I dag var jeg og min kommende samboer i banken for å skrive under kontrakt på lån. Samtidig fikk vi også tilbud om ulike forsikringer, livsforsikring, uføreforsikring, helseforsikring osv. Rettere sagt, han fikk tilbud om forsikring.
«Du er jo ufør, så du er diskvalifisert til å få forsikring» sa mannen i dress til meg som om det var en selvfølge at jeg var klar over det. Jeg var vel ikke helt klar over det, egentlig hadde jeg ikke tenkt over problemstillingen før. Jeg er ikke så flink på dette “normale, friske livet” som jeg de siste par årene sakte men sikkert har begynt å ta del i. Det er fortsatt mange tema jeg ikke har erfaring med eller peiling på, noe som forsåvidt de fleste opplever en eller annen gang, jeg ligger bare litt etter i tid.
Jeg skjønner at reglene er sånn, jeg godtar og aksepterer at reglene er sånn, og at disse reglene også gjelder mange andre som er syke på en eller annen måte, eller som er utsatt for å bli syke. Jeg er allerede ufør, så jeg kan selvfølgelig ikke bli forsikret mot å bli ufør, men hva om jeg for eksempel blir påkjørt av en bil eller får kreft eller en annen sykdom? Han kan få seg livsforsikring slik at det skal bli lettere for meg (samboer) økonomisk om han dør, men hva om jeg dør? Er ikke det et tema, er ikke det verdt noe?
Jeg turte ikke spørre, jeg følte at jeg ikke hadde rett til å stille spørsmål ved noe som helst (noe som egentlig ligger innebygd i meg). Jeg har jo ingen peiling på dette temaet, så jeg tenkte at okei, sånn er det. Og sånn er det. Jeg forstår at reglene er sånn for alle – og at det ikke har direkte noe med meg å gjøre.
Likevel ble jeg sittende med en vond og ekkel følelse av å være ekskludert. Å ikke høre til. Liten, verdiløs, ubrukelig. Som om jeg ikke var verdt noe, som om mitt liv ikke var verdt noe. Diskvalifisert. Fordi jeg ikke kan synke lavere enn det jeg allerede har gjort? tenkte jeg inni meg, en tanke jeg faktisk aldri før har tenkt i forhold til det å være ufør – fordi jeg vet at det verken handler om- eller finnes noen rangstige, fordi jeg vet at det ikke handler om verdi.
Mens han og mannen i dress diskuterte alle disse vanlige temaene og selvfølgene som angikk han og “alle andre” – men ikke meg, satt jeg der og latet som om jeg var interessert, engasjert, nikket forståelsesfullt og smilte der det passet seg. Egentlig kjempet jeg i mot tårene.
Bilde tatt ved Svartavatnet/Bjerkreim





















Nei, er det sant? Hallo? Selv om man har en psykisk uføregrad, så kan man jo fortsatt få fysiske sjukdommer eller andre ting man trenger forsikring for! Det henger egentlig ikke på greip, når man tenker over det.. :( Håper likevel det ordner seg for dere med de andre tingene som IKKE berøres av en uføregrad. <3
Dette visste ikke jeg heller, så du er ikke alene der. Og jeg er glad du forstår at du ikke kan forsikres mot å bli ufør, da du allerede er det… Men herregud. De må da ha alternativer for forsikring av uføre dersom de skulle bli påkjørt eller andre ting…
jeg har fått beskjed om det samme..
jeg er diskvalifisert jeg også, fordi det står noen ord på et papir fra en psykolog..
“suicidal” “selvskader”
jeg får ikke livsforsikring fordi faren for at jeg kan finne på å ta mitt eget liv er til stede..
jeg er i samme situasjon, jeg har akkurat kjøpt leilighet med kjæresten min..
dersom han dør så er han forsikra slik at jeg skal kunne klare lånet..
dersom jeg dør, så får han ingenting..
jeg føler at man er lavere..
at man ikke har like stor verdi som andre..
Liså mi!!! Du e jaffal ikkje mindre verd enn någen andre!!!!!! Systemet her i dette molbolandet burde vært endra for mange år siden!!!!!! Ufør eller ikkje, så e du liga mye verd så alle andre!!! <3 <3 <3
:/ Skal ikke være lett… Mamma kan ikke ta opp lån, hun, pga problemer med økonomien tidligere. Lurer på om hun noen gang får gjort det, eller om det er sånn for alltid. Forsikring har jeg ikke tenkt på. Kanskje ingen av oss i familien kunne fått det. Hm.
Vel. Jeg kan skjønne at det var tungt, den følelsen kan ikke ha vært så god. Men du ER like mye verd da! Og det tror jeg du vet. Syns nå likevel det må være mulig for deg å få en eller annen slags forsikring? Et eller annet?
Håper forresten du har det bra ellers… SuperLise!
At du ikke får uføreforsikring når du er ufør er jo greit, men livsforsikring har du vel krav på uansett? Det er jo utbetaling ved dødsfall, og er jo med på å sikre samboeren din om noe skulle skje med deg i forhold til at han da sitter med alt økonomisk ansvar for boligen alene! Det bør du sjekke opp, for en livsforsikring er veldig viktig når en har så store økonomiske forpliktelser sammen.
Så vondt <3, du kan jo evt google og sjekke litt hvilke rettigheter du har, sjekke/maile noen som kan svare evt og spør litt om hva du har krav på. Håper du finner ut av det, litt irriterende system når man blir syk i tidlig alder, håper det ordner seg. *klemmer* <3 <3
<3 <3 <3
Tulle du?? Du må jo ha rett på fysisk livsforsikring!! :o
Off håbe d ordne seg!!♥
Dette er skikkelig kjipt, jeg skjønner godt du ble fortvilet! Jeg har vært gjennom mølla med søknad og avslag, les gjerne innleget mitt om det her:
http://svarttrosten.wordpress.com/2012/04/09/avslag-pa-doden/
*klemm*
Jeg ble helt knust når jeg fikk avslag første gangen. Andre gang søkte jeg på et nytt forsikringsselskap og fikk livsforsikring. Men jeg må betale 7000 kr mer i året bare fordi jeg har diagnosen bipolar….
Jeg håper du føler deg bedre snart. Det er en vond følelse. *klem*
Jeg sjønner deg veldig godt, da jeg og min samboer søkte lån fikk vi med oss papirer om alle mulige forsikringer, men jeg tenkte at jeg sikkert ikke fikk noe livsforsikring da jeg ofte har selvmordstanker og -tendenser.. Jeg vet ikke noe særlig om slikt, og føler jeg har ingen å spørre, så jeg vet ikke helt hva det blir til, til slutt…
Dette visste ikke jeg heller. Skjønner godt at du kjempet mot tårene. Stor klem, vet ikke hva annet jeg skal si.
hæ? e det virkelig sånn? kjenne eg vart sint når eg las innegget ditt, det er jo heilt idiotisk spør du meg!
skjønna godt du vart satt ut når du fekk det ‘slengt i trynet’ , glad i deg! <3
bergen er jo ss vertse sted på jord jeg fikk bekjed det var ingen prognose jeg ville blir frisk bedre el i funsjon noen gegn i livet jeg ville være boende storedeler av tid på instutisjon og forkjellige hjem som dem skrev,og legen ba meg tenke på foreldrene mine ta lage meg el livs forsikkring så de fikk penger etter jeg er døde flrste halo???og andre seff får jeg ikke det jeg med de selvmords forsøkene
Jeg hadde også en slik opplevelse i fjor. Riktignok i forbindelse med bytting av forsikring .Jeg har aldri vært innlagt, men har gått i behandling i mange år, det har blitt søkt om innleggelse, men det var jeg for “frisk” til. Det har ikke vært snakk om ung ufør fordi “jeg er for frisk”, men livsforsikring, det får jeg ikke. Fordi jeg er for syk.
Jeg skjønner ikke hvordan dette systemet funker.Jeg har tenkt likedan som deg Lise, at “sånn er det bare”, men også at ja, om jeg blir påkjørt av en bil, e.l, er ikke det noe helt annet? Er ikke livet mitt “verdt” noe da?
Kjenner igjen den, du. Lise, må bare si: DU ER FANTASTISK! – Og så godt at dere skal flytte sammen!!!! Tenk det, hadde du trodd det for noen år siden? Ett (stort) skritt i riktig rettning min venn <3 Stolt av deg !!!!!!!! – kleeem, lunaen -
Hei! Takk for alle de fine kommentarene. Skammer meg litt for at jeg er så dårlig på å kommentere her, men jeg leser alltid, og tenker alltid at jeg beundrer deg.
Du er så flott, og god, og sterk! Jeg blir alltid så grepet av det du skriver og tenker at det er ganske fantstisk at oen har mot til å være så ærlig og åpen om de tingne i livet som ikke er en dans på roser.
Du er virkelig, virkelig flott.
Hilsen Meg :)
(Et innlegg ikke bare til bloggeier…men til alle som leser det…)
Det er iallefall ikke noen målestokk på menneskeverdi etc…Kun et sett med “foretnings-regler”, som gjerne ikke trenger å være perfekte (men mer standard regler for at ingen skal utnytte et forsikrings-system etc)
Se heller på staten Norge… hva en kan få av hjelp og støtte ifra NAV, sykehus (operasjoner etc) osv….Det gjenspeiler bedre ens verdi som menneske…hvordan staten Norge forsikrer alle sine innbyggere (selv det også vil gjøres feil her ifra sak til sak etc)
Dette med menneske verdi…(føgelig vi står jo alle likt der)…men for de som tror på bibelen (som jeg gjør (og studerer)), det at Jesus valgte å lide og dø for menneskets skyld, sier litt om hvilken et menneske har.
hoppet over et ord i siste setning… skulle være slik:
“det at Jesus valgte å lide og dø for menneskets skyld, sier litt om hvilken verdi et menneske har”
Så for de som tror på bibelen…så er det ikke småtteri hvilken verdi et menneske har….
ting som det der! er grunn til at jeg har meld meg ut av “samfunnet” ! (på en måte). blir bare frustrert/trist av sånt!. men jeg håper det er mer “fisk i havet”, for deres del :). namaste<3
Jeg har fått avslag på sånn søknad jeg og ( før jeg slet veldig psykisk) og det var fordi jeg var operert i kneet da jeg var rundt 22 år, men siden det ikke var satt noe spesifikk diagnose ( eller at det ikke skulle være tilbakevennende) så fikk jeg avslag. Jeg har vanlig personforsikring igjennom bank der jeg har bil og reiseforsikring, men ikke livsforsikring ( for etter det jeg har forstått så er visst det to forskjellige ting? ) senere så oppga jeg i hvertfall ikke de “småtingene” på papiret.. så får de heller ta meg på det :P
systemet er uansett teit og dumt…
Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver her. Synes også det er vanskelig med alle disse tingene det er meningen man skal vite, og hvor utrolig ‘selvfølgelige’ de er(!) det får meg også til å føle meg mindre enn tyggisen på gågata.