Hvilken frihet er det jeg søker og føler når jeg løper ut i veien med biler som kommer mot meg i fart. Øyeblikket hvor ingenting er i min makt, hvor tiden står stille og alt kan skje.
Hvilken frihet er det jeg søker og føler når blodet mitt får renne fra selvpåførte kutt. Øyeblikket hvor tiden står stille og ingenting annet betyr noe som helst.
Hvilken frihet er det jeg søker og føler når jeg skyller ned altfor mange piller i visshet om at jeg snart blir borte. Øyeblikket hvor gjort er gjort, hvor ingenting lenger er i min makt, hvor tiden står stille og alt kan skje.
Hvilken frihet er det jeg søker og føler når jeg fraskriver meg ansvaret for meg selv. Øyeblikket hvor jeg overlater alt til tilfeldighetene.
Jeg ville ikke dø, sier jeg alltid. Jeg ville bare være fri. Fri fra hva? Fri fra meg selv? Fri fra verden? Fri fra smerten?
Tror du ikke jeg føler skam og avsky over min meningsløse selvdestruktivitet som ikke bringer meg noe sted annet enn et stakkarslig lite øyeblikks frihet? Om jeg i det hele tatt skulle overleve?
Fortell meg hva frihet er. Fortell meg hvordan jeg kan puste fritt uten å kveles av min egen eksistens. Fortell meg hvordan jeg skal forene frihet med liv og bakkekontakt, så kanskje jeg kan akseptere livet og meg selv.
Åhhh Lise du Lise.. Du skriver som vanlig fantastisk men skremmende.. Når jeg leser dette så kunne jeg ønske mest i verden at du kunne se degselv slik jeg (og mange andre) ser deg…
Utrolig sterkt og skremmende innlegg.
Det er som glasskår sier ;Hadde du sett deg selv slik vi gjør, ja da hadde tingene vært helt anderledes.
Du er unik Lise !!! Stå på videre.
Det var noe rått over å lese dette. Som luktene i skogen etter øsregn. Du skriver fantastisk. Nesten like fantastisk som du er.
*klem*
Oj.. Dette var en sterk tekst å våkne til… Du skriver nydelig kjære du!!
Oj.. Dette var en sterk tekst å våkne til… Du skriver nydelig kjære du!!
<3
Dette var hjerterått å lese.
Jeg kjenner meg skremmende godt igjen i det du skriver. Og jeg vet ikke hva frihet er. Jeg tror jeg er fri når jeg føler meg elsket. Jeg tror jeg er fri når jeg gjør noe jeg er stolt av. Jeg tror jeg er fri når jeg kjenner at jeg elsker….
Jeg håper du har det bra, vakre Lise.
Klem!
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si – annet enn at dette som vanlig var fantastisk formidlet.
Veldig sterkt å lese, og sikkert enda sterkere å skrive. Du er flink! Det er mange måter å se frihet på, til slutt ønsker jeg at du kan føle frihet i livet ditt <3
Sterkt Lise…
Jeg må også få signer det glasskår skrev <3
Du er et fantastisk menneske..
<3
Du skriver så bra!
Enig med glasskår; hadde du bare sett deg selv slik vi ser deg.. <3
SV: Ja du kan “herme” søta :)
Jeg ville ikke dø, sier jeg alltid. Jeg ville bare være fri. Fri fra hva? Fri fra meg selv? Fri fra verden? Fri for smerten?
- Man vil være fri fra destruktiviteten, alle vonde tankene som stadig kjører hjernen til den kommer ut som kværna kjøttdeig. Man vil ikke være fri fra en selv, vil en? Man vil bare overleve. Man vil være fri fra smerten og ikke ha det vondt. Det er helt normalt å føle det slik. Det er smertefullt. Nei, det er jævlig. Husk at det finnes gode løsninger også. Når man tar imot en utstrekt hånd, den biter ikke. Mest av alt vil de som er glade i deg, gi deg en hjelpende hånd, valgmulighetene er mange. Så må man ta en indre kamp med seg selv om man vil ta imot eller “gi faen” “for ingenting kommer til å bli bedre”, slike tanker.
Tror du ikke jeg føler skam og avsky over min meningsløse selvdestruktivitet som ikke bringer meg noe sted annet enn et stakkarslig lite øyeblikks frihet? Om jeg i det hele tatt skulle overleve?
Man føler skam og avsky, den ser jeg klart! Men skal vi være helt ærlige så gir man jo blanke faen der og da, for min del når borderlinemonsteret tar over. Man blir så oppslukt av smerten og tenker til helvette med alt der og da. Etterpå kommer ja, skammen og hele pakken der.
Hva frihet er for hver og en er så forskjellig fra menneske til menneske. Alt handler om overlevelse. Du har kommet så langt Lise, stolt av deg jeg :) You know it!
Kjære Lise, min Lise! Det spørr jeg ofte om selv også! Men frihet, kanskje det er og overleve, kunne klare og mestre sine frykter. Klare og mestre sin psykdom?
Jeg mener det samme som Glasskår, bare du kunne sett deg slik som den vi ser du er! Ett fantastisk menneske, så nydelig, så sterk, så vakker!
Jeg er glad i deg <3
“Man is free at the moment he wishes to be.”
“I know but one freedom and that is the freedom of the mind.”
“While we are free to choose our actions, we are not free to choose the consequences of our actions.”
Sterkt innlegg Lise,du skriver så rett fra levra. Rått og brutalt.
<3
frihet er å få ha egne valg og meninger, og det kan jo både en umulig familie (min verden) og en psyke som tar kontroll ødelegge for vil jeg tro…
Godt innlegg. Traff meg godt for jeg på familiebesøk nå, og egne valg og meninger er fremmedord her. Slitsomt. Man vil gjøre noe alvorlig for å bli hørt noen ganger…
Kjære, kjære Lise <3
Du skriver så fantastisk bra! Så utrolig sterkt innlegg… Jeg kjenner meg skremmende godt igjen… Du setter ord på ting jeg føler jeg ikke klarer å sette ord på selv – ord jeg kjenner meg så godt igjen i… Og det er så utrolig sterkt å lese et slikt innlegg… og utrolig skremmende å kjenne seg så igjen… Det er vondt å vite at andre har det vondt… At andre faktisk også kan kjenne på disse følelsene… Jeg skulle ønske alle slapp det… Likevel er det på en måte godt å lese dine ord.. Ikke fordi jeg er glad for at du har det slik, men fordi jeg føler meg litt mindre alene… Hvis du skjønner hva jeg mener? :)
Jeg er innlagt på ei Akuttavdeling på Psykiatrisk avd. for tiden… og for noen uker siden var det en psykiatrisk sykepleier som fortalte meg at hun hadde lest i et blad om ei jente, som minnet henne utrolig mye om meg. Denne jenta var deg, Lise… Og den psykiatriske sykepleieren pratet så varmt om deg, uten å nevne navn… Men etterhvert som hun fortalte om det hun hadde lest i artikkelen, tenkte jeg at det måtte være deg. Hvilken annen jente som skriver så bra, og virker så gjennomsyret snill og god? ;) Hun kopierte artikkelen du hadde skrevet, om verdien av å skrive, til meg. Og igjen kjente jeg hvor fint det var at noen klarte å sette ord på ting jeg ikke selv klarer å sette ord på, men som jeg kjenner meg så godt igjen i… :)
Kjære Lise… Du virker så flott! Og så fantastisk – rett og slett! :)
Håper du kommer deg gjennom de vonde, tunge dagene… og får oppleve gode dager… Sammen er vi mindre alene <3
Klem fra meg :)
Tusen hjertelig takk for det! Jeg forstår hva du mener, det er alltid godt å vite at man ikke er alene! Selvom man ikke unner noen den smerten. Så gøy at hun viste deg min artikkel! Godt å høre at du likte den. Tusen takk for så fine ord!! <3 <3 <3
Skulle ønske jeg kunne gi deg svaret du søker, men jeg vet ikke – for jeg leter etter det samme svaret selv.
Men en dag skal vi begge bli fri fra… noe?
<3
Ordene dine traff meg hardt, kjenner meg altfor godt igjen i dem. Men jeg stiller meg de samme spørsmålene hele tiden, og kommer alltid frem til ulike svar. Du skriver så nydelig Lise, så ærlig, det tar pusten fra meg. Fortsett og stå på! Og det er sant det K sier, Sammen er vi mindre alene.
Ønsker deg alt godt I livet, og du skal vite at du fortjener det (:
“Ikke søk friheten, den finner deg når du slutter og lete” – R.Maeckel
Det er så vakkert. <3 Du vet hva jeg synes :*
frihet kan være det å være seg selv, akkurat som man er, uten å være redd for hva folk mener om deg :)
Dette var en sår blogg.. Jeg vet du er der inne Lise. Jeg heier på deg.. I heart you.
Tenker på deg.. Klem
Tusen takk alle sammen for kjempefine tilbakemeldinger!! <3 Setter så stor pris på det!!
Du skriver på en måte jeg forstår og kjenner meg dessverre godt igjen. Man gjør det kanskje for å skade seg, men man vil ikke dø fordet. Man vil ha en pause. Og det er bedre å sette livet på pause enn på stopp! http://www.tankekjor.blogg.no
Spørsmålet om frihet kan ha forskjellig innhold. For meg betydde det frigjøring fra sjelelige maktovergrep. Jeg underkastet meg ytre makt for å oppnå sjelelige nødløsninger fordi jeg aldri hadde erfart at virkelige løsninger var mulige. Min far var psykisk syk, og min mor var offer for fundamentalistisk kristendom med djevletro og helvetesredsler.
Veien min til frihet gikk gjennom å gjennomskue mine egne nødløsninger slik at de ikke var brukbare lenger. Da må en gå gjennom tilværelsens absolutte nullpunkt siden en ikke kjenner noe alternativ,men friheten forløser de gjenskapende livskreftene.