Jeg skriver. Ett ord, to ord, en setning. Tenker, leter, og visker ordene bort igjen. Jeg skriver litt til, men det blir ikke riktig. Ordene. Min stemme, mitt redskap, det jeg kan. Ordene. Og jeg kan ikke bruke dem. De er for svake, de er for små, de er for enkle. Egentlig. Nesten. Bortkastet.
Men hvis du vil..
kan du få kjenne på hjertet mitt.
Kan du merke det?
<3 <3 <3
<3 Tenker på deg!
er du okei?
Nydelig skrevet ♥
Du tok ordene ut av munnen min. Eller var det hjertet? Takk for at du beskrev så kort og så godt hva jeg gjør akkuarat nå..leter etter de rette ordene. Har visket ut fjorten setninger i dette kommentarfeltet for svarte. Men ville jo bare si at JA. Man kan merke et hjerte gjennom trykkede tastemerker på et skjermpapir som en puls på en hals. Man må bare lære seg å kjenne etter mellom linjene som mellom sømmene i et tykt skjerf tvinnet tusen ganger om nakken.
Burde jeg viske ut dette?
Jeg kjenner følelsen!
Sweet <3 <3
♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥ KLEM ♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥
<3
Forstår akkurat hva du mener. Noen følelser og tanker er nesten umulig å beskrive med gode nok ord. Liker sånne småinnlegg som dette! :)
<3
Du er tøff, Lise ! :)
Ha en alt for fin helg, og kos deg masse.
stå på lise:) du er sterk og omsorgsfull
Hei.
Jeg har startet en premiert bildekonk i bloggen min.
Håper du vil være med! :) http://lineffs.com/2010/11/12/konkurranse-1/
Peace <3
Enkelte ganger er ikke ord det som trengs heller!
<3
Wow…. !
Du kan si hva du vil, men du er flink med ord i alle fall – jeg tror du får formidlet like mye med det du _ikke_ sier i innlegg som dette. Du er flink.