Hei og takk for besøket!
Jeg heter Lise Hetland, og i min blogg deler jeg mine tanker, følelser og opplevelser. Jeg har vært i psykiatrien i mange år, og gjennom bloggen, artikler og foredrag får jeg bruke mine egne erfaringer til å fortelle andre om psykisk helse og psykiske lidelser. Ellers er jeg ei lita, fargerik Stavangerjente med stor skrivelyst. Les mer om meg under "liseliten" i menyen øverst, vel :)
Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.
Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.
Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!
Følg meg på Bloglovin'
Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no
© no copyright!
Jeg tenker på deg vennen <3<3
Nydelig..! Du er så utrolig flink til og skrive!
Åh=/
Bra skrevet, får frysninger…
bra skrevet. men trist du har det sånn da. stå på.
:(
Enkelt og godt skrevet. Håper du føler deg bedre snart!
<3 du skriver sinnsykt bra, sårt & så ekte!!
Utrolig bra skrevet, Lise.
<3<3
vandring i tåka er ikke noe gøy, men husk følelsen som kommer når tåka letter, hold fast i den!
Klem fra meg som føler jeg kjenner deg litt selv om vi aldri har truffet hverandre..
To fjær i hatten:
Du har lært deg en langt bedre måte å takle problemene på nå.I stedet for å velge destruktive løsninger,er du i stand til å ta i mot den omsorgen andre så gjerne vil gi deg.
Du “tilpasser farten etter terrenget”-justerer arbeidspresset på en rasjonell måte.
Det at du ikke klarte å jobbe 4 dager i uka behøver jo ikke bety at du ikke kommer til å klare 3 dager i uka…
Venninna mi (som jeg tror jeg har nevnt tidligere) begynte med å jobbe 2 dager i uka, også tok hun en 3 dag noen ganger, også ble 3 dager fast, hun begynte å jobbe 4 ganger i uka et par ganger, også ble det fast, osv. Nå jobber hun 5-6 dager i uka og har blitt sjef mens den tidligere sjefen har permisjon.
Det ER mulig, man må bare ta en og en dag av gangen.
Jeg vet du klarer dette! Kanskje ikke denne måneden, kanskje du ikke kommer ut i full jobb dette året en gang!? Men om du gir det tid og tar det gradvis så er jeg sikker på at du får det til. Du har så mange som støtter deg at så lenge du tar et steg av gangen så går det bra.
Husk, det er menneskelig med nederlag, men som du selv sier: “Tap er ikke å falle, men når du nekter å reise deg igjen”. Så lenge du fortsetter å kjempe så blir det bedre, sakte, men sikkert.
Stooor trøstende og motiverende klem fra meg sendes til deg.