Noen få ganger har jeg fått spørsmålet hvorfor jeg kaller meg liseliten på nett og på blogg. Det bare er meg. Lise. Liten. Jeg er liseliten.
Jeg ble også en gang spurt om ordet liten handlet om at jeg følte meg liten og mindreverdig. Kanskje jeg føler meg slik noen ganger (ofte?), men det er absolutt ikke hva jeg legger i navnet liseliten.
Jeg er liten i størrelse (eller hvertfall i høyde), og jeg har alltid vært sjenert, type veldig sjenert. Jeg føler også at jeg er nokså leken og barnslig, og også bærer preg av å være minstemann i søskenflokken, familiens lille jente. Jeg har alltid følt meg veldig liten og ung til sinns (nå hørtes jeg gammel ut, men jeg er jo det også..!), selvom jeg føler at jeg er veldig moden/voksen på andre områder.
Selve navnet er det ikke jeg som har funnet på, dog. Det var en som jeg var (er) veldig glad i som kalte meg det en gang, for en del år tilbake. Siden da har jeg bare brukt det, det passet liksom så fint.
Q: Hvor kaller du deg akkurat det du gjør?
Hvorfor heter bloggen din akkurat det den heter?
Typisk liseliten?
Jeg er enig! Du er liseliten, liseliten, det er deg.
Jeg er Rebecca, eller skrivemaskin, om du vil.
Nettopp fordi jeg er Rebecca, eller av og til; en skrivemaskin.
Skrivemaskin er en bra beskrivelse :)
Jeg vet ikke om du har opplevd det, men etterhvert som man får fartstid innenfor psykiatrien, så får man gjerne litt nye navn? Klengenavn?
Arikanne er i alle fall fra ungdomspsyk. Alle gikk rundt og sa så. “Arikanne, lunsj, nå”.
Jeg ble også kalt “snorkfrøkna” fordi jeg sov mye en periode. Ikke noe å gjøre med snorking i det hele tatt altså.
På døgnavdelinga var det “lille my” det gikk i. Jeg vet ikke hvor de tar det fra altså, men kjært barn har mange navn? Men jeg synes “arikanne” var det som ble mest unikt :)
arikanne er et bra valg da. Det er Karianne, men likevel ikke hvem som helst Karianne, på en måte :) Du vet med min synestesi? Så rart, Karianne er svart, mens arikanne er rødt – inni hodet mitt.
Jeg kaller med Tx2steps rundt omkring da tx2steps er forkortelse for “takes two steps” (tar to skritt), som er hve jeg prøver å gjøre hele veien. Jeg kan også være veldig utolmodig, og går fort frem for å få resultater.
Bloggen min heter Grenselandet; da min diagnose er borderline. Og jeg befinner meg i et grenseland. Jeg ballanserer mellom to verdener, den verden som forlanger at jeg skal gjøre som “alle andre”; jobb, skole/utdannelse, mann, barn etc. Og den verden som forstår hvordan det er å slite og aksepterer om du knekker sammen i gråt en dag.
Det er en fin og forståelig tanke bak det :)
Jeg kaller ikke bloggen min noe, den heter bare det jeg heter.
Enkelt og greit :)
Jeg liker Liseliten-navnet :)
Jeg aner ikke hvorfor jeg kaller bloggen min det jeg gjør faktisk. Jeg ville starte en blogg, og måtte komme på et navn :P Men vurderer å lage en blogg på eget domene med et litt mer personlig navn da, føler ikke The Late Parade representerer meg akkurat :P
Når jeg skrev dette innlegget kom jeg til å tenke på deg, blant annet, om hvorfor the late parade. Rart hva man ender opp med, noe er tilfeldig, noe er ikke :)
Ja, jeg skulle ønske jeg hadde en kjempespennende historie bak det, men dessverre :P
Jeg har faktisk alltid tenke på navnet liseliten akkurat som du beskriver det her! Aldri tenkt at du har lagt noe mindreverdig i det, det falt meg ikke inn før du skrev det her. Er glad for at jeg tenkte rett :)
Bloggen min heter det den heter fordi det er etternavnet vårt, og tanken var at den skulle handle om familien. Og det er litt “ufarlig” siden så mange heter det samme. I dag ville jeg nok døpt den noe annet, men jeg bryr meg ikke så mye om det. Jeg husker jo aldri bloggadresser, det er ikke det man legger merke til ved en blogg.. :)
Godt du tenkte riktig :) Fam Johansen er enkelt og greit, som du sier :)
Jeg blir alltid kalt lille Lise, hihi :) Og det har også med størrelse å gjøre, rett og seltt. Jeg er -veldig-liten.
Herlig :) Jeg elsker dessuten bloggadressa di, BARFOT. Det gir gode følelser
Jeg er Samadhi. Det er sanskrit – og er blant annet den tredje hoveddelen i den åttedelte stien i buddhismen – konsentrasjon – i meditasjon – i hinduismen er samadhi det høyeste nivået i yoga. “Når man utvikler samadhi, blir sinnet midlertidig rent og rolig. Når meditatoren oppnår sterk konsentrasjon er sinnet klart til å bryte igjennom og se hvordan virkeligheten egentlig er slik at han eller hun til slutt kan frigjøre seg fra all lidelse” :D ahh, loving it.
Bloggadressen min er anantharika – fra anantharika samadhi – konsentrasjon uten avbrytelse :) (samadhi var opptatt.. hehe)
og bloggen min heter One foot in front of the other, fordi jeg er på vei oppover, gradvis, et skritt om gangen. :)
oooi, spennende!! Jeg er veldig interessert i yoga og buddhisme, men dette visste jeg ikke :)
:) jeg har meditert og gjort yoga i flere år – og alltid vært glad i buddhismen – i år tar jeg et religionsfag (selv om det er litteratur jeg studerer); Hinduismen, buddhismen og andre asiatiske religioner. Fryktelig interessant :) :)
Så spennende!! Jeg har også gått mange kurs i ulike typer yoga og meditasjon, holdt vel på i to år eller noe, men det var så dyrt, og jeg er ikke like flink å drive på egenhånd. Men det er kjempespennende! Buddhismen er jeg veldig interessert i :)
Ja, du er ei litta LiseLitten! Det er det jeg forbinner med deg! Du er jo så søt også! En hærlig person.
Sånn rundt om kring på nettet kaller jeg meg somregel for ”Martine Pirat” ! Det er fordi jeg elsker pirater, å innbiller meg selv at jeg er det! Grunnen til det er at hver sommer under kulturfestivalen har vi i dykker klubben noe som heter ”sjørøverfestivalen” og jeg har vært med på skuespillet siden jeg lå i magen til mamma! Hele byen sammles på brygga og vi synger og danser på dekk frem til de ”slemme” sjørøverene kommer og vi begynner og sloss og gå planken! I fjord måtte jeg være i B-Banden og gikk planken! Og det var KALDT vann! haha! Men det var utrulig morsomt!
Grunnen til at bloggen nå heter ”BloggThisShit” er fordi det blir en del blogging om dritten i livet! Så da syntes jeg det passa litt igrunn:p haha!
Så det er meg!!!
Du er verdens herligste, lille pirat, Martine! Aaarr! Love you <3
Bloggen min heter blekkblod etter en av mine favoritt bøker. Neo Mikaela kaller jeg meg fordi det er det fineste navnet jeg har sett x) Jeg heter Mikaela originalt, men med Neo foran syntes jeg at det ble pent… :P
Blekkblod er et veldig spennende navn også! Det er dessuten Mikaela også. Litt sånn utenom :)
Så fint innlegg :D
Liljen er gammel! :p Er mange år siden jeg fant et forum for psykisk helse,og der ville jeg være litt mer anonym. Kriztella er det jeg har brukt før på diverse forum. Mamma har kalt meg Kristel’a siden jeg var lita, så jeg tok det og gjorde det litt mer kult. Derfor Kriztella. Ei anna venninne kalte meg “Kriztella MiBella” <3 Koooselig.
Men tilbake til Liljen ja. Jeg ville være litt mer anonym, og ville derfor finne et annet nick. Så har det seg slik at den fineste blomsten jeg vet er Cala Lilje, derfor ble det Liljen. (Bilen min heter jo også Cala McBil da:p )
Når jeg ser en cala lilje nå, så tenker jeg på meg selv :p Jeg har liksom blitt LILJEN! Og det er mange ganger jeg sammenligner meg med en blomst. Feks "Liljen visner og dør, slik alle blomster en gang gjør" eller en mer positiv en, om at blomsten vokser seg vakker, med en sterk stengel som holder den oppe selv i uvær og storm..
Veldig interessant å lese andres nickvalg!
Vår alles kjære Liljen. Du ER Liljen. Har jo merka det, vi er jo flere som bare sier Liljen, istedet for Kristel, sånn i virkeligheten også! :)
Jeg er så glad i fugler, og har mange fugler selv faktisk. Den nyeste fuglen min fikk jeg rett etter jul, og hun er så liten og søt og spesiell. Og så ville jeg ha et engelsk navn til henne. Da ble det Muriel.
Da jeg starta bloggen min hadde jeg blitt så glad i lille Muriel og i selve navnet Muriel, at det var en selvfølge at det måtte bli nicket mitt.
Jeg identifiserer meg med en fugl: jeg kan fly, sveve, jeg har mange farger, og det skal ikke så mye til før jeg letter. Men av og til bakser jeg, flyr meg vill og kræsjlander.
Nå har jeg liksom blitt Muriel. Foreldrene og vennene mine kaller meg faktisk Muriel av og til :)
Det er en kjempefin tanke..en fugl..Muriel er et fint navn!!
Jeg har kalt bloggen min “Ikeepfalling” fordi alt annet jeg har heter “Fallingfromatree.” Og grunnen til at jeg bruker “Fallingformatree” er fordi noen i klassen min “lagde sang” til meg av den Raindrops keep falling om my head.
(Åshild keeps falling from a tree, just because her mind her set her free, elns :P )
Og litt av grunnen er at jeg har litt ups and downs når det gjelder humøret og det psykiske. Hvertfall før, ikke så mye nå som jeg har type :)
Spennende navn da :)
Jeg holder på å starte opp lillesmurf.no nå. Lillesmurf fordi det er kallenavnet mitt hos mamma. Hun mente jeg lignet en liten smurf når jeg ble født :)
Lillesmurf, kjempeherlig :D
Takk :D Barfot, jeg liker det kjempegodt :) Det er sommer og jord og dans.
Jeg valgte helt tilfeldig egentlig, brukte ikke lang tid på å velge i det hele tatt. Jeg ville bare markere at bloggen ikke handler om noe spesielt, det er rett og slett tankesprell i alle mulige retninger. Dessuten passer det jo at det begynner på T, akkurat som fornavnet mitt. Men når jeg ser meg selv bli omtalt som “Tone tankesprell” rundt omkring, så syns jeg det er kjemperart, hehe.. Nesten så jeg angrer på navnevalget!
Syns navnet ditt er kjempebra! Verdens søteste lille Lise♥
Neei, du må ikke angre på navnevalget, tankesprell er kjempesøtt! Det beskriver det meste, på en måte :)
Min blogg heter Min Virkelighet, nettopp fordi den handler om min virkelighet, slik jeg opplever den. Inni mellom samsvarer ikke virkeligheten min helt med det realistiske “andre” ser.
Jeg kaller meg smiley87 på nett, det har jeg gjort siden jeg gikk på ungdoms-skolen. Når jeg er innlagt kaller de meg for smiley, venner kaller meg for smiley eller lis. Betha har jeg brukt innpå noen forum, pappa kalte meg det da jeg var liten. :-)
Ja, skjønner tanken med Min Virkelighet. Alle har jo hver sin virkelighet også, på en måte. Smiley husker jeg deg som fra tidligere :) En liten smiley :)
Du kler å være liseliten! :o) Vell, Glasskår av den enkle grunn at den forgje bloggen min (SOM JEG VAR SÅ GLAD I) plutselig gikk i tusen knas, så da ble det litt biter igjen som jeg prøver å pusle sammen til en like bra blogg.. hehe!
Glasskår er et navn som tiltrekker meg! Det er spennende.
Jeg kaller meg og bloggen min for Syngetonje, nettopp fordi det er sånn mange kjenner meg. Det er sang som er meg. Sang er det som holder meg oppe, som gjør at jeg overlever hverdagens mange nedturer!
Den lukka bloggen min kaller jeg Fake a smile fordi det er jeg gjør. Faker smilet. Men i bloggen kan jeg skrive hvordan det virkelig er, og slippe det påklistra smilet.
Det er ufattelig mange som heter Tonje, føler jeg. Derfor er det jo kjempefint med syngetonje, det er DEG liksom :)
Synes du kler navnet liseliten på mange måter ^^ Så er det jo kjekt å være kjent med et navn som gjør at alle vet hvem det er snakk om med en gang, og ikke bare “lise, du vet hun derre…” blah blah blahh opplegget ^^
Før ble jeg kalt Pirke. Det starta med at en jeg hadde en liten nettflørt med – tilbake i blink dagene var så lei av at jeg bytta nick hele tiden. Han het “poke” s¨fant vi ut at jeg skulle være “pirke” siden poke og pirke nesten er det samme. SØTT! Så bare ble det sånn at jeg ble kjent som pirke, venna mine fra Bergen kalles meg fortsatt pirke, fordi de nesten ikke vet hva jeg heter på ordentlig en gang xD Det er så søtt at når jeg fortsatt er i Bergen å går i byen kan jeg høre folk rope “PIIIRKEEE” når de ser meg x] hihi. Men kalles ikke det sånn til vanlig lengre, nå er det bare Sandra. Men jeg liker når folk kalles meg Sandra Jeanette, derfor det er adressen til bloggen min. Det skiller meg litt ut fra alle andre sandra, og det er mellomnavnet mitt – oppkalt etter bestefaren min som het Jean (ikke som i fransk uttalelse, bare rett fram J E A N på norsk xD) etter han døde ville jeg ta i bruk mellomnavnet mitt også, så derfor sandra jeanette på nett nå om dagene :)
Hihi, herlige historie med Pirke. Det var det navnet du hadde da jeg “oppdaga” deg. Sandra Jeanette er et fint navn.
Jeg er bare Hamnah.
Og verdens fineste Hannah <3
jeg kaller meg : i en flodhests verden pga jeg lever et liv styrt av SFer både anorexi og bulimi, over halve døgnet går til det. resten av døgenet går til aktivitere og tanker om det, og ikke minst jeg ser meg selv som en flodhest.
linken:alone and depressed er for jeg føler meg så ensom og alene selv med masse folk rundt meg, familie, hjelp, støtte, venner men likevel. å så er jeg deprimert til en så alvolig grad at helsevesent er redde for meg, så er vel helst det tror jeg.
finner på ting ut fra hvordan jeg har det å slik.
Gina blir så kjedelig.
jeg blir ofte kalt gollas, ginus og skjønnas av boligen, helsevesenet kaller meg pingle (å ja jeg blir fornema) røyk damper, og frøken vrien og frøken fryd som sikker har med at jeg får gjøre som jeg vil nesten over alt.
mamma kaller meg: dolly og Gina ballereina xD
Skjønner tankegangen. Det beskriver jo hvordan du har det og tenker, og hva bloggen din handler om. Jeg syns Gina er et fint navn, ikke så mange som heter det.
det er da et veldig søtt navn du har :’)
motionocean har en “lang” historie.
det startet på twitter, der jeg til slutt fant ut at jeg skulle kalle meg motionocean fra McFly sitt album Motion in the Ocean :)
ble det på bloggen også, så jeg ikke hadde altformange forskjellige navn!
xxx
Takk, Siv :) Motionocean. Liker det!
Kallenavnet mitt “Chri” fikk jeg på fhs fordi Christina var langt og tydeligvis for vanskelig ;) Bloggen mitt heter svermeri, fordi jeg legger ut hverdagslige ting og inspirasjon, rett og slett alt jeg svermer for at the moment :)
Chri sier mer enn christina f.eks. Litt eget :)
Jeg synes Liseliten er et veldig hyggelig, fint lite navn.
Veldig sjarmerende altså. :)
Navnet mitt var veldig impulsivt. Jeg vet ikke … det hørtes litt poetisk ut, liksom. Og jeg liker å tro at jeg er poetisk, he he.
Og … ja, liksom, når det regner, så lukter det så godt, selv om det regner. Og det liker jeg, så da tenkte jeg: “hva skal man kalle det, hm …?” og det ble regnduft. På impuls. Det er liksom en sånn bittersøt ting. Litt melankolsk. Og jeg er vel litt bittersøt og melankolsk, kanskje.
Og igjen: bloggen din er fin! Jeg liker den (:
Tihi, takk :) Ja, regnduft er melankolsk og poetisk, liiiker det!
Alltid spennende å høre hvor folk har fått bloggnavnet sitt fra ^^, Jeg har jo blogget om det samme før så du har vel fått med deg det. Jeg DEN SivEN, The Siv, det finnes kun en av meg… Hverdagssiven er jo at jeg er ganske hverdagslig og blogger om det som faller meg inn enten det er hva som skjer, hvordan jeg har det, tanker rundt noe/noen, kloke ord fra andre, eller lignende.
Siv, the one and only :D <3
Dette har egentlig ingenting med inlegget å gjøre, men jeg lurer på om du vil være med på et eventuellt møte i Trondheim for selvskadere, det kan hende det ikke blir noe av, men hvis vi blir nokk forlk så blir det forhåpentligvis :D
Jeg håper du kan komme <3
Oi, spennende, hva slags møte tenker du? Er det sånn der treff eller noe? mail meg :)
Kjempefin tekst, Lise. Du skriver så bra, og så søtt ;) Jeg pleide å kalle meg troiile på nett før. Rett og slett siden mamma pleide å kalle meg lille trollet sitt. Er noe med den barndommen.
Du er en skikkelig LiseLiten. Du er så søt, og så god. Passer skikkelig til nettnavnet ditt. I tilegg ser du alltid uskyldig ut ;)
Aaaww, takk Gudrun. Troiile er også søtt da, du er jo et lite lykketroll :)
vel, jeg heter cathrin, men i ett forsøk på å være litt anonym en gang i tiden ble det catie1 på ett eller annet forum. siden catie var opptatt.. det var jo en ganske grei adresse… farfar kaller meg alltid catie, eller catlinka eller noe:p
Min surrete stressa verden har eksistert i ca7 år, og før i tiden var jeg kanskje litt surrete og stressa, iallefall for utenforstående… alltid 100jern i ilden og sånn…
¨Når nå bloggen har blitt litt mer “åpen” ifht psykdom, så synes jeg at min surrete stressa verden passet godt jeg…
Ja, det er jo ofte en surrete stressa verden..den beskriver jo hvordan din hverdag er også.
Eg må sei at eg aldri har tenkt at du har lagt noke negativt i navnet ditt. Har trudd (viste seg at eg hadde rett) at navnet var nogenlunde slik du beskriver det i innlegget her…
Til vanleg kallast eg berre for mitt vanlige navn. Tross mi beste venninne har hatt stunder der hu kaller meg Villkatta, men det er vel meir mellom oss enn “globalt”.
Bloggnamnet mitt har heller ingen mystifistisk meining, tankefull baktanke eller noko i den dur. Det hadde seg slik at når eg skulle opprette bloggen var hovudet mitt heilt tomt. Og då meine eg frivillig-forelesning-på-ungdomsskulen-tomt. Eg hadde INGEN ide om kva eg skulle kalla bloggen min, det hjalp svært lite at det stod opplyst at bloggnamnet IKKJE kunne endrast. Så då skrolla eg gjennom musikklista mi. Då eg kom te Luxus Leverpostei – Tampongfest var eg “frelst”. Det skulle bloggen min heita, og slik blei det ;)
Ojdå, blei ein lang kommentar ditta….
Godt å høre at du tolka navnet riktig :) Bloggnavnet ditt er hvertfall originalt!! :D
Liseliten passer deg også^^ :D
Jeg kaller blogen cajjoline, fordi caroline var opptatt xD
cajjoline <3
Jeg synes liseliten er veldig fint!
Selv er jeg Myldretid, siden det er det fineste danske ordet jeg vet om, og jeg har bodd i Danmark to ganger. Tidligere har jeg vært Krapylet rundt om kring på nett, fordi mamma kalte meg lille krapyl da jeg lå i magen:)
Bloggen min er; fridaapril.blogg.no
Dette kommer simpelten av at dette er navnet mitt, jeg er stolt av det, – og har valgt å bruke det på bloggen min ogsåå.
Flott blogg, mye bra her asså. Ønsker dej en fantastisk god uke!
Frida April. :)