Jeg er så lei nå, jeg har fått nok. Jeg er ikke kjent for å ha god tålmodighet, men med denne personen har jeg hatt så altfor mye tålmodighet.
Jeg har gitt hundre sjangser og jeg har tilgitt hundre ganger. Ikke nok med det, men jeg har gjort alt for denne personen. Jeg har alltid forsvart vedkommende i alle kriger, jeg har gitt avkall på meg og mitt og tillatt alt. Jeg har strukket meg lenger enn langt, og funnet meg i så altfor mye. Og igjen, hver gang, har jeg unnskyldt med at dette ikke er slik personen er, at dette er ren diagnose, ren smerte, og ikke vondt ment mot meg. Jeg har alltid sagt, “du mister aldri meg!” Og det er sant det. Du mister ikke meg, det er jeg som mister deg. Hvem er du? Det rekker ikke lenger.
Å ikke unne sine venner fremgang og glede. Å ikke unne sine venner andre vennskap. Når til og med venners fremgang svir så innmari at det kommer ut i spydige utsagn og påstander, og i tillegg blander inn mine venner.
Det er ingenting galt i å ytre sin smerte. Det er ingenting galt i å be om unnskyldning, tvert i mot, men det er ikke rettferdig å stadig krige og tro at alt ordner seg når man får bedt om unnskyldning (om den kommer). Hvor mange ganger skal man tilgi? For man kan ikke sette ned foten, man kan ikke si fra at dette er urettferdig, for da starter tredje verdenskrig. Parter blir dratt inn, det blir allianser og krigføring. Jeg orker ikke!
Du får ikke lenger skylde på diagnosen din! Du har såret meg nok nå! Jeg ønsker IKKE å starte tredje verdenskrig for dette, så bare la det være og ta heller et oppgjør med deg selv!
Jeg prøver desperat å forstå, jeg prøver desperat å jobbe med deg, det er det venner gjør, er det ikke? Men det nytter ikke når du jobber mot meg og straffer meg fordi jeg ikke er tilfredsstillende nok for deg.
Jeg har alltid ment man skal ta uoverenstemmeleser på tomannshånd, men det har ikke lykkes. Jeg har bedt oss snakke om ting, snakke om det, jeg har gitt deg en mulighet, men her går det i spydkasting uten villighet til samarbeid. Det er angrep på angrep, men likevel er det bare du som har det vondt. Bare du. Jeg er så utrolig lei nå. Jeg er ikke sint, og jeg elsker deg like mye fortsatt, men jeg er lei, sliten og ikke minst såret.
Jeg går ikke til krig, du får ikke i gang noen krig med meg. Du kan vri og vende på flisa så mye du vil, du kan alliere fiender, lage stridsplaner og henge meg ut hvor du vil. Jeg kriger ikke med! Jeg vender det andre kinnet til, men du får ikke såre meg mer.
uff..det er ikke noe moro når det blir sånn :(
Det er ikke riktig at det skal være sånn. Jeg kjenner meg igjen, som du vet… det er hardt når det står på som verst :(
Likte hvordan du sammenlignet med krig og måten du brukte krigsord i denne teksten. Veldig bra skrevet! klem
kjenne mg veldig ijen her Lise.. skulle nesten tro d var samme person… men d e d jo ikkje…
d e ikkje rett at du altid sga stille opp å aldri få noe ijen for d…
va vel derfor eg åg slutta å kriga den andre personens kriger….
stå på Lise å vær akkuratt den du e…..
<3
Det finnes to former for fellesskap. I den ene formen inngår mennesker som deler av vegeterende enheter hvor noen utgjør hodet og andre legemet i organismen. En slik form for fellesskap er avhengig av sjelelig makt. Hodet må–som andre hoder,ha kontroll over legemet. Det ser ut som om det er et slikt fellesskap du skriver om,siden forskjellige maktmiddel blir brukt.
I den sunne formen for fellesskap fungerer mennesker som helhetlige enkeltindivider,ikke som deler av en større enhet. Tiltrekningen ligger i den berikelsen den andre gir gjennom seg selv som person. Sjelelige maktmiddel er derfor unødvendige.
Strak mennesker bruke sjelelige maktmiddel,er det grunn til å ane ugler i mosen.
Det skal jo ikke være sånn som dette..
Skal si du tok av med spørsmålene :D Så koselig :))
Dette hørtes ikke godt ut, Lise. Det er vondt å krangle med de man er glad i, vondt å prøve å bry seg uten å komme noen vei. Kanskje det hjelper med litt avstand? Jeg vet ikke. Håper det ordner seg. Men det er bra at du står på ditt. Ikke la noen trampe over deg, det fortjener du ikke.
Dette er vansklige ting.
Beskrevet på en god måte.
Det er ikke sånn det skal være. Det er jo tydelig at
du har gjort alt du kan ,men det hjelper ikke når den andre
parten ikke er på samme bølga.
I mine øyne må du ha tålmodighet ,det er jo ikke tvil om at du har brukt tid på dette.
Heier på deg.
Det er ikke noe gøy å føle det sånn…
Huff <3 Glad i deg! Ikke kjekt når det er sånn! Ta godt vare på deg selv!
Ikke la noen såre deg gang på gang. Hva enn dette er, håper det går bra med deg engelen min <3
Hjelpe meg.. slik som dette skal det jo ikke være. Det må være utrolig tøft å prøve å hjelpe en annen person samtidig som du må tenke på ditt eget beste også.
Jeg synes dette innlegget var sterkt av deg, og jeg synes du svart på en voksen og ærlig måte. Utrolig bra!
Hærregud…off…jeg er enig med deg,det skal ikke være sånn,og jeg skjønner deg så utrolig godt.
<3
Jeg blir lei når jeg leser dette.. Jeg gråter med deg.. Dette fordi det er trist at en venn “sløser” deg som venn… Jeg har ett ønske om å bli kjent med deg og bli en venn for deg.. Og når jeg sitter her å leser at andre sløser deg bort, da blir jeg lei..
Enig med Beate her.. du fortjener bedre enn dette. Mye bedre.
Enig med de andre.. Du fortjener bedre!
Du må være en fantastisk god venn. Sunne og kloke verdier. Ikke minst kjærlige. Jeg skulle gjerne ha vært i freden med deg. :)))