De siste ukene har jeg kjent en del på utrygghet i forhold til veien videre. Jeg har ikke helt forstått hvorfor skadetrangen har vært så stor den siste tiden, men i behandling i dag gikk det opp for meg at det kanskje er utryggheten som trigger noe i meg (jeg er fortsatt 2 mnd skadefri!). Ting føles i hvert fall mye lettere nå etter timen i dag. Avklaringer og betryggelser, alfa omega.
Det skjer en del endringer for tiden, endringer som utvilsomt er gode og positive, endringer jeg har strebet etter og jobbet for i mange år, og som jeg skal juble over, men endringer er som kjent også skummelt. Det tryggeste hadde jo vært om alt i hele verden kunne vært det samme for alltid, men da står man jo også på stedet hvil.
Den største endringen blir når jeg i august flytter ut fra leiligheten jeg har bodd i de siste 3,5 årene, en leilighet som er knyttet til sykehuset. Det blir på en måte en løsrivelse og et stort, friskt steg videre fordi jeg plutselig står på egne bein, som eier av egen leilighet – sammen med mannen i mitt liv ♥. Det skal bli utrolig fint å bli samboere, og jeg gleder meg kjempemye. Det vil nok dukke opp utfordringer underveis, sånn er det jo for alle, men det er kanskje viktig å være litt ekstra oppmerksom når man har med seg en slik baggasje som for eksempel jeg har.
I den sammenheng, holder vi på å utarbeide ny kriseplan med ulike tiltak (hvem, hva, når, hvor og hvordan), og kjæresten min vil også få ta del i dette. Greit å ha en konkret plan å forholde seg til i tilfelle jeg skulle bli dårlig igjen, jeg har jo noen tøffe runder innimellom.. Det er ikke alltid jeg selv klarer å se at jeg trenger (mer) hjelp, da er det en trygghet for alle parter at også han får ha et ord med i laget.
Den brukerstyrte plassen jeg benyttet meg av i 2011 er lagt ned, og jeg ønsker å få i stand et nytt opplegg som jeg kan benytte meg av før det evt. blir for ille, slik at jeg forhåpentligvis slipper å bli så syk at jeg må legges inn på sykehuset. Forebygging, føre-var, lavterskel. Det blir vel DPS og ambulant akutt-team, noe som er nytt for meg. Noen som har gode erfaringer med det?
Jeg trapper også ned på timene hos behandler. I over syv år har jeg mer eller mindre hatt ukentlige samtaler, og jeg er heldig som har hatt samme behandler i alle disse årene (og som faktisk har holdt ut med meg). Nå går vi over til samtale annenhver uke i stedet for hver uke, slik jeg har forberedt meg på en god stund. Hvis jeg kunne velge fritt, ville jeg sikkert valgt det tryggeste og gått til behandling hos ham hver uke frem til jeg ble nitti ;) Men målet er å bli frisk og selvstendig, klare seg på egenhånd – ute i den virkelige verden. Så man må forsøke, ta nye skritt og utfordre seg selv for å komme fremover, selv om det er skummelt og nytt.
Under forrige innleggelse (mars-april) bestemte vi oss for en liten doseøkning på stemningsstabiliserende medisin (som jeg har stått på de siste årene og hatt god nytte av), så jeg håper det kan hjelpe på de største svingningene.
Hvert skritt er en seier, og jeg har tatt mange store skritt de siste årene. Jeg blir så glad og stolt når andre bemerker det og sier de er stolt av meg! Tror det er veldig viktig med ros underveis, noen som påpeker fremskritt. Det er så lett å glemme alt man faktisk får til, og heller henge seg opp i alt man ikke får til.
Tryggheten er der uansett, jeg kan bare ringe og si at jeg trenger en ekstra time likevel, men nå prøver vi og ser hvordan går det, kanskje blir det veldig bra.
Jeg har trua på deg Lise, heier på deg :) Klem <3
“Det er så lett å glemme alt man faktisk får til, og heller henge seg opp i alt man ikke får til.” ——— det er så utrolig sant! Glad på dine og din kjæres vegne! Dere er så fine sammen! :)
Høres ut som du har en spennende og utfordrende tid foran deg. Ønsker både deg og samboeren din lykke og kjærlighet på veien! Ha en fantastisk sommer!:)
Kjenner meg utrolig igjen med det med tryggheten når man tar nye steg ut i det ukjente som er bra, men ukjent. Utrolig bra!! Du jobber bra og se hvor langt du har kommet, en skikkelig inspirasjon er du!! <3 <3 Koselig at dere flytter sammen :D
Lykke til med dette nye og positive, dette vet jeg du klarer for se alt du allerede har klart :) Heier på deg <3 <3
Dette kommer til å bli bra !!!
Fint å ha en å dele hverdagene med .
Ønsker dere alt godt .
Heier på deg !!!
Oi, mange endringer, men det virker som du er i veldig gode hender! Jeg beundrer viljestyrken du legger for dagen :)
JEG har hvertfall troen på deg, det har jeg hatt hele veien. Jeg vet at man tryner innimellom, men det er (dessverre) vanlig. Det betyr likevel ikke at alt man har jobbet for en forgjeves. Du tar uansett med deg alle verktøyene du har fått, selv om det er lett å glemme dem når det står på som verst. Veldig lurt å involverer typen, nå skal dere jo snart bo sammen, og det blir jo tryggere når dere er to :)
Lykke til med samtaler hver andre uke, håper det vil fungere greit for deg. Fint at du likevel kan ta kontakt om det skulle bli vanskelig.
<3
Endringer er skumle, men dersom man klarer å tenke at man endrer ting til noe bedre så har man kommet langt på vei!
Kan jeg spørre om hva slags erfaring du har med bruk av kriseplan? Hjelper det å ha en slik plan, klarer du å følge den selv og klarer de andre involverte å gjøre det de skal gjøre i følge planen? :)
Jeg håper og tror at alt skal gå bra med deg. Det fortjener du. Jeg tenker på deg av og til, selvom jeg er utrolig dårlig å kommentere. Unnskyld for det. Men jeg tenker at du har en av de vakreste sjelene i verden. Og at du er sterk. Og modig. Og at du må klare dette. Jeg heier på deg! Hele veien. Gjennom ild og vann.
Heia Lise <3 Du er fantastisk <3
SV: Ja jeg elsker rosa blomster <3
Kjenner så altfor godt til det, å henge seg opp i alt man ikke får til, istedet for å se de endringene man faktisk har klart å oppnå! (Som idag, når dagen begynner kjip og jeg IGJEN må bytte jobbedag, så føles det som at jeg forts bare er en drittunge som aldri får til noe). Jeg har tro på deg, og jeg er sikker på at veien videre vil ta deg oppover! <3
“Det er så lett å glemme alt man faktisk får til, og heller henge seg opp i alt man ikke får til.”
Du har så rett, den setningen er så sann!
Endringer er skumle og samtidig positive, noen endringer i mitt liv for tiden også, for det meste positive.;)
Endringer er skummelt og utrygt, men de er jo store steg i riktig retning da:) Godt å høre du skal leve til du blir nitti ;) Lykke til med alt dette!
Du er kjempeflink, lykke til med alt:)
Det er både spennende og godt med forrandring som du sier. Jeg ble glad da jeg leste at du skulle flytte sammen med kjæresten. Det blir sikkert supert. Av og til er det forrandring som blir nøkkelen til bedring. Det har jeg opplevd flere ganger.
Lykke til i tiden fremover :)
Jeg har gode erfaringer med både DPS og ambulant team :)
Ønsker deg masse lykke til! Du tar noe viktige steg fremover.
Jeg synes du er så flink til å jobbe med deg selv og tenke positivt. Utenifra virker det som du har full kontroll på alt i livet ditt, og vi er mange som ser opp til deg.
Du er så heldig, Lise, som klarer å ha kjæreste tross borderlinesykdommen, og tilogmed bo sammen med ham – den dagen jeg kan fungere i en nær relasjon (det var litt feil formulert, for enkelte DAGER kan jeg jo det) og ha det stabilt selv om jeg er nært knyttet til noen, den kan jeg foreløpig bare drømme om…
Du er et viktig forbilde for oss!
Hilsen Jennae
<3 superstolt av deg <3
Du er så flink Lise. Kanskje synes du det ikke selv, vanskelig når du står midt i det, men sett utenfra er du en superhelt ♥