Keloider

Aller først vil jeg bare takke så masse for alle fine og støttende kommentarer på gladnyheten min!! Det betyr mye for meg at andre deler min glede med meg :) Tusen takk!!

Jeg liker ikke å snakke om arr, men angående dette med arr og arrfjerning. De fleste av mine arr går nedover i huden, mens andre er noenlunde flate eller utoverstående. Noen hvite, andre røde, men fargen på alle arr vil blekes med tid, og sånn er det for alle. Jeg vet at mine arr aldri vil forsvinne, og mesteparten vil være synlige resten av livet. Jeg har hørt med leger angående fjerning av arr, men dette vil ikke hjelpe noe særlig på min type arr. Dessuten føler jeg uansett ikke for å utsette meg for så mye når dette er en del av meg og den jeg er, meg og min historie. Jeg har slått meg til ro med det og akseptert det. Dette er en del av meg.

Derimot har jeg et fåtalls arr som har utviklet seg mer enn de burde, såkalt keloide-arr. Disse er harde, store og veldig utstående. De gjør til tider vondt, og klør mye. Derfor skal jeg fremover få injeksjoner i disse, en 4-6 ganger, for å myke dem opp, flate dem ut og jevne ut fargen. Jeg vet at mange arr normalt er harde i lengre perioder, men disse har utviklet seg mer enn de burde.

I fjor vår begynte jeg med arrkrem, noe som var bortkasta penger. Men som sagt, jeg har akseptert meg som jeg er, og er ikke spesielt opptatt etter å fjerne arrene. De er en del av meg, men som sagt skal jeg behandle de verste og mest plagsomme arrene. Det er heldigvis ikke så mange av den typen hos meg.

Er det noen av dere som har erfaringer med arr og arrfjerning?

Bilde av keloide

15 Svar til “Keloider”


  1. 1 Hannah januar 28, 2010 kl. 21:48

    Jeg har mange arr jeg og, og jeg har som deg, akseptert at de kommer til å være der for alltid.. Nå har jeg ikke skadet meg på over et år – så de fleste har blitt litt blekere.. Jeg har et arr som går ut av huden jeg og, og derfor ser det styggere ut enn de andre, men det plager meg ikke – og det klør ikke eller er hardt, så jeg gjør nok ikke noe med det.. Jeg har aldri snaket med noen om å få dem bort, eller bruke dyre kremer på dem.. De er der, og det får være sånn.. Selv om jeg skulle ønske at jeg ikke hadde dem, fordi de minner om en veldig vond tid..

  2. 2 Lise Nikita januar 28, 2010 kl. 21:50

    sv; Hihi, koselig å høre at folk liker det de leser :D
    Bloggen din er facinerende, nothing more to say! En av de beste bloggene noensinne!

  3. 3 Lisemor januar 28, 2010 kl. 21:54

    De er som du sier en del av deg, en del av den du er. De er en del av et levd liv.
    Rynker, arr, strekkmerker…. Alt har sin historie. Jeg er glad for at du aksepterer dine arr. De er der fordi du er den du er og du er vidunderlig, levende, vakker og vis!
    Lisemor.

  4. 4 Wenche januar 28, 2010 kl. 21:57

    Er enig med deg i at arrene er en del av deg.
    De viser på en måte både de “sterke” og “svake” sider..
    I forhold hvor du har vært, hva du har vært gjennom og hvor langt du nå er komt.Du er deg og det skal du fort sette å være.
    Ønsker det masse lykke til på jobb mandag.
    (håper du har tid til å blogge selvom du skal jobbe mer ) -0)
    Heier på deg.

  5. 5 Andrea januar 28, 2010 kl. 21:58

    Jeg har en god del arr jeg også, inkludert noen slike som ser ut som det på bildet og alle de er på venstre arm (jeg er høyrehendt). De er rosa og de klør innimellom, selv om det er minst 2 år siden jeg fikk de, men de er ikke kjempe harde (men hardere enn de andre “vanlige” arrene mine).

    Jeg fikk et tilbud av min forrige behandler som sa at jeg kunne få fjernet de verste arrene mine med plastisk kirurgi, men jeg takket nei av to grunner; 1) jeg blir fortsatt fristet av å skade meg selv og det har ikke gått lang nok tid siden jeg sluttet (som jeg forsto det så burde jeg ha vært skadefri i nærmere 3 år..?), og 2) jeg liker egentlig arrene mine selv om jeg avskyr dem. De har jo en historie og er en del av meg…

    Jeg tenker litt på å få flere tatoveringer som dekker over arrene mine istedet for å fjerne de, men det er vel ikke så enkelt å tatovere oppå slike store og utstående arr (jeg er ikke en ekspert, men jeg tenker meg det). Liker egentlig den tanken på å dekke over stygge arr med fine ting, og så kan man jo likevel arrene hvis man ser godt på tatoveringene.

    Jeg er spent på hvordan arrene vil bli etter å ha fått injeksjoner. Kanskje jeg også får prøve ut det etter hvert. :)

  6. 6 nina januar 28, 2010 kl. 22:07

    ja, jeg har ett par slike arr. Spesielt ett som er stort, hardt, klør mye og er veldig overfølsomt. Legen min har tatt vekk det verste, sydd det på nytt, og det er blitt bedre. Jeg skal også få injeksjoner, kortinson, for å myke opp arrvevet (om jeg har forstått riktig).

    Snedig du skrev om dette nå, for jeg skal til legen i morgen og tenkte å ta opp dette nå :)

    Klem

  7. 7 Guro(: januar 29, 2010 kl. 00:16

    De er som du (og andre) sier en del av deg.. ! De er arr og ikke sår, så de minner om noe som har vært og ikke noe som er.. Eller, jeg tenker slik ivertfall..

  8. 8 Elliande januar 29, 2010 kl. 07:30

    Har lyst til å fjerne mine keloide arr selv… Huden min er så overbelastet at jeg får keloide arr med enn gang såret er litt dypt.
    Det er veldig irriterende, men også en motivasjon til å ikke selvskade.

    Når jeg har greid meg et helt år uten selvskading skal jeg vurdere å belønne meg selv med arrfjerning på de verste.

  9. 9 laila januar 29, 2010 kl. 17:36

    Når jeg var i belfast for 2 somre siden,så besøkte jeg ei venninne av meg som da nylig hadde vært å operert vekk overflødig hud på magen (hun gikk fra å være overvektig til å bli anorektiker). Hun hadde da et operasjonssår som gikk fra begge sidene og over magen. Hun fikk kjøpt en olje som gjorde at arret bleknet mye kjappere enn de gjør til vanlig. Hun hadde brukt dem i en mnd eller noe sånt og det var bleknet mye på den tiden. Jeg kjøpte meg også en sånn olje,og de bleker faktisk arr kjappere enn de ville ha gjort om man lot de blekne på vanlig måte. Men de funker jo da på ferske arr…

  10. 10 ingunn januar 30, 2010 kl. 14:30

    Arrene er en del av deg
    di forteller en historie.

  11. 11 Mariann januar 30, 2010 kl. 18:37

    Jeg har ikke noe å tilføye her, slenger meg på de andre som har kommentert men jeg lurer på, den kremen du brukte, jeg regner med du prøvde den på apoteket, som sier den kan dempe arr etter 3 mnd eller noe sånt. Jeg har to enormt stygge operasjonsarr,og jeg har vurdert å kjøpe den. De er ikke kelloide, så jeg lurer på – så du ingen forskjell i det hele tatt, og brukte du den først og fremst på de kelloide arrene dine?

  12. 12 Liljen - life as it is januar 30, 2010 kl. 18:47

    Jeg har noen slike jeg også, eller vet ikke om de går under keloide-arr da. For de er liksom ikke vonde lenger. Så jeg vet ikke.. Trodde det var slike en periode, da de var vonde og klødde og opplegg – men det er gått over.

  13. 13 Mikaela februar 1, 2010 kl. 22:51

    Da skjønner jeg plutselig hvorfor jeg for så himla vondt i noen av arrene mine innimellom og hvorfor dem står sånn utover og klør. u_u

  14. 14 Ask for answers februar 4, 2010 kl. 15:41

    Jeg hater sånne arr! Har et selv, et stort rundt et på armen etter BCG-sprøyten. Det er kjempestygt og gjør så jeg ikke vil gå med klær hvor armene er bare. Ante ikke det var mulig å flate dem ut og gjøre dem lysere ved injeksjoner, men det er jo kjempeflott! :)

  15. 15 Susanna august 11, 2011 kl. 12:51

    Hei, jeg har og et sånn keloid arr. men jeg får kansje fjernet det.
    Det gjør veldig vondt til tider & klør mye som du sier D:


Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket!

Jeg heter Lise Hetland, og i min blogg deler jeg mine tanker, følelser og opplevelser. Jeg har vært i psykiatrien i mange år, og gjennom bloggen, artikler og foredrag får jeg bruke mine egne erfaringer til å fortelle andre om psykisk helse og psykiske lidelser. Ellers er jeg ei lita, fargerik Stavangerjente med stor skrivelyst. Les mer om meg under "liseliten" i menyen øverst, vel :)

Copyright – Ha respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Følg meg på Bloglovin'
Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Blogglisten

Bloggurat

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 385 andre følgere

Bla i mitt arkiv

Livet består av oppturer og gleder..

foto © Lise Hetland

..og nedturer og smerte..

foto © Lise Hetland
liseliten.com