Når du finnes

Bildet er linket
Foto og tekst: © Lise Hetland

About these ads

12 Responses to “Når du finnes”


  1. 1 Syngetonje oktober 17, 2010, kl. 19:54

    Du er så utrolig flink med ord!

    Vet du har skrevet en diktbok.. Farger å fly mot – eller noe.
    Er det mulig å få kjøpt den hos deg?
    <3

  2. 3 kristin oktober 17, 2010, kl. 19:58

    så utruleg vakkert dikt, eg kjenner meg så igjen i det du skrive….Fortsett med dikta dine Lise, dei gleder mange!!! klem frå Kristin.K.H

  3. 5 ★MK★ oktober 17, 2010, kl. 20:30

    Du er så flink du! Jeg blir helt varm innvendig når jeg leser dette og tenker på hva som kan ligge bak. Flink til å sette ord på følelsene dine! Det er godt å tenke på at de fleste har en sånn person i livet sitt! Er det dedikert til noen?

  4. 9 Speilvendt oktober 17, 2010, kl. 21:48

    eeeeeeeeeeeeeeeeeeelsker deg!!!!!!!!

  5. 11 Wenche oktober 17, 2010, kl. 22:26

    Veldig fint skrevet !!!
    Du er bare så utrolig flink med ord, ord som gir mening !


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket!

Jeg heter Lise, og her deler jeg mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Jeg har vært i psykiatrien i mange år, er på bedringens vei, og gjennom bloggen får jeg dele mine erfaringer om hvordan det er å leve med psykisk lidelse. Ellers er jeg ei lita og fargerik jente fra Stavanger, du kan lese mer om meg under "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Følg liseliten på instagram

Two segment rings in one hole 😎 #septumpiercing Lovely riding lesson today, jumping with Jupiter, so good to be back! ❤️😭😃👏 Tried my fitness watch, summed up: riding is good workout 😎 #hesterbest #stallfriheten Jeg vet ikke hvorfor jeg lengter tilbake når jeg aldri vil dit igjen. Top: Daddy Bright Bouquet (Loving Family Pony, 1988) before and after 🙌☺️
Bottom: A nice and good wash, both hair and body. Using a soft toothbrush and toothpaste may help to remove stains and marks. To make his hair fall nicely, I turn his mane around the neck and his tail around his leg, and fold paper around to keep the hair into place until it's dry. He turned out perfect, don't you think? 👌 #mylittlepony #mlp #g1 #vintage #80s First day at work after summer vacation. As planned, I ran home from work, took me about 24 minutes. It felt great, and the distance is so short that it's doable on the bad days too, hopefully 😜 Definitely something I'll continue with. #awkwardmirrorselfie 🙈 #run #running For years I hid and covered my arms and scars. It bothered me the most when it came to dressing up. Parties, weddings, dinners, celebrations. I hated how every pretty dress or outfit would be "ruined" by wearing an extra sweater, jacket, bolero or sleeves/armwarmers. I can't count all the times I cried over it, all the time I spent hating myself and what I had done to myself - something which only lead me to selfharm even more.

Covering my arms wasn't only about shame. It was about not wanting to stand out. Not have to deal with people staring or commenting, just be any random girl, me, myself, not the girl who cut herself (which of course can be scary and offending to others). Sleeves/armwarmers became my favorite thing to wear. I made them of tights from the childrens' departement, where I'd cut off the feet and waist.

It has been years since I last wore sleeves/armwarmers. My scars are healed now, and some of the worst I got treatment for. You can't really see them at distance, and you wouldn't notice them unless you actually look. And it makes everything easier. Being able to wear short sleeves and not get negative attention, is my number 1 motivation to not fall back into selfharming. On some occations I still wear a bolero or jacket, I still have days where I just want to blend in, and that's okay and quite normal.

A woman said to me recently, with a confused look on her face when I shared something personal about what I've been through; "But you don't have that many scars as many others who selfharm have". Wait, what? What a fucked up thing to say. You can't judge what someone has been through based on their scars. It would be like telling someone with an eating disorder; "But you're not that thin as many others are".

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 864 andre følgere

Bla i mitt arkiv

Livet består av oppturer og gleder..

..og nedturer og smerte..

Life isn’t about finding yourself. Life’s about creating yourself.