Hvorfor skal en mellomting være så forbaska vanskelig? Hvorfor må det alltid være enten eller, og aldri en mellomting?
Jeg skrev for litt siden om forhåndsdømming som forsvarsmekanisme, hvor jeg plasserer et menneske enten i den snille boksen, eller i den onde boksen. Jeg hater disse to boksene, men jeg klarer ikke leve med at en person ikke er i en av dem. I realiteten har alle mennesker sider som passer i begge boksene, men i min verden går ikke det. Det er enten eller. Enten er du snill og vil meg vel, og viser du tegn til noe annet, så havner du i den skumle, onde boksen som vil meg vondt. Redsel.
Life is not about waiting for the storm to pass…
it is about learning to dance in the rain.
Å stå i kampen, å stå i stormen og kjempe for et bedre liv, er også en forbaska mellomting. En jævla vanskelig posisjon. Ofte blir det så tøft og vanskelig, at dersom ikke livet blir bra og fint og friskt akkurat der og da, eller i det minste veldig snart, så kan det faen bare være, jeg gir opp, legger meg ned og gir meg hen til sykdommen og faenskap. Beklager ordspråket, det må bare bli sånn. Enten eller. Det er for hardt å stå i midten, i mellomland, midt i stormen. Det handler ikke om å ønske tilbakefall og gi opp, men stormen blir for hard å stå i.
For meg går det langt tilbake i tid. Jeg kan gi et eksempel med en idiotisk episode på ungdomsskolen. Vi skulle løpe 2000-meteren (fem runder à 400 meter). Jeg løp og svetta og ga alt, og da jeg hadde ca. femti meter igjen, satte jeg meg ned på bakken og nekta å krysse målstreken. Hvorfor? Fordi jeg visste at jeg ikke ville få toppkarakter. Da ville jeg heller få stryk – over å ikke ha prøvd eller gjennomført. Hvem pokker bryr seg om hvor fort eller sakte jeg løp? Ikke jeg en gang, men det må være enten eller, alt eller ingenting. Jeg klarer ikke en mellomting. Funker ikke.
Jeg snakket med ei venninne i dag. Ei som betyr mye for meg, og som har det jævlig for tia. Hun vil ikke bli lagt inn, og vil egentlig ikke ha hjelp. Jeg får så vondt, men jeg forstår henne. Mellomtingen, å slåss og fighte og stå i mot disse demonene, det er hardt. Det slår knockout på deg, og du vil egentlig bare legge deg ned og dø.
Det er klart man ofte gir opp når en ikke føler fremgang. Hvorfor kjempe når det ikke nytter? “Det kommer aldri til å bli bedre”. Jeg skulle ønske alle kunne få en forsmak på hva som venter på den andre siden, en gulrot som viser at det er verdt å kjempe mot demonene og stå i mellomland. En kan ikke hoppe fra syk til frisk, enda det hadde vært fantastisk. En må gå den lange, fandens veien i mellom disse.
Jeg sliter veldig med svart-hvitt-tankegang, og det har preget meg i alle år. Det har føkka til livet mitt, tankene mine, relasjonene mine, helsa mi, alt. I perioder har behovet for denne inndelingen av enten-eller vært så ekstrem at jeg har blitt grensepsykotisk. Jeg hater denne mellomtingen, hvorfor kan ikke ting bare få lov å være enten sånn eller sånn? Helst adskilt med kraftige marginer.
I mange, mange år, nekta jeg for at det fantes en mellomting, en gråsone. Behandlere og fagfolk kunne preike så mye de ville, verden for meg skulle være sånn eller sånn, akkurat slik jeg ville ha den. Det var tungt å innse at det er jeg som må endre meg, for jeg kan ikke endre eller ha kontroll på verden rundt. Jeg må akseptere og takle gråsonen og mellomland for at ting skal funke.
Jeg liker det ikke, faktisk så hater jeg det. Men ting er ikke svart hvitt. Jeg skulle ønske det var det, men det fungerer ikke i praksis.
Jeg likte det engelske sitatet. Det stemmer ganske godt.
Ja, jeg syns det er nydelig :) Ukjent forfatter
Spennende innlegg.. Tror jeg har samme mening som deg når det gjelder dette også!! Du er så flink til å ordlegge deg, virkelig!! :)
STÅ PÅ! :)
Tusen takk, Caroline :) Stå på du også! <3
Et godt innlegg om et “tema” jeg ikke har tenkt kunne gi så mye
“krøll” og frustrasjon. Det gir derimot et godt bilde av hva som kan skape
mye vansker.Var rett og slett litt til ettertanke føler jeg.
Du slutter ikke å imponere meg med det du skriver, det er så bra. Det blir lettere å sette seg inni tingene om en kan si det på den måten ?
Ja, det har gitt veldig mye krøll…unødvendige ting som hodet skaper. Tusen takk for kommentar :)
Du skriver så forbaska bra!! Misunnelig ;)
Håper du klarer å endre tankegangen enda litt mer, slik at ikke alt blir svart hvitt. Jeg regner med at har plassert meg i boksen med de “gode” ^^, men jeg har likevel mange mangler, feil, fordommer, vonde/stygge tanker etc., slik alle andre har… Ingen er perfekte.
Takk Ida! <3 Det er du som skriver så forbaska bra her i gården! :) Ja, du er trygt plassert i den snille boksen. Sist du var i den onde boksen var siste halvdel av 2007, som vi begge aldri vil glemme ;) Men du har nok sikra deg godt nå altså! <3 Hehe. ILU
SV: Hehe, ja det har ikke sett sånn her ut på mange mange uker.. snøen hadde stort sett begynt å smelte bort helt fram til natt til tirsdag:/
ang innlegget ditt – du kommer jo langt på vei med å klare å i det hele tatt TENKE over det… “Ja, jeg vil ikke – men det spiller ingen rolle hva jeg vil, for jeg må lære meg at det er ikke bare sort/hvitt”. Er vel stor framskritt det?
Takk for kommentar! Jeg antar du har rett i det :) Endringen kunne ikke skje før jeg klarte å innse at det er JEG som roter og styrer med tankene. Tøft å innse, men det er nok første steg på veien mot endring!
Veldig veldig bra skrevet Lise!!! Jeg tror faktisk jeg skal linke til dette inlegget ditt,i bloggen min,sånn at folk som kanskje ikke skjønner,kan gå inn hit å lese dette,sånn at jeg ikke på en måte kopierer innlegget,fordi nettopp dette synes jeg er vanskelig å få ut blandt de rundt meg som ikke skjønner ambivalensen min mot det å bli frisk.
Du skriver det bare helt perfekt!
<3
Tusen, tusen takk Laila! Det er så godt å bli forstått av andre som kjenner på det SAMME…selvom jeg ikke unner noen i verden det. Du er god, Laila :)
takler ikke mellom jeg heller…må være enten eller.
Ja, det er komplisert
Utrolig bra skrevet!!! Målløs!
Tusen takk, Marie!
Det e kjekt med ting som e svart-hvitt, for då blir det så enkelt. Kjipe e at det ikkje alltid skal være så enkelt, spesielt så lenge andre mennesker e involvert – for andre mennesker e ikkje bare uforutsigbare, rare og fulle av gråtoner; de skal faenmeg være fargerike óg! Eg skulle ønske alt bare kunne være svart-hvitt, men eg tror eg e i ferd med å slå meg til ro med at det finnes så mange gråtoner og farger at svart og hvitt kun e bidragsytere i helhetsbildet (eller; strengt tatt e vel bare hvitt bidragsyter, ettersom svart e fravær av hvitt, men dette blir flisespikkeri) – så får eg heller bli en jævel på å danse i regnet.
Tror forøvrig at bokser/båser i dette tilfellet e akkurat som pulter: uansett kor store eller omfattende de blir, vil være for små helt til det punktet der de mister sin hensikt. Farlig det der, for det betyr jo nesten at alle og ethvert må behandles individuelt, og det blir ganske mange individer og ganske mange hensyn å ta..ikkje rart det e krig i verden
Tusen takk for veldig spennende og interessant kommentar, Espen! Du er et klokt menneske! Og ja, vi må ikke glemme alle fargene! Det er nok derfor behovet for kun svart/hvitt og enten/eller er stort, nettopp fordi det er ENKELT. Men liver er faen ikke enkelt.
Du skriver så braa!! Du gir meg så mye bedre forståelse for en verden jeg egentlig ikke kjenner til, samtidig som jeg er litt i den selv (depresjon etc.). Noen ganger når jeg leser tekstene dine er det som at du har satt ord på MINE tanker…
Jeg unner deg alt det beste, og håper virkelig at det etterhvert vil bli enklere for deg å “gå utenfor båsene”. Selv må jeg komme meg ut av gråsonen!
Stor klem!!
Tusen takk Carina! Setter utrolig stor pris på tilbakemeldingene dine! Sender deg en god dæsj farger til å livne opp gråsonen din. Takk for at du er du <3
Kan ikke være lett å stille ting opp mot hverandre i en sort/hvit verden. En verden der ting, følelser, mennesker med mer har en tendens til å vandre litt både her og der samt i den mye omtalte “midt i mellom”/”gråsonen”. Er det å se sort/hvit noe som er typisk for borderline?
Du gjør jo en viktig innsats i å avmystifisere det å ha en psykisk lidelse gjennom denne bloggen, foredragene du har samt andre ting du er med på. En av de viktigste tingene vil jeg tro er å arbeide mot at personer med psykisk lidelse skal bli forhåndsdømt/satt i bås. Har/er dette et dilemma for deg i forhold til den problemstillingen som du har beskrevet i dette blogg innlegget? Der du streber mot forhåndsdømming/sette i bås i forhold til psykisk lidelse, men samtidig har som du skriver selv lett for å gjøre det selv.
I forhold til borderline med sine særtrekk i kombinasjon med en sort/hvit tankegang. Nå skriver du litt om det i innlegget samt i svar på kommentar, men kan ting, mennesker med annet som havner i en kategori også veldig lett forsvinne over til den andre kategori evt. veldig lett vandre mellom disse?
Det virker som dette er en “problemstilling” som du har fokus på, sammen med sikkert andre områder. Hva opplever du som vanskeligst med denne problemstillingen? Hvordan arbeider du med å motarbeide, redusere, endre dette?
Håper og tror at du finner ut av dette til det beste for deg.
Lykke til!
Tusen takk for tilbakemelding og interessant og spennende tanker og spørsmål. Jeg var godt i gang med å skrive et svar her, men fant ut at jeg kanskje skulle lage et eget innlegg om det? Takk :)
Håper jeg ikke har skapt noe unødvendig bry for deg og din sikkert travle hverdag, men skulle du få til å lage et innlegg rundt spørmålene hadde det blitt tatt i mot med åpne armer. Alltid greit med ny kunnskap, i sær innenfor dette området.
Ha en fortsatt fin dag og god helg!
Lise… Jeg gjentar meg selv her til stadighet merker jeg, men du setter ord på mange av mine tanker, og det takker jeg deg for…
Tusen takk, Cathrin. Det er godt å kunne forstå hverandre <3
Flott innlegg, Lise! :)
Kjenner meg endel igjen i “problemstillingen” svart/hvitt – men for meg har det handlet om prosenter :)
Type “er det 100% sikkert?” “føler jeg dette 100%?” “Er det 100% sikkert at dette kommer til å skje?”
Jeg vet ikke helt om det blir det samme, men jeg tenker at det handler endel om trygghet også? Hvis noe er sånn ELLER sånn, eller hvis noe er 100% sikkert – da er det forutsigbart, og det igjen skaper trygghet.
Hvis noe ikke er sikkert – hvis noe er en mellomting, kanskje du/man føler at det ikke er “ordentlig” eller ekte, ikke 100%, og derfor ikke gyldig? Om du skjønner hva jeg mener?
Det er noe dritt å akseptere at INGENTING er sikkert, at ingenting er 100%, at ingenting bare er svart eller bare er hvitt – og det tar tid å komme dit og finne trygghet i seg selv fremfor det ytre, men woooh hvor deilig det er :)
Klem!
Tusen takk, Marita! Jeg skjønner absolutt hva du mener, og du skjønner meg også. Jeg tror det handler veldig mye om trygghet og forutsigbarhet, som du sier. Det er vel kanskje det aller viktigste. Behov for trygghet, kontroll, forutsigbarhet. Ingenting ER sikkert, ingenting ER svart hvitt, og ja, det er tøft å akseptere det. Jeg har jobba mye for å kunne akseptere det. Jeg nekta å akseptere det før. Tusen takk for tilbakemelding, Marita! Klem :)
Det er bare å linke i vei :)
Dette med å leve i gråsonen er vanskelig ja. Jeg ønsker også å bli frisk nå. Nå har jeg hatt en litt dårlig periode og jeg kjenner igjen den samme svart hvitt tankegangen rundt meg selv. Jeg er helt håpløs , Jeg burde bare gi opp og forsøke og innse at jeg er en borderliner. Hvem er det jeg forsøker å lure liksom? .
Jeg elsker min kompentente side hvor jeg er flink og gjør de rette tingene. Så har jeg en tendens til å hate den siden av meg som er usikker, sårbar,impulsiv etc. Altså borderlinern i meg eller hvordan jeg skal si det.
I forhold til relasjoner har jeg blitt flinkere til å tåle å være i grenseland. Og det begynner å bli lettere. Jeg kan se at konflikter som for meg føles store ofte er en bagatell. At selv om en person er sint eller skuffet på meg der og da betyr ikke at de “hater” meg.
Uansett er dette noe jeg strever med. Det er veldig slitsomt for meg å leve med evt usikkerhet i relasjoner. Helst vil jeg at alt skal være harmonisk og fint. Og jeg kan også ønske å kontrollere dette ved å beklage og unnskylde meg , eller be om bekreftelser. Men dette skaper jo konflikter i lengden ved at en skal lage “drama” av ofte små ting. Det begynner å bli lettere for meg å bare la det gå. Selv om jeg har det sterke behovet i meg for å kontrollere situasjonen der ute fordi jeg har et veldig stort trygghetsbehov. Men det handler jo som sagt om meg og min egen usikkerhet.
Nå skrev jeg et langt innlegg om egne erfaringer etc. Men innleggene dine får alltid meg til å refklektere og tenke mye : )
Tusen takk for kommentar! Det er spennende å lese andres tanker og erfaringer, så kommentaren din er hjertelig velkommen, lang eller kort :) Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Trygghetsbehov som kanskje fører til motsatt av det man ønsker, konflikter som egentlig er bagateller osv. Jeg tror, eller jeg vet, at det er en stor fordel å være klar over disse tingene selv, så vi er på rett vei :)
Vet du hva, Lise? Aldri før har et gjesteinnlegg fått så mange kommentarer. <3
Og du? Jeg tror jeg trenger å prate litt med deg! Jeg trenger noen råd. :) Om du har tid. <3
Så utrolig gøy å høre, at det har vært så mange tilbakemeldinger!! :) Jeg har sendt deg en mail på facebook :)
Nå har jeg skumlest litt gjennom bloggen, og tror faktisk at jeg har vært her før ;) Veldig interessante innlegg. Skal prøve å bli litt flinkere til å lese blogger, og kanskje også flinkere til å kommentere.
Sv:
haha :) Takk!
Hvis man virkelig skal opprettholde kondisen, må det være noe som man selv synes er gøy, ja. Hvis det bare er “tvang”, og man ikke synes at jogging er noe gøy, bør man enten finne andre aktiviteter eller være veldig disiplinert. Og det er nettopp det som får meg til å tenke… greit nok, hvis jeg klarer å trene litt, men det er lite som tyder på at jeg gjør det på lang sikt.
Tusen takk for kommentar :) Ja, det gjelder å finne noe som man liker, noe som er gøy. F.eks ballspill for min del. Så jeg får heller ha en litt dårlig kondis, så lenge helsa eller er grei, for jogging og kondisjonstrening er ikke min ting :p
Bra skrevet.
Veldig godt å lese det du skriver, godt å vite at det ikke bare er meg som har det sånn. Tusen takk!!!