Rundt tall på nyttårsaften

På selveste nyttårsaften var det presis 2 mnd siden jeg skadet meg selv sist, og presis 6 mnd siden jeg ble utskrevet fra mitt hittil (og forhåpentligvis) siste opphold på lukket avdeling, sykehuset. Jeg har aldri vært fan av å telle dager, rett og slett fordi skuffelsen blir så stor ved å starte på 0 igjen dersom jeg skulle sprekke. Derimot syns jeg selveste nyttårsaften var en fin dag med et fint rundt tall på det.

Jeg drømmer fortsatt om én siste gang med selvskading, én aller siste og aldri mer, men det vil aldri bli en siste gang. Den eventuelle “siste gangen” vil aldri bli en avslutning og “aldri mer”-følelse. Defor er det heller ikke verdt det.

Jeg drømmer fortsatt om én siste gang, men det er mulig å leve med savnet. Jeg kan ikke garantere at jeg aldri mer vil skade meg, men håpet om at savnet blir mindre med tiden, driver meg til en dag til, en dag til, en dag til uten.

To måneder høres ufattelig lite ut. 8 uker. Men for en som har selvskadet hyppig i over 10 år, så er det mye. Jeg skal ikke sammenligne mine bragder med andres, for mine bragder er mine, og kun mine. Det er stort for meg. Jeg vet har havnet tilbake på selvskadingen før, og det kan skje igjen, men det har ingenting for seg å ha den innstillingen. Jeg tar dag for dag, og hver dag uten er en seier.

22 Svar til “Rundt tall på nyttårsaften”


  1. 1 Tonje januar 2, 2010 kl. 13:06

    Du gjør meg glad! To måneder er veldig veldig veldig veldig VELDIG bra! To måneder er som du sier 8 uker. Åtte uker er 56 dager. VELDIG BRA!
    Du er så kjempeflink Lise, som bare du kan være!
    Jeg er så stolt over deg, og heier deg til målstreken.
    TilbakeSTEG eller ei! Jeg heier på deg ^^

    Klem <3

  2. 2 Tone januar 2, 2010 kl. 13:41

    Jeg syns du skal være kjempestolt av deg selv! Det er jo utrolig bra:)
    Jeg håper 2010 blir et kjempefint år for deg, kanskje det første året uten selvskading overhodet?

  3. 3 Maja Piraja januar 2, 2010 kl. 14:08

    Så flink du er! Gratulerer med runde tall :)

  4. 4 ina januar 2, 2010 kl. 14:14

    Jeg er stolt av deg! Gratulerer^^ Håper 2010 blir et fint år for deg:D

  5. 5 Ingunn januar 2, 2010 kl. 14:14

    To mnd er kjempe lenge vennen
    stolt av deg jeg
    gratulerer <3 <3

  6. 6 bbgata januar 2, 2010 kl. 14:37

    Flott!
    Gratulerer så masse, jeg tror tjue-ti blir ditt år ;)
    Stå på!!!

  7. 7 cathrin januar 2, 2010 kl. 14:41

    Du e merr en goe Lise!!!
    Godt nyttår:D

  8. 8 Wenche januar 2, 2010 kl. 15:00

    Kjempe flott.
    Dette er jo virkelig noe å ta med seg inn i 2010.=0)
    Heier på deg !!!!

    GODT NYTTÅR !!!!!!!!!!!!

  9. 9 Ida januar 2, 2010 kl. 15:15

    Jeg syns 2 måneder er lenge, og du skal være stolt av deg selv! :)

  10. 10 Hannah januar 2, 2010 kl. 15:32

    Det er veldig bra Lise! Grattis med ny rekord.. Jeg synes du er tøff. I disse dager er det ca 1 år siden jeg skada meg sist… Bra?

  11. 11 Liljen - life as it is januar 2, 2010 kl. 15:50

    2 mnd er kjempebra!! jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha noen nyttårsforsetter, men jeg har et lite et likevel… (eller STORT) – 2010 skal bli et KUTTEFRITT ÅR!! Og jeg vil virkelig klarte det.

    Og vet du hva, kjære gangster? Vi skal klare det sammen!! OK? :D

  12. 13 caroline januar 2, 2010 kl. 16:47

    stolt av deg Lise!! :’) <3

  13. 14 Martine Osmundsen januar 2, 2010 kl. 17:02

    Oi, så flink du er:) Nå ble jeg virkelig stolt av deg: ) Du er flink !
    Godt nytt år snuppa :D Måtte året bringe masse lykke og god helse, du er fantastisk!

  14. 15 laila januar 2, 2010 kl. 17:42

    2 mnd er mye når man sliter med noe sånt, så jeg synes du gjør det bra Lise. En plass må man jo begynne,så da teller hver dag som går.
    Man kan aldri vite om man får et lite tilbakefall,men det viktigste er å ta hver dag som de kommer, og vær stolt over hver dag du kommer deg gjennom uten å skade deg. Og OM du skulle skade deg en dag, så betyr ikke det at du må begynne å telle på nytt igjen,for du er ikke tilbake på null igjen, du vil da ha en – dag bare. Da skal du heller se deg tilbake å se hvor langt du har kommet deg framover. Du har tatt 1000 skritt fram, hvor mye er da et skritt tilbake? La oss håpe på 1000 nye skritt framover, og at du overvinner tanken hver dag.

    <3

  15. 16 Anette januar 2, 2010 kl. 19:49

    Så BRA!!!! Syns det er kjempeflott! Og fortsett som dette! Det klarer du!! :o) Og 2 måneder er overhode ikke lite. Som andre skriver, når man sliter med noe så kan 2 måneder være kjempelenge! Så jeg syns du har vært utrolig utrolig flink! Du skal være kjempestolt av deg selv!! Stor klem

  16. 17 Frk. Speilvendt januar 2, 2010 kl. 20:08

    kjempebra!!! superstolt av deg!

  17. 18 Meg januar 2, 2010 kl. 21:19

    Vil bare si at jeg er veldig stolt av deg ^^

    *klemme*

  18. 19 Helene januar 3, 2010 kl. 01:57

    2 måneder er mye det, vær stolt over deg selv, du er kjepe flink!

  19. 20 Emma januar 3, 2010 kl. 18:15

    Du skal virkelig være stolt av deg selv! :)
    Hver dag er en dag lenger du kan plusse på tellinga, og du er superflink!

    *Klem*

  20. 21 Tonje H januar 6, 2010 kl. 17:02

    wow, to måneder er jo supert! Så flink du er :)

  21. 22 Siven januar 19, 2010 kl. 18:31

    Jeg forstår så utrolig godt hva du mener. Jeg har aldri vært innlagt eller noe pga selvskading, men jeg burde kanskje vært det periodevis =S

    Nå er det, skal vi se, ca 3 1/2 år siden sist jeg kutta meg selv. Og det er jeg veldig stolt av! Jeg driver fremdeles med selvskading i form av biting og kloring fra tid til annen, men det er mer kontrollert enn det kuttinga mi var. En dag håper jeg å kunne se meg helt ferdig med selvskading, men sånn ting er nå er jeg fornøyd med at jeg “bare” biter/klorer en gang i blant.

    Man må ta ting i sitt eget tempo, så lenge man ikke gir opp under veis så får man det til før eller senere =) selvom veien dit kan være lang og jævlig.

    Jeg vet du klarer det, kanskje ikke akkurat nå, det kan jeg ikke garantere deg, men jeg har troa på at du klarer det til slutt! Om det er nå eller en periode fram i tid vet jeg ikke, men jeg VET at du klarer det. Når jeg har kommet så langt som jeg har så klarer du det og, rett og slett fordi du virker så mye sterkere enn meg etter hva jeg har sett på bloggen din så langt.

    <3


Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket!

Jeg heter Lise Hetland, og i min blogg deler jeg mine tanker, følelser og opplevelser. Jeg har vært i psykiatrien i mange år, og gjennom bloggen, artikler og foredrag får jeg bruke mine egne erfaringer til å fortelle andre om psykisk helse og psykiske lidelser. Ellers er jeg ei lita, fargerik Stavangerjente med stor skrivelyst. Les mer om meg under "liseliten" i menyen øverst, vel :)

Copyright – Ha respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Følg meg på Bloglovin'
Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Blogglisten

Bloggurat

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 385 andre følgere

Bla i mitt arkiv

Livet består av oppturer og gleder..

foto © Lise Hetland

..og nedturer og smerte..

foto © Lise Hetland
liseliten.com