“Forventninger, forventninger, helvetes forventninger. Dere gjør meg bare til en skuffelse! Jeg var, er og forblir en skuffelse! Slutt å forvente at jeg skal bli frisk over natta! Slutt å forvente at jeg skal klare alt selv! La meg slippe alle de helvetes forventningene! Jeg klarer det ikke, ser dere ikke det!?”
Og plutselig. Sånn helt putselig, forsto jeg at jeg kanskje hadde misforstått noe vesentlig, at det kanskje fantes en forskjell? For alt jeg hørte, så og oppfattet – ble tolket i mitt ikke-friske sinn, til det som var enklest å leve med, til det som lignet mest og passet best til mitt syn på verden og meg selv.
Forventninger. Den tunge byrden av forventninger jeg aldri ville innfri (påsto jeg selv). Oppdiktede sannheter og følelsen av å bli avvist og forlatt. “De bryr seg ikke, ingen bryr seg, de vil bare bli kvitt meg!” tenkte jeg i sinne, fortvilelse og protest – før jeg plutselig stoppet opp. Ville jeg våge å tenke tanken?
For var det ikke en mulighet for at begrepet forventninger kunne byttes ut med noe annet? Fantes det ikke en viss forskjell? Hva om begrepet forventninger kunne byttes ut med begrepet oppmuntring? Eller hva med støtte? Hva med en underliggende betydning som sa… Jeg har tro på deg?
Jeg var så forferdelig sint på deg og alle andre som vågde å forvente noe som helst av meg, fordi dere la denne byrden på meg. Men ønsket jeg virkelig innerst inne å bli behandlet som og sett på som stakkars-lille-deg- du-kommer-ikke-til-å-klare-deg- du-må-bare-få-trøst-og-omsorg-og- ingenting-annet-i-hele-verden? For hadde ikke alternativet vært nettopp det?
Jeg ser litt annerledes på øynene dine og smilet ditt nå. Ordene treffer på en litt annen måte, på et litt annet sted, når begrepet forventninger har fått en litt annen definisjon. Kanskje du faktisk bare ønsker meg det beste?
Liker du bloggen min? Du finner den også på facebook :)
Så utrolig bra at du klarer å se den siden av det, Lise! Du skal nok ikke se bort fra at det er denne tolkningen som er den riktige ;)
Yes! :)
Oj. Nok en gang traff du spikeren på hodet. Håper du ser at du ikke hjelper bare deg selv, men mange andre også!
I dag har jeg snakket med kriseteamet som holder øye med meg tre ganger. Og i mine øyne maser de om det samme hver gang; hva kan du gjøre for å avlede tankene nå? Kan du gi deg selv litt pause fra alle disse tankene? Gå deg en tur i det fine været kanskje?
Og i min syke verden tolker jeg det bare som om de vil bli kvitt meg fortest mulig, at ingen bryr seg, at de ikke tar meg på alvor, at jeg må bevise…
Og alle sier det samme; vi har tro på at denne perioden går over, at du kommer det gjennom dette… blah blah blah.
Men kanskje er det som du sier, kanskje har de virkelig troen på at det funker – at jeg kan klare det? Selv tatt i betraktning all ambivalensen og frykten for å bli bedre og alt kaoset det innebærer? Nå har jeg hørt det over hundre ganger fra forskjellige behandlere, sykepleiere, leger at jeg må avlede tankene, avlede tankene, avlede tankene.
Kanskje jeg skal tørre å tro på at de har rett og bare vil mitt beste? Bryr seg? Selv om det bare er jobben deres? Tør jeg? Blir ikke det å la de få rett? Å tape? Å ha feil? Kanskje ikke?
Kloke tanker, viktig diskusjon! “Forventninger” eller innspill/forslag kan også være en måte å vise tillit på. Tillit til at du har potensial og ressurser i deg selv som kan hjelpe deg videre. I perioder man ikke har tro på seg selv, er det viktig at omgivelsene opprettholder denne troen og setter ord på den. Det handler om å ville vel, og om å tro på framtida.
Herlig! Ord kan ha så mange betydninger. Det gjelder å finne den riktige :)
*klem*
<3 <3 <3
Herlig at du klarer å se at det kan være flere betydninger :-)
Fornuftige og viktige ord du kommer med her… Jeg velger å ta de med meg videre – til mine egne refleksjoner <3 <3 <3 *takk*
Jeg kjenner meg virkelig igjen i dette. det er trist, men ssnt. uansett hva mennesker dier til meg eller måten de behandler meg på, så tenker jeg alltids det verste… kun fordi jeg selv “vet” at jeg ikke fortjener bedre. Jeg vet innerst inne at det er mulkg at jeg tolker det feil, men det er bare noe i meg som nekter meg å tro på det. Og slik vokser og firverres disse destruktive tankene og selvtilliten min passere null og går til minus…
Dette var veldig bra reflektert. :-) Det er så mye som kan tolkes på forskjellige måter og det er jo ingenting som er bedre enn å være i stand til å kunne reflektere over hva begrepet egentlig betyr! Flott! Jeg er sikker på at de rundt deg ønsker det beste for deg, inkludert meg :-)
<3 hjerteklem <3
Så fint at du ser slik på det.Jeg er tror du har rett i din tolkning. Men det er nå en gang slik at en ikke vet hvordan andre tolker de ordene en skriver. Det gjør på en måte ting ekstra komplisert. Det er vel det som av og til går at en syns det å kommentere kan være vanskeligt.En vet ikke hvordan andre oppfatter det en skriver , bare hva en selv mener.
Dette innlegget var virkelig en tankevekker…. Nå fikk jeg litt å tenke på…
Det er sant! Jeg ønsker deg bare det beste! Jeg håper det går bedre med deg! Takk for all oppmuntring! Du er fantastisk! :) En stor inspirasjon!
Jeg har også sett på det som en byrde, som om de ikke har tro nok på meg. Som om alt bare er håpløst, men i det jeg leste resten av teksten din – gikk det opp et lys for meg. Det er så sant det du skriver! Takk for at du skriver, og for at du er så flink til å formulere deg.. :)
<3!
Så sterkt å kunne reflekere på denne måten! Blir helt satt ut. Nydelig formulert!
Åh den traff meg rett i det som dunker bak ribbena mine. GOdt skrevet!
<3 !