Jeg kan ikke kalle meg kristen eller troende, men jeg vil likevel publisere denne bittelille teksten som rører meg langt inni hjertet. Selvom jeg ikke tror på Gud, så ser jeg på teksten som en metafor for vennskap og for kjærlighet. Jeg syns den er kjempefin. Jeg har ingen anelse hvor teksten kommer fra, så hvis noen vet, legg igjen kommentar.
En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på en strand. Mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på himmelen over oss. I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden. I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre. Men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot, var det bare ett par fotavtrykk i bildet. Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Herren: Du lovte meg, Herre, at hvis jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest? Herren svarte: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene det bare var ett par fotspor i sanden, det var da jeg bar deg i armene mine.
bilde: weheartit.com
Så vakkert.
Åååh gud det var nydelig.
Frysninger!!! Har hørt den før, like vakker hver gang. Til å grine av..
Vakkert..:)
Nydelig..!
SÅ NYDELIG tekst! *Snufse* Det var veldig bra.
Den historien er så utrolig fin!!
Sv: Det er en psykolog som forsker på depresjon hos kvinner, så hun skal bruke intervjuet i forbindelse med forskningen sin. Så det skal ikke utgis noe sted, såvidt jeg vet hvertfall:)
Sterkt.
Har ikke hørt det før.
det var utrolig sterkt og flott. Takk for at du delte det Lise
<3
Historien står framme i konfirmantbibelen min. Jeg leser den ofte, for den sier så mye, med bare få ord.
Og man trenger ikke være kristen for å forstå meningen med den.
Får frysninger gver gang jeg leser den!
Så nydelig :)
Kan jeg få lov å kopiere dette til min egen blogg også? Fikk en god og varm følelse av dette tekststykket.
Tusen takk for at du delte det med oss ^^
ane isje kor an komme fra, men den e nydelig… må passa på, kan jo vær hu der sæther damå:p
Fin fint dikt….som sier så mangt mellom linjene, som ofte gode dikt gjør.
Litt info om opprinnelse
Forfatteren av dette flotte diktet er Mary Stevenson som skrev det i 1936.Hvem som har oversatt og omarbeidet det til norsk er ukjent. Diktet blir ofte for benyttet til trøst og støtte.
Teksten er sannsynligvis basert på følgende bibelvers:
Matteus 11.28 i Det Nye Testamente:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
Jesaias 41.10 i Det Gamle Testamente:
Vær ikke redd, for jeg er med deg.
Se deg ikke rådvill omkring,
for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,
ja, holder deg oppe med min frelserhånd.
Her er diktet på original-språket:
Footprints in the Sand
One night I dreamed I was walking along the beach with the Lord.
Many scenes from my life flashed across the sky.
In each scene I noticed footprints in the sand.
Sometimes there were two sets of footprints,
other times there were one set of footprints.
This bothered me because I noticed
that during the low periods of my life,
when I was suffering from
anguish, sorrow or defeat,
I could see only one set of footprints.
So I said to the Lord,
“You promised me Lord,
that if I followed you,
you would walk with me always.
But I have noticed that during the most trying periods of my life
there have only been one set of footprints in the sand.
Why, when I needed you most, you have not been there for me?”
The Lord replied,
“The times when you have seen only one set of footprints in the sand,
is when I carried you.”
Mary Stevenson
Bra dikt =)
Det er kjempefint! Poenget er liksom så…. slående. Jeg er heller ikke kristen, men jeg liker mye av det som står i Bibelen for det. Da vi giftet oss, nevnte presten verset, størst av alt er kjærligheten. Jeg har alltid syns det var fint, men nå har det selvfølgelig fått enda mer personlig betydning for meg, og jeg har tenkt å male det på veggen i gangen når vi en gang i tiden får oss til å pusse opp der. :)
Takk for kommentarer på bloggen min :)
Jeg er heller ikke kristen eller troende, men denne er så fin. Bibelen kan ha noen fine tekster og slik – som kan gi oss noe i livet, selv om vi ikke tror på gud.
Utrolig fin :)
Huff, jeg begynte å gråte jeg… Kan ikke få beskrevet hvor vakkert det var å lese det, eller hvor mye jeg trengte å lese noe sånt akkurat nå.
Jeg er ikke kristen jeg heller, men når jeg leste dette diktet så føltes det som gulvet under føttene mine bare forsvant. Nydelig.
Jeg har lest denne teksten flere steder, og tipper at det er en del av “søndagsskolen for ungdom”. Jeg er ikke kristen heller, men har alltid likt denne teksten. Fant bloggen din hos sofsen, og jeg elsker det. Så sterkt å lese, så fint å lese historien din, så flott å lese om fremgangen. :)
Når jeg var liten og bodde hjemme, hang den teksten pent innrammet på kjøkkenveggen vår, men i forbindelse med en oppussing valgte foreldrene mine å fjerne den. Til tross for at jeg da befant meg i krisealderen, også kalt tenårene, var jeg fornuftig nok til å hjemme teksten unna, men hadde inntil nå glemt den helt vekk. Så etter å ha ramlet over den igjen her på bloggen din, ble alle bortgjemte esker gjennomsøkt. Jeg fant! :) Nå gjenstår bare hammer og spiker, og det vil igjen komme opp på veggen. Takk for påminnelsen :)