I dag tilbrakte jeg dagen sammen med Beate ♥. Vi dro ut til et nydelig sted hvor hun har hesten sin, et stille og fredelig sted med kun lyden av bølger. Magisk.
Da jeg var liten var jeg helt frelst på hester (slik de fleste jenter er på den alderen). Plakater, Pennyklubben, rideskole og alt som hørte til. Jeg var vel elleve år da jeg begynte på rideskole, men sluttet veldig fort fordi man også måtte stelle og sale hesten man red, og det turte jeg ikke. Jeg var så utrolig redd disse svære dyrene, og følte meg kun trygg oppå ryggen. Så det var den jentedrømmen.
Jeg syns hester er utrolig flotte og fascinerende dyr, men jeg har siden den gang aldri vært nær en hest. Haha, høres sikkert helt latterlig ut, men det var veldig stas å få bli med Beate og utfordre angsten og få klappe en hest! (Hvorfor har ikke jeg blitt tilbudt terapiridning? Mestring!)
Halla.
Beate tok dette bildet av hesten sin Bocaj. Jeg turte selvfølgelig ikke nærme meg så mye! ;)
Redd, jeg? Neeeeida… Adrenaliiiiiin! :D
Beate strigler hesten sin, Bocaj. Jeg nøyer meg med å se på og knipse bilder ;)
Jeg ble tøffere etterhvert! Mestring på høyt plan, haha!
Og så fant jeg meg en liten kompis på min egen størrelse!
Den (han? hun?) var mest opptatt av å spise, og det passet meg egentlig veldig godt! ;)
Beate, jeg digger deg! Takk for en dag fylt med latter og glede!
Det der virka som en helt fantastisk dag :) Hester er vakre! Og i morra skal jeg på jobben og trene og stelle tre hester. Gleder meg som en unge!
Men var kjempe tøft gjort av deg og utfordre angsen slik som du gjorde :) Du er tøff! Og gjør du det her lenge nok, kanskje du en dag vil tørre og stelle og sale opp en hest? :)
Glad i deg<3
Takk, Martine!! Ja, kanskje det, jeg håper det! :D Jeg er stolt, haha! Digger det bildet av deg når du ligger på bakken mens hesten “kysser” deg :D
Herlig, hester er de beste dyrene som finnes.
Jeg savner skikkelig å ha egen hest, heldigvis har jeg snille venner som låner meg sine, selv om det ikke blir helt det samme…
Syns du var tøff jeg som var så nære hestene idag :)
Det er jo store dyr man skal ha respekt for, så skjønner godt det kan være litt skummelt.
Men jeg skal love deg en ting, den største frihetsfølelsen som finnes er full galopp over et stooort jorde ;)
Tusen takk!! Jeg følte meg faktisk litt tøff også, hehe, selvom det er noe så “uskyldig og smått” som å klappe en hest, men jeg er jo fryktelig redd dem. Kan tenke meg det er en deilig frihetsfølelse ja!
Ja må si meg enig med Ida Aurora. Det å gallopere over store jorder er utrolig digg, og da kjenner mn seg virkelig fri.. Jeg skjønner godt at du er redd… Jeg var også redd i begynnelsen, men nå har jeg bare respekt for dem.. Jeg har ridd siden jeg var 7 år, og da ble jeg tvunget, men nå er det gøy! Det er noe med å mestre noe, som er så digg også tror jeg… Du er så god Lise, og det merker hestene med en gang! ♥
Så herlig! Ja, ikke sant! Mestring er en god ting, uansett hvor små stegene er :) Takk, Hannah ♥
Åh, så koselig! Selv så har jeg veldig respekt for hester, siden de er store dyr. Flink du!
Ja de er store! Respekt for dem ja. Takk :)
Digger deg og! <3
og jeg synes du er kjempetøff!! Det er store dyr! Jeg kjenner igjen noe av frykten din, men jeg er sikker på at om du blir med flere ganger, så er det du som henter, steller og saler opp Bocaj :p
bare han slutter å rive ned tømmerstokker! Haha! Mestring på høyt plan i dag! :)
Hahaha den rakkeren ;)
Syns du var tøff jeg:)
Takk, Joakim :)
Redd hester på nært hold jeg og. Men syns di er fine majistetiske dyr.
Ja, de e det :)
Så bra, Lise! Kjempetøft av deg å utfordre angsten din. Jeg syns hester er nydelige, og er heldigvis ikke redd for dem, men then again – jeg er panisk redd for snegler, hehe.. Logikken som forsvant, liksom. Som sagt, kjempetøft at du utfordret angsten din sånn, det er så viktig å gjøre det!:)
Snegler av alle ting :D Hver vår greie, hehe. Tusen takk Tone, du har rett i det, viktig å utfordre!
haha aww :) Satser på det da Lise :D
Ntååw Takk ? hihi … Elsker det bilde :D Er så søtt^^ Asgur er jo såå skjønn^^
Høres ut som en super dag <3
SV: Ja den var veldig hyggelig. Dit må du ta turen søta neste gang du skal til Oslo :) Anbefales :D
Jeg er også redd for hester! :o Syns de var kjempefine da jeg var 11 år, men nå er de bare skummle. Du er tøff!
Du kler veldig godt blondt hår btw:) Finingen.
Tusen takk, Linn :) Ja de er fine – og skumle!
Nydelig!
Hvordan din første ridetur går har mye å si hvilken hest du setter deg oppå. Tror du at du tør å sette deg på Beates hest mens hun leier den rundt i skritt? :-) Det skal mot til å gå imot sin egen frykt, så dette var tøft gjort av deg. Har drevet en stund med hester (og har en selv) så jeg vet hvor magiske disse dyrene er – men jeg er selv skeptisk til hester jeg ikke kjenner. Det er sunnest ;-)
Tusen takk! Jeg tror jeg kommer til å våge det (en gang), så lenge jeg har en trygg person som Beate rundt meg, og som sier at det vil gå bra. Det er betryggende :)
HERLIGE BILDER!
Hester er fine dyr, men jeg er heller ikke spesielt høy i hatten i nærheten av dem. De er fine – men STORE!
Du er kjempetøff som utfordret angsten din!
Mestringsfølelse må være verdens beste følelse <3
Takk, Tonje! Ja, det er en kjempegod følelse når man endelig trosser noe og mestrer det!!
Kjempetøft! Jeg har ridd en del, og er ikke redd hester. Men jeg har falt av noen ganger, i fjor sommer slo jeg meg ordentlig og måtte på legevakten med hjernerystelse (men det hadde jeg ikke, for den reservelegen av en kvakksalver på legevakten på UNN, kunne fra tre meters avstand bedømme at jeg verken hadde skadet noe eller pådratt meg hjernerystelse. Da må man nemlig besvime, hvis ikke har man ikke hjernerystelse. At jeg ikke husket mitt eget navn før jeg hadde gått en halv kilometer etter fallet, spilte visst ikke så stor rolle) But i digress. Du er kjempemodig, flotte bilder og nydelige hester! :)
Du er modig! Det er store sterke dyr som man absolutt skal ha respekt for.
Stå på! du gjør en strålende jobb og betyr mye for mange!
Hester er så hærlige!!
Jeg vokste opp med en lillesøster som mata oss fulle i hestefakta, selv hadde jeg ridd èn gang (på Ekeberg i Oslo), men da hesten kom gallopperende etter meg på lekeplassen var jeg definitivt ferdig med hest..
Inntil i 2007 (tror jeg). Da kom psykologen min og sa at han hadde ordna med en ridetime til meg. Jeg visste ingenting, men HAN visste om angsten min for hester. Det var dotter i ørene og slørete syn bare jeg så en hest på mange meters avstand.
MESTRING var det han var ute etter. Jeg tenkte at dette ville bli enda et påbegynt prosjekt som aldri ville bli ferdig.
GJETT OM JEG TOK FEIL!!!
Jeg skreik og brølte første gangen jeg satt på hesten, men ikke mange timene etterpå så hadde jeg snurra rundt i salen i fart, jeg hadde ridd uten stigbøyler (helt hærlig) og jeg hadde greid å styre hesten. Det har blitt trav og galopp i ulendt terreng, og det blei nedsynk i en myr på tur.
Det var vel kanskje ikke før jeg hoppa over et hinder at jeg følte jeg og hesten samarbeida <3
Uheldigvis skvatt hesten jeg rei, så jeg datt nesten av. Dritskummelt. Instruktøren sa at det ikke var mange som greide holde seg på hesten når hun gjorde sånn, så litt mestring det og. Lenge siden jeg har ridd nå, men det er definitivt noe jeg vil sjanse på igjen om den byr seg.
PRØV LISE!!!
Neste gang du kommer til Haugesund får du bli med i stallene! ;)
Du får ta en tur til Sandnes, å bli med meg i stallen også da:D