Sanne ord, velmente ord, alt, kan høres feil ut hos en som har en ødelagt, forstyrret tankegang. Alt kan tolkes og vendes dit hen hvor det er mest riktig, mest feil, i et forstyrret sinn.
“Ingen kan stoppe deg om du virkelig ønsker å dø”.
Hva mener du? At det er ikke er alvor? At jeg ikke vil, at jeg ikke tør, at jeg ikke klarer?? Is it a dare or a double dare.
“Disse kuttene er ikke ille, de er bare overfladiske”.
Hva vil du frem til egentlig? Er det ikke godt nok, er det ikke ille nok, er det ikke alvorlig nok?? La meg vise deg hva jeg virkelig er i stand til!?
“Her har du en full dosett med alle medisinene dine” evt. “her er resepter på
x antall medisiner” (etter gjentatte overdoser)
Hvorfor gir du meg så mye? Tar du meg ikke på alvor? Vil du jeg skal ta alle pillene??
“Armene dine er blitt så fine nå. Det synes nesten ikke lenger”.
Hvorfor må du kommentere det – i det hele tatt? Hvorfor må du bemerke at smerten min er usynlig, at ingenting, verken meg eller min smerte, er alvorlig lenger, at jeg ikke har skada meg nok, at jeg ikke har gjort opp min straff, at jeg egentlig burde fortsette, slik jeg fortjener?
Sånn kan tankegangen se ut. Det er frustrerende og vondt å vite at det kanskje er sagt i god hensikt, men likevel ikke klare å ta det på den måten. Det er frustrerende og vondt at alt skal bety så forbanna mye mer, så forbanna mye verre, enn det faktisk er ment. Jeg ser feilkoblingen, jeg ser hvor det går galt, men det er vanskelig å snu det. Og dessuten, hvem er det jeg prøver å overbevise? Og hva prøver jeg i så fall å bevise??
Jeg syns det er snodig å se meg selv utenfra, de gangene jeg klarer å distansere meg. Jeg ser forskjellene så tydelig, forskjellen fra når jeg er dårlig/syk og når jeg er inne i bedre perioder. Fornuften får mer plass når jeg er i bedre perioder, naturlig nok. Tankene kan være de samme, men utfallet av hva jeg skal tro og tolke det som, er noe annet.
Jeg ser for meg sinnet som et vann. I gode perioder er vannet stille og man ser ting klart og mer realistisk. Man klarer å se ned i dypet, forbi overflaten. Når jeg er veldig dårlig, er det som om noe plasker og lager bølger og forstyrrelser i vannet. Da klarer jeg ikke se hva som er hva, jeg klarer ikke tenke realistisk, jeg klarer ikke se forbi. Jeg er altfor ”oppi” det, til at jeg klarer å distansere meg og vurdere andre alternativer.
I mellomtiden må jeg bare prøve å huske på at vannet kan se ganske så annerledes ut bakom alle forstyrrelsene.
foto: Marie Cecilie
helt ennig i det skriver øverst!
hvorfor sier dem slik, man vri det jo slik du sier. jafall gjør jeg det også!
stå på tenker på deg. klem fra gina.
Som den hjernen kan tolke og vri og vende på ting som blir sagt, jeg kjenner meg så igjen!
Jeg likte mataforen din med vannet veldig godt, jeg kan se det for meg og det stemmer så bra..
<3
Gjett om jeg kjenner igjen det der da!! Vi er aaaaltfor flinke til å tenke det verste når folk sier noe som faktisk er ment i den beste mening…
I feel you <3
Å det er så sant! Jeg kjenner meg sånn igjen i det.. Særlig det med døden og selvskadinga.. Liker metaforene dine! Som et stille vann.. Kunne ikke sagt det bedre! Love <3
Dumt at det skal være sånn :(
Dette er du så absolutt ikke alene om!
Kjente igjen meg selv i det du skriver..
Kjenner igjen tankegangen…
*klem*
Wow. Du skrev akkurat det samme som jeg ofte tenker også… Jeg blir faktisk lei meg når arrene mine forsvinner, for jeg vil jo at folk skal se smerten. Se hvor vondt det har gjort… Enig med alt.
Selvom det ikke burde være sånn…. :-(
Du er super. Klem!
Vanskelig , veldig vanskelig.
Jeg kjenner meg så alt for godt igjen. Frustrerende hvordan tankene kan vri og vende på alt…
Et fantastisk godt bilde, det du skriver om vannet! Du er så flink! Er ellers enig med de andre – rart hvordan hjernen virker…
du har så utrolig gode sammenligninger :))
Jeg er glad du kan se at det er “feil” å tenke sånn og at du ser det. Det er en begynnelse. Jeg tror alle tenker sånn. Jeg er en av dem. Men før eller senere så må man videre på denne reisen også og da må man ta noen valg, gode valg, å la det destruktive være igjen. Det blir ikke uten kamp selvfølgelig men you can do this! I can do this! Alle kan!
Kjenner meg utrooolig godt igjen i det du skriver! Du er ikke alene om å tolke og vri på alt som blir sagt, alle kommentarer og velmente utsagn, som bare blir så forunderlig feil når sykdommer får tolke svarene først.
Du skriver og beskriver så godt at det er en skrekkblandet fryd å lese bloggen din. har ikke vært innom på en stund da jeg selv har vært inn og ut av akuttposten. Kjenner meg sånn igjen av mye av det du skriver. Det om tryggheten i å være innlagt, det om å “høre feil” når folk kommenterer arr og slikt.
Håper det går bedre med deg nå. var trist å lese at du hadde hatt tilbakefall, og råimponerende at du gikk til preikestolen dagen etter utskrivelse! Stå på! :)
Fine farge ting forresten. Ragnaråkk er en fantastisk butikk :)
tenker du virkelig det du skreiv om de kommentarene??men du forstår det jo såååå godt.åsså tenker du sånt?
veldig bra skrevet forresten ;0)
Ja, det er det som slår meg når jeg hører slike kommentarer. Er jeg i en god periode, så ser jeg jo at det bare er tull å tenke sånn. Er jeg dårlig, så tror jeg på det tankene mine forteller meg.
merkelig hvordan sykdommen tar over alt som er av sunn fornuft….
Veldig veldig kjente tanker..
Som mange her skriver, så er vi jo flere som kan tenke sånn. Særlig når vi har det dårlig. Tror egentlig det er ganske menneskelig. Og synes helsepersonell, særlig psykiatrisk, bør forsøke å forstå sånne reaksjoner. Kanskje bør de prøve å unngå å si ting de vet kan misforstås, og ihvertfall spørre, snakke om det, hvis de ser at man reagerer. Det er jo jobben deres å forholde seg til mennesker som er på sitt mest sårbare.
Veldig godt sagt!! :)
Det er kjempetravelt å vri kommentarer sånn som det. Legen min skrev i henvisning til dps at jeg hadde overflatiske sår, det første jeg tenkte var jo at jeg kunne bedre…
Og videre går det! Om noen skryter av at jeg er flink på jobb, da tenker jeg at de ikke trenger å lyve meg opp i ansiktet.
Jeg synes du er tøff, Lise! Setter ord på vanskelige ting! <3
Takk, Beate! Og takk for at vi snakket litt om dette, jeg hadde kanskje ikke turt å poste det hvis ikke. I heart you.
Tusen takk for kommentarer og tilbakemeldinger! Det er veldig godt å høre at jeg ikke er alene om dette, for jeg var usikker på om jeg turte poste det..for at det kanskje bare var jeg som hadde det sånn. Tusen takk for støtte og fine ord!
Jeg blir litt inspirert. Jeg har jo ca 0 lesere på min (nye) privatblogg. Synes det er så vanskelig å bestemme meg for hva jeg vil skrive om. Hater “tilfeldige innlegg”-greier og vil ha litt tema og info klart først..
Uansett, jeg får lyst å lage en liste med “ting du sier som gjør meg utrolig irritert”. Som mishandlet av min egen mor til jeg stakk hjemmefra, så blir jeg direkte såret når folk begynner med “men du må jo tilgi!! får det så mye bedre!!” jess, glemme 17 år og late som ikke noe? Var det ikke viktig, var det ikke alvorlig nok, skal jeg bare glemme det? – slike ting.
Flott og viktig tekst du har laget! Vi må prøve å forklare hva “vi” tenker, “vi” med et annet tankesett enn “de normale”. Så kanskje de lærer seg å si ting litt bedre?
Kjenner meg veldig godt i dette! Alt av tilbakemeldinger og kommentarer som er ment som positive og oppmuntrende blir blokkert. Jeg snur og vender på alt. Jeg hakker nærmest på meg selv hvis jeg får en positiv kommentar. Jeg klarer å overbevise meg selv at det som egentlig ble sagt var veldig negativt.
Godt å lese at jeg ikke er alene om dette ^_^
Klem <3
det er fryktelig den der med hvordan man snur og vender på ting. jeg er fæl på det der
Så sant, så sant!
“Har du slanket deg?”
*du er feit, og jeg prøver å få deg til å føle deg bedre enn det du bør..*
“Slutt å si at du lengter etter å dø”
*du er både svak og en løgner.*
“Har du det bra?”
*det er jo noe konstant og uhelbredelig galt med deg.*
Hater spørsmål. Hører nesten ikke hva som blir sagt lenger, bare det jeg “vet” at de mener. Og det er jo hundre prosent negativt og nesten like kritisk som jeg er selv (mot meg)..
Men takk for innlegget, jeg får prøve å ikke ha så kritiske ører:) VET jo at jeg mener det godt når jeg sier lignende.
sånn er jeg og! bør ikke folk tenke litt på hva dem sier? Jeg er veldig der at når folk sier sårene ikke er ille, eller når de har sett værre, tenker jeg at jeg skal vise dem at jeg kan “bedre”…
-LL
Nettopp blitt skrevet ut av psykiatrisk etter å ha vært der en mnd. Når du skriver om “Dette hører jeg når du sier” er det jeg prøvde å forklare og uttrykke uten å lykkes. Jeg føler på mange måter at du er språket mitt når jeg er syk. Du snakker for meg, noe jeg føler en en befrielse.
Tusen takk Lise for at du styrker mitt eget “forsvar”…
<3
Hei Lulla! For en utrolig fin tilbakemelding, tusen takk! Jeg ønsker deg alt det beste, og håper det går bra nå som du er utskrevet <3