Armene mine (2004)

.
Hva er det?
Er det katten?
spurte han
og så på røde merker

Ja, svarte jeg
og brettet ned ermene
Jeg fortalte aldri
at jeg ikke hadde noen katt

.
Skrevet av
© Lise Hetland, 2004

Les flere dikt under kategorien dikt.

About these ads

25 Responses to “Armene mine (2004)”


  1. 1 Runhild oktober 24, 2011, kl. 13:24

    Det er alltid «katten» som har gjort det på meg også.. og eg har heller ikkje nokon katt.

  2. 2 Eirin~ oktober 24, 2011, kl. 13:28

    Var faktisk i starten naboens kattunger på meg, jeg lot dem klatre på armene mine og skli seg ned..
    Nå vil jeg bare ut av dette helvete..

  3. 3 Margrethe Berge oktober 24, 2011, kl. 13:31

    Jeg tror jeg aldri rett ut har sagt at det var katten, men det kan godt være noen har spurt og jeg bare har nikket. Det er vel mange som gjør det… Jeg _har katt da.

    Nydelig dikt, som alltid, du er så flink! Her om dagen bladde jeg i Himmelbrev-boka mi, lette litt etter det du hadde skrevet… Du har virkelig ordet i din makt, det skal du ha! <3

  4. 7 mitthjerte oktober 24, 2011, kl. 13:47

    Ei jente spurte meg engang om det var katten som hadde klort meg, så sa jeg ja. Jeg som er allergisk mot katter :P Måtte bare si noe fort.

  5. 9 Marthe H oktober 24, 2011, kl. 14:39

    Mamma spurte meg rett ut, over middagsbordet, foran hele familien, mens vi var på familieferie i Spania, når jeg var 16 år, om jeg skadet meg selv.

    Nei, sa jeg. Sint. Det er kaninene. Og katten.

    Så snakket vi aldri mer om det.

    Nå er jeg 24, og det blir vanskelig å skylde på katten igjen. Derfor går jeg alltid med lange gensere, og foreldrene mine vet ingenting.

    Skjønner nesten ikke at det går an å bry seg så lite at man kjøper en så dårlig unnskyldning som det.

  6. 11 Kaktus oktober 24, 2011, kl. 15:09

    «Jeg tryna i bringebærbuskene. For de har pigger. Og om man løper fort nok og snubler, så kan sårene se slik ut.» Det var min første forklaring til mine foreldre. En katt hadde nok vært mer troverdig, men jeg har vært (og er) hyperallergisk.

  7. 12 dissociatia oktober 24, 2011, kl. 17:27

    <3
    Lenge siden katten var en troverdig forklaring her i gården, dessverre.

  8. 13 ida oktober 24, 2011, kl. 17:35

    Da jeg jobbet i barnehage prøvde jeg å skjule det mest mulig. Men en liten jente fikk øye på det og ble sittende og tenke før hun plutselig sa «du har en slem kanin». Ja, sa jeg. Du skjønner de var veldig opptatt av denne kaninen min, og siden det var et bra nok svar for henne så lot jeg hun bare få tro det :) Det enkle er ofte det beste.

    Jeg har også møtt på barn som krever litt mer ordentlige svar, hvor jeg har sagt at jeg har vært syk. Som vannkopper? spurte en, jeg skjønte ikke helt hva barnet mente med det før han dro opp genseren viste fram små runde arr og sa ivrig; «jeg har også arr fra vannkoppene!».

  9. 15 Lileana oktober 24, 2011, kl. 19:37

    Jeg kan ikke akkurat skylde på katten selv om jeg faktisk har katt. Jeg skyldte faktisk aldri på katten, fordi folk skjønte sannheten uansett :P Og jeg er elendig til å lyve :P Det var enklere å bare ikke svare i det hele tatt…

  10. 17 Annki - Mitt liv og veien til en friskere hverdag oktober 24, 2011, kl. 21:53

    Bra skreve, goe metafor!

    Sv; Tusen takk for kommentaren din :D Hehe nei bruge veldig sjeldent bilde(r) av mg sjøl i headeren fordi eg syns eg har tusenvis av andre bilder så e myyye finare enn mg sjøl :P D e derfor eg har bilde av mg sjøl i sidebaren å i about me sånn at folk ska konna se kem eg åg e :P

  11. 19 perlesnor oktober 25, 2011, kl. 06:07

    Dette var utrolig sårt dikt. Som nevnt over her, du har ordene i din makt.

    Du har så absolutt ikke vært alene om å komme med halvdårlige unnskyldninger Det merkelige er hvor blinde noen kan velge å være. De godtar de dårligste grunnene og velger å lukke øynene for noe verre. Men det er jo stor forskjell på hva en sier en forelder, en bekjent, en behandler, en venn og et søsken.

  12. 20 Marthe oktober 25, 2011, kl. 22:48

    et fint skrevet dikt om en sår og vanskelig sannhet. <3 noen ganger kan man takke seg til at folk er uvitende.

  13. 21 Caroline oktober 29, 2011, kl. 01:20

    Det er ofte mye lettere å skylde på naturlige ting, enn ting som er tabubelagt, dessverre.

  14. 22 Helene Antona november 2, 2011, kl. 16:58

    Har sagt den med katten ja….
    Men heldigvis spørr ikke vennene mine da.

  15. 24 Jeanine Serine februar 29, 2012, kl. 15:42

    Nydelig, har selv brukt katten som unnskyldning for å ikke såre lillesøsteren min.

  16. 25 monica wessman pettersen (monica rødland på FB) november 16, 2013, kl. 01:24

    Følte meg truffet. Katten er populær hos meg og. ubehagelig nær.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Følg liseliten på instagram

I dag fikk jeg ri Power 😍 Så kjekt å prøve nye hester! Takk @kathrinehellevik 😄 Foto februar 2014: @akp_photography 8 months free from harm #recovery HELP? Please read 🙈:
I like this quote (picture) - because it's true, and I also do NOT like this quote - because it IS true, and I am not brave, I am and have lately become (more) insecure and afraid (of jumping) which of course messes up everything. It's frustrating because (I think) "I know I can", I proved that to myself a few months ago when I had a brief moment of "I can and will do this!" (top pictures), but my stupid mind tells me "you can't, you suck, your horse won't jump/will change his mind too late and you'll fall off and get injured, because you suck and know nothing, you little piece of worthless shit". Result: Self fulfilling prophecy (bottom pictures)! And because the horse knows I'm insecure (and a newbie you can mess with) I get insecure about that too ("my horse knows I'm insecure and have no spine, so he's probably insecure too or won't jump and now I for sure will mess it up"). 😂🔫😩 (Want my brain? You can have it 😂🔫). There is one horse I'm not afraid to jump with (Basic, because he jumps anyway), but he's difficult for me to manage. Any tip on how to overcome fear and zero belief is much appreciated! 😭😔 #stillanewbie #nybegynner May 17, Norwegian Constitution Day. Happy birthday, Norway! 🇳🇴❤️ This was my morning view today 🙌😍 #hesterbest #17mai Satchmo-kos ☺️❤️ #hesterbest #helssatchmo Only a few days old!! 😍😭❤️😍 His name is Marius 😄 #foal #føll

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 932 andre følgere

Livet består av oppturer og gleder..

..og nedturer og smerte..

Life isn’t about finding yourself. Life’s about creating yourself.