Det verste jeg vet er forhåndsdømming. Det verste jeg vet, er når andre forhåndsdømmer noen ut i fra klesstil, utseende, legning, rase, ja, you name it. Jeg har alltid likt å tenke at jeg er åpen og fordomsfri, men faktisk er jeg en skikkelig synder.
Jeg snakker ikke om fordommer og forhåndsdømming ut i fra kriteriene jeg akkurat nevnte, for på disse områdene prøver jeg å være nokså åpen, og det funker ganske bra. Derimot er jeg en jævel på å kategorisere mennesker i to forskjellige bokser. Den hvite boksen og den sorte boksen. God eller ond, snill eller farlig.
Det er ikke et bevisst valg, det er ikke et frivillig valg heller, i bunn og grunn er det en forsvarsmekanisme. Jeg trenger å plassere andre, jeg trenger å vite hvor jeg har dem. Det er ikke så unaturlig det, men det blir kanskje litt naivt når grensene blir veldig markerte og veldig enten-eller.
Denne mekanismen har fra langt tilbake i tid grodd seg godt fast i min personlighet. Den er der. Jeg funderer ikke, jeg overveier ikke, den bare er der. Enten er du snill, eller så er du ond. For å være ekstra sikker havner du kanskje på den onde siden. Da risikerer jeg i det minste ingenting, fordi jeg vet hvor jeg har deg. Eller?
Tidligere var grensene veldig, veldig markerte. Ingen kunne krysse over eller bevege seg inn i gråsonene, være gode med dårlige sider, eller dårlige med gode sider. Det var noe jeg ikke kunne håndtere, følelsen av å ikke vite, følelsen av å ikke ha kontroll. Redsel.
Grensene finnes der enda, uten tvil, men de er ikke lenger så markerte. Det finnes rom for at menneskene i den hvite eller sorte boksen kan bevege seg ut, og til og med bytte boks! Egentlig burde jeg kvitte meg med hele systemet, men det er for tidlig for meg enda.
Jeg syns det er kjempevanskelig å ikke forhåndsdømme. Det er vanskelig å ikke kategorisere, å ikke plassere. Det er vanskelig å tillate andre å ha både gode og dårlige sider – uten å havne i en eller annen boks. Det er veldig forvirrende å viske ut skillet mellom god og ond, fordi menneskene plutselig er overalt. De skifter posisjon, de skifter side, de bare er menneskelige. Jeg har ikke lenger kontrollen. Hvem er onde, hvem vil meg vondt, men bør jeg passe meg for? Hvem er snille, hvem er jeg trygge på? Det er ikke sånn det funker. Til en viss grad bør man jo ha noen antenner, men det er et umulig prosjekt å skulle kategorisere folk. Folk er folk. Med gode og dårlige sider. Simple as that. Det er bare noe jeg må lære meg, og ikke minst tro på.
Og så vil jeg takke min behandler, min supermann, som har holdt ut med meg og mitt crap i hele seks år. Jeg hadde aldri funnet frem i den virkelige verden uten!
Stolt av deg! Jeg er så glad for at vi har hver vår supermann! hva skulle vi ha gjort uten! tørr ikke å tenke på det!
du er gull verdt lise!! unik!
Tusen takk, Marie <3
Faen, så bra innlegg! DIGGER deg, og det vet du. <3
ONEPIECE-HYKLER!
Tuuusen takk Sofie! <3
*titte frem fra skammekroken*
Godt skrevet:)
Tusen takk, Joakim :)
Synes du er så utrolig tøff jeg! :) Jeg har mye å lære av deg! Selv med vår “fylleprat” lærte jeg så utrolig mye av dine erfaringer – og det var så godt å høre din erfaring og mening om medisinstudenter og andre helsearbeidere! glemmer jeg ikke!
god helg til deg også Lise :D
Tusen takk, Martine! :)
Helt sant… kjenner meg atter en gang veldig igjen… men hva med de som går fra snill til ond…? for så å kanskje fyke tilbake til snill… også litt ond… M på Varatum f.eks?
Jaaa! O.o Blir koko i hodet
Jeg tror nok at alle mennesker forhåndsdømmer på et vis, det er jo egentlig det et førsteinntrykk består i. Man gjør seg opp en mening om personen så fort man har sett eller hørt vedkommende. Men det er selvsagt forskjell på graden av forhåndsdømming, og på hvor lett eller vanskelig det er å endre på fordommene senere.
Kjempebra skrevet, Lise! <3
Takk, Tone :) Det er nok noe som ligger i alle mennesker, behovet for å plassere andre
Utrolig godt skrevet.. Jeg kan ikke være mer enig! Stå på søte deg <3
Takk, Kari :)
Jeg prøver også veldig hardt å ikke dømme andre – ikke på samme bakgrunn som deg, mest fordi jeg er genuint opptatt av mennesker og mennesketyper. Jeg er sensitiv for stemninger og personligheter, og “leser” folk generelt godt – dermed havner de i en kategori i hodet mitt, hvor jeg prøver å være bevisst på at alle er like mye verdt. (Vanskelig til tider – det fins faktisk mennesker som er tvers igjennom idioter…) Jeg har langt flere kategorier enn deg, fordi hos meg er ikke dette en forsvarsmekanisme – snarere en naturlig måte å plassere folk i forhold til meg selv.
Tusen takk for kommentaren på innleggene mine om persepsjon og selvbilde! Det betyr mye for meg når bloggere jeg har dyp respekt for liker det jeg skriver! :)
Ja, jeg skjønner hva du mener. Som jeg sa til Tone også over her, det er nok noe som ligger i menneskets natur, behovet for å plassere andre på en eller annen måte. Og så er det jo forskjell på grader også. Spennende tilbakemelding :)
Perfekt skrevet!
Aww, takk! :)
Jeg er nok litt slik jeg også.. Men samtidig er jeg litt naiv, og stoler litt for mye på andre mennesker.. Slipper de litt for tett innpå.. :p
Bra innlegg Lise. Dette er jo både en bra ting og en dum ting. Bra å beskytte seg selv, samtidig som man kan gå glipp av mye godt ved å utelukke enkelte mennesker.
Takk, Liljen :) Ja, det kan være både bra og dårlig…og det er vel derfor det er viktig å finne en mellomting. Jeg skriver om dette i min neste artikkel i neste blad av PsykOpp Nytt :)
Nok et godt innlegg, du skriver så utrolig godt !
Du har virkelig all grunn til å være stolt av deg selv.
Fint å lese at du har så god kjemi med “din supermann”.
Det må være inspirerende for en behandler å jobbe meg deg som
har så go fremgang.
Ha ei fin helg . Jeg heier på deg.
Tusen takk, Wenche! Det setter jeg pris på å høre! Ha en god helg du også! Det som er igjen :)
Du skriver så utrolig rett på sak, og så utrolig godt. Du setter liksom ord på det som jeg ikke greier å forklare! Igjen- et fantastisk innlegg Lise ;) <3
Tusen takk, Gudrun! <3
du skriver så flott. blir like overraska hver gang =)
tror alle har det litt sånn, vi er bare ikke klar over det. og jeg selv tror på at alle fortjener en sjanse, men har tatt meg selv i å tenke flere ganger at “han/ho kommer jeg bare ikke overens med” når jeg etter en stund kan bli veldig nært knytta til den personen ..
og flott at du har en supermann, tror alle trenger en slik en ! =)
Takk, Silje! Jeg tror du har et veldig godt og riktig poeng der! Det er kanskje noe som bare er i oss, uten at man tenker så mye over det.
Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i dette innlegget, på en eller annen måte. Det gjør i hvert fall jeg. Jeg har også alltid vært imot forhåndsdømming, men jeg gjør det jeg også, bare ikke åpenlyst. Men samtidig tror jeg at alle fortjener en sjanse da :)
Du skriver så braaa!!
Jeg tror vi alle gjør nettopp dette for å beskytte oss selv.
Trikset er å være klar over det.
:)
-Stine
Åh, denne traff meg… Jeg har det akkurat som deg der… Putter folk i båser. Må vite hvor jeg har dem – inni hodet. Jeg er så lei det, men det popper opp hver ENESTE gang jeg møter et nytt menneske! Fader, jeg er håpløs… Men jeg jobber med det da. Og JA, folk kan bytte mellom sort og hvit. Ond og snill. Men det er ikke så mange i gråsonen enda :/