Oppdrag « liseliten.com

Arkiv for kategorien 'Oppdrag'

På Psykologisk Institutt

Publisert mars 10, 2012 Oppdrag , Psykisk helse 44 Comments

For halvannet år siden bestemte jeg meg for å slutte å holde foredrag (minus et unntak i november som var), og jeg hadde derfor i utgangspunktet tenkt å svare nei da jeg ble invitert til å holde foredrag for rundt hundre psykologistudenter på Psykologisk Institutt i Oslo. Dessuten, ville jeg våge jeg å reise dit helt alene?

Jeg tok det opp med behandleren min, og vi syns begge at målgruppen var viktig; De nye psykologene! De som senere skal møte pasienter som meg, og med min problematikk. Vi kom frem til at vi kunne holde foredrag sammen. Ville ikke det være ganske unikt og interessant, et foredrag fra både pasientens perspektiv og fra behandlers? Han har vært min behandler i syv år, og vi har vært gjennom mye, både på godt og vondt. Vi bestemte oss for å dra, og takket ja til å komme.

Fredag morgen fløy vi til Oslo, og ble møtt av en kjempehyggelig student på Psykologisk Institutt.

Vi hadde lagt opp foredraget slik at jeg innledningsvis fortalte litt av min historie (fra barndom, gjennom ungdomstid og frem til da jeg kom i behandling i 2004, etter et alvorlig selvmordsforsøk), før vi vekselvis snakket om hva som har vært viktig og til hjelp for meg (og hva som har gjort vondt verre og som ikke har vært til hjelp), og hvilke utfordringer han som behandler har stått (og står) overfor og hva de kan ha i vente.

Vi ga et innblikk i min behandling, og brukte konkrete eksempler fra timene våre, fra kriser og situasjoner hvor for eksempel misforståelser og feiltolkninger på noe som har vært velment, har endt katastrofalt. Det ble et personlig og ærlig foredrag, og det som ble delt, hadde jeg nok ikke delt med hvilket som helst “publikum”, men jeg følte målgruppen her var viktig. Siden mye av det vanskeligste ble blottlagt, var det fint å kunne avslutte med “hvor er jeg i dag”, med alt det positive og friske jeg har oppnådd og fått til siden jeg først begynte i behandling for syv år siden. Filmen min (om å leve med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) ble vist til slutt. Tilbakemeldingene var kjempefine, og jeg er veldig fornøyd med egen innsats :)

En pause med varm sjokolade med krem før vi drar videre til Psykologisk Institutt

Kan endelig puste lettet ut, da gjør det godt med mat i magen!
Fikk blomster, sjokolade og bok som takk :)

Jeg lukker et kapittel, men åpner et nytt

Publisert februar 27, 2011 Oppdrag , Psykisk helse 16 Comments

Jeg klarte å snike meg unna fremføringer gjennom hele skolegangen. Jeg løy, jeg møtte ikke opp, jeg gjorde alt for å slippe unna. Da jeg gikk på høyskolen fikk jeg til slutt med meg erklæring fra psykolog om at jeg ikke klarte snakke foran klassen, så jeg slapp unna der også. Hvem skulle trodd at jeg noen år senere kom til å reise rundt og holde foredrag?

Siden høsten 2008 har jeg holdt mer enn 30 foredrag, erfaringsinnspill og lignende, i tillegg til å vise filmen jeg selv har lagd om hvordan det er og har vært for meg å leve med den diagnosen jeg har (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse). Jeg har delt mine erfaringer med medisinstudenter, elever i videregående skole, lærere og helsesøstre rundt om i landet, ansatte i barnevern, i psykiatrien, og med pasienter og brukere av psykiatrien. I november 2010 delte jeg min historie med 1600 avgangselever og over tusen fagfolk under Schizofrenidagene i Stavanger, nordens største psykiatrikonferanse. Det var en fantastisk følelse å mestre akkurat dette, og for så mange mennesker.

Å kunne bruke mine erfaringer til noe positivt, å gi av meg selv og forhåpentligvis gi andre noe, har vært en fin og viktig del av min prosess. Det har gitt meg mye i form av mestringsfølelse, bearbeiding, følelse av å være til nytte og av verdi, og ikke minst har det hjulpet meg å bevege meg fremover. Det har selvfølgelig også tatt mye krefter, ettersom jeg har lagt ned mye arbeid, forberedelse og nerver i forkant og underveis.

Jeg har det siste halve året takket nei til flere forespørsler om å holde foredrag. Jeg har tenkt en del på hva jeg ønsker å fokusere på i livet mitt fremover, og kommet frem til at jeg ikke ønsker å holde foredrag lenger. Man skal aldri si aldri, kanskje det dukker opp noe jeg har lyst å være med på, men slik det er nå, ønsker jeg å bruke min tid og mine krefter på andre områder.

Først og fremst ønsker jeg å mestre et mest mulig “normalt” og stabilt liv. Jeg har lyst å “få til” et mest mulig vanlig liv, klare å være i vanlig arbeid og oppleve sunne og friske opplevelser sammen med kjæreste, familie og venner. Jeg er fortsatt veldig opptatt av psykisk helse, psykiatri og åpenhet, men det finnes heldigvis mange andre måter å engasjere seg og bidra på, og som kanskje er mer riktige for meg nå enn akkurat det å holde foredrag.

Det er tolv år siden mitt første møte med psykiatrien. Jeg har gått i ukentlig psykiatrisk behandling de siste seks årene, og hatt nærmere 20 kortere eller lengre innleggelser på psykiatrisk. Sykdom og psykiatri har tatt fra meg altfor mye tid, krefter og fokus. Jeg er ikke frisk helt enda, det er knappe to måneder siden forrige innleggelse, men den siste innleggelsen har også gjort noe med meg.

Jeg har uansett målsettinger og spennende prosjekter i vente som jeg både gruer og gleder meg til å ta fatt på. Noe vil jeg dele på bloggen, og noe vil jeg holde for meg selv. Men akkurat nå legger jeg foredragene på hylla. Jeg lukker et kapittel, men åpner et nytt.

Foto: Hannah Petrie

Foredrag i Drammen i forbindelse med Psykisk Helse i Skolen, mars 2010.

Skoledagen og Schizofrenidagene

Publisert november 1, 2010 Oppdrag , Psykisk helse 28 Comments

For en fantastisk dag det har vært i dag! Dagen min begynte klokka 06 da jeg sto opp, og har vart frem til kl 20 i kveld. Jeg er så gira i hodet og full av inntrykk nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Schizofrenidagene holdes i Stavanger denne uka, fagseminarer og foredrag om psykiske lidelser og psykisk helse. I dag ble Skoledagen holdt for 1600 avgangselever/kommende russ. Blant foredragsholderne var psykolog og forfatter Svein Øverland (som jeg alltid har beundret) og som jeg har møtt ved flere anledninger da vi begge har holdt foredrag i samarbeid med Psykisk Helse i Skolen . Arnhild Lauveng, psykolog, forfatter og tidligere diagnostisert med schizofreni, hadde også foredrag. Jeg blir like berørt hver gang, for et nydelig menneske og for en fantastisk formidlerevne. Det ble også vist teaterstykke basert på boka hennes “I morgen var jeg alltid en løve”. Flott og sterkt. Per Inge Torkelsen, klovnen vår fra Stavanger, hadde også et flott og morsomt foredrag, jeg er veldig, veldig fan av han også!

Og så var det lille meg, da! Jeg kan trygt si at jeg har aldri noensinne vært så nervøs før et foredrag, som det jeg var i dag. Og med god grunn, syns jeg, med 1600 mennesker i salen. De sier det er lettere å snakke foran en stor mengde, enn foran en liten mengde. Og det kan jeg være enig i, men min nervøsitet skyldtes kanskje mest katastrofetanker og mengden mennesker jeg ville drite meg ut for dersom det skulle gå galt (tenk hvis, tenk hvis, tenk hvis).

Men da jeg kom opp på “talerstolen”, var det som å skru på en bryter jeg ikke visste jeg hadde. Eller skru av en bryter. Jeg var så 200% konsentrert og fokusert (og vettskremt!) at det ikke var rom for andre tanker. Og det gikk kjempebra! Fikk veldig flott respons. Det var veldig stort å få de tilbakemeldingene jeg fikk av Arnhild Lauveng og Svein Øverland, som jeg begge ser opp til (du kan lese mer om hans beskrivelse av dagen her!).

Jeg oppdaga at min superkoselige, trygghetsperson-fransklærerinne fra videregående var der, og selvom det er åtte år siden jeg gikk ut, ble det klemming og varme ord. Jeg hadde også med meg mamma og pappa, det var første gang de hørte meg, og det var veldig fint å kunne inkludere dem. Som moralsk støtte var også min behandler gjennom seks år der, og en av mine beste venner, Beate ♥

Jeg syns det var sykt nervepirrende, men utrolig fint å få kunne fortelle om mine erfaringer og det budskapet jeg hadde, til så mange mennesker. Det er veldig godt å se at andre blir berørt – og kanskje dermed også tar med seg noe viktig videre i livet. Nå skal jeg prøve å roe hodet mitt og få en god natts søvn før nok en travel dag i morgen. Det er så mye spennende og flott, skulle ønske hver og en av dere kunne fått muligheten til å høre de ulike foredragene som holdes!

Og så tillater jeg meg å låne/stjele Sveins bilde ;)

Undervisning i psykisk helse på videregående skole

Publisert oktober 4, 2010 Oppdrag 20 Comments

I dag var jeg på Godalen videregående skole i forbindelse med VIP (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom) og Psykisk Helse i Skolen. Undervisningen var for elever på vg1, og ble delt opp i 3 puljer. Jeg var med både i fjor og i forfjor, og syns det er fint å få være med og forhåpentligvis bidra til noe positivt.

Timen ble innledet av to fagfolk fra psykiatrisk poliklinikk, som snakket litt generelt om psykisk helse. Deretter hadde jeg mitt innslag hvor jeg fortalte litt om min historie og mine erfaringer, og fokuserte på viktigheten av å søke hjelp i tide. Jeg viste også filmen min om å leve med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. I år hadde vi også med en annen bruker, eller erfaringsspesialist som vi så fint ble kalt ;) Han fortalte om sine erfaringer, og brukte mye humor og standup i sin formidling. Jeg syns han var dritflink, og det var kjempefint at vi vinklet tingene våre på hver våre måter. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde hans “trygghet” med å stå der.

Jeg har nemlig en fordømt, innarbeidet leveregel som ødelegger for meg i veldig mange sammenhenger, og den lyder slik: “Du skal ikke tro at du er noe!” (for du er jo ikke noe, så klart). Jeg føler det hindrer meg i å gjøre mitt beste, jeg føler det ødelegger så mye for meg i hverdagen og i livet generelt. Jeg vet jeg må omprogrammere meg selv til å tenke annerledes. Jeg har en lang vei å gå.

Det som stadig overrasker meg, er hvor lite folk faktisk vet om psykisk helse og psykiatri. Eller kanskje ikke at folk vet lite, men at det er så fjernt for de fleste. Når man selv har vært i psykiatrien i så mange år, når livet så lenge har dreid seg om diagnoser, medisiner, innleggelser, behandling og så videre, så blir det dét som er normalt, det blir hverdagskost.

Og mange ganger må jeg minne meg selv på at folk flest går ikke rundt og kan paragrafer, medisiner og diagnoser! Slike øyeblikk skremmer meg på en måte. Det gir meg hvertfall en slags reality-check som noen ganger er nødvendig.

Å holde foredrag

Publisert august 14, 2010 Leserspørsmål , Oppdrag , Psykisk helse 45 Comments

Det er flere som har spurt meg om det å holde foredrag, hva jeg holder foredrag om, og om jeg ikke er redd for å snakke foran så mange mennesker. Derfor tenkte jeg å skrive litt om dette.

Jeg har hatt noen foredrag nå etterhvert de siste to årene, det nærmer seg kanskje 30. Jeg har hatt foredrag/innspill for elever ved videregående skole, for lærere og helsesøstre, og for medisinstudenter og annet helsepersonell. Jeg snakker helst om selvskading, om å leve med den diagnosen jeg har, og mine erfaringer med psykiatrien. Det kommer an på hvem som hører på, og hva de ønsker. I tillegg viser jeg alltid filmen min, å leve med emosjonelt ustabil personlighetforstyrrelse.

Folk spør, du begynner vel å bli vant til dette nå? Nei, egentlig ikke. Jeg er dritnervøs hver eneste gang – fortsatt. Jeg kan ikke si at selvfølelsen stiger for hver gang og at jeg føler meg god på dette. Jeg har like mange dårlige tanker om meg selv og min prestasjon nå, som for første gang. Devaluerende tanker er der stadig og forteller meg ting som “du kan ingenting, du har ingenting å tilføre, du er bare en stakkarslig pasient, de kjeder seg og ler av deg, du er dritdårlig på dette”, men jeg må bare ikke våge å høre på tankene. Jeg må stole på de gode tilbakemeldingene jeg får, og glede meg over dem.

En liten halvtimes prat om meg selv og mine erfaringer foran andre mennesker, krever veldig mye. Det krever mye forberedelse, og det krever mye krefter både i forkant og mens det står på. Jeg er utslitt etterpå, men jeg gjør det fordi jeg vil det selv. Jeg gjør det fordi det gir meg mye. Det gir meg mye å fortelle min historie og bidra med noe positivt. Det gir meg mye å forhåpentligvis kunne hjelpe andre. Jeg hadde ikke utsatt meg for dette om det ikke ga meg mer tilbake. Jeg vet også at jeg er heldig som har denne muligheten, og jeg omfavner den i takknemlighet.

Da jeg gikk på skolen, gjorde jeg alt for å slippe unna fremføringer. Det var det jævligste jeg visste om, å snakke foran andre mennesker. I de seneste årene fikk jeg også med meg erklæring fra psykolog om at jeg ikke klarte holde foredrag eller ha fremføring foran klassen. Jeg syns fortsatt det er svimlende skummelt å snakke foran andre mennesker, men det gir meg mye. Ingen kan si at jeg tar feil, på samme måte som om jeg hadde fortalt om norsk renessanse eller 2. verdenskrig.

Jeg syns det er småskummelt å snakke foran ungdommer. De er unge, rå og ærlige, men det har pleid å gå bra. Det er nok skummelt å komme med tilbakemeldinger i plenum, men en del kommer bort til meg etterpå for å snakke med meg eller spør om noe. Det syns jeg er fint.

Jeg liker veldig godt å snakke med medisinstudenter. Det har jeg gjort rundt 10 ganger i forbindelse med et fast opplegg med Stavanger Universitetssjukehus. De er ikke så mange om gangen, kanskje 10-15, og gjerne sitter vi rundt et stort bord og har mer en slags diskusjon. De er så interesserte, så sultne på informasjon, og stiller veldig gode spørsmål.

I forbindelse med Psykisk Helse i Skolen, har jeg fått være med til skoler rundtom i landet og holdt foredrag for lærere og helsesøstre. Jeg føler jeg har noe å bidra med, fordi det var nettopp helsesøster og lærer som så meg og som introduserte meg for psykiatrien da jeg var 15 år gammel.

Jeg syns også det er fint å snakke til helsepersonell. Selvom de er eksperter, så liker jeg å tenke at jeg kanskje kan tilføre noe? Men jeg har et problem når det kommer til denne gruppa. Jeg er livredd for at noen av dem som hører på, kjenner til meg, eller har hatt noe med meg å gjøre. Hvorfor? Fordi de har sett meg syk, svak, sårbar og på mitt verste, nederst på rangstigen. Og plutselig skal jeg stå og fortelle dem noe? Det burde vært en fantastisk følelse å kunne vise dem hvor jeg er i dag og hva jeg får til, men slik er det ikke. Det gir meg bare en ekkel, dum følelse som minner meg på at jeg hører til nederst – under føttene på folk. De må gjerne være der, men jeg vil ikke vite om det. Jeg kan gjerne få vite om det etterpå, men ikke før og under.

I slutten av september arrangeres det et kurs i Stavanger, Selvskading – hvordan behandle og møte selvskaderen, hvor jeg skal ha en times foredrag. Jeg har lagt ned mye arbeid og forberedelse til dette, og jeg grugleder meg. Sannsynligheten for at noen av dem som hører på, tidligere har møtt meg på en eller annen måte, er stor. Jeg håper bare at jeg ikke ser noen jeg ikke ønsker å se, og at jeg i såfall greier å fokusere på det jeg skal. Heldigvis er mitt foredrag først ut, og resten av dagen skal jeg bare høre på godeste Svein Øverland, som jeg har møtt og hørt på flere ganger før.

Det som startet som et innspill på en stor psykiatrisk fagdag i 2008, har utviklet seg til muligheter til å bidra på mange ulike arrangementer. Jeg er heldig. Jeg har ikke store planer om å drive med dette i fremtiden, det er ikke så ofte jeg har foredrag, og det hender jeg takker nei til å holde foredrag. Jeg må finne den rette balansegangen, for dette er noe som skal gi meg noe, og ikke ta fra meg noe. Jeg ser på dette som en del av min prosess, og jeg gjør det fordi jeg liker det og har lyst.

Bilde tatt av Hannah Petrie ♥

Da har jeg vært på nrk p3

Publisert juni 24, 2010 Oppdrag , Psykisk helse , Selvskading 62 Comments

Da har jeg vært på nrk p3, juntafil! Hørte du meg?

Jeg møtte opp i studioet til Nrk Rogaland her i Stavanger. Aller mest skulle jeg ønske Ida var der og kunne holde meg i hånda, men jeg dro alene. Jeg var kjempenervøs, men det var egentlig mest fordi det var direktesendt og fordi jeg ikke visste hvilke spørsmål jeg kom til å få. Satt i et rom, med headset på, og snakka med programleder i Oslo. Veldig hyggelige folk, det skal de ha!

Det gikk utrolig fort! Jeg trodde egentlig at jeg skulle få si litt mer (haha), men sånn ble det. Det var så mye jeg hadde lyst å si, og gjerne på et litt mer omfattende eller dypere plan, men det var det nok hovedpersonen Ingvil og psykologen som hadde i oppgave. Jeg er ikke 100% fornøyd med meg selv, men det var utrolig moro å bli spurt og å få bli med! Syns det er så bra at det blir tatt opp slike viktige tema!

Programmet kan høres i reprise > her <. Jeg er på tre ganger den første halvtimen, med musikkpauser innimellom. Mer presist tidspunktene:
11:15 – 14:05
17:17 – 20:30
27:44 – 30:50

Hva syns dere om programmet?

Foredrag for psykiatriske sykepleiere

Publisert juni 6, 2010 Oppdrag 13 Comments

Jeg loggfører oppdragene mine for min egen del

Fredag 4. juni var jeg i Stavanger Forum for å holde foredrag for psykiatriske sykepleiere, på LPS sin landskonferanse. Derfor valgte jeg å vinkle mitt foredrag inn mot mine erfaringer med helsepersonell, og hva som har fungert og ikke fungert i min prosess mot bedring. Jeg tror det var rundt 70-80 personer som hørte på.

Dagen før var jeg forferdelig nervøs. Jeg ble helt opphengt i det de sier, om at hvis du tenker at det går dårlig, så går det dårlig. Og hvis du ser for deg en vellykka gjennomførelse (uansett hva det er), så lykkes du. Jeg klarte ikke tenke slik, jeg bare tenkte katastrofetanker, og det ble jeg hvertfall nervøs, for da måtte det hvertfall gå dårlig. Brukte kvelden til å forberede meg så godt jeg kunne, og når dagen kom var jeg egentlig ganske rolig og trygg, tross alt.

Avsluttet med filmen min, som vanlig, og jeg er veldig fornøyd med hvordan det gikk. Hadde ”bare” 30 minutter, men føler selv at det er en perfekt tidsgrense. Kollegaene mine sa det var et av mine beste foredrag hittil, noe som var veldig godt å høre for en selvkritisk sjel som meg! Fikk en kjempefin rose, og barneboka Den lille boken om følelser. Den skal jeg lese sammen med tantebarnet mitt på seks år :)

Mitt 25. foredrag

Publisert april 28, 2010 Hverdag , Mine kjære , Oppdrag , Psykisk helse 39 Comments

Nå har jeg kommet hjem fra Skien etter kurs med lærere og helsesøstre i området. Jeg har visstnok sykt flaks for tia, for sist uke kom jeg med de to eneste flyene som gikk til og fra de dagene, på grunn av askefaen (som Ida så pent sa det). Skien hadde veeerdens største flyplass med hele to flyavganger i dag, hvorav den ene ble innstilt på grunn av tåke. Men flyet til Stavanger gikk heldigvis.

Putra avgårde i et fly som hørtes ut som en gressklipper, med 5-6 passasjerer i enkeltseter. Det var en ny opplevelse, bortsett fra den gangen jeg hoppa i fallskjerm (men da hadde jeg i det minste fallskjerm!). Jeg har ingen angst med fly i det hele tatt, men jeg kjente det bittelitt i magen under turbulensen i gressklipperflyet, og tenkte vel egentlig at jaja, dør jeg, så dør jeg i det minste for en god sak.

Vel installert på hotellet var det over gata på kafé ved bryggekanten og møte Marte, Tone og Joakim. Tone har jeg som sagt møtt tidligere, fra bloggtreffet, og det var godt å se henne igjen! Det var også trygt og ha et kjent fjes når jeg skulle møte Marte og Joakim som jeg “kun” kjenner over nett. Utrolig fine og herlige personer! Veldig lette å like og omgås! Tusen takk for en herlig kveld ute på kafé langs brygga med sol og varmt vær!

Jeg låner bilder av Marte og Tone, bildene er linka :)

Og så, kursdagen i dag! Mitt foredrag begynte kl 11. Salen var veldig stor, og det var over hundre mennesker der. Faktisk var det lettere å snakke foran hundre enn for femti, for salen var stor, avstanden var større, og alle menneskene ble liksom bare ett - én mengde, og ikke enkeltpersoner. Det var også en trygghet å ha en sånn “talerstol” foran meg, som jeg kunne ha papirene mine på, og egentlig leke at jeg var litt trygg og gjemt bak der.

Ofte er man veldig selvkritisk og henger seg opp i detaljer som ingen andre legger merke til. Jeg har en tendens til å slakte meg selv over et feil ord, en glemt setning, for mye “eehmm” eller annet som egentlig ikke er så farlig, men i dag tør jeg faktisk å rose meg selv og si at det gikk bra. Det gikk kjempebra.

Jeg elsker dette, jeg elsker å gi, og jeg elsker å oppleve. Men tro ikke at dette bare er piece of cake. Dette er store utfordringer og prøvelser for meg og mye av min problematikk, men jeg gjør det fordi jeg vil, fordi jeg vokser på det, og fordi jeg ønsker å bidra.

Jeg blir bombandert av tusen inntrykk i sånne anledninger. Jeg har møtt og snakka med mange ukjente mennesker, jeg har måttet forholde meg til inntrykk, kroppspråk, kommunikasjon og hundre folk. Jeg har hørt på mange forskjellige foredrag, blant annet om selvskading og borderline, som både engasjerer meg på godt og vondt. Jeg har blitt opprørt, jeg har følt meg utrygg, jeg har ytt 110% av meg selv, jeg sitter igjen med tusen tanker. Jeg er helt slått ut etterpå, men selvsagt gjør jeg dette fordi jeg ønsker det selv.

Jeg får utrolig mye ut av å snakke med behandleren min etter slike dager, nettopp fordi det er så mange konkrete tanker og situasjoner som er ferske og som trenger å “bearbeides”.

Nå skal jeg rett og slett på butikken og kjøpe meg en pose godteri før jeg tar en veldig tidlig kveld. Tusen millioner takk for alle lykkeønsnkningene dere sendte meg på forhånd!! Det betyr mye!

Skien next

Publisert april 26, 2010 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 37 Comments

I morgen reiser jeg til Skien for å holde foredrag for lærere og helsesøstre i området, sammen med Psykisk helse i skolen. Grugleder meg! Jeg blir faktisk ikke vant til det, jeg er like nervøs hver gang, men håper å bli bedre på å mestre det!

Jeg skal også møte fineste Tone Tankesprell igjen, som jeg møtte første gang på bloggtreffet i Oslo. I tillegg kommer Marte (hun med den råkule sleeven vet du!) for å hilse på! Kjempespennende å møte mennesker man bare kjenner over nett, og det passet veldig fint at de bor akkurat der jeg skal holde foredrag! ;)

Og så vil jeg takke for alle tilbakemeldingene på innleggene om myter og fordommer, jeg gleder meg til å ta fatt på forslagene deres :)

Blogges!

Speaking of fordommer:
Rosa looks = rosa brain?

Dette bildet må da motbevise førsteinntrykket av at jeg er en rosa, rosa fjortisblogger?
Ikke? Couldn’t care less. Go pink!

Hjemme igjen fra Lillehammer

Publisert april 21, 2010 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 35 Comments

Nå har jeg kommet hjem fra foredrag i Lillehammer, og var heldig og fikk fly begge veier. Vi overnatta i Oslo før vi dro videre opp til Lillehammer, noe som ga meg muligheten til å treffe Ida - igjen :)

Kurset i Lillehammer var for lærere og helsesøstre i ungdom- og videregående skole, en veldig fin gruppe å snakke for (og med). Jeg har mine erfaringer som elev og psykisk syk, og hadde en fantastisk lærer som faktisk gjorde en forskjell for meg. Små ting betyr mye! Jeg syns også det varmer å se hvor opptatte lærerne faktisk er av å kunne gjøre noe og være noe for elevene sine.

Jeg syns det er utrolig spennende å være med på slike ting som dette. Grunnen til at jeg gjør dette, er jo selvsagt fordi jeg ønsker å bidra eller hjelpe på en eller annen måte, men jeg syns også det er superspennende med psykiatri og psykologi i seg selv. Å snakke og diskutere med fagfolk og psykologer, det er spennende! Spesielt siden jeg er på “den andre siden”, men samtidig litt på samme lag i slike sammenhenger.

Etter foredraget måtte jeg løpe til toget, hvor jeg sovna tvert, og måtte løpe inn på flyet. Flaks med timing. Jeg er utslitt nå, på en god måte, og skal lade opp til jeg får besøk av Marie Cecilie i helga!

Jeg føler meg litt susen og veldig sliten…litt space’a. Kanskje noenlunde slik som dette? Dette må vel dessuten være det vakreste bildet av meg noensinne, eller hva? Meget flatterende vinkel i grunn. Heh. Og i den sammenheng vil jeg anbefale Mariann sitt innlegg Om persepsjon og selvbilde, som jeg syns var genialt skrevet! Og ikke kom og si du ikke kjenner deg igjen! ;)

Foto: Gudrun sin pc :p

Bilder fra Drammen

Publisert mars 15, 2010 Mine kjære , Oppdrag , Psykisk helse 17 Comments

Bare noen bilder fra kurs og foredrag i Drammen sist uke. Der møtte jeg også Hannah, som jeg har blitt kjent med over internett. Passet bra at hun bodde akkurat i Drammen :) Skrev mer om denne dagen her.

Back home etter foredrag

Publisert mars 12, 2010 Hverdag , Kroppskunst/klær/sminke , Mine kjære , Oppdrag , Psykisk helse 15 Comments

Da er jeg hjemme etter to dager i Drammen. Takk for lykkeønskninger, det må ha funka :) Jeg pleier alltid å kjapt notere ned hvordan foredragene mine har gått, for min egen del, men slår det sammen med hele turen. Dro tidlig onsdag, jeg hadde sovet dårlig og sovnet derfor på flyet. Jeg ble vekket av flyvertinna da vi hadde landet! Det kaller jeg å sove dypt!

Onsdag

Fikk med meg siste rest av kurset og foredragene. Jeg dro jo for å holde foredrag, så jeg var ikke med på første del av kurset som begynte tirsdag. For å ha sagt det, så var kurset for lærere og helsesøstre på ungdomsskole og videregående, i regi av Psykisk helse i skolen.

Jeg dro straks for å møte Hannah. Det var ikke vanskelig å se hvem hun var, for hun har samme stil som meg. Sort og rosa og stripete strømpebukse. Det føles alltid utrolig rart og nervepirrende å møte folk du bare har kjent gjennom internett, men Hannah var ei jente jeg straks følte trygghet til å være meg selv med. Det tok ikke mange timene før vi følte vi hadde kjent hverandre i evigheter.

Vi dro på shopping etter vi hadde spist sammen, og jeg fikk kjøpt meg noen supersøte klær jeg hadde kikka etter på internett hos Naughty Shadows. Etterpå dro vi til Ståle på Leading Light hvor Hannah fikk satt ørepiercinger. Jeg har lenge ønska å utvide øreflippene, så jeg fikk satt i 2 mm ringer. Det tar tid, bittelitt om litt, men et sted må man jo starte. Ønsker meg uansett ikke større enn en tjukkelsen på en finger.

Kvelden gikk til middag ute sammen med to fra jobben som også var i Drammen. Kjempekoselig! Jeg fikk forberedt meg så godt jeg kunne før jeg sovna i en magisk god seng på hotellet.

Øverste rad med bilder lånt og linket fra naughtyshadows.no

Torsdag

Sto opp klokka 07:00. Skrekk og gru. Fikk i meg frokost og møtte Hannah som skulle få være med og høre på foredraget. Jeg fikk ikke så mye med meg av første time, for hjertet banka, og det var snart min tur. Jeg hilste på Svein Øverland (psykolog, foredragsholder og forfatter) som jeg hadde gleda meg til å møte og høre på, og vi fikk snakka sammen over lunsj. Utrolig klok, flink og morsom.

Og så var det meg. Fikk satt på headset-mikrofon og kjørte i gang powerpointpresentasjonen. Jeg hadde med notater, og jeg må virkelig jobbe med å våge å se mer opp og på publikum. Det er skummelt, og jeg har en tendens til å se for mye ned på notatene, selvom jeg faktisk ikke leser dem.

Jeg kom meg hvertfall gjennom foredraget, og jeg er rimelig fornøyd med hvordan jeg klarte det , bortsett fra dette med å se for lite opp og ut. Jeg snurra i gang filmen min til slutt, min baby, og kunne puste ut. Det var en del tårer etterpå, noen spørsmål, og mye ros. Det var mange som kom bort til meg etterpå for å takke og rose, og det er noe som betyr veldig mye for meg etter å ha gjort dette. Det er så deilig å føle at man gir noe, og at jeg mestrer noe.

Videre utover dagen var det flere og veldig interessante foredrag. Da kursdagen var over var det straks til flytoget og deretter fly hjem. Masse inntrykk, mange tanker som ikke var plassert, og et stykk slitent hode. Nå har jeg fått sovet litt ut og luftet tanker og inntrykk med min behandler og supermann. Puh.

Hannah tok forresten bilder, men jeg venter på å få dem tilsendt :)

Foredrag i Drammen, bilder og kroppskunst

Publisert mars 9, 2010 Glede , Kroppskunst/klær/sminke , Oppdrag 24 Comments

Av en eller annen grunn syns jeg at jeg så så forskjellig ut på de to bildene, enda de er tatt med sekunders mellomrom – med og uten briller. (Ja, jeg har et lite og påklistra smil/uttrykk fordi jeg har komplekser for smilet mitt. Slik ser et ekte smil ut). Dere spurte om bilder av resten av piercingene, etter jeg viste bilde av de sparkling microdermals’ene på brystet. Alle piercingkulene er hvite stener (wannabediamant), men jeg liker ikke å blåse opp ansiktet mitt i megastørrelse, haha…så det viser kanskje ikke så godt.

På onsdag reiser jeg til Drammen hvor jeg på torsdagen skal holde foredrag. Jeg grugleder meg! Det blir første gang jeg holder foredrag i et annet fylke. Det var fint å høre at Svein Øverland (psykologspesialist) også skal holde foredrag, han er bare fantastisk. Jeg gleder meg også fryktelig til å møte Hannah, som jeg har blitt kjent med på nett. Jeg planlegger å smugle henne med inn på foredraget så hun kan få høre meg og se filmen min, samtidig som jeg har et trygt ansikt blant publikum.

Med det samme jeg i Drammen, skal jeg og Hannah innom Naughty Shadows som jeg kun har handla gjennom på nett, og jeg håper på å stikke innom Ståle på Leading Light. Det var han som satte microdermals’ene på brystet mitt for to år siden. Sånn her så jeg ut da:

Sånn ellers var det utrolig mange flotte og interessante kommentarer på forrige innlegg om det å være pårørende til psykisk syke. Anbefaler dere å lese gjennom de ulike tilbakemeldingene. Tusen takk!! Dere gir meg inspirasjon og glede av å blogge!

Første dag på jobb + oppdrag

Publisert februar 3, 2010 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 13 Comments

I går hadde jeg min første dag i ordentlig jobb, noe jeg ikke har hatt på flere år ettersom jeg har vært ufør på grunn av min psykiske lidelse (gjentar meg selv visstnok, for å unnskylde det faktum at jeg ikke har hatt jobb og hvorfor?). Første dag i Psykopp, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.

Natta før sov jeg dårlig og lite, hadde mareritt om at jeg skulle glemme å gå på jobb, at jeg forsov meg osv. Med andre ord, litt nerver og litt spendt. Jeg har slitt en del (les: mye) med døgnrytme, men jeg håper det går i orden nå. Dagen starter kl 10 på jobb, noe som er mer menneskelig, og jeg har onsdagen fri til å hente meg inn igjen. Behandlingen min blir også lagt opp til onsdagen.

Og, det gikk veldig fint! Menneskene der er utrolig koselige og varme. Jeg har jo min egen oppfatning av menneskeheten, og jeg måtte spørre min varme, gode sjef (og leder) på forhånd, ”er alle snille?”. Det er liksom et naturlig spørsmål for meg, og ikke minst viktig for meg. Joda, de var snille. Alle sammen :)

Jeg ble totalt overveldet av alle bøkene og litteraturen som finnes der (og selges). Jeg kunne liksom ikke få nok. Så mye som jeg brenner for psykiatri, og som det klødde i fingrene etter å lese og vite mer. Jeg følte meg som en sulten ulv blant sauer. Jeg leser sjelden bøker, fordi det ikke interesserer meg og fordi jeg ikke har tålmodighet til det, men dette interesserer jeg meg for.

Anyway. Dagen gikk veldig bra, og det er mange spennende oppgaver å ta fatt på. Det er så rart å tenke på, jeg har en jobb!

Siden vi er inne på arbeid, og siden jeg pleier å loggføre “oppdragene” mine for min egen del, så slår jeg dem sammen i ett og samme innlegg. Blir aldri mange setningene uansett.

I dag tidlig var jeg på poliklinikken og snakket for ansatte og pasienter om mestring. Det var ikke mange, kanskje 10-15 personer, og jeg fikk sitte, noe som letter nervene ørten hakk. Viste tilslutt filmen min (om å leve med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) og svarte på spørsmål. Jeg syns alltid det er en smule mer skummelt å prate for pasienter, enn for ansatte og “friske” mennesker. Kanskje fordi jeg blant pasienter ikke lenger er ”eksperten”? Fordi vi er i samme båt, og jeg tviler på hva jeg kan gjøre. Hvem er jeg som kommer der og tror jeg kan ting bedre? Hva har jeg å lære dem? Det blir bare krøll med selvtilliten eller hva jeg skal kalle det. Men alt i alt tror jeg det gikk bra, med gode tilbakemeldinger. Føles bra :)

2009 i bilder

Publisert desember 18, 2009 Borderline-relatert , Glede , Hverdag , Mine kjære , Oppdrag , Personlig , Psykisk helse , Reise , Selvskading , Smerte , Sykehus 14 Comments

I fjor på denne tiden hadde jeg en oppsummering av året som hadde vært. Desember er riktignok ikke over, men jeg tenkte å ta en oppsummering av 2009 og frem til desember. Jeg tenkte å gjøre det litt mer interessant ved å bruke bilder. Jeg er ingen proff på dette, flere bilder er tatt med mobil, og jeg har bare pusla sammen et bilde som beskriver hver måned. Første del av året var nokså tøft, men det ble bedre.

Januar 2009

Januar var min første måned alene i egen leilighet, derfor nøklene. Det var godt å bo for seg selv, men det var en tøff måned. Det må ha vært den heftigste måneden noensinne når det kommer til selvskadingen min. Jeg var mye på legevakten for å sy, noe som også vises på bilde 4 (gjort uskarpt med hensikt). Hånda forteller om intox og sykehus. Enough said.

Februar 2009

Februar måned var også litt turbulent. Jeg var utrolig sint på “verden” og ganske opprørt over noe som stormet i livet mitt den perioden (enough said her også..). Det gikk fortsatt i selvskading, og jeg hadde et kort opphold på DPS. Gleden var å reise til fjells og endelig teste ut årets snø på snowboard. Det er livet!

Mars 2009

I mars måned lærte jeg meg å gråte – med ekte tårer. Jeg hadde et kort opphold på DPS, og jeg bestemte meg for å gå inn for å prøve å slutte med selvskading. Jeg begynte smått med mestringsboka som jeg fortsatt bruker. Tantebarna mine har alltid vært viktige for meg, og de holder meg alltid oppe!

April 2009

April var en bra måned. Høydepunktet var å besøke Ida på østlandet. Hadde en periode hvor jeg måtte forandre mye – noe jeg ofte “må” gjøre. Fikk meg lilla hår, brune linser og en tullepiercing i hånda. Vendepunktet dette året var et familiemøte sammen med behandlerne mine. Jeg har alltid holdt familien utenfor for å skåne dem, men dette var noe av det beste jeg har gjort hittil. (bilde oppe til høyre er googlet)

Mai 2009

Hele mai måned var jeg på sykehuset, akuttpost. Jeg var nokså sliten, ting forverret seg, og jeg var på bristepunktet. Det var dessuten presis 10 år siden jeg hadde mitt første møtet med psykiatrien. Hurra. Not. Jeg hadde likevel en helg på Folgefonna isbre sammen med kjekke folk, hvor jeg også fikk stått på snowboard – i slutten av mai måned. Det var bra! (bilde nede til høyre tatt av Jon Hansen)

Juni 2009

Juni måned hadde jeg bursdag! Da ble det “champagne”. Jeg fikk to stjerner tattovert, og to av mine dikt ble publisert i diktsamlingen Himmelbrev. Neste bilde vil jeg ikke si så mye om, men jeg kan si at broer ble brent, ting avsluttet, brudd og tap. Ellers var det strålende vær og jeg var mye hjemme hos familien.

Juli 2009

Juli var en fantastisk måned! Min kjære bror giftet seg, og jeg leste dikt for dem i kirka. Bryllupet var nydelig. Jeg møtte endelig Ida igjen, denne gangen besøkte hun meg. Tattooconvention ble holdt i Stavanger, hvor jeg fikk meg piercing, fikk møte verdens mest piercede dame, og jeg viste klær på moteshow. Jeg begynte å samle på originale My Little Pony fra 80-tallet :)

August 2009

August var tid for syden! Jeg og slekta mi reiste til Rhodos for å være med og feire mitt søskenbarn Lilliana sitt bryllup. Eventyrlig bryllup og fantastisk ferie! Det gikk fortsatt bra – og bedre – med meg, og jeg fikk prøve meg med ukesdosett. Det skulle jeg klare. Jeg jobbet fortsatt mot selvskading og gjorde alt for å holde meg unna. Bildet viser en strikk smelt mot håndleddet.

September 2009

September var en kontrastfylt måned. Jeg var veldig, veldig glad, livet var endelig stabilt, og jeg følte meg lykkelig. Innimellom grep paranoiaen meg. Kanskje fordi jeg endelig hadde landet litt fra alt kaoset, og jeg endte opp med å slette meg her og der, fjerne meg fra alle steder, og gikk i skjul en periode. Jeg vurderte også å slette bloggen, men heldigvis gjorde jeg ikke det.

Oktober 2009

Oktober var veldig fin, men utrolig travel! Jeg møtte journalisten fra Oslo som skal skrive en oppgave om meg, og jeg tok henne med til Prekestolen. Herlig tur. Oppdragene mine gikk forsatt bra (blomster).

I oktober, tross alt stresset, reflekterte jeg veldig mye over meg selv, livet mitt, hva som hadde vært og hva som ville bli. Jeg innså mye, og mye var tøft. Det var tøft å “face’e” virkeligheten. Jeg falt litt tilbake på selvskadingen, men tok meg kraftig sammen. Jeg tror det var på denne tiden at jeg sa til meg selv at NÅ er jeg ferdig med min “karriere” som psykisk syk. Dette er nok!

November 2009

November var en nydelig måned. Glede og HÅP. Jeg har vært i helvete, men jeg har klart meg. Dessuten kiler det i magen min ♥

Psykopp Nytt nr. 4/2009

Publisert desember 15, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse , Selvskading 10 Comments

Min artikkel om selvskading er nå publisert i det nyeste nummeret av Psykopp Nytt. Jeg er stolt og fornøyd! Jeg håper dere har lyst å lese den! Bladet kan kjøpes på Psykopp i Breigata, Stavanger, eller bestilles på psykopp.no! Jeg kommer ikke til å legge den ut på bloggen (selvfølgelig).

pluss en side ren tekst / uten bilder

Foredrag 09.12.09

Publisert desember 10, 2009 Oppdrag 9 Comments

Jeg loggfører oppdragene mine for min egen del

Onsdag 9. desember holdt jeg foredrag for ansatte i Pluss Barnevern. Det var vel rundt 30 mennesker som satt i ring rundt meg. Jeg fortalte min historie, og snakket litt om behandlere, behandling og hvordan man bør møte ungdom som har det vanskelig. De var veldig interessert i behandling og behandlingsmetoder, så jeg valgte å fokusere på det. Jeg hadde hjelp av min powerpoint-presentasjon på prosjektor, noe som gjør det litt mindre skummelt fordi jeg har noe å fokusere på, samtidig som jeg føler at de andre kan se på noe annet enn bare meg. Jeg var veldig nervøs, men fikk høre at jeg så rolig og trygg ut. De skulle bare visst! Viste deretter filmen min (om å leve med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) og svarte så på spørsmål til slutt. Det ble fin diskusjon. Fikk mye ros og oppretta kontakt med enkelte som ville bruke meg i flere opplegg. Kjennes fantastisk. Skulle ta bilde av blomsteroppsatsen jeg fikk, men siden mobil og kamera har streika så blir det ikke.

Seminar

Publisert desember 5, 2009 Oppdrag 5 Comments

Jeg loggfører for min egen del

I går fredag var jeg på seminar i Egersund, hvor jeg dro sammen med ansatte i SUS (Stavanger Universitetsykehus). Jeg fikk dekket kurset av Psykopp som jeg jobber litt for med foredragsholding og lignende. Kurset het Livet er et usikkert prosjekt, og en av foredragsholderne var Ingvard Wilhelmsen (Professor dr. med. Spesialist i psykiatri og indremedisin, forfatter av: Kongen anbefaler – holdninger for folket, Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi, Livet er et usikkert prosjekt, Hypokondri og kognitiv terapi). Jeg har vært på foredrag med han før, og han er fantastisk. Utrolig morsom, profesjonell og dyktig! Det var en lang, men lærerik dag, og fikk med meg kursbevis hjem. Jeg fikk også mulighet til å besøke julebyen. Kjempekoselig!

Husk å kjøpe bladet Psykopp Nytt som kommer ut i midten av desember! Der har jeg skrevet en flersiders artikkel om selvskading. En blanding av fakta og mitt eget forhold til selvskading.

Dagens opplegg, medisinstudenter

Publisert november 16, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 4 Comments

(Jeg loggfører “oppdragene” mine, for min egen del)

rps2

Gode, gamle psykiatrisk…! Tok dette bildet under en av mine innleggelser i fjor. Nesten litt ironisk at det er omgitt med strålende sol og skyfri himmel. Uansett, her var jeg i dag med mitt “faste” undervisningsopplegg for medisinstudenter. Visning av filmen min (mitt liv med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) og dialog, diskusjon og svar på spørsmål. Det blir et sånt opplegg et par ganger i halvåret, og det gleder meg å få kunne være med på å forhåpentligvis forme litt av holdningene til de kommende legene, psykologene eller hva de nå skulle bli.

Det gikk veldig bra og jeg har stort sett kontroll på hva jeg vil si og svare på eventuelle spørsmål. Jeg har vel lært å se og forstå meg selv og mine vansker, noe som gjør det en hel del enklere å fortelle. Noe av det som jeg syns kan være litt vanskeligere å snakke om, er dette med mine opplevelser med vrangforestillinger og grensepsykoser. Jeg tror rett og slett det er fordi jeg ikke har reflektert nok rundt det eller blitt vant med, kjent med og komfortabel med det. Jeg har ingenting i mot å fortelle om det, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forklare det på best mulig måte. Det er helst noe som fremtrer når jeg er veldig dårlig og veldig syk, så det er ikke noe jeg strir med til vanlig (heldigvis). Muligens jeg bør reflektere litt mer over akkurat dette.

liseliten2-1

Dagens foredrag 27.10.09

Publisert oktober 27, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 19 Comments

Jeg loggfører foredragene mine, for min egen del.

I dag var jeg på Godalen videregående skole sammen med to fagpersoner innen psykiatrien for å undervise førsteklassinger i psykisk helse. Jeg fortalte kort min historie fra ungdomskolealder og frem til nå, og viste som vanlig filmen min om å leve med den diagnosen jeg har. Til slutt svarte jeg på spørsmål som elever og lærere evt. hadde, noe jeg syns er mindre krevende enn selve “foredraget”. Jeg var som vanlig skitnervøs, men jeg blir fortalt at det ikke er synlig – heldigvis. Tilbakemeldingene var bra, og det rører meg veldig når andre feller tårer.

Jeg syns det er litt fint å snakke med ungdommer fordi jeg føler meg litt “på lag” med dem. De er jo i den alderen som jeg var i da jeg begynte å streve for alvor, og jeg håper at noen av dem kjenner seg igjen og føler seg mindre alene. Å snakke med fagfolk er også kjempeinteressant, men der blir fokus og samtale litt annerledes og litt mer spesifikt.

godalen2

godalen3

Jeg ser tydeligvis en smule (!?) alvorlig ut når jeg snakker,
men det passet liksom ikke helt å glise heller da.

godalen4

Men jeg smilte mer etterpå :)

liseliten2-1

Dagens foredrag 20.10.09

Publisert oktober 20, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 4 Comments

Jeg loggfører foredragene mine, for min egen del.

I dag var jeg på NewPage i Sandnes og hadde foredrag for en 8-10 ansatte. Det var veldig intimt og lite, ganske fint egentlig, men det gjorde også at jeg var fryktelig nervøs! Men jeg fikk fortalt det jeg hadde planlagt å fortelle, vist filmen min og svart på spørsmål etterpå. Jeg må si at de stilte vanskelige, men gode spørsmål! Liker best å svare på spørsmål på sparket, jeg. Alt i alt gikk det veldig bra :)

Forrige uke fikk jeg en stor bukett med liljer som takk for mitt bidrag på markeringen av verdensdagen for psykisk helse. Liljene har ikke blomstra før i dag, og det var en sterk duft av liljer som møtte meg da jeg kom hjem. Faktisk så sterkt at jeg måtte sette dem på gangen fordi det svei i nesen (det gjør det forresten enda). Men ble fint i kroken ved inngangsdøra ^^

SDC10217_resize

Dagens foredrag

Publisert oktober 15, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse , Video 3 Comments

I dag har vært en fin dag! Verdensdagen for psykisk helse var 10 oktober, og det har vært ulike arrangementer i den forbindelse. Jeg hadde foredrag i dag og viste filmen på noe som heter Kulturaktiviteten, og det var både brukere og ansatte i psykiatrien som var tilstede. Jeg er kjempefornøyd med dagens foredrag, og i tillegg var det mye bra underholdning. Sebastian Walder var og spilte, og jeg ble helt forelska i bandet No Diggedis. Derfor legger jeg ved en musikkvideo med dem :)

VGS i dag

Publisert oktober 1, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 6 Comments

I dag var jeg på Godalen videregående skole i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse som er 10 oktober. Det var meningen det skulle være 3 puljer, men den siste gikk ut. Det gikk bra. Lydanlegget var ikke helt fiksa, så det var teit lyd på filmen min. Lyden på filmen min er viktig. Jeg viser ikke filmen uten lyd! Men det gikk på et vis. Andre pulje var litt skummel. Der var auditoriet KUN fylt med gutter. Kun gutter. Men det gikk som sagt bra. Bloggen har blitt en slags “dagbok” for oppdraga. Kanskje ikke så interresant for andre, men for meg er det greit å ha det skrevet ned en plass. Det var forresten første gang jeg viste den nye versjonen av filmen min. Nye bilder, mine bilder, 100% meg.

Undervisningen i dag

Publisert september 16, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 10 Comments

Jeg har liksom blogga hver gang jeg har hatt et oppdrag, så da velger jeg å gjøre det nå også. Greit å se tilbake på, og ha en oversikt.

Jeg var i dag på psykehuset, igjen, og viste filmen min (mitt liv med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) og fortalte om mine erfaringer som pasient, som selvskader og alt annet medisinerstudentene måtte lure på. Jeg var litt ukonsentrert, og følte jeg mista ordene for det jeg tenkte å si. Tankene spora av noen ganger. Jeg tror og håper det bare var jeg som følte det, for jeg fikk veldig god respons, spesielt fra avdelingsoverlegen som har vært med på undervisningen hver gang.

Jeg har laget en slags planliste til høyre på bloggen min, og foreløpig har jeg to oppdrag til i nærmeste fremtid. I tillegg har jeg fått i oppgave å skrive en artikkel for et blad, noe jeg kommer tilbake til senere.

Hovedbygget Rogaland Psykiatriske Sykehus
Et velkjent sted for meg, men denne gangen var jeg der som
underviser og ikke pasient. Uvant, men spennende.

Back on track med oppdrag

Publisert august 11, 2009 Borderline-relatert , Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 7 Comments

I dag var jeg på PUT (psykiatrisk ungdomsteam) i Sandnes. Ikke som pasient, men på et nytt oppdrag. Viste filmen min (“mitt liv med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse”) for de ansatte, og snakket/fortalte og hadde diskusjon etterpå. Jeg var litt nervøs, det er allerede noen måneder siden sist gang, men det gikk kjempebra. Enormt hyggelige folk som viste stor interesse. Gikk hjem med en god følelse av mestring, og en enda bedre følelse; følelsen av å gi andre noe!

Medisinerstudenter

Publisert januar 21, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 1 kommentar

I dag hadde jeg filmvisning (filmen min om meg og min diagnose) og diskusjon om psykiatri med medisinerstudenter på sykehuset for tredje gang. Spennende fordi de er så oppriktig interesserte.

Jeg tenker en del vonde tanker for tia og merka at jeg var litt ukonsentrert når jeg skulle snakke og svare på spørsmål. Men jeg tror alt i alt at det gikk ganske bra. Håper det.

Jeg møtte forresten på to av sykepleierne på avdelingen jeg var innlagt på i høst. De var så glad for å se meg og hadde håpet på telefon fra meg, tross telefonangsten min ;) Spurte mye om hvordan jeg hadde det og om jeg trivdes i leiligheten. Det var godt å se dem. Godt å bli huska.

Medisinerstudenter på RPS

Publisert januar 7, 2009 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 3 Comments

rps2 Første “oppdrag” i år var på Rogaland Psykiatriske Sykehus (SUS) i dag hvor jeg viste filmen min for medisinerstudenter. Jeg gjorde dette tidligere i høst også, og det gikk veldig bra denne gangen også.

Etterpå var det spørsmål og diskusjon om psykiatrien, diagnosen min (borderline), det å være pasient osv. Skal gjøre dette to ganger til i januar og februar.

Det er gøy å gjøre noe som jeg brenner for – og få positive tilbakemeldinger på det.

Enda et oppdrag gjennomført :)

Publisert november 12, 2008 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 4 Comments

Tirsdag 11. november var jeg på Jåttå videregående skole, avdeling helse- og sosialfag sammen med to personer fra Gausel psyk.poliklinikk.

Anledningen var psykisk fagdag hvor vi hadde om selvskading. Jeg viste filmen min, og hele timen hadde vi og klassene en dialog/diskusjon hvor jeg svarte på spørsmål rundt temaet og fortalte om mine erfaringer.

Det var utrolig gøy, og selvom det er skummelt så gir det meg mye mestringsfølelse og glede i håp om at jeg bidrar med noe.

5.oppdrag gjennomført

Publisert oktober 22, 2008 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 4 Comments

Mandag 20.oktober var jeg på Time videregående skole i forbindelse med prosjektet psykisk helse i skolen. Jeg viste filmen min om å leve med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men var ikke i form til å ta i mot spørsmål eller fortelle denne gangen. Og det var helt greit det. Bra opplegg via psykopp som er tilpasset hva jeg orker og klarer og har lyst til.

Det var 3 økter med ca. 100-130 personer (!!) per økt. Det ble avsluttet med applaus og blomst :)

4.oppdrag gjennomført

Publisert oktober 16, 2008 Hverdag , Oppdrag , Psykisk helse 3 Comments

Denne fine blomsten fikk jeg av Bryne videregående skole etter mitt bidrag 13.oktober i sammenheng med verdensdagen for psykisk helse (som var 10.oktober).