I dag ble jeg utskrevet, i dag må jeg møte virkeligheten igjen. Jeg har ikke spesielt lyst, men jeg kan ikke rømme fra den eller slippe unna heller – så lenge jeg velger å leve.
Jeg har vært innlagt over tjue ganger de siste årene, de fleste gangene på lukket akuttavdeling på sykehuset. Jeg har som regel blitt så syk at det ofte har endt dramatisk; intox, selvskading, ambulanse, tvang osv. Må det alltid gå så langt? Vil jeg fortsette å tillate det?
Jeg orket ikke nye runder med alt det som hører til. Jeg orket ikke tanken på å bli så dårlig, jeg orket bare ikke. Og jeg visste med meg selv at hvis jeg ikke fikk hjelp nå, så ville jeg havne jeg dit igjen. Jeg orket ikke, jeg ville ikke, og jeg var redd for å dø. Jeg ønsker ofte å dø når jeg blir veldig syk, jeg har vært altfor nær før, og jeg var redd for at jeg ville komme dit igjen. Jeg har jo lyst å leve?
Skulle jeg våge å be om hjelp? Hva om jeg ikke ville bli tatt på alvor? Hva sier man, hvordan sier man det? Det er så mye lettere å våkne et annet sted etter å ha skyldt ned for mange piller, eller å blø og bli sydd sammen – uten å engang ha brukt et eneste ord. Det føles så mye lettere å få hjelp uten å be om det selv. Men ikke minst, hvordan skulle jeg holde ut mørket jeg var i ferd med å gå inn i – uten å flykte i form av selvskading?
«Jeg klarer ikke mer! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg orker ikke nye runder med sykehus, jeg orker ikke bli så syk! Jeg klarer ikke mer, og jeg er redd for hva jeg vil komme til å gjøre!»
Dette er noe av det jeg skrev til min behandler, og dagen etterpå ble jeg tilbudt et opphold på åpen avdeling, en såkalt brukerstyrt plass eller kriseplass, på et sted jeg aldri har vært før. Jeg ble hørt og jeg ble sett, uten blod, uten piller. Jeg opplevde faktisk at jeg ble tatt mer på alvor med ord, og at jeg ble møtt med mer respekt og forståelse med ord. Det var en utrolig god erfaring som jeg vil ta med meg videre.
Det har likevel vært vanskelig, spesielt med tanke på at jeg nå skulle forsøke å holde ut smerten, bruke ord og tårer og gjøre det “riktig”. Okei, jeg har falt og feilet, men jeg har først og fremst brukt ord og tårer. Jeg har tillatt meg selv å bryte sammen og ta i mot en hånd og en klem. Det er stort, for meg.
Det er fortsatt litt tungt, men jeg har i det minste fått avstand, stengt verden ute og ikke deltatt et par ukers tid. Jeg har fått hjelp, jeg har blitt sett og hørt – kun ved hjelp av ord. Jeg har kanskje greid å stoppe en utvikling som kunne endt mye verre for meg selv.
Jeg har fortsatt ikke lyst å delta i “verden”, som er det ordet jeg bruker for å beskrive alt som befinner seg utenfor sykehus, sykdom og meg selv. Jeg syns verden er vanskelig å forholde seg til, men jeg har ikke noe annet valg. Så da prøver vi igjen. Hallo verden!
Takk for kommentarer og støtte på forrige innlegg, tusen hjertelig takk!
Utrolig sterkt av deg å faktisk be om hjelp! Det er det ikke alle som klarer (Heisann!). Men så bra at situasjonen endte i ord og tårer enn blod og piller, som du selv sier. Du er BEST, Lise. <3
Hallo Lise!Hjertelig velkommen tilbake, ta det inn litt etter litt. Du veit ka jeg mener om din bragd i denne situasjonen, og jeg tror det har skjedd noe veldig vesentlig det siste halve året kanskje. Du har kommet deg ett steg videre.
Go’klem til deg, Stjerna! :D <3
Hallo Lise! Velkommen tilbake til verden. Den er ikke så verst egentlig assa, egentlig er den ganske fin og kompleks og fascinerende og uforutsigbar, og fantastisk rar og merkelig. Håper du blir bedre nok til å se det igjen snart! Men du er uansett tøff og kul om du liker verden der ute eller ikke da :)
jeg heier på deg lise!
<3
Ærlighet varer lengst.
For en post. Ønsker deg alt godt.
<3
Jeg er så stolt av deg, og håper du også er stolt av deg selv! <3
det er STORT skritt i rikitg retning ville eg si i hvertfall når en ber om hjelp med ord istede for masse piller eller selvskading osv.. stolt av deg Lise::)
Det er stort av deg å være så ærlig. Jeg ser opp til deg. Håper du blir bedre snart :)
Fantastisk nakent og ærlig av deg, og FOR et framskritt!! Det er jo nettopp dette du har jobbet mot, å jobbe for å komme seg gjennom de vanskelige periodene, uten å skade seg. Flott jobba, selv om det er tungt akkurat nå, har du faktisk tatt et stort skritt framover, syns jeg! :)
Så fint å ha deg tilbake, Lise! Du er en utrolig inspirasjon, må si det hjelper å lese posten din i kveld.
I morgen tidlig skal jeg på vaktvurdering på DPS. Endelig var det noen på kriseteamet som tok alle mine desperate (stille) rop på alvoor. Håper jeg klarer å be om den hjelpen jeg føler behov for jeg også.
<3
KJEMPE STOLT av deg Lise!! :) <3
Skrives når du er tilbake ;)
Så utroligt fint skreve Lise!
Blei veldi rørt å stolte øve dg når eg leste at du ba om hjelp me or. D e så utroligt stort!
Eg håbe at når kverdagen har “slått inn igjen” at du ser tebage å e liga stolte øve dg sjøl så me e nå♥
Sv; Tusen takk for kommentarane på bloggen :P Eg har hatt alle hålå strukke i 1 par år tror eg, d har kanskje ikkje vist så godt før. D e faktisk så lenge siden at eg huske ikkje kor mange mm d e eingang haha :P
Du er sterk, Lise!!!
<3 ILU
glad du er tilbake, velkommen :-)
“Jeg ble hørt og jeg ble sett, uten blod, uten piller. Jeg opplevde faktisk at jeg ble tatt mer på alvor med ord, og at jeg ble møtt med mer respekt og forståelse med ord.”
Som det skal være.
Hallo Lise. Vi har savnet deg <3
Så godt å ha deg tilbake! Sjølvsagt fordi eg har sakna bloggen din… Men aller mest fordi du har komt deg over kneika ved hjelp av ord og tårer, og ikkje skading. Er sjølv på veg inn for ein liten time-out, håpar det hjelper. Klem :)
Vakre fine Lise. Godt å høre fra deg. Jeg ble veldig glad av å lese at du faktisk brukte ord før noe alvorlig skjedde!! Fantastisk Lise, dette er virkelig et STORT skritt. Jeg er glad for at du ble hørt og sett. Du skal være stolt av deg selv, du falt ikke, du knelet bare litt, og rakk å rope om hjelp før du ramlet og slo deg kraftig. Det er vanskelig å be om hjelp, men det er så viktig å gjøre det når man føler at man trenger det. Vær stolt av deg Lise.
<3
Så utrolig flott og se et nytt innlegg! Har vært innom hver dag, og hver dag har jeg håpet at du har det bra og sendt deg gode tanken :)
Det er så bra og se at du tar intiativet til å bli bedre, kjempe stolt av deg!
Du er en utrolig inspirasjon for alle oss andre, og du gjør at folk forstår så mye bedre.
Stå på, Lise, dette klarer du, det er jeg helt sikker på <3
Velkommen tilbake! Håper verden er snill mot deg <3
<3
Godt å høre fra deg igjen! Virker som om du har gjort et stort framskritt, ved å spørre om hjelp litt tidligere sparer du både deg selv og pårørende for mye. Det står stor respekt av hva du har gjort nå Lise! Håper virkeligheten og verden behandler deg litt bedre nå framover. Velkommen tilbake til “virkeligheten”, ønsker deg god bedring og lykke til framover :)
Welcome back *klemme*
Heh, jeg drømte faktisk om deg og at du kom ut i natt o.O Litt merkelig å da se dette innlegget her nå.
Men, ja, flott gjort av deg å spørre om hjelp, og å ta motet til å gå ut i verdenen igjen selv om det ikke er lett og man kanskje ikke tør helt enda. You can do it <3
♥ Igjen lesser jeg på deg musikk; Demi Lovato – Skyscraper :) Du reiser deg igjen! Stolt, jeg. ♥
Ja du har vert kjempe flink, som klarte å søke hjelp før d gjekk over streken.. å det må du ta med deg på veien og huske, viss veien blir vanskelig og gå… du har virkelig grunn til og ver stolte av deg selv:-)
Så utruleg bra, at du har kome deg ut til verda igjen! :) Så godt å høyre at du hadde ei hand til å løfte deg opp! Det er kjempebra! Håpar du får det bedre framover no :)
Eg la ved ein link til eit dikt på bloggen min, på kommentaren, eg hadde på forrige innlegg. Men du får linken her også:
http://spelledama.blogspot.com/2011/04/eg-og-du.html
og eit anna dikt også som eg synes er kjempefint, som eg håpar du vil sjå på, er dette
http://spelledama.blogspot.com/2011/09/du-har-eit-mal.html
Eg har skreve begge to sjølv, og når eg har tunge dagar, så er desse to kjempefine å sjå på :) Håpar du likar dei! ;D
Stor klem <3
Du er en av de tøffeste menneskene jeg vet om!
Så fint at du er tilbake.
Nok et steg fremover Lise.
Du har god grunn til å være fornøyd med egen innsats.Dette er et resultat av hardt arbeid og godt samarbeid.
Heier på deg
Fy F*** du er helt rå! Heier masse på deg!! <3
Hei Lise <3 Godt å høre fra deg!
Ble rørt jeg nå… Du kan være så inderlig stolt av deg selv. Dette er et STORT steg, og jeg er glad du opplevde det slik du gjorde. Ord funker :-)
En viktig erfaring å ta vare på. Ikke legg den for langt vekk… Denne er viktig å ha lett tilgjengelig :-)
*stor klem*
Du er så sterk, Lise! Du viser at det kan gå an å få det bedre selv om man faller innimellom. Stå på<3
<3
Sterkt ♥
En god opplevelse midt i alt det vonde… Elsker overskriften ♥
Velkommen tilbake. Du er ønsket og du var savnet. Håper du går lysere tider i møte <3
Dette må være noe av det største du har klart å gjøre på veien mot et bedre liv. Tenk det, du sa det med ord! Og du ble sett og hørt. Det er sånn det skal være. Og det finnes så mye mer av den støtten, bare man finner det språket som våger å be om det man trenger.
Fine du, dette er en stor bragd!
Det er så utrolig sterkt å lese om hvordan du tok styring denne gangen Lise, det får hjertet mitt til å vokse. Takk.
Hallo fine Lise.
Du er kjempetøff som våget å bruke ord istedenfor destruktivitet for å bli hørt. Og det er kjempeherlig å lese at du ble hørt og tatt på alvor. At det fungerte.
Håper verden er snill med deg nå som du er tilbake i den.
*klemme på*
Jeg beundrer deg, ditt mot og din styrke <3
Godt aa se deg tilbake <3
Så store skritt at ord blir små! Du er en kjemper og kriger for det gode… Stå på! Jeg heier på deg :)
Kjempe stolt av deg Lise! Det er nå selve jobben begynner vennen, men jeg tror du klarer det veldig fint! <3 Jeg har i alle fall stor tro på deg, sender over en kjempestor styrkeklem som skal hjelpe deg i vanskelige tider <3
Hei, Lise!
Du er så flott.
Det er godt å ha deg tilbake.
Jeg kan vel egentlig bare støtte opp under det alle andre sier om at du er modig og flott og sterk som ber om hjelp, (og det er yppelig at du får det)!
Jeg synes du på mange måter er en inspirasjon, jeg.
Leser ikke bloggen din så ofte, men titter innom en gang i blant. Husk at veien til suksess er å kunne kontrollere deg selv, særlig dine tanker. Jeg er på god vei og kjenner at det er tøft å lese tilbake der jeg var. Dit jeg aldri håper jeg skal igjen. Neste gang skal jeg stå klar, fit to fight. Og jeg ser at du også er på vei dit. Vær stolt av deg selv! Det er jeg ;)
Utrolig bra jobba Lise!
Jeg er kjempestolt over deg <3
Fy søren så stolt jeg er av deg Lise! Velkommen tilbake. Jeg håper virkelig at det går bra med deg. Og jeg er så glad for at du ble tatt på alvor da du ga denne lappen til behandleren din! DET er veldig veldig bra!!!
Har savnet deg og bloggen. Og glad for at du er tilbake. Sterkt av deg å gjøre slikt. Du er på veien, og veien blir jo som sagt til når man går. Du er på vei ut av den skumle skogen nå :)
Det er så rart å lese om tankene dine. Du virker som du har en helt utrolig innsikt i deg selv, i forhold til hva jeg noen sinne har prøvd å satt meg inn i “meg selv”, og likevel så har du så mye å slite med! Du virker så utrolig kunnskapsrik og full av erfaringer til å bygge enda mer kunnskap på, og jeg blir så lei meg for at du må gjennom alt dette :/ Jeg håper det går en vei for deg nå, og det er oppover! :)
Eg må bare si at du e ei sterke jenta! vet så godt kordan du kan ha det til tider. Verden er tøff, men jeg prøver å gjøre det beste ut av tiden min her.
For meg, oppfattes verden som veldig vag og uvirkelig, og til tider har eg tanker som er så uden mot ,og ganger der eg ikkje forstår kordan eg kan leve sånn. Det er ekstremt tøft og leve sånn hver dag, men eg må bare leve med det og som sagt gjøre det beste ut av det. Og eg har blitt fortalt at det kanskje aldri “går vekk” men eg vet det kan bli bedre, og har blitt bedre. Eg har mine dager, og eg har någen gode innimellom. Å ha ei sånn flotte jente som deg som venn, og ikkje minst nabo, gjør meg rørt, og eg e så takknemlige for det og det gir meg masse håp!
Stor klem fra Lisa <3