.
Så du i øynene mine at jeg var i sorg,
kjente du tårene som landet på deg?
- da du løftet hodet ditt og så på meg
Forsto du jeg sørget over deg,
forsto du jeg tok farvel?
Du skal få hvile nå,
du skal få hvile nå
Og når jeg er tom for tårer
skal jeg smile ved tanken på deg
- for alt du var og alt vi hadde
Du skal få hvile nå,
du skal få hvile nå
Sov godt.
© Lise Hetland
Niko ♥ 20.05.1999 – 12.04.2013 †
mamma renset dine skrubbsår
og plastret dine knær
med solkrem, pyrisept og
kjærlighet -
beskyttet hun din sårbare hud
mamma og pappas
dyrebare
verk
(hva føler du når du ser armene dine nå?)
lubne kinn og øyne blå
trillende latter sjenert bak et smil
(du smiler fortsatt)
(men du ler ikke)
(elsk meg!)
så elsket
så verdifull
du var
god nok
god nok
god nok
du var hele tiden god nok
(kjenner du på sorgen nå?)
© Lise Hetland
.
et sted på veien
underveis
som liten og
uferdig
mistet du en del av deg
noe endret seg
noe gikk galt
og fortsatte å gå galt
føttene dine tråkket ikke stien som forventet
stor og ferdig utviklet
feil
leter du etter stien du
som alle andre skulle gått
men ikke gikk
kjenner du på sorgen nå
kjenner du på savnet nå
etter det vakre som en gang var
som skulle bli
men ikke ble
og ikke lenger er
.
© Lise Hetland
.
Du åpner døren forsiktig
i mørkeste natten, og lytter
på avstand – etter pusten min.
(Er alt okei?)
Noen ganger later jeg som jeg sover
og noen ganger setter jeg meg opp
og sier litt
(eller ingenting)
og blir lyttet til
eller bare sett.
Du sier beklager, om jeg vekket deg
(og jeg vet du bare gjør jobben din)
men for meg -
er det at du ser inn til meg om natten
og liksom passer på -
det fineste og tryggeste
ved hele natten
i mørket mitt.
.
Skrevet av
© Lise Hetland
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
for glasskårene mine
skjærer deg
i det du kommer for nære
jeg vil bare elske deg
mykt
men noe i meg
er knust
.
Skrevet av
© Lise Hetland
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
jeg vrenger meg
i sjelelig smerte
i en dans
forkledd i å være
og skriker
uten stemme
i et smil
forkledd i å (over)leve
så hvordan kunne du vite
at jeg neste dag ville befinne meg
på intensiv avdeling
jeg ville ikke reddes
så tilgi deg selv
.
Skrevet av
© Lise Hetland, 2009
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
Hva er det?
Er det katten?
spurte han
og så på røde merker
Ja, svarte jeg
og brettet ned ermene
Jeg fortalte aldri
at jeg ikke hadde noen katt
.
Skrevet av
© Lise Hetland, 2004
Les flere dikt under kategorien dikt.
For et par uker siden hadde Caroline en utfordring på bloggen sin hvor leserne sendte inn et tema, som igjen ble tildelt noen andre. Jeg fikk utfordringen å skrive en tekst med temaet “min kjære nabo”. Jeg valgte å skrive et dikt.
-
Hei du
som bor i rommet
ved siden av mitt
Hvem er det du slåss mot
når jeg hører kroppen din
gå løs på veggene
dine
som også er veggene
mine?
Hvem er det du skriker til
når jeg hører deg skrike
i et rom
hvor ingen andre enn
bare du
er
Er du ikke alene?
Jeg hører deg gråte om natten
jeg hører deg gråte en smerte
jeg aldri hører andre steder enn
akkurat
her
her bak disse veggene
Siden jeg hører
deg
kan du høre
meg?
Hvilken smerte har brakt deg hit?
-
Skrevet av
© Lise Hetland
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
jeg står med blodet ditt
i hendene mine
forventer
krever
at du skal leve for meg
Jeg spytter deg i ansiktet
forventer
krever
at du skal la meg gå
for å dø
Fri meg.
.
© Lise Hetland,
våren 2004
Les flere dikt under kategorien dikt.
Det er merkelig å tenke tilbake på da jeg var veldig syk. For meg vil det si 2007, 2008 (toppet seg her), og første halvdel av 2009. Siden da, altså de siste to årene, har jeg sakte men sikkert blitt bedre, mestret mer og fått til mye, men med noen kortere tilbakefall innimellom. Det var en helt annet tilstand og tilværelse den gang. Litt skremmende å tenke tilbake på, og faktisk forstå hvor syk jeg var, men samtidig godt å se hvor langt jeg er kommet.
Jeg vil våge å dele et dikt jeg skrev under en innleggelse fra 2007. Vrangforestillinger og tvangsinnleggelse. To verdener, to sannheter, og drakampen i mellom. Selvom det er lenge siden, selvom det er nærmere fire år siden, og jeg var et helt annet sted enn jeg er i dag, kan jeg huske og kjenne følelsene på kroppen. Jeg kan på en måte hente meg tilbake til der og da, føle og kjenne, men forskjellen er at jeg fortsatt står med beina på riktig sted. Som om jeg kan betrakte gjennom et vindu, men likevel ha solide vegger i mellom.
.
Sannheten.
Jeg ser hjernevaskingen jeg har vært utsatt for.
Hvorfor har dere presset på meg denne
usanne virkeligheten?
I et øyeblikk kan jeg se sannheten.
La meg klamre meg her
og aldri gi slipp.
Medisiner fulle av løgn.
Ord fulle av usannheter.
Stopp!
Jeg er ikke av denne verden.
Hvorfor skal jeg tro
på deres virkelighet?
Jeg ser virkeligheten
slik den virkelig er.
Stopp!
Vinger knust.
Valget.
Akseptere denne usanne verden
(og smile)
eller hjernevaskes bak låste dører
og psykotiske skrik.
Jeg styrter mot bakken.
Vinger knust.
Jeg vil kjempe imot,
klamre meg her
og aldri gi slipp
på sannheten.
Ondsinnede løgner som skal helbrede meg,
men faen ta dere.
Løgnene vil omsider gripe dere
og blodet som flyter vil forstås.
Jeg klamrer meg til sannheten,
jeg skal aldri gi slipp.
Bare la meg blø og drukne og fly.
Jeg er ingenting verdt i denne verden.
-
du ser meg alltid smile
du ser meg alltid delta
jeg skjønner om du undrer
jeg skjønner om du tviler
for
du ser meg ikke briste
du ser meg ikke blø
du ser meg på mitt beste
jeg yter når jeg må
-
(du skulle bare visst
hvem som brister
hvem som blør
når du først snur ryggen til)
© Lise Hetland
.
ikke press meg
ikke press meg ut i verden
jeg står på kanten av stupet
og ditt lille
vennlige
dytt
som skal lære meg å fly
mens jeg faller
dytter meg inn
i døden
jeg har ingen vinger
så du ikke etter?.
Skrevet av © Lise Hetland
sykehuset, desember 2010
.
jeg faller
faller
faller
vektløs
ubetydelig
ingenting
jeg faller
gisper etter luft
faller
faller
vektløs
ubetydelig
ingenting
la meg
treffe
bunnen
la meg
føle
noe
.
Jeg skrev dette diktet tidligere i uka, og jeg traff omsider bunnen. Jeg var på skadestua hos legevakten i fem timer. Ikke bare fordi legen brukte evigheter på å sy, men han ble også avbrutt og måtte rykke ut på oppdrag to ganger underveis (smart med én lege på vakt).
Og så kan vi snakke om maks flaks. Jeg føler at alle har hatt omgangssyken den siste tiden, inkludert mine små tantebarn som jeg har klemt på, og selvfølgelig måtte det bryte ut hos meg mens jeg var på legevakten. Jeg spydde sikkert tjue ganger, det var ydmykende nok i seg selv, jeg følte meg elendig, var sint og stressa og ville bare hjem. Jeg orka ikke vente på verken stivkrampesprøyte eller antibiotika som de mente jeg skulle ha, jeg ville bare komme meg hjem så fort som mulig.
Det går heldigvis både uker og måneder mellom slike fall (eller krasjlandinger) som dette, og jeg har ingen planer om å gå tilbake til det verre. Og uansett hvor mange ekle følelser som er knyttet til det, pleier jeg alltid å føle en viss lettelse, men jeg gjorde ikke det denne gangen. Egentlig var jeg bare skuffa, skamfull og sint på meg selv. Jeg følte meg litt som et spørsmålstegn, hva pokker skjedde? Tanken kom og handlingen var gjort på rekordtid, jeg rakk ikke en gang å tenke over det! Og med tanke på at jeg har tilbragt det siste halvannet døgnet i fosterstilling og spydd, hadde jeg definitivt greid meg uten.
.
det er kaldt her
jeg puster frostrøyk
og hadde jeg grått
hadde tårene frosset til is
(heldigvis gråter jeg aldri)
det er kaldt her
ensomt er det også
ingen vil stå i kulden
på denne måten
(slik som jeg)
så jeg står her i kulden
stolt og stødig i kalde farger
full kontroll og panser av is
akkurat slik jeg vil det
(om jeg bare hadde hatt et valg)
.
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
nær
nærere
for nær?
er det
feil?
hvorfor kan du
definere
hva riktig
er
og ikke jeg?
hvor på
skalaen
vil du ha
meg?
.
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
somrene fryser
da istappene aldri forsvinner
sommerfuglene visner hen
da blomster aldri får føle.
frostrøyk
blandt skjelvende hender som griper ut
mot deg, og du
er fjernere enn noen gang.
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
jeg er uærlig
jeg skjuler sorgen
og gjemmer smerten
jeg har det bra
jeg klarer ikke se deg i øynene
når smerten er størst
for du ser alltid gjennom meg
du vet hva som har skjedd
før noen har fortalt deg
du vet hva jeg føler
uten at du har sett meg
jeg mener ikke å lyve
når jeg sier jeg har det bra
det er bare det
at jeg elsker deg for høyt,
mamma.
.
det jeg trodde var
hendte aldri
det jeg trodde eksisterte
ble aldri egentlig skapt
jeg klandrer deg
for å ha sviktet
men det jeg mistet
har visstnok aldri vært
så, bare gå
jeg skal ikke sørge
over feilaktige illusjoner
det fantes aldri noe å svikte
Les flere dikt under kategorien dikt.
.
Tåken ligger tett
over vått, grått
landskap
Ansiktene gråter
Mørke steg
inn i et helvete
jeg allerede visste om
.
kan du huske smerten
du påførte meg?
kan du huske den?
kan du føle den?
du tok fra meg evnen
til å leve
og til å være
jeg eksisterte kun
på dine premisser
kan du huske?
kan du føle?
jeg står med mine bare armer
foran deg
kan du huske?
kan du føle?
noe
som helst?
så stille
tomtordene formuleres
på papiret
jeg lever
jeg ertror du
mens hjertet mitt
lar være å slå
for ekkoet
gjør for vondtså stille
tomter jeg
skrevet av © Lise Hetland,
6 november 2009
Døden forfører meg
med kyss av fred og stillhet
Min angst er min realitet
som sakte tapper meg for krefter
og forurenser
den eneste lillefornuft jeg eier
Finnes det elsk i meg
når min selvforakt eier meg
og mitt livknuses som porselen
og jeg blør ustanselig,
usynlig for dine øyne
Stille sorg
og du syns jeg smiler vakkert.
