En stor del av de som leser bloggen min sliter enten med sin psykiske helse selv, eller er pårørende til noen som er psykisk syke. Jeg har skrevet mye om selvskading og selvmord, og fått respons fra både pårørende og de som selv har det vanskelig. At min blogg kan gi noe til noen, er mer enn hva jeg kunne håpe på med denne bloggen. Psykiatri og psykisk helse er noe jeg brenner for, og jeg vil derfor tipse dere om LFSS, Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord, som arbeider for en veldig viktig sak!
LFSS, Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord, er en organisasjon som ønsker å tilby informasjon, veiledning, råd og støtte for pårørende, brukere og fagpersoner innen temaet selvskading/selvmord.
LFSS arrangerer kurser og temakvelder for helsepersonell, pårørende og brukere, og bidrar med kompetanseheving, undervisning og opplysningsarbeid generelt i samfunnet.
LFSS har startet opp landsdekkende pårørendegrupper ”HÅP” der man som pårørende til barn/ungdom og voksne som sliter med selvskading/selvmord kan får en mulighet til å møte andre i lignende situasjoner. Der vil det arbeides ut fra en manual som er temabasert og faglig utviklet der hver enkelt gruppe selv bestemmer om hva man vil sette fokus på. Det er viktig å styrke de ressurser man har, og få ta del i egne og andres erfaringer på en konstruktiv måte.
Ta kontakt for mer informasjon:
E-post: post@selvskading.org
Mobil: 472 94 975
Telefontid: Mandag – fredag 16-19
Adresse: Løvsangerbakken 16a, 2032 Maura
Alle henvendelser behandles konfidensielt.
Nettside: www.selvskading.org
Viktig innlegg!!!
Kjempe bra forening da, og kjempe bra at du skriver om dette :)
Ha en kjempe fin helg :D
For en bra forening! Den kan helt sikkert hjelpe mange. Så bra at du hjelper til å spre ordet:)
Dette er supert.. Dette MÅ jo hjelpe mange <3
SV: jeg krysser fingrene for at du kommer deg til lillahammer søta <3
Har hørt om dem, og vet et par som har fått hjelp her. Viktig arbeid…
Et spørsmål; mulig du har svart på det før jeg begynte å lese bloggen din, men… tror du ungdom skader seg MER i dag, enn før? Eller er det bare mer fokus på det, sånn at noe som har eksistert lenge kommer mer til syne? Tror du at det å skade seg har blitt nesten en diagnose i seg selv, og ikke et symptom? Er det “smittsomt” tror du? At noen som har det vanskelig kan se selvskading som en ventil, å ja, så det gjør andre, kanskje jeg skulle prøve?
Det ble litt mer enn ett spørsmål, kremt. Håper du kan si noe om dette?
Tusen takk for tilbakemeldinger :) Mariann, det er noen veldig viktige, interessante og gode spørsmål du kommer inn på der. Jeg kjenner meg ivrig til å svare allerede, men jeg skal tenke, gruble og snorkle litt på nett, så skriver jeg mer om det siden! Takk for inspirasjon og gode spm!
Dette er så viktig!!
Å, tusen takk Lise. Så mye som jeg har surra på nettet og lett, skulle man trodd at jeg hadde funnet dette selv, men det hadde jeg altså ikke.
Litt speisa at det ligger på Maura da.
Kos deg i helgen!!!
Lise M.