette gjorde helt utrolig vondt å lese akkurat nå i kveld…….:(
*Klem*
å.. så vondt du hadde det når dette ble skrevet, jeg kjente at det skar dypt dette!
pa. Det gleder meg at du har det bedre! Håper det fortsetter den veien for deg :)
Bra du ikke er der lenger….. ?