Så er det tre uker siden sist. Tre vanskelige og vonde uker som har vært vanskelige og vonde på en annerledes måte enn før. Jeg vet ikke helt hvor eller hvordan jeg skal ta opp tråden siden sist, hva jeg egentlig har lyst å dele, om jeg i det hele tatt er klar for å returnere til bloggen – eller livet, verden, hverdagen generelt.
Jeg er sliten, jeg har ikke så mye mer å gi. Jeg er lei av å snakke, lei av å tenke og være til, lei av mennesker, lei av jobb, lei av rutiner og plikter, lei av behandling, lei av livet, lei av det som foregår inni meg, lei av å aldri få fred, lei av at det alltid skal koste mer enn det gir, lei av å måtte forholde meg til hva det nå enn måtte være. Derfor har jeg latt være.
Jeg er sykemeldt fra jobb. Jeg har hatt tilbakefall på selvskadingen. Jeg har ikke orket å ha kontakt med noen, knapt gå ut av døren. Jeg har måttet stenge av, jeg har ikke klart noe annet.
Jeg har på en måte latt som jeg ikke lenger eksisterer, for det er slik det føles. Metaforisk sett, men ganske bokstavelig likevel; Jeg er ikke mer enn et sidetall nederst i hjørnet – unødvendig, betraktende og ikke delaktig, mens noen andre (som jeg ikke lenger har kontroll over) har frastjålet meg bokstavene og overtatt handlingen, innholdet og ansvaret for historien som skrives, mitt liv i nåtid. Mine ord, handlinger og avgjørelser er ikke fullt mine egne. Min virkelighetsoppfatning er for tiden ikke slik den burde og vanligvis ville vært, og jeg har ingenting å si.
Jeg tenkte uansett å bare gi en liten lyd fra meg, et livstegn, et hei. Det er vel kanskje et godt tegn i seg selv, med tanke på at pausen hovedsaklig ikke har vært mitt ønske (se avsnittet over). Jeg har lyst å ta kontrollen tilbake.
Jeg befinner meg i en tåke, blind for utveier og avstengt for inntrykk. Jeg kan ikke romme mer.
<3 glad i deg, always! tenker masse på deg!
Betryggende at du er tilbake, begynte å bli bekymret…
♥ LOVE YOU ♥ Vente på deg til du kommer deg på hektene igjen. Savne deg!! Og du vet eg e bare ein biltur unna ♥
Ta vare på deg selv, Lise, og bruk den tiden du trenger. Mange klemmer og styrketanker til deg! <3
Kjære Lise! Jeg har tenkt så enormt mye på deg siden du tok pause og ble litt borte fra oss… Forsto jo raskt hvordan ting kanskje var, visste du hadde det vondt… Var bekymret for hvor dårlig du var og redd for å miste deg, rett og slett. Det høres kanskje rart ut, men jeg var virkelig vettskremt til tider! Likevel har jeg alltid respektert at du ville trekke deg unna. Jeg visste jo aldri hva som virkelig foregikk, men det betød ingenting hvis en pause kunne gjøre godt for deg.
Jeg er glad for å se tegn fra deg igjen da. Selvom det bare er et “hei”, betyr det mye, da vet jeg at du iallefall lever, selvom det ikke er noe godt for deg nå, dette livet… Jeg skulle gjerne gjort det bedre for deg, si at alt blir bra, men hva hjelper egentlig? Håper bare du klarer å karre deg gjennom det helvetet du lever i nå… Kanskje det går sakte og kanskje du må krype sakte fremover i babysteps, men du? Det gjør ingenting, sålenge du får det bedre. Ikke overanstreng deg, ta tiden din! Og ta vare på deg selv…. Du er dyrebar, av stor verdi!
Stor klem… <3
Trist å lese at du har det slik, Lise.
Skulle søke deg opp på fjasboka en dag, men der var du ikke å finne..
Har tenkt masse på deg. Håper det ordner seg <3
Klem
Hei Lise! Godt å hørra et hei fra deg! Masse glad i deg! Store klem
Trist å lese hvordan du har det Lise, jeg har tenkt på deg. Du har reist deg før, så jeg har tro på at du skal klare det igjen. Bruk tid, ta vare på deg selv.
Masse klemmer <3
Åh, som jeg har savnet og tenkt på deg, Lise. Skjønner så altfor godt hva du mener med å være lei ALT. Men jeg er likevel så glad for at du titter innom og gir et lite pip.
Ta ting i ditt tempo nå, drit i alt som heter forventninger og flink pike syndrom (selv om jeg VET at det er lettere sagt enn gjort).
Tenker på deg og håper at ting blir bedre for deg snart! <3
ta den tiden du trenger Lise.
det blir nok bedre etter hvert…
jeg heier i hvert fall på deg!
klem
<3 Godt å se et livstegn her på bloggen! <3
Stå på Lise. Det er lys i enden av alle tuneller.. Snart er du ovenpå igjen, bedre følelser innvendig, riktigere følelser, bedre og riktigere tanker og du vil se lysere på alt igjen. Det er tungt å reise seg.. Men herregud for en mye bedre utsikt man får av å stå på beina enn å ligge i grusen. Lykke til, vondt skal vondt fordrive. Vi er mange som heier på deg.
Hei Lise.
Kom innom bloggen din ved en tilfeldighet, leser egentlig aldri, aldri, blogger, men har nå sitti i 3 timer i strekk og lest, og jeg har ingen planer om å gi meg. Fy f##n så bra, sorry, irriterende bra nesten…Jeg trodde jeg var ok grei med ord jeg, men du ‘ler’ av meg (så til de grader) når det gjelder å formulere seg:-)
Skulle ønske, trengt, at du satt på skuldern min nå og hjalp meg med dette innlegget…:-) hehe, tenk å hatt søte lille du på skuldern min, det hadde vært kult.
Fasinerende, jeg har mye på hjerte, jeg og, men jeg klarer jo ikke å få det fram på samme måte som du! Du er jo så utrulig flink, ikke sånn “åh så flink du er”, men, – fy faan så dyktig du er!
Jeg leser, som alle andre, alle mulig komersielle nyheter, magasiner og artikler, i en søken etter noe som beveger meg, men ingen skriver jo så bra som deg! Her betaler jeg hundrevis av kroner i måneden for viktige historier og interesante komentarer, men så er det en blogg av ei litta jente, liseliten, som beveger meg sånn!
Fra IT nørd til IT nørd. ..:-) VI kan IT, men du er jo en kunstner, et livskuntsner, en tusenkuntsner. Du skulle hatt en sånn ‘Donate’ knapp på siden din, så hadde jeg kastet meg over den!
Denne bloggen er et verk, du har fått en ny fast følgesvenn for hva det er verdt! Du er nå, offisielt, min lille ponny <3
Fasinerende. Imponerende.
Så utrulig deilig at du er tilbake!
Mads <3
:( <3
<3
Stoor klem te dg fra mg♥
Hei! Du har vært i tankene mine flere ganger i denne pausen din. Så ufattelig vondt å lese at du har det så vanskelig nå. Jeg har selv vært der. Sliten. Trøtt. Oppgitt. Lei. Tom. Kaotisk. Vanskelig. Jeg vil bare gi deg klemmer. Også vil jeg si at du ER viktig, selv om du kanskje ikke ser det.
Åh nå var det godt å høre fra deg, selv om det du skriver kanskje ikke er det man håpet å høre. Man blir jo faktisk litt bekymret når det går lang tid, selv om det er mennesker man ikke har møtt fysisk :) Jeg håper ting blir bedre fremover <3
Klem til deg! <3
Et hei er så utrolig mye bedre enn ingenting! Har tenkt så mye på deg.. <3
Godt å ha deg tilbake, Lise. Jeg kjenner deg jo ikke personlig, men jeg har utviklert stor respekt for deg og bloggen din. Håper du blir bedre etter hvert. Stå på.
Jeg er i alle fall glad for å ha deg tilbake! Håper kanskje bloggen blir som en motivasjon for deg i disse ikke så alt for lette tider :) Stå på!
Klem!
Godt å “se” deg igjen! Ikke godt å “se” at du ikke har det bra. Desverre tom for ord, men håper virkelig du får bedre dager – snarest!
Hang in there, skjønne Liseliten :o/
Vi er mange som bryr oss om deg, men på ulike måter…..
En smule betryggende å høre at noen tar vare på deg, når du selv ikke er i stand til det. Håper du etterhvert finner “tilbake til deg selv”. Men du…det er lov å ha dårlige perioder også……ikke vær så streng med deg selv fordi om. Du vil nok komme deg gjennom dette også, selv om det kanskje ikke virker sånn nå.
NATTAKLEM!
Verdens beste Lise <3
*legger igjen uendelig mange styrketanker og styrkeklemmer*
Du har en nydelig måte og skrive om følelsene dine på. Jeg håper at du får det bedre snart, Lise. For jeg vet, ut i fra det du skriver, at du er et nydelig menneske. Og et modig menneske. Og tørre og skrive om din egen selv- skading, og dine egne psykiske problemer, krever enormt mye mot. Tenk og være så tøff!!! Heldigvis går vi mot vår og lysere tider. Jeg håper du blir lysere til sinns.
Jeg bryr meg, og jeg er ikke alene!
Klem fra Elin :)
En flaske styrkedrikk fra meg til uvurderlige, søte, gode, liseliten.
kjære søte vennen…takk for hei’et.
Alltid her om det er noe -må si som noen sa her oppe i en litt annen form : bare en times flytur unna(?) :)
Stor varm klem
<3
Det må jo være et at de mer kjærkommne ‘Hei’ene’ jeg har fått noen gang!
Jeg er så glad for å høre ifra deg, men jeg håper du veit at vi bare vil høre ifra deg når du er klar for å bli hørt ifra? Vi venter her på deg, til du er klar. Vil jo ikke at du føler noe som helst press om å måte ‘levere’ noe til oss, vi venter på deg til du er klar! Jeg har all tid, om det tar en uke, en måned eller ett år så er jeg her når du er tibake.
Tenkt så mye på deg i det siste at jeg føler sånn for å legge til noe til det du engang skrev på hånden din:
“Tap er ikke når du faller, men når du nekter å reise seg igjen…..” ” – og hvis du ikke klarer å reise deg alene, så skal jeg støtte deg på veien tilbake”
Du kunne sikker sagt det bedre selv, men du skjønner hva jeg mener ? :-) Det er jo en kamp man ikke skal måtte sloss alene mener jeg…
Store Liseliten, du er en kriger, du har vært David mot Goliath før, og du skal klare det igjen! Det er mange Davider her som heier på deg… og Goliath er jo dust da!? :-)
Håper du sover godt i natt, som den prinsessen du er. <3
Lise! Det gjorde godt i hjerte å høre fra deg! Har ventet på at du skal komme tilbake. Og det gjorde du!(heldigvis!) du betyr så mye for så mange og du fortjener det beste verden kan tilby. Ikke det dumme og det vonde og det fæle. Du er verdt så mye mer enn deg. Er glad i deg vettu, føler med deg vennen <3 go'klem fra Kristina
Varme tanker til deg! <3<3
Legger igjen en klem… <3
Fint med et innlegg fra deg.
Leit at du har en tung tid ,men det ordner seg til slutt.
Bruk tida du trenger og gjør det du føler for , ikke det du tror andre forventer.
Syns kommentaren til Mads er verdt å ta med seg.
Heier på deg og sender en goklem.
Så glad for å høre fra deg!
Håper inderlig at du kommer deg ut av denne tåken som stenger for lys og fine stier du kan gå på.
Hold ut Lise, det blir bedre!
Du vil få det til ;) Er det noe du burde tenke på er det alle gangene du har dratt deg opp tidligere, og bruke det som erfaringene som skal gi deg styrke. Alle gir opp nå og da, normalt det. You’ll be yourself again soon, no worries.
*stryke på hodet*
Begynte og bli virkelig bekymret for deg!, så godt og se at det var liv. Stå på Lise, du er sterk vet du <3
Tusen takk for at du deler med oss, Lise! Du beskriv følelsane, meiningsløysa, (depresjonen?) så godt at eg kjenner det i magen. Veit ikkje om det er til noko hjelp, men kjenner meg veldig godt igjen. Har vore der fleire gonger, og kvar gong “veit” eg at “dette er slutten”, at ingenting kan bli meiningsfylt, ok, utholdelig, i alle fall ikkje bra. Så ille at eg tenker at ok, kanskje ting blir bedre, kanskje eg kan få det ok/fint igjen, men det er ikkje verdt det, å gå gjennom sånne ekstremt vonde, bortimot uutholdelige periodar… MEN det er det!!!! Du er eit så flott menneske, Lise. Hold ut! Det BLIR bedre, og du kjem til å få gode følelsar igjen! Så bra at du skreiv dette innlegget. Har tenkt på deg, og håpt du skulle komma tilbake snart. Og det er eg sikker på at du gjer snart. Men det er du og livet ditt som er viktig, ikkje blogg, jobb osv… akkurat no. Sender deg mange gode tankar! Klem <3
Håper du finner tilbake til den virkeligheten du trives i.
Masse gode tanker og klemmer sendes <3
Jeg er glad i deg Lise <3
Å ta vare på deg selv – blogg eller ikke.
Gjør alt i ditt tempo, noe annet blir uansett meningsløst.
Jeg sier det igjen, jeg er glad i deg Lise! <3
Koselig at du gir lyd fra deg, Lise. Det er mange som har tenkt på deg denne tiden du har vært borte.
Sender klemmer, selv om jeg kun kjenner deg gjennom bloggen. Jeg har fulgt deg en ganske lang stund nå, og dine ord, både gode og vonde, treffer meg alltid. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg har savnet å lese innleggene dine mens du har vært borte fra bloggen. Du er så flink til å beskrive, sette ord på og reflektere. Jeg setter pris på at du er du og at du er til. Det er det garantert mange andre som gjør også.
Ta vare på deg slev :)
Godt å høre fra deg Lise…<3
Husk det er ikke om man faller som teller, det som teller er
at man må reise seg kun en gang mer enn man har fallt.
Ekte ro er ikke fravær av storm, men det å kunne finne ro midt i stormen!
-Janniche-
Hei Lise.. Jeg veit ikke hva jeg skal si, annet enn at du veit jeg er her ♥
godt å lese innlegg fra deg igjen Lise. Har tenk på deg. håper du snart får det bedre. Aldri gi opp Lise. <3 klem fra vibeke
Kjære Lise!
Du er en solstråle som for øyeblikket har forsvunnet bak en mørk regntung sky, snart blir det skyfri himmel og du vil stråle igjen! Jeg lover!
Har tenkt så masse på vindunderlige du, og jeg kjenner at å tenke på deg gjør meg sterk. Når jeg har mine tunge dager, tenker jeg på deg og minnes om at man må stå imot selv om det gjør umulig vondt. Du har blitt et symbol for meg i den kampen.
Du har vært igjennom så jævlig mye, men det er også derfor du har blitt så sterk som du er! Jeg veit at du føler deg svak og utslitt nå, men du er sterker enn du tror, det lysner snart!
Jeg tenker på deg søteste Lise <3
Hei!
Sterke, fantastiske Lise <3
Varme tanker og klem til deg <3
Håper veldig, veldig at du føler deg bedre snart.
Angående at du ikke har noe å gi nå, så er det lov. Det er lov å ikke være på topp, ikke ha overskudd, ikke ha lyst, ikke tenke på alle andre.
Dette er en blogg der fremmede mennesker som meg leser, og det er naturlig at du heller ikke har lyst til å dele alt på åpent nett.
Lei for at du har hatt en glipp på selvskadingen. Men hvis jeg har skjønt deg riktig på bloggen, så blir det skjeldnere og skjeldnere mellom glippene virker det som.
ALLE har tilbakefall innimellom på det DE personlig sliter med.
Av bloggen jeg har lest veldig lenge nå, har jeg skjønt at du er sterk, utholdende, hardt arbeidende med de prosjektene du setter i gang med, at du kommer sterkere tilbake for hver gang, at du gjør så godt du kan, at du er god nok som du er, at du er en god venn og jeg har lest at mange er glade i deg.
Dette kommer fra en som ikke kjenner deg, så tenk på så masse positivt de som kjenner deg har å si om deg!
Og så inspirerer du og motiverer i de gode periodene dine, men viser i dårlige perioder også at du kommer deg videre, du kjemper, du holder ut og du tar i mot hjelp når det trengs. Det har vært like verdifult for meg å lese som å lese om deg npr alt går fint og du gir masse. Vit det.
Jeg ønsker deg VIRKELIG det aller, aller beste og håper du får det bedre.
Hei.
- I can’ t tell you anything you haven’t already heard before. Tror jeg ganske sikkert. Så jeg legger igjen et slikt et:
<3
♥
Utrolig godt å høre fra deg, Lise, og vondt å høre at livet er vanskelig.
Jeg blir slått av hvor like og synkrone livene våre er. Sitter å skriver denne kommentaren på mobilen i vinduskarmen på akkuttposten men jeg sitter og ser ut på verden og funderer på om jeg orkerer av den. Jeg er sliten jeg også.
Ord blir fattige, men skal prøve å skrive til deg det jeg selv hadde trengt mest å høre akkurat nå, kanskje det er det du trenger også?
Kjære lille Lise, du er ikke alene. Det er flere som spiller på ditt lag enn du kan telle. Det finnes håp og ting blir bedre. Den destruktive siden av deg kan bare ikke vinne uansett hvor mye den prøver, og den friske siden er så uendelig mye sterkere selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Uansett hvor selvdestruktiv du er så endrer ikke det på hvordan andre føler smerten din. Uansett er du ikke alene. Prøv å fokuser på det som er bra. Ra et skritt hver dag og reis deg sakte, i ditt eget tempo. Du er ikke alene, selv om det føles sånn. Du må bare tørre å la deg selv få ha det bra, ingen går fra deg for det.
Ønsker deg det aller beste i verden, lise. Send meg en epost om du har lyst til å snakke med noen i samme situasjon som forhåpentligvis forstår.
Marthe
Det er så godt at du er tilbake! Har tenkt på deg hver gang, og ventet litt. Ta deg den tiden du trenger.
“Tap er ikke når du faller, men når du nekter å reise deg igjen.”
Jeg er glad i deg. I allefall så glad man kan bli i en person man aldri har møtt, kommunisert direkte med eller kjenner. Du er flott du!
<3
*tårer i øynene her jeg sitter*
Jeg har tenkt på deg. Lurt på hvordan det går. Jeg er glad for at du sa hei, selv om du enda ikke er der du ønsker å være.
Jeg har faktisk ingen ord. Sender deg en kjempestor klem. <3
Godt med et livstegn, men samtidig trist å lese hvordan livet er om dagen! Vet det ikke er så mye man kan si eller gjøre for å endre ting, men bare husk at det er mange som bryr seg!
Legger igjen en klemm <3
Jeg skjønner deg godt, noen ganger blir man så lei at man bare vil gi opp og få pause fra seg selv og alt annet. Det skulle vært mulig å rømme fullstendig fra seg selv og situasjonen sin, det er kanskje selvskadingen som blir din flukt vekk.
Når man jobber hardt, men ser at utbyttet blir lite gjør det noe med motivasjonen. For min del har jeg justert forventningene og forkastet det som tidligere var en stor del av identiteten min og erstattet den med noe som er tilpasset min nye livssituasjon. Forventningene er ikke høyere enn at jeg kan innfri dem.
Ta tiden du trenger, men ikke glem at du er viktig for andre og at folk venter deg tilbake. Vær åpen mot deg selv og dem som trenger at du er åpen mot dem. En pause fra terapi kan være sunt.
Ønsker deg bedre dager!
Jeg er så glad for å endelig få se ett livs tegn fra deg, kjære lise *sender masse kjærlighet til deg*
Håper det snart vill gå bedre for deg!
Vil vente tolmodig til du er tilbake, for du er så verdt å vente på. Og du er altfor fin til å ha det så vondt <3
klarer ikke å slutte å lese innlegget, vær så snill og lag plass til mer! Vi trenger deg!
Kjære Lise <3
Selv om jeg ikke kommenterer så mye, så er jeg inne å leser <3
Godt med et livstegn fra deg :)
Sender deg en styrkeklem <3
Kontrollen den skal du ta tilbake <3
Kjære Lise!
<3
Klem
Stor klem fra Brage og meg. Vi heier på deg Lise <3
Hei, ville bare si at jeg har tenkt masse på deg idag også. Håper det går bedre med deg!
<3
Det er bra at du stikker innom:)
Takk for bildet til foredraget forresten;)
Jeg vet at du er sterk, du klarer å komme deg gjennom dette.
Jeg er utrolig glad for at du er tilbake igjen, Lise! Har tenket utrolig mye på deg helt siden du skrev at du trengte en pause.. <3
så vondt å lese at du sliter sånn, vennen! Tenker masse på deg, åper denne uka blir lettere for deg ♥♥