liseliten.com

Etter halvannen uke med intensiv jobbing fra morgen til kveld (natt), er vi endelig inne i leiligheten. Faktisk har vi sovet her to netter. Det er fortsatt mye rydding, flytting og skruing av møbler, så jeg har knapt rukket å trekke pusten, men gleden er stor for hver nye ting som kommer på plass. Det blir så ufattelig fint – i mine øyne! Det har nesten ikke gått opp for meg enda, samtidig som jeg tenker at her kommer vi virkelig til å trives! Jeg gleder meg til å vise flere bilder, det kommer etter hvert. Jeg fikk akkurat iMac’en min opp og gå nå i kveld, så det blir bare et kjapt, lite innlegg.

Jeg har vært så utmattet at jeg har grått, og jeg er fryktelig irritabel og frynsete, nesten på randen til å eksplodere av hver minste lille påkjenning. «Eg klikke!» Men det er sikkert helt naturlig, spesielt med tanke på det kjøret vi har hatt. Jeg har sovet veldig dårlig mens det har stått på. Det føles som om alle tankene mine som vanligvis er noenlunde jevnt fordelt utover dagen, kommer samlet og slår meg over ende når jeg først legger meg for å sove, når jeg endelig får tid og ro. Tankekjør, angst og skadetrang, men musikk i ørene og kjærestens armkrok hjelper på. Dessuten har jeg ikke fått skrevet fra meg slik jeg pleier (fordøyd, bearbeidet) eller hatt samtaler på noen uker, siden behandleren min er på ferie.

Til hit – hadde jeg skrevet for et par timer siden, men så ble jeg avbrutt. For i kveld skulle en dame komme og kjøpe og hente min gamle dobbelrammemadrass som står i min gamle leilighet, men hun møtte ikke opp (!), og dermed måtte vi stresse og låne stor bil og drasse den med oss inn i vår allerede overfylte leilighet (siden ei ny jente overtar min leilighet i morgen). Slike ting gjør meg sur, spesielt når jeg er så sliten og lei som jeg er nå.

Men til helga, tenker jeg, da får det bli ordentlig helg, da skal det bli helg, samme hva! I vårt nye hjem ♥