.
Hva er det?
Er det katten?
spurte han
og så på røde merker
Ja, svarte jeg
og brettet ned ermene
Jeg fortalte aldri
at jeg ikke hadde noen katt
.
Skrevet av
© Lise Hetland, 2004
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
Hva er det?
Er det katten?
spurte han
og så på røde merker
Ja, svarte jeg
og brettet ned ermene
Jeg fortalte aldri
at jeg ikke hadde noen katt
.
Skrevet av
© Lise Hetland, 2004
Les flere dikt under kategorien dikt.
Det er alltid “katten” som har gjort det på meg også.. og eg har heller ikkje nokon katt.
Var faktisk i starten naboens kattunger på meg, jeg lot dem klatre på armene mine og skli seg ned..
Nå vil jeg bare ut av dette helvete..
Jeg tror jeg aldri rett ut har sagt at det var katten, men det kan godt være noen har spurt og jeg bare har nikket. Det er vel mange som gjør det… Jeg _har katt da.
Nydelig dikt, som alltid, du er så flink! Her om dagen bladde jeg i Himmelbrev-boka mi, lette litt etter det du hadde skrevet… Du har virkelig ordet i din makt, det skal du ha! <3
Har du Himmelbrev? :) Ja, det er to dikt fra meg der, fant du dem? :) Tusen takk for gode ord, Margrethe!
Ja, mamma kjøpte boka rett etter bestevenn døde. Fant det, og lagde eseløre – Du er så flink :)
<3
Ei jente spurte meg engang om det var katten som hadde klort meg, så sa jeg ja. Jeg som er allergisk mot katter :P Måtte bare si noe fort.
…. <3
Mamma spurte meg rett ut, over middagsbordet, foran hele familien, mens vi var på familieferie i Spania, når jeg var 16 år, om jeg skadet meg selv.
Nei, sa jeg. Sint. Det er kaninene. Og katten.
Så snakket vi aldri mer om det.
Nå er jeg 24, og det blir vanskelig å skylde på katten igjen. Derfor går jeg alltid med lange gensere, og foreldrene mine vet ingenting.
Skjønner nesten ikke at det går an å bry seg så lite at man kjøper en så dårlig unnskyldning som det.
Ja, den er ganske tynn, den forklaringen/unnskyldningen. Kanskje det er enklest å bare godta svaret, fordi noe annet vil være for tøft?
“Jeg tryna i bringebærbuskene. For de har pigger. Og om man løper fort nok og snubler, så kan sårene se slik ut.” Det var min første forklaring til mine foreldre. En katt hadde nok vært mer troverdig, men jeg har vært (og er) hyperallergisk.
<3
Lenge siden katten var en troverdig forklaring her i gården, dessverre.
Da jeg jobbet i barnehage prøvde jeg å skjule det mest mulig. Men en liten jente fikk øye på det og ble sittende og tenke før hun plutselig sa “du har en slem kanin”. Ja, sa jeg. Du skjønner de var veldig opptatt av denne kaninen min, og siden det var et bra nok svar for henne så lot jeg hun bare få tro det :) Det enkle er ofte det beste.
Jeg har også møtt på barn som krever litt mer ordentlige svar, hvor jeg har sagt at jeg har vært syk. Som vannkopper? spurte en, jeg skjønte ikke helt hva barnet mente med det før han dro opp genseren viste fram små runde arr og sa ivrig; “jeg har også arr fra vannkoppene!”.
Ja, barn er fine :) Det er mer skummelt når de vokser opp og forstår mer – hvordan og hva skal man si da.
Jeg kan ikke akkurat skylde på katten selv om jeg faktisk har katt. Jeg skyldte faktisk aldri på katten, fordi folk skjønte sannheten uansett :P Og jeg er elendig til å lyve :P Det var enklere å bare ikke svare i det hele tatt…
<3 <3 <3 <3
Bra skreve, goe metafor!
Sv; Tusen takk for kommentaren din :D Hehe nei bruge veldig sjeldent bilde(r) av mg sjøl i headeren fordi eg syns eg har tusenvis av andre bilder så e myyye finare enn mg sjøl :P D e derfor eg har bilde av mg sjøl i sidebaren å i about me sånn at folk ska konna se kem eg åg e :P
<3
Dette var utrolig sårt dikt. Som nevnt over her, du har ordene i din makt.
Du har så absolutt ikke vært alene om å komme med halvdårlige unnskyldninger Det merkelige er hvor blinde noen kan velge å være. De godtar de dårligste grunnene og velger å lukke øynene for noe verre. Men det er jo stor forskjell på hva en sier en forelder, en bekjent, en behandler, en venn og et søsken.
et fint skrevet dikt om en sår og vanskelig sannhet. <3 noen ganger kan man takke seg til at folk er uvitende.
Det er ofte mye lettere å skylde på naturlige ting, enn ting som er tabubelagt, dessverre.
Har sagt den med katten ja….
Men heldigvis spørr ikke vennene mine da.
<3
Nydelig, har selv brukt katten som unnskyldning for å ikke såre lillesøsteren min.