Å finne seg selv
Siv Bente spør, “Dette er bare nysgjerrighet fra min side, men du har hatt en “identitet” som selvskader i 12(?) år, dvs siden du var 15år. Føler du nå att du prøver å finne ut hvem du er (og skal bli), på samme måte som tenåringer gjør det? At du har utsatt hele “bli voksenprosessen”?
Takk for spørsmål (og i tillegg fine ord!). Jeg har kanskje ikke tenkt over akkurat dette, men når jeg tenker på det, så tror jeg at det ligger mye i det. Jeg tror nok at jeg kan påstå at selvskading har vært en del av min identitet. Eller for å si det på en annen måte, det er ikke min identitet, og har heller aldri vært det, men det føles slik – for meg. Det er hva jeg er, hvem jeg er. Jeg kjenner jo ikke til et liv uten.
Det som jeg også kom til å tenke på i denne sammenheng, er hvordan mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i mange situasjoner ofte kan sammenlignes med hvordan et barn reagerer, tenker og handler. Primitive forsvarsteknikker er noe som går igjen. Nå skal ikke jeg kun “identifisere” meg med en diagnose, men jeg ser mange sammenhenger og mønstre.
Jeg tenker at det er ikke bare når det kommer til veien ut av selvskading, at det handler om å finne seg selv, men rundt hele utfordringen med å komme ut av en psykisk lidelse. En personlighetsforstyrrelse defineres som personlighetstrekk som avviker fra det normale, og ihvertfall jeg jobber, sammen med mine behandlere, med å tillære meg sunne og mer adekvate måter å tenke, handle og reagere på. Det blir på en måte en slags søken det også, å finne seg selv oppi alt kaoset, og å finne veien ut. Å finne frem til Lise, Lise uten borderline, Lise uten selvskading.
Status??
Kjære Thea ga meg en kommentar, “Hvis du trenger utløp -for all del skriv! Men hvis det er fordi du er redd for å ikke lenger ha en “status” eller at du er redd for å ikke lenger være syk nok uten selvskading (jeg vet ikke nå bare antar jeg..)… Så er det ikke sykdommen din jeg er så glad i. Det er deg!”. (Gla i deg også, Thea :))
Til å begynne med ble jeg fryktelig fornærmet over kommentaren, selvom den også inneholder gode hensikter. Jeg svarte i kommentarfeltet, “Hva mener du med status? Opprettholder jeg mitt 12 år lange forhold til selvskading fordi jeg vil ha en status? Fordi jeg er redd å ikke være syk nok? VIL jeg være syk, er det slik jeg fremstår? Jeg er ikke enig her, og skjønner ikke hvordan du kan si noe sånn”.
Ja, det var mitt impulsive svar, og det var mine umiddelbare tanker. Og jeg tenker det fortsatt, selvom jeg kanskje nå åpner for muligheten til at hun er inne på noe av det samme som Siv Bente er inne på? Kanskje jeg identifiserer meg som selvskader, men jeg er overhode ikke ute etter å ha en slags status, hva enn det måtte bety. Jeg er heller ikke “redd for å ikke lenger være syk nok uten selvskading”.
Det første som slo meg, var tanken om “er det slik andre oppfatter meg?” Som om jeg vil være syk eller ha status (hva slags status?)? Her sitter jeg og kjemper meg halvt ihjel for å komme meg ut av selvskadingen, for å bli frisk, får å komme ut i arbeidslivet, for å få kontroll på saker og tilnærme meg et sunt og friskt liv. Og jeg prøver også å formidle håp og bedring gjennom det jeg skriver.
Men jeg er åpen og ærlig, og jeg må tåle andres meninger. Jeg vil gjerne høre hva dere tenker, for om noen tar så inderlig feil av meg, så vil jeg gjerne ha muligheten til å rette opp!
Takk for tilbakemeldinger, tankevekkere og spørsmål :)
Nå skal jeg fortelle deg om en fantastisk egenskap du har, som er utrolig sjelden i dagens samfunn…
Du har evnen til å reflektere. Du tar til deg, reagerer, men du har evnen til å tenke over ting og prøve å se “har denne saken flere sider?” Som du gjorde etter kommentaren fra Thea.
Det er så utrolig sjeldent den dag i dag, eller så er det bare jeg som omgåes med mennesker som blir pottesure for alt og ingenting er deres “feil” osv. Men jeg tror nok på det første :)
Jeg reagerte akkurat som deg på den kommentaren. Jeg er også flink til å svare uten og tenke meg om. Og jeg har samme diagnose som deg. En av de tingene jeg øver meg på er å tenke med om før jeg gjør sier noe.
Dette er ting jeg lærer på DBT-behandlingen.
sv: nei, det er noe som det ikke er lett å lære seg, som så mye annet…Men det handler jo om å “vokse opp” som et menneske, og ikke minst – som et MEDmenneske. Jeg er virkelig glad for at du likte min kommentar, for den kom fra hjertet…noe som jeg driver og prøver å bli flinkere på nå om dagen ^^
jeg føler at mange av de som er syke henger seg opp i det og dyrker det, identifiserer seg med diagnosene sine, romantiserer selvskadingen slik som jeg reagerte på tidligere da du kalte deg for “sebrapike” ;) – det er ikke sunt, du vil ut av det, ikke videre inn i det, du må skape en avstand i stedet for å sette navn på deg selv.. du er Lise :) du er ikke borderline eller sebrapike :)
Synes det er SÅ flott av deg å kunne lese disse tilbakemeldingene og svare på de på en åpen, reflektert og saklig måte, Lise. DU er flink!
Jeg kjenner deg jo ut og inn, og har ikke hatt tanker om at du prøver å tviholde på en status som selvskader/borderline. Jeg vet ikke hvordan andre ser deg. Men alle skjønner vel at det ikke er bare bare å løsrive seg fra dette som har vart i så mange år. Jeg tror Thea mente det som en oppfordring, godt ment. Vi vil jo alle at du skal bli frisk, at du skal løsrive deg. Jeg syns det er flott at du skriver om selvskading og andre temaer innen psykiatrien. Jeg liker utviklingen av tankene dine/bloggen din, man ser at du har det bedre og bedre, selv om det tar tid. Det er spennende å følge med i prosessen!
Jeg tror nok ikke hun mente at du VIL være syk, det var nok godt ment:)
Jeg vil heller ikke være syk, men tanken på å bli frisk skremmer meg faktisk litt. Jeg vil selvsagt bli frisk, men det er så lenge siden jeg har vært det, at jeg vet faktisk ikke hvem jeg ikke er syk. Er det meningen at jeg skal takle alt jeg ikke takler nå når jeg blir frisk? Hvordan i alle dager skal jeg klare det?
Håper ingen misforstår denne kommentaren, jeg VIL selvsagt bli frisk, og jeg jobber hardt for å bli det. Jeg ville bare forklare hvordan jeg oppfattet den kommentaren som du ble fornærmet av:)
Utrolig bra skrevet!! Du vet hva jeg mener! Love you <3
Skadede mennesker er som fugleunger som ikke har fått gjøre erfaringer med sine egne vinger. De har valget mellom å kaste seg utfor stupet uten å vite om vingene vil bære dem, eller å krype tilbake i reiret. Vi må forstå dem som ser seg tilbake og fristes til å holde fast på noe som tross alt ga en plattform under livet,samtidig som vi forsøker å gi dem den trygghet som skal til for at de kan våge det store spranget,spranget mot friheten og sunnheten. Etterhvert vil de oppdage varme luftstrømmer under vingene, og de er klare til å utforske livets muligheter.
Det er fint du tar opp dette. Det er så lettfor andre som leser bloggen å bare gjøre opp egne meninger om hvordan ting er, mange har ikke en gang guts til å si noe om hvordan de oppfatter det. Sikkert fler som tenker som Thea feks, og da er det fint du tar det opp og forklarer hvordan du ser på det! :)
Takk for at du tar opp kommentaren min, Lise. Jeg er lei hvis jeg såret deg, virkelig – det var IKKE slik ment, du vet hvor glad jeg er i deg. Ida så kommentaren min veldig godt, les hva hun skrev. Jeg står under for det. Det var bare godt ment, men jeg beklager atter en gang.
Stor klem, håper du ikke… Nei, håper du har det godt.
Stor klem. Igjen..
Kan jeg sitere deg på “Det handler om å finne seg selv, men rundt hele utfordringen med å komme ut av en psykisk lidelse” ? Jeg synes det var så bra skrevet.
(Det kan hende jeg ikke bruker det til noe offentlig, men hvis jeg får lov, og jeg bestemmer meg for å bruke det, vil jeg selvfølgelig linke til deg. Og hvis du vil kan jeg gi deg en kommentar og linke til et eventuelt innlegg hvor det har blitt brukt) – Haha, kan ikke bli mer knotete skrevet enn dette! XD
Du er et forbilde, måten du kjemper deg ut fra noe som har vart så lenge er utrolig :)
Hvor kjøpte du det smykke? d som ligner på barberblad liksom??
Hei. Jeg kjøpte det på en leketøysbutikk (!) for fire år siden. Regner med de ikke lenger selger. Søk på razor blade på etsy.com så kommer det opp mange forskjellige smykker :)