Jeg har vært litt stille på nettfronten, enda det “bare” har vært to dager pc-fri. Jeg har rett slett måttet ta noen forhåndsregler. Har dere hørt om stress-sårbarhetsmodellen? Det ligger vel egentlig i navnet. Økning i stressnivå, øker sårbarheten.
Det har kanskje ikke vært de største omveltningene for meg, men å komme ut i jobb etter noen år som ufør, og plutselig ha forpliktelser ( = angst), tidligere morgener og forandring i døgnrytme og mengde søvn, gjør litt med en. Dessuten har jeg måttet takle et par andre ting i livet som jeg ikke ønsker å dele på bloggen. Så alt i alt har jeg blitt bittelitt presset og stresset, som igjen har gjort meg mer sårbar.
Jeg har vært high and low. Mer enn noen sinne, mer intenst enn noen gang. Humørsvingninger. Jeg skadet meg ikke, men jeg gråt. Lenge og mye. Noe jeg kjempet hardt imot, fordi jeg ikke tillater ikke meg selv å vise meg sårbar. Jeg slo av tankene mine som bare ble verre, ved å legge meg til å sove (jeg er heldig og har den evnen at jeg kan sove hvor som helst, når som helst). Jeg ba om hjelp, fordi jeg følte meg utrygg. Jeg slo av pc’en og trakk meg tilbake fra omverden, istedet for å la meg provosere, bli såret og føle meg kritisert, på grunn av filleting. Det gjør gjerne at jeg tar i bruk forsvarsmekanismer som ikke gjør noe godt, for hverken meg eller andre. Borderline-symptomene kommer mer frem når jeg er mer sårbar, og de har jeg bestemt meg for å ikke agere på.
For rundt et halvt år siden fikk jeg en wake-up-call. En ordentlig aha-opplevelse, noe som fikk meg til å innse at jeg ikke lenger vil la meg bli kontrollert av hverken diagnose eller psykisk shit. Jeg vil ikke tilbake til sykehus, innleggelser, intoxer, sying og legevakt, faenskap og ustabilitet som går utover ikke bare meg, men også mine nærmeste. Tidligere når ting ble uutholdelig, kunne jeg lett bare la meg rive med og havne i samme suppa, samme mønster, gang på gang. Da slapp jeg i det minste å kjempe, jeg slapp å sloss, og jeg slapp å stå i smerten. Det var lettere å bare la faenskapen ta over meg.
Jeg vil ikke det lengre. Jeg vil ikke. Og jeg har en styrke inni meg jeg aldri har kjent før, og den skal jeg bruke for hva den er verdt. Folk påstår at mennesker med min diagnose er uhelbredelige og bare opptar plass i psykiatrien som andre fortjener mer. Well, fuck them. Da har du ikke sett styrken jeg har.
Kjempefint innlegg, Lise. Viktig for både deg og for de som sliter med det samme som deg. Utrolig fint at du forteller om både oppturer og nedturer og ikkeminst er det godt å lese at du er sterkere :)
Ingenting er vel bedre enn det.
Åh, flott innlegg! Du er så utrolig sterk, sterkere enn de fleste og jeg beundrer seg SÅ for det! ILU! <3
that’s the spirit :)
Sterkt, utrolig bra innlegg <3
Når du kjenner at du og kroppen din trenger en pause,så skal du høre på det og ta en time out. Jeg har sett via bloggen din hvor sterk du er Lise,og at du nå viser fingeren til borderline og emosjonell ustabil pesonlighet er et klart å tydelig tegn på det. Du legger deg ikke ned og gir opp fordi du har det vanskelig,men du reiser deg gang på gang du. Det viser at du er en fighter.
<3
Godt innlegg.
Fint at du tar signalene på alvor og ikke tøyer strikken for langt.
Lykke til videre med jobben =0)
Ja du er sterk Lise! Det føler jeg gjennom bloggen din! Du snakker så åpent om det du sliter med, og det er beundringsverdig!
Du er virkelig en person å se opp til. Gleder meg til å treffe deg på bloggtreff!
Åå, jeg digger deg! Du er så utrolig sterk. Du er fantastisk
Love it! Elsker å se mennekser med psykiske svakheter som nekter å la seg knekke! Det er en booster for oss andre også! :)
Stå på Lisesnuppa! Du klarer dette, og det er så utrolig bra at du føler den styrken du gjør! Folk som sier slikt om syke, uansett hvordan syke de måtte være, det er bare idioti, som om det hjelper liksom. Neppe!
Men dette klarer du fint!
*kleeem*
Jeg er så stolt av deg englevennen min!!!!!!!!!! <3 Du vet hva jeg mener! Jeg er så glad i deg!!!!!!
Så bra! Jeg gleder meg til å møte deg på bloggtreffet.. Tror vi er ganske like.. Vet godt hva stress-sårbarhetsmodellen er ja.. Har jobbet med det siden 2003 eller noe.. Men nå takler jeg det ganske bra..
Du er fantastisk , Lise!
Det er slike som deg som gir oss andre håp, et håp og at vi også kan klare det.
Stå på :)
God damn it, nå får jeg tårer i øynene – fordi jeg er så stolt av deg! <3 Du ER sterk, og i mine øyne har du alltid vært det – selv om du tidligere valgte metoder som ikke var så bra.
"Folk påstår at mennesker med min diagnose er uhelbredelige og bare opptar plass i psykiatrien som andre fortjener mer. Well, fuck them. Da har du ikke sett styrken jeg har."
YOU GO GIRL!!! Du er jo ikke en gangster for ingenting :P
ILU – i beste fly evig <3
Som de fleste sier her, du er sterk, vi ser det, vi leser det!
Fantastisk lesing! Nå ble jeg glad:)
Signerer alle her! Bare det at du kjenner dine egne begrensninger og vet når det er stopp er ett meget godt tegn!! Stolt av deg, Lisemor!
Du er sterk lise! Og til de som sier man ikke blir kvitt pf diagnoser. Jeg har blitt frisk fra 2 av 3. Den ene av de var borderline, og jeg er FRISK så joda det går an, synes du har takla alt veldig fint Lise.
U go girl!
syns du er flink, skjønner det er vanskelig med jobben, husker hvordan det var selv ;) du er sterk Lise, virkelig <3
Jeg blir helt satt ut av hvor reflektert du er, og måten du formidler tanker på.
JA! Sånn skal det være. Du ER sterk og dette klarer du. Jeg blir så glad når du vet det selv, at du ikke lar deg bli trampet på. :) Heia!
AH! Så HERLIG å lese dette!!! :D Ble skikkelig glad på dine vegne nå!
Kick ass! :)
Jeg husker når jeg vendte tilbake til arbeidslivet, etter 2 år som uføretrygdet. Det var en vanskelig prosess, men jeg klarte det. Og det gjør du også Lise, det har jeg ingen tvil om. Jeg kjenner deg ikke, men en blogg forteller veldig mye om en person, og bloggen din forteller meg at du klarer det meste du blir stilt ovenfor.
Stå på!
SV: det er en film, faktisk :) du kan se den på YouTube her: http://www.youtube.com/watch?v=cAPUZ3VScYs
Dette innlegget er så vanvittig bra! Og det er ingen tvil om at du er veldig veldig sterk<3
Sv: Klart folk kommer til å spørre! Jeg kommer hvertfall til å gjøre det:)
Du skriver fantastisk bra! Kunne ønske jeg hadde dine skriveferdigheter.
det gjør meg glad å lese at du føler du har styrke!! virkelig :)
Well done!!
du er sterk og du viser en utrolig styrke hvorfor skal ikke du ha rett til hjelp som jeg har bare fordi jeg har en bipolar1 lidelse du har en borderline diagnose jeg kan bli helt frisk så lenge jeg tar medisiner hver dag og jobber for det du må jobbe hele fordømte livet uten en medisin som kan hjelpe deg bli helt symptomfri som meg så de idiotene som sier slik dra til …. du er verdens nydeligste jente har aldri truffet deg men du og hanne petrie er fantastiske jeg tørr ikke fortelle folk om min diagnose dere er tøffe stå på videre eg følger dere langs veier nesten blitt litt glad i dere 2 nydelige vesener det er det mange som er dere har fantastiske blogger kan jeg få sende deg en presang men da må du sende adressen din til meg
Tusen takk, Nina. Det er tøft å være åpen om sin psykiske lidelse, og det varierer jo fra person til person hva som føles riktig. Ingen skal behøve å føle skam, for dette er jo ikke noe man selv kan bestemme.
Takk for gode ord! send meg en mail på lisehetland – krøllalfa – gmail.com. Du lurte på noe angående medisiner også, så vi kan ta det der :)