Takk for hyggelig og lang kommentar. Jeg gleder meg til å treffe deg på bloggtreffet, da får jeg titte litt på piercingene dine ^^,

Kjedelig når ting tar lang tid da… Jeg har kjempet en lang, tidkrevende og dyr kamp mot piercingen min i navelen, men før jul så ga jeg opp for andre ganger på 2 år. Det er så kjedelig med sånt, så nå får jeg bare leve med det stygge arret jeg har fått tror jeg! Det gjør jo så utrolig vondt å stikke opp igjen og, at det ikke frister å gjøre igen =P

Veldig pent når Microdermals først gror ja, skulle gjerne hatt en eller to ^^,

Godt å høre at du endelig har funnet en jobb der du kan være deg selv. Det fins jo ikke akkurat så mange unge mennesker som ikke har en tatovering, mer enn to hull i øra, osv… Det er bare sånn det er nå. Du har kanskje litt mer enn gjennomsnittet, men alikevel burde man kunne ha en jobb der man beviser at man ikke skal dømme folk pga piercinger.

Mamma begynte som lærer i høst (vgs), og fikk en skikkelig “punker” i klassen. Mamma var småredd han de første dagene, men så fant hun ut at han var verdens snilleste. Hehe, måtte le godt av henne da hun kom hjem og sa at han ikke var noen satanist. Jeg visste jo hvem det var fra før og veit at han er snill som et lam selvom han kan se litt vell barks ut noen ganger =P

Jeg syns iallefall at man ikke må se ut som barbi for å ha en “outgoing” jobb, men man skal kanskje ikke ha flere piercinger enn hudceller synlig i enkelte yrker, hehe.

Da jeg skulle ut i jobb osv, fikk jeg streng beskjed om å ta ut piercingene. Jeez!! Latterlig. Nå har jeg heldigvis en jobb hvor jeg kan være helt meg! Men det er utrolig tragisk at det skal være slik, det er jo ingenting som er sjokkerende eller uvant i disse dager, som du sier.