Trine spør: Hva tenker du forresten om julen? Er du glad i denne høytiden? Mange som sliter og er sårbare opplever nettopp denne tiden som ekstra sårbar.
I fjor tilbragte jeg juletiden, jul og nyttår på sykehuset, innlagt på tvang. Jeg tror ikke jeg har vært så syk og dårlig som jeg var da, i hvert fall ikke med tanke på intensiteten. Bloggen ble stengt ned, jeg skulle dø, og det hele ble veldig dramatisk og kaotisk. Les gjerne Jenta på gulvet og Jeg mistet meg selv.
Jeg er ikke noe glad i julen. Episoden i fjor hadde ingenting med dette å gjøre, men det var heller ikke ikke trist å gå glipp av julen, faktisk var det like greit å slippe. Jeg hadde ikke tenkt å oppleve den i utgangspunktet, og akkurat da hadde jeg alt annet enn jul å tenke på.
I år er jeg oppriktig glad for at julen ikke blir som i fjor, men at den blir den samme, gamle, på tross av at jeg ikke er noe glad i den. Det er ikke fordi jeg har vonde minner knyttet til den, at jeg ikke liker den. Jeg var veldig glad i julen som liten, og jeg er takknemlig for at jeg har gode minner, i motsetning til mange andre som ikke har det. Jeg gledet meg alltid så mye at jeg ble syk. Vondt i magen av sommerfugler. Jeg klarte aldri å la være å snike i sjokoladekalenderen (det har jeg forresten ikke greid i år heller, lurt å kjøpe Smarties-kalender.. og hva skjedde med den store gleden over én enkel sjokoladekalender, i motsetningen til dagens pakkekalendere til tusenvis av kroner?), og gavene under treet hadde jeg stålkontroll på etter å ha inspisert dem grundig (og da var en barbiedukke mer enn nok, i motsetning til standarden i dag). Juleaften var himmelen, og fortsatt den dag i dag, er julemorgen og formiddag forbeholdt sofa med dyne, julesokk med godteri, og Disneys juleaften og Tre nøtter til Askepott.
Sånn sett er det ikke selve juleaften som er problemet, det er helst tiden og hysteriet og overdrivelsene i forkant jeg har problemer med. Jeg har et vanskelig forhold til gaver, både når det kommer til å gi, og det å få. Gavepresset, gavestresset, gir meg vonde følelser knyttet til forventninger og krav, og det trigger redselen for- og følelsen av å aldri være god nok og aldri strekke til. Dermed blir det å kjøpe gaver et lite helvete, og jeg ender opp med gaver som enten koster for mye (“da må det vel være godt nok”), eller som mangler sjel og omtanke/innsats (“faen ta, få det overstått”).
I tillegg skal man være fryktelig glad og lykkelig i den “vakre og fredelige julen”. Men når man slettes ikke har det fredelig inni seg, når man selv har nok med å prøve å overleve, fungere og holde ut tankekaos, smerte og den vanlige hverdagen, så føles det enda tyngre og ensomt å stå i julehysteriet med “falsk og påtatt glede”.
Men jeg tror jeg stopper her, jeg har da ikke lyst å ta helt knekken på andre juleentusiaster! Dere skjønner tegninga uansett.
Jeg er ikke glad i julen, men jeg er glad for at jeg får feire den på normalt vis i år. Jeg er takknemlig for at jeg får oppleve en ny jul, når situasjonen kunne vært en annen.
Husker dere Ida Speilvendts video fra i fjor, Mitt budskap til jul?
Den er utrolig fin, får nesten litt ordentlig, fin julestemning.
Sitat Ida: «Jeg spurte mine blogglesere om å sende inn sitt julebudskap, dette er resultatet.»
den videoen er så fin <3 <3 <3 <3
Forstår godt hvorfor du føler det sånn. Er altfor mye stress og press i jula… Men ellers liker jeg den, spesielt om det er snø ute. Selvom det er blandede følelser noen ganger også, men det er det jo med alt, alltid.
Håper du får en så fin jul du kan, på tross av alle vonde tanker og følelser! Klem <3
Tusen takk for det <3 Og det samme til deg!
Helt enig i hva du skriver om dette presset. Det gjør meg forbanna og jeg får lyst til å droppe hele greia. I år har jeg bare kjøpt til familie jeg har bodd under samme tak med, kjæresten og en venninne. Det gjør at jeg har kost meg og fått tid til å gå lenge i gatene å bare kikke og kose meg sammen med kjæresten:) Da blir det en kreativ prosess og morsomt, sånn det SKAL være! :) Og når man føler man har lagt mer tanke inn i gaven så blir man mer avslappet til pris.
Koselig å kunne ta seg tid til å kikke, uten stresset :) Jeg har gjort presis det samme. Tatt et valg, sorry, ingen gaver, bare de nærmeste. Og det føles bra, lettere..
Det er veldig gjennkjenbart det med gavestress, for lite/for dårlig osv… Trasig at man tenker slik! Jeg er akkurat lik, og tror mange andre også er slik. Så ender det med at man fucker til økonomien enda mer enn den allerede er, men allikevel sitter igjen med en følelse av at gaven ikke var bra nok (enten for at den kostet for lite, eller at den var for lite personlig). Men hvis man sliter med angst i utgangspunktet, eller er litt skjør, usikker på seg selv eller lignende, kan dette stresset bli enda verre enn det blir for “den vanlige mann i gata”.
Jeg håper inderlig julen din i år blir 1000 ganger bedre enn den var i fjor, til tross for at du i utgangspunktet ikke er så glad i julen.
Sender deg en stor lørdags-kvelds-
Klem
Takk Trine, og takk for spørsmålet som inspirerte til dette innlegget. Ja, det skal godt gjøres å ikke bli stressa, og når man i tillegg opplever hverdagen som stress/angstfull.. Håper du også får en fin jul :) Klem
åh, så kos å se ida videoen igjen.. kjenner meg igjen i pakkekaos.. ikke bra nok, faen heller etc etc… I år er det ekstra trist å ikke kunne feire med familie pga jobb.. mista det i fjor også.. :( jaja.. må vel bare være voksen I guess.. :)
varm klem -godt å lese bloggelise igjen
Ja, det er en koselig, liten film! Skal du jobbe julaften? Du kan trøste deg med at julen kommer hvert eneste år, enten man vil eller ei :) Klem tilbake
Jeg har gruet meg til jula i år, uten å vite helt hvorfor. Men nå skjønner jeg mer – du skriver akkurat de ordene jeg har lett etter.
Så godt å høre. Ikke at du gruer deg, men at du kanskje forstår bedre. Jeg håper du får en kjempefin jul, på tross av at du gruer deg <3
Jeg ønsker deg en superfin jul Lise <3
Nydelig video! :)
Takk, Kristine, god jul til deg også! <3
Off, jeg kjenner til stresset og hysteriet. Jeg har skikkelig angst for å kjøpe julegaver fordi jeg vet at forventningene er så store :/ Når jeg ser reklamene på tv om mannen som kjøpte hjemmekino til 8000 kr til kona si blir jeg uggen, for jeg har såvidt råd til å bruke en femhundrelapp på han jeg elsker høyest. Uff.
Stress og mas. Førjulstiden er mest slitsom, men jeg håper julaften blir fin i år. Jeg prøver ihvertfall å gjøre hele denne perioden så bra som mulig, selv om det ikke er så lett.
*legger igjen klemmer*
Ja, det er helt vilt hvordan gavehysteriet har tatt av… men jeg liker å tro at de nærmeste skjønner og forstår, og vet hva som er viktig. Jeg håper du får en ordentlig fin jul, og skape deres egen jul og egne, nye minner <3
Jeg forstår godt hva du snakker om. Føler det litt sånn selv, men det er fordi julen har vært et enormt press hjemme hos oss. Pappa er som sagt bipolar og har sikkert hatt det litt på samme måte som du beskriver her, og resultatet av det er alltid at han blir sint for at han ikke har fått nok julegaver, eller at de gavene han har fått ikke er bra nok, dyre nok eller personlige nok, så julaften har alltid blitt full av vonde følelser. I år har han ødelagt julen med å gå til angrep på lillesøster, nekter for at det er hans feil, trakasserer meg og min familie og er generelt sint. Blæh. Julen suger.
Det høres utrolig slitsomt og vondt ut å ha det sånn…! :/ Jeg håper jula blir noenlunde okei, på tross av alt. Når jula liksom SKAL være så innmari flott, så blir alt det vonde også forsterket. Men det blir vel kanskje litt spennende og fint med Brages første jul også, håper jeg? :)
<3
Kjenner meg så igjen i det med gavepress, aller gaver MÅ være perfekte og personlige. Samtidig som jeg jo elsker å kjøpe gaver. Jeg elsker jula jeg; luktene, lydene, stemningen, menneskene, følelsene, mandarinene, julebrusen, julefilmer, ect.
Herlig at du elsker julen :) En del av stikkordene får meg til å smile da, så det betyr vel at det finnes elementer ved jula som jeg også liker :)
<3
Jeg, som Pantora, elsker (egentlig) julen. For meg blir det en flukt fra virkeligheten og hverdagen. (Med påfølgende stor nedtur i januar). Men det blir vanskeligere og vanskeligere, etterhvert som jeg ikke klarer å “fortrenge” psykdommen i like stor grad som når jeg var yngre. Jeg tviholder på alle de gode minnene fra barndommen, men det felles mange tårer i desember også. Og sammenbruddene føles ekstra ille, fordi jeg selv har så store forventninger til denne tiden. I år “feirer” jeg også 13 år som selvskader i disse dager, så, det er en blandet tid – med kjærlighet for høytiden i bunn. Tror jeg det blir riktig å si!
- Men, det er én ting jeg hater ved julen, og det er som du nevner gaver. Jeg føler ikke nødvendigvis det store presset i forhold til at gavene ikke er bra nok (kanskje fordi jeg går utifra at det er de uansett ikke, i forhold til dagens standard), men jeg hater at julens budskap drukner i : kjøp meg her og kjøp meg der, “du må bruke 8000 på far til jul, han fortjener det jo, hilsen Expert”, at julen begynner i oktober fordi handelsstanden skal få inn mest mulig penger osv osv. Jeg er vel minst like glad i mine nærmeste, som de som bruker over evne på julegaver? – Selv om jeg ikke har mulighet til å bruke like mye?
Julen er mer enn penger, og penger kan ikke kjøpe kjærlighet – og kjærlighet, det er julens sanne budskap. Er det ikke? Det synes jeg videoen sier også, den er veldig søt!
Tankespinnklem fra meg :)
Håper du får en så fin julefeiring som mulig.
Det tenker jeg også, at kjærlighet er julens sanne budskap. Og derfor er det så fortvilende og frustrerende å se alt drukne bort i gavehysteri og forventninger, det blir så feil fokus. Men jeg tror de nærmeste setter pris på gaver uansett hvor lite eller stort.
Skjønner det er mye forventninger knyttet til jula, på ulike måter… man drømmer jo fortsatt om- og ønsker at jula skal være som da man var liten.. i hvert fall gjør jeg det. Men virkeligheten kan være brutal, uansett hvor mye man prøver å fortrenge det.
Jeg håper at du får en så fin og god jul som mulig, mer flere gleder enn tårer. Det er tøft nå, men det må jo bli bedre, det blir bedre. Så vi har mange jul’er å prøve oss frem på :)
Tusen takk for kommentar!
Jeg kjenner meg veldig godt igjen med dette med gavepress. Selv i år skal jeg kun gi gaver til småsøsknene mine, fordi jeg ikke har råd til noen andre i familien, og i familien vår er gaver en STOR ting, så jeg har ordentlig “julegaveangst”. Selv hater jeg å pakke opp gaver, fordi det er forventet at man skal reagere på sånn og sånn måte, og det klarer ikke jeg, så jeg føler alltid jeg skuffer folk. Jeg har egentlig bare lyst til å slutte å feire jul jeg.. Men men, det er hvertfall god mat :)
Ja, det er sant! Mye godt å kose seg med :) Men jeg skjønner julegaveangsten, jeg er nok litt der selv også. Synd at jula skal være så vanskelig for mange, men det blir kanskje bedre med årene? Håper og tror det :)
Jeg syns julen er litt slitsom i grunn. Butikkene er fulle av stressede mennesker, tv sender reklamer for all verdens med organisasjoner som trenger min hjelp og på jobb blir man presset til å bli med på masse jule tull. Også skal handelsnæringen prøve å snylte meg for penger. En sjokolade smaker ikke bedre bare fordi det står “jul” foran sjokolade, den blir bare 15 kroner dyrere.
Flott skrevet Lise, som alltid! Jeg liker åpenheten din om julen, og synes det er fantastisk at du ikke skal tilbringe enn jul på sykehuset i år. Høytider på sykehus er godt når man må, men det er jo litt trist også. Jeg håper du får en god jul på din måte :-) <3 God klem!
Jeg kjenner meg utrolig godt igjen. alt maset og stresset og ikke minst det at man må være glad hele tida. Det er godt å lese at det ikke er bare jeg som føler det sånn siden jeg er fra et miljø hvor jula er årets høydepunkt, og å ikke like den er ikke noe man nesten ikke kan si høyt… Du skriver utrolig bra. og ofte er det nesten som om du skriver om meg…
Jeg håper virkelig du får en fin julefeiring. Mange gode ønsker! =)