Arkiv for kategorien 'Ukategorisert/annet'

Jeg har så lyst å skrive, men ordene sitter fast

Fingrene mine hviler på tastaturet, tapper forsiktig og utålmodig på bokstavene uten å trykke dem ned. Blankt, akkurat som i går. Og i forgår. Jeg har så lyst å skrive, men ordene sitter fast.

Det er ingenting som er mer befriende enn å la tanker flyte ut gjennom fingrene og formes til lesbare, forståelige ord. Jeg skriver vanligvis hver dag. Spontan, ugjennomtenkt skribling kun for meg selv, usammenhengende stikkord, setninger og avsnitt i kladdeboka eller på notat-appen på mobilen. Eller hele blogginnlegg. Jeg trenger å forme ord. Ikke for andres skyld, ikke for at andre skal lese, men for min skyld. Det er slik jeg får puste. Jeg får en klaustrofobisk følelse av å ikke få skrive. Som om jeg forsvinner og utslettes fordi alle usagte tanker, ideer og følelser opptar plassen.

Jeg kunne tenke meg å skrive om privatttimen på rideskolen på fredag, hvordan jeg galopperte i det som føltes som evigheten med armene ut som om jeg fløy, og alle de nydelige følelsene det ga meg. Jeg kunne tenke meg å skrive om hvordan jeg har sovet som en stein i timesvis i flere dager, og hvorfor det var så etterlengtet. Jeg kunne tenke meg å skrive om hvordan min oppdiktede, lille verden med små Lisemennesker og ferdigformede mennesker perfekt tilpasset den lille, oppdiktede verden, har blitt røska i og utfordrer meg her og nå, men det er ting man ikke diskuterer med hvem som helst, og det er 9 dager til jeg ser behandleren min (men jeg har det ganske okei likevel). Jeg kunne tenke meg å skrive om hva jeg skal på onsdag, men håper heller at noen kan krysse fingrene for meg og sende meg en tanke?

Jeg har så lyst å skrive, men ordene sitter fast. Det får komme når det kommer.

#denfølelsen

Hentet fra bloggens facebookside (nynorsk ♥). Haha, det er så drøyt og pinlig at det ikke skulle vært mulig, hurra for galgenhumor? *klask-i-pannen* Til mitt forsvar hørte jeg om- og så genseren først på en såkalt psykiatrisk blogg. Skalpellgenser. Ja, hvorfor ikke? Hode på feil kanal.

Kom over et lignende blogginnlegg fra 2009, fortsatt på feil kanal (planet?):

Her en dag møtte jeg på en bekjent jeg ikke hadde snakket med på lenge, og temaet ble som vanlig hva man driver med (ikke akkurat et favorittema når ens egen eneste (men viktigste) jobb er å arbeide med seg selv). Jeg spurte henne hva hun drev med.

- Jeg jobber på posten, svarte hun.
- Ååå, hvilken post da? utbrøt jeg.

Jeg har hatt flere innleggelser de siste årene, nylig en over lengre tid. Jeg kjenner til mange av avdelingene og senge- og behandlingspostene på sykehuset og DPS, inkludert ansatte og medpasienter, så jeg ble naturligvis veldig interessert.

- Eh.. hva mener du, hvilken post?
- Hvilken avdeling eller hva heter posten? spurte jeg.
- Å.. nei, jeg mener Posten. Jeg sorterer post til folk.

Tiny Twinkle Jewelry

Jeg pleier aldri å reklamere for noe på bloggen min, det er et bevisst valg jeg har tatt, men personlig har jeg veldig lyst å anbefale mine lesere Tiny Twinkle Jewelry; halssmykker og armbånd, håndlaget fra hjertet ♥ Også med ulike tema som blant annet “survivor”, “never never give up” og mammakolleksjon.

Jeg falt veldig for dette Survivor-armbåndet. Først tenkte jeg litt beskjedent at jeg er jo en survivor, er jeg ikke? før jeg stolt og med hevet hode tenkte at ja, jeg ER en survivor! Dette armbåndet skal minne meg på nettopp dette. Har jeg klart meg så langt, så skal jeg jammen klare resten også.

Mathilde Myre, som selv er en survivor, er den nydelige jenta som står bak Tiny Twinkle Jewelry. Jeg anbefaler på det varmeste å ta en titt! ♥

Tiny Twinkle Jewelry

Mitt forhold til jul

Trine spør: Hva tenker du forresten om julen? Er du glad i denne høytiden? Mange som sliter og er sårbare opplever nettopp denne tiden som ekstra sårbar.

I fjor tilbragte jeg juletiden, jul og nyttår på sykehuset, innlagt på tvang. Jeg tror ikke jeg har vært så syk og dårlig som jeg var da, i hvert fall ikke med tanke på intensiteten. Bloggen ble stengt ned, jeg skulle dø, og det hele ble veldig dramatisk og kaotisk. Les gjerne Jenta på gulvet og Jeg mistet meg selv.

Jeg er ikke noe glad i julen. Episoden i fjor hadde ingenting med dette å gjøre, men det var heller ikke ikke trist å gå glipp av julen, faktisk var det like greit å slippe. Jeg hadde ikke tenkt å oppleve den i utgangspunktet, og akkurat da hadde jeg alt annet enn jul å tenke på.

I år er jeg oppriktig glad for at julen ikke blir som i fjor, men at den blir den samme, gamle, på tross av at jeg ikke er noe glad i den. Det er ikke fordi jeg har vonde minner knyttet til den, at jeg ikke liker den. Jeg var veldig glad i julen som liten, og jeg er takknemlig for at jeg har gode minner, i motsetning til mange andre som ikke har det. Jeg gledet meg alltid så mye at jeg ble syk. Vondt i magen av sommerfugler. Jeg klarte aldri å la være å snike i sjokoladekalenderen (det har jeg forresten ikke greid i år heller, lurt å kjøpe Smarties-kalender.. og hva skjedde med den store gleden over én enkel sjokoladekalender, i motsetningen til dagens pakkekalendere til tusenvis av kroner?), og gavene under treet hadde jeg stålkontroll på etter å ha inspisert dem grundig (og da var en barbiedukke mer enn nok, i motsetning til standarden i dag). Juleaften var himmelen, og fortsatt den dag i dag, er julemorgen og formiddag forbeholdt sofa med dyne, julesokk med godteri, og Disneys juleaften og Tre nøtter til Askepott.

Sånn sett er det ikke selve juleaften som er problemet, det er helst tiden og hysteriet og overdrivelsene i forkant jeg har problemer med. Jeg har et vanskelig forhold til gaver, både når det kommer til å gi, og det å få. Gavepresset, gavestresset, gir meg vonde følelser knyttet til forventninger og krav, og det trigger redselen for- og følelsen av å aldri være god nok og aldri strekke til. Dermed blir det å kjøpe gaver et lite helvete, og jeg ender opp med gaver som enten koster for mye (“da må det vel være godt nok”), eller som mangler sjel og omtanke/innsats (“faen ta, få det overstått”).

I tillegg skal man være fryktelig glad og lykkelig i den “vakre og fredelige julen”. Men når man slettes ikke har det fredelig inni seg, når man selv har nok med å prøve å overleve, fungere og holde ut tankekaos, smerte og den vanlige hverdagen, så føles det enda tyngre og ensomt å stå i julehysteriet med “falsk og påtatt glede”.

Men jeg tror jeg stopper her, jeg har da ikke lyst å ta helt knekken på andre juleentusiaster! Dere skjønner tegninga uansett.

Jeg er ikke glad i julen, men jeg er glad for at jeg får feire den på normalt vis i år. Jeg er takknemlig for at jeg får oppleve en ny jul, når situasjonen kunne vært en annen.

Husker dere Ida Speilvendts video fra i fjor, Mitt budskap til jul?
Den er utrolig fin, får nesten litt ordentlig, fin julestemning.
Sitat Ida: «Jeg spurte mine blogglesere om å sende inn sitt julebudskap, dette er resultatet.»

iPhone, piercing og ponni

Jeg har omsider fått meg iPhone, min første! iPhone 4s :) Med andre ord: jeg er treig og har hittil levd nokså greit med min steinaldermobil. Du!? Du som er datanerd og har it-utdannelse?!  (haha, ikke mine ord) Vel, bedre sent enn aldri, og nå er jeg både frelst og fortapt. Hva har jeg gått glipp av! Har dere noen apps å anbefale? Har (som dere ser på bildene under) lekt meg litt med appen instagram som lager forskjellige effekter/filter på bildene.

Bilde 1: Kjære Caroline som jeg ble kjent med på nett for minst fem år siden, og som jeg møtte på bloggtreff i 2009, har sendt meg en stooor My Little Pony, med vinger! Den er superfin! Jeg må nok flytte litt på hyllene så den får plass i samlingen, så klart!

Bilde 2: Nystrukket septum (ring i nesen), 2,4 mm tjukk. Au au au, men veldig fornøyd! :)

Bilde 3 + 4: Fuck cancer! Ja, faen ta den. Jeg og Marie ♥ bestilte topp på fuckcancerfoundation.org. Jeg syns den er tøff!

Girl, Interrupted

Bilder hentet fra weheartit.com

Jeg elsker denne filmen (på norsk – “stjålne år”).

Susanna resolves to reclaim her freedom, but first she’ll have to face
the person who terrifies her most of all… herself.

God helg og 10 fakta

Inspirert av Marie Cecilie ♥

1. Jeg har synestesi, det vil si at sansene blandes. Jeg oppfatter bokstaver, tall, ord og lyder i farger. 1 av 2000 har denne evnen (men jeg ser det ikke som en “evne” fordi det bare er sånn, det er ikke noe jeg velger eller kan kontrollere, men superfint er det!)

2. Jeg vant en skolekonkurranse på videregående hvor jeg memoriserte/lærte utenat 88 håvamål (norrøne dikt). Så vidt jeg vet har jeg fortsatt rekorden ;)

3. Jeg trakk mange tenner i barndommen fordi jeg hadde noen ekstra. Hadde blant annet tre fortenner, haha. Trakk den i midten = megamellomrom. Men det gikk seg til ;)

4. Jeg haaater å kjøre bil (altså manøvrere bilen selv, å være passasjer går fint), og gjør det kun når jeg absolutt må.

5. Jeg har takket nei til å stille opp i blader som Cosmopolitan, Dagbladet x 2, og nå nylig, God Morgen Norge på tv2. Hva jeg har vært med på og bidratt med selv, kan du se under fanen “mine bidrag” :)

6. Jeg fikk min første tatovering 14 (!!!) år gammel (altså 14 år siden). Typ tja-hvorfor-ikke-stikke-innom-en-useriøs-sjappe-se-i-album-ja-den-var-fin-ja-jeg-er-selvfølgelig-18-år. Den skal jeg ta coverup på.

7. Jeg er stor fan av Christina Aguilera, har blant annet vært på konsert i Oslo og London. Jeg var veldig fan i perioden hvor hun var aktuell med albumet Stripped.

8. Jeg har vært innom mange ulike idretter opp gjennom årene. Håndball i åtte år, fotball i tre år, innebandy ♥ i tre år, volleyball ♥ fire-fem år, og ellers testa ut basketball, friidrett, ridning osv.

9. Jeg har ekstrem telefonangst og fobi mot veps.

10. Jeg er oppvokst ved havet, og båten er mitt andre hjem ♥.

haha.

Byen min er pyntet med rosa bh-er

Byen min er pyntet med rosa bh-er i forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen, og jeg syns det er riktig så fint! Kreftforeningen har samlet inn bh-er til en rekke bh-utstillinger over hele landet, med mål om å skape oppmerksomhet rundt brystkreftsaken.

Rosa sløyfe-aksjonen arrangeres for 13. gang i Norge i oktober. Hvert år får nærmere 2600 kvinner i Norge diagnosen brystkreft. Det betyr at en av tolv kvinner får brystkreft i løpet av livet.

Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som er rammet, øke kunnskapen om brystkreft og å samle inn penger til forskning og andre brystkreftrelaterte prosjekter. Takket være forskningen overlever stadig flere. Men videre forskning er nødvendig for tidlig oppdagelse, bedre behandling og økt overlevelse.

Vis omtanke – bær en rosa sløyfe i oktober

Les mer her.

Rydding, kasting og nostalgi

Helt siden jeg flyttet ut fra foreldrene mine for syv år siden, har de snakket om at jeg må hente alle tingene mine. Med alle tingene mine mener jeg et stort antall esker og søppelsekker fulle av gamle ting som jeg ikke ønsker å ha i leiligheten min selv. Jeg hadde liksom håpet at tingene kunne forbi trygt bevart i esker og søppelsekker hos mamma og pappa. Så etter syv år med “jaaada, senere, en annen dag” ble svaret i dag heller “jaaa vel, greit!” Sukk.

Jeg har problemer med å kaste ting. Jeg blir trist og nostalgisk av å måtte kaste gamle ting, selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å lese i femten år gamle mattebøker, eller har plass til millioner bamser og pyntegjenstander som egentlig er stygge å se på. Det er noe med alle minnene som er knyttet til og som vekkes til live når jeg ser dem.

«Jeg blir fysisk dårlig! Det skjærer i hjertet mitt!» klagde jeg fortvilet mens jeg rota og sorterte i esker og poser. Noen ting ga meg tårer i øynene, for eksempel brev fra min kjære helsesøster som ikke lenger lever, men som betydde mye for meg på ungdomsskolen og i årene etterpå. Jeg fant også ca. tusen bilderammer med bilder av min første kjærlighet, og både jeg, mamma og pappa brast ut i hysterisk latter, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det ;) Kast det, herregud, kast det!

Jeg endte opp med å kaste kanskje åtte-ni esker med ting, mens jeg tok tre esker med meg hjem. Jeg var ganske panisk da jeg innså at jeg aldri fant noen ordentlige leker, og trodde mamma og pappa hadde kasta dem, men de var trygt stuet inn på et annet kott. Heldigvis! Der får de ligge inntil videre. Leker kan jo gå i arv, om det noen gang skulle bli aktuelt.

Jeg var deprimert da jeg reiste hjem. Nostalgisk og trist. Minner som er borte, en barndom som aldri kommer tilbake, tanken på at jeg har blitt voksen. Og siden vi nylig snakket om å la Lise komme mer frem, ta en titt på Lise og hennes ting for 10-20 år siden!

Et hefte med tegninger fra alle jeg gikk på førskolen med, som jeg fikk da jeg ble 7 år. Jeg har veldig gode minner fra førskolen, så det er utrolig koselig å se tilbake på :)

Haha, sånn så jeg ut i første klasse, i 1990 – tjueen år siden! Bakgrunnen, en slags skog, ble klassen tvunget til å male for anledningen ;) Jeg likte aldri gruppearbeid og samarbeid. Jeg ville liksom at ting skulle være på min måte ;)

Jeg kasta en del kassetter, men jeg klarte faktisk ikke å kaste Jannicke-kassettene! Jeg kommer aldri til å skaffe meg en kassettspiller, men jeg klarte bare ikke ;) Jeg var stor fan da jeg var liten.

Glansbildealbumet mitt! Det er så trist og fint på samme tid. Jeg kan huske hvilke glansbilder jeg likte best, hvilke jeg hadde klart å bytte til meg, og hvilke jeg ikke likte. Sukk..

Alt det har jeg har tatt vare på! Her har vi gangesertifikatet og symaskinsertifikatet, og min aller første klokke. Det er snakk om tjue år gamle saker dette, haha. Dette er ting jeg ikke klarer å kaste.

Jeg har sikkert ti år med dagbøker hvor jeg har skrevet hver eneste dag! Dette er min første skoledagbok, jeg skrev ned hva jeg hadde gjort hver dag, og det gjorde jeg helt til jeg var i midten av tenårene! Det er mange tusen dager dokumentert, det. Lego, playmo, boksen av, koboy (cowboy) og kriging mot indianere var noe av det jeg gjorde i august i 1991. Jeg var alltid en guttejente :) Sukk.

Jeg kastet flere søppelsekker med skrivebøker fra skolen, men alle prøver, stiler og eksamener var fra før av samlet i egne permer! Skole var alltid viktig for meg, og det samme var karakterene, så dette ble tatt vare på. Spilte også håndball i åtte-ni år, og fotball i noen få. Hadde en god del små pokaler og diplomer, jeg kasta en del av dem også. Man kan ikke ta vare på absolutt alt.

Jeg har til og med tatt vare på kvitteringer! Her fra kjøretime i 2001, og privattime i magedans (jeg hadde planer om å bli veldig, veldig flink, da var det ikke nok med vanlige kurs).

Russelua mi! Jeg var russ i 2002, gikk ut fra Stavanger Katedralskole. Tok totalt 16 knuter/meker i russetia. Kan tenke meg at den ti år gamle hundekjeksen i lua er god nå ;)

Æsj. Jeg er trist. Og gammel. Og nostalgisk. Sukk.

Har du ryddet i dine gamle ting? Hva syns du om å kaste?

Nei betyr nei! – armbåndet

For en tid tilbake var jeg med på boklanseringen av boka Hjelpe meg! som setter søkelyset på voldtekt og seksuelle overgrep. Der ble det også delt ut armbånd med teksten Nei betyr nei! som jeg viste dere her på bloggen. Jeg fortalte at jeg ville komme nærmere tilbake til hvor man kunne få fatt i armbåndet, siden det var interesse for det. Har fått vite at armbåndet kan bestilles på e-post: grete (krøllalfa) taansvar (punktum) no, og koster 20 kr + porto. Så da vet dere det :)

Survey-greie

Denne har jeg sett både hos Ulrikke og Ida, og siden jeg har en slags skrivetørke (det vil si en midlertidig fobi mot å trykke på knappen “publiser”), så gjør jeg det enkelt og tar heller en sånn survey-greie.

Stjernetegn: Tvillingen. Kan forresten nevne at jeg tidligere var over gjennomsnittet interessert i astrologi ;) Tvillingen er kjent for å være nysgjerrig, intelligent, tilpasningsdyktig, kreativ, utålmodig og barnslig. De har rask tankeevne, kvikke kommentarer, er snakkesalige, higer etter kunnskap, glad i å være der det skjer, og har gode egenskaper innenfor alle former for kommunikasjon. Tvillingene kan til tider ha en dobbelsidig natur og viser ulike personligheter etter de ulike miljø man beveger seg i. En overutviklet tilpasningsevne, kan føre til kameleonske tendenser der man kan bli usikker på hvem dette mennesket er. Kan ta på seg for mange oppgaver samtidig slik at de mister oversikten.

Øyne: Gråblå.

Høyde: 160 cm. Jeg er passe liten og fornøyd med det :)

I dag.. har jeg fått dette nydelige korsettet i svart.

Akkurat nå.. surfer jeg på nett med iMac’en min som jeg har slept med meg til barndomshjemmet på Hundvåg hvor jeg skal passe Niko (hunden) en ukes tid. Love ♥ (til alle nevnte objekter ;)) Ellers burde jeg legge meg.

Når og hvorfor ble du sint sist? Jeg ble “litt” forbanna på visse offentlige instanser sist uke da jeg selv måtte ordne opp i en feil jeg selv måtte oppdage, og som medfører store konsekvenser for meg økonomisk. Med andre ord; vanlig, standard byråkratisk krøll… #$!!%*@%$#

Hva fikk deg til å gråte sist? Da jeg nylig besøkte graven til en venn av meg som for en stund tilbake valgte å ta livet sitt.

Hvilken film eller CD betyr mest for deg? Filmen Girl, interrupted har jeg i hvert fall sett minst ti-tolv ganger. Blir aldri lei! Jeg visste lite om mye for ti år siden, og jeg tror den traff meg veldig. Det gjør den fortsatt.

Hvilke kvaliteter har en god venn? En god venn snakker aldri stygt bak ryggen din, er lojal, ærlig, og stiller opp for deg. Og selvfølgelig en du har det kult sammen med :)

Hva er du god på? Å skrive og å tenke for mye ;)

Hva skulle du ønske du var god på? Jeg skulle gjerne likt å være flink på gitar! Eller å tegne. Eller magedans, som jeg ikke helt frivillig slutta med etter tre-fire år. Og for å stjele fra Ida: politikk og sånt ;) Og så har jeg lyst å bli god på – eller lære meg – å ta bedre vare på meg selv.

Nevn tre bøker du begynte på og aldri fullførte? Det er nok dessverre noen av dem.. Jeg er kresen på bøker. Eller så mangler jeg engasjement og tålmodighet.

Nevn tre bøker du vil beskrive som vakre? Idas dans er jo utrolig trist, men likevel vakkert skrevet. Drømmehjerte, kanskje. Og Kolbein Falkeids samlede dikt (spesielt diktsamlingen En annen sol).

Hvilke blogginnlegg er du mest fornøyd med å ha skrevet? Jeg har listet opp mine egne favoritter i fanen “Utvalgte innlegg”, men kan nevne Jenta på gulvet, Hei, Smerten! og Jeg kan sykdom, men jeg vil kunne friskhet. Har man til en viss grad et valg? (puuh, lang tittel..). Og kanskje Syns du jeg er ekkel, spør hun med lav og skamfull stemme, som jeg nylig skrev?

Hva irriterer deg mest akkurat nå? Akkurat nå? Tja, føler meg ikke spesielt irritert for øyeblikket ;) Den såkalte “sommeren” vi har, kanskje? Verden – fordi jeg ikke får puste om dagen? Eller generelt sett “orddelingsfeil”, som faktisk heter særskrivingsfeil (lær forskjellen, bruken av det, og mer her, takk).

Hvordan var du på ungdomskolen? Usikker, forvirra, skoleflink OG rebelsk.

Nevn tre ting du vil gjøre før du dør. Jeg vil gi ut bok, jeg har alltid drømt om å gifte meg, og.. hmmm.. tja? Reise til Egypt og se pyramidene.

Apropos fysisk sykdom kontra psykisk sykdom

link

The sweet revenge

Året er 1990.

Jeg er 6 år gammel, blir 7. Dato er nok for mye å kreve, det holder i mengder at det er 1990. Jeg fikk min første dagbok som 5-åring, den var rosa og hadde hengelås. Jeg kunne allerede lese og skrive, og kastet meg ut i noe som skulle følge meg flittig i mange år, nemlig dagbokskriving. Og når noen er så “stygge og frekke” og sniker seg til å lese i din kjære dagbok, med alle de ”store”, fine hemmelighetene, da blir man sint, da! Og slike hendelser må også skrives ned ;)

Åhåhåh, som du skal få kjeft av mamma!
Og når du får dagbok, så skal jeg få kikke i den! Moahahah!

The sweet revenge!

Sukk. Det var tider det :)

heart

ffffffff…

Jeg skal ikke legge ut i det vide og det brede om alle de rundene jeg har hatt med Nav de siste årene, med vedtaksfeil, klager, purringer og minst mulig tenkelige feil. Nav gjør mye bra også, og jeg skal unngå å bruke CAPS LOCK, men sånn ”for the record”: slurvefeil og unødvendige idiotfeil har faktisk store konsekvenser for den det gjelder! (Spesielt når det tar måneder og år før det rettes opp i)

Nå gidder jeg ikke bli forbanna på Nav mer. Nå blir jeg bare depressiv!!

Og det var dagens utblåsning. Takk.

Se min kjole

Jeg er amatør, men syns det er veldig moro å fikse på bilder! Kjolen, som er rosa, fikk jeg forresten i bursdagsgave av Marie! ♥ Jeg likte den så godt at jeg kjøpte den i hvit også. Kunne gjerne tenke meg den i disse fargene også, jeg!

Helg!

Det er helg! Jeg fryder meg over at jeg har ingen planer som helst, annet enn deadline til artikkel og forberedelse av foredrag. Bortsett fra det skal jeg bare nyte helga og sove lenge. Heeelg. Det er litt godt med helg nå når det virkelig er helg. Jeg var jo vant med å ha helg hele uka før, og det var digg det også, men nå er den etterlengta og fortjent!

Jeg er hundre år treigere enn folk flest, den er fake, stygg og hatet (og noen ganger elsket), men – den er rosa, den er morsom, og den er god! Jeg har kjøpt meg kosedress, men skal spare dere for helfiguren ;) Og hurra for superduperkvalitetswebcamera!

Edit: Marie Cecilie insisterte på helfigurbilde, så here you go.
Ja, alle hater onepiece, så bare dropp kommentaren ;)

Hvorfor kaller du deg akkurat det du gjør?

Noen få ganger har jeg fått spørsmålet hvorfor jeg kaller meg liseliten på nett og på blogg. Det bare er meg. Lise. Liten. Jeg er liseliten.

Jeg ble også en gang spurt om ordet liten handlet om at jeg følte meg liten og mindreverdig. Kanskje jeg føler meg slik noen ganger (ofte?), men det er absolutt ikke hva jeg legger i navnet liseliten.

Jeg er liten i størrelse (eller hvertfall i høyde), og jeg har alltid vært sjenert, type veldig sjenert. Jeg føler også at jeg er nokså leken og barnslig, og også bærer preg av å være minstemann i søskenflokken, familiens lille jente. Jeg har alltid følt meg veldig liten og ung til sinns (nå hørtes jeg gammel ut, men jeg er jo det også..!), selvom jeg føler at jeg er veldig moden/voksen på andre områder.

Selve navnet er det ikke jeg som har funnet på, dog. Det var en som jeg var (er) veldig glad i som kalte meg det en gang, for en del år tilbake. Siden da har jeg bare brukt det, det passet liksom så fint.

Q: Hvor kaller du deg akkurat det du gjør?
Hvorfor heter bloggen din akkurat det den heter?

Typisk liseliten?

Animasjon

Haha. Jeg kunne ikke dy meg. Marie Cecilie ga meg idéen, og jeg måtte bare prøve. Lol.

Krusseduller og skribling

“Every artist dips his brush in his own soul,
and paints his own nature into his pictures.”

Henry Ward Beecher

Ting føles vanskelig for tia, spesielt de siste dagene. Jeg var på jobb i dag, og sendte melding til behandleren min at jeg hadde det vanskelig. Han ringte meg opp, og vi ble sittende og snakke en 15-20 minutt (ja, jeg har telefonangst, men å snakke med han er trygt!). Da vi hadde lagt på, så jeg post-it-lappen på pulten min var fylt med masse krusseduller og skriblerier som jeg ubevisst hadde skribla underveis.

Slike kruseduller er vel noe alle kjenner til, trolig har du rabla i margen i skriveboka på skolen? Av kjedsomhet? Ikke nødvendigvis. Jeg ble litt fascinert av mine ubevisste krusseduller, og giganerd som jeg er, så måtte jeg forhøre meg litt med min gode venn google og undersøke litt. Skriblingen din kan nemlig fortelle litt om deg selv og din egen underbevissthet. Og skribling handler ikke nødvendigvis om kjedsomhet, men om en mekanisme som faktisk får deg til å konsentrere deg mer, huske bedre og forhindre deg i å drømme deg vekk.

Intensiteten og trykket på pennen kan beskrive følelse og humør. Jo hardere og mer intense streker, jo mørkere er følelsene og humøret.

Abstract shapes are often the work of free-thinkers who ignore boundaries not of their own making.
Boxes are often drawn by people who are selfcontained or feeling emotionally controlled.
Circles filled with shapes or faces can signify a person who is full of plans and ideas.
Crosses are frequently drawn by people who feel in need of protection.
Eyes contain many implications including desire to see and understand/be seen and understood
Flowers contaion many possibilities including creativity, femininity, self-absorption or the work of a florist!
Hearts may be a romantic and/or someone well aware of the use of symbolism.
Repetitious doodles, the same doodle drawn over and over again implies a desire to get something done and dusted and finished! This doodle is especially common when on the phone and waiting for your caller to say goodbye.
Spiders and/or webs carry the somewhat negative connotation of intrigue and entrapment.
Squares tend to be drawn by purposeful people who have a liking for structure and discipline.
Stars, planets and suns symbolize hope and achievement.
Triangles imply feelings of aggression, ambition, high energy, restlessness and/or desire for balance.

Og her kommer nerden i meg inn, som har tatt bilde av sine egne meningsløse(?) skriblerier – og tolket dem:

Figurene mine er vel mer abstrakte, noe som sier at jeg er en fritenker. Den går jeg med på. Figur A var den første jeg begynte på, og som jeg havna mye tilbake til når de andre var ferdige. Det er repeterende sirkler, noe som sier at jeg er ivrig etter å bli ferdig..? Jeg vil nok heller si utålmodig. Det som er litt interessant med figur B, er at den er ulik de andre, og ble tegna mot slutten av samtalen, hvor jeg var nokså fortvila og på gråten. Det kan egentlig synes, ikke sant? Både i form og styrke.

Jeg snakka med Gudrun og lurte på hvordan hennes krusseduller var, om de bare ble til vakre tegninger, eller om hun tegna piss hun også. Joda, kunstere tegner visst “piss” de også, men det tror jeg ikke før jeg får se det ;) Se de nydelige tegningene hennes her.

Q: Pleier du å skrible? I hvilke situasjoner? Hva skribler du?

Random..

Jeg hater random innlegg, men sånn blir det bare i dag. Derfor.

Aller først vil jeg bare takke kjære Sofie / Sofsen for anbefaling av bloggen min. Hun har nok æren for rekordtall besøkende og et hopp i følgere, og det gleder meg langt inni hjerterota med alle de fine kommentarene!

Jeg har hatt en lang dag. Jeg hadde min andre dag på jobb, som var nokså hektisk og holdt meg gående en time ekstra. Ikke fordi jeg absolutt måtte, men fordi jeg ville. Jeg trives! Jeg har hatt kvalitetstid med mine to søte, små tantebarn, og har tatt avgjørelsen å se dem mye oftere! Helst hver uke. Jeg elsker dem, og de er mine stjerner.

Jeg kom hjem klokka 21, og bestemte meg for å ta igjen det tapte på denne nettverden som har et stort grep om meg. Jeg har sittet i to timer og lest gjennom 230 innlegg, inkludert besøk på bloggene til de som har kommentert hos meg. Det suger mye tid og krefter, men jeg liker ikke å overse andre mennesker. Jeg liker å være god tilbake, bry meg, og lese hos dem som leser hos meg. Jeg vil likevel ikke kalle det å overse, for jeg setter uendelig stor pris på hvert eneste fine ord som dumper inn hos meg. Dessuten finnes det så frustrerende mange gode blogger å lese! Døgnet har for få timer!

I går ga jeg opp microdermal nr 2 i pannen. Den bare nekta å samarbeide, så jeg ga opp. Noen vil bare ikke være der. Mine to på brystet har jeg hatt i snart 2 år, og er grodd og festet og lever fint. Men det blir nok ikke flere microdermals på meg.

Shitty mobilbilde. Plaster i pannen og generelt dass, men who cares.
Er ikke så prippen på det, jeg.

Jeg er unik

Psykopp har et samarbeid med Psykisk Helse I Skolen, og av dem fikk jeg en stoor, supersøt plakat som er for barn i barnetrinnet. Budskapet er likevel noe alle kan tenke over! :)

I am so blogging this.

Da er jeg nummer femtusenetthundreognittifire i rekka med å skaffe meg t-skjorta med teksten “I am so blogging this.” Dessuten passet det veldig fint at bildekvaliteten suger maks i dag. Derfor. Ha en strålende helg, folkens! :)

 

Ice-princess?

    

Denne fine, fascinerende isfiguren på hele 2 meter står i skogen, og har blitt til ved noen ødelagde vannrør. Jeg og to kamerater hadde med lykter og lys og kamera for å ta bilder. Rettere sagt, det var de med sin fotografientusiasme som var ute etter flotte bilder, men jeg fikk knipsa et par fine bilder med mobilen min i det minste.

Jeg lengter, men jeg venter

Jeg er en mester i kunsten å tolke. Jeg er en mester, men hva hjelper det å være verdensmester i å finne alternativer, når man aldri finner svaret. Jeg ønsker så gjerne å lene meg på den vakre tolkningen, den lekne og den gode, men jeg er redd for å ta feil. Noe i meg dras i motsatt retning. Den trygge, men smertefulle varianten. Jeg river meg i håret, svelger fjorten kameler og venter. Jeg er redd for neste trekk, kanskje jeg tråkker over grensen, slik jeg i utgangspunktet gjorde. Jeg vil ikke tråkke over igjen. Kanskje jeg får meg et slag i magen og brister hjertet, jeg vet ikke. Jeg lengter, men jeg venter, og jeg har aldri vært god på å vente. Jeg vet ikke hva jeg venter på, eller om jeg venter forgjeves, men jeg venter likevel. Bittelitt til.

Du skjønner, jeg er bare litt redd.

weheartit.com

God morgen

God morgen! Klokka 11 i ferien er morgen for meg hvertfall :) I dag skal jeg på Ikea og bruke gavekort, og jeg vet presis hva jeg skal ha. Jeg skal også bestille time til fotpleie, som jeg fikk gavekort på. Herlig! Er det noe jeg skal ta vare på, så er det føttene mine. Føtter er ekle, men rene, pene med f.eks rosa neglelakk gjør seg :)

Det er en fin dag med blå himmel, og humøret er bra. Så nå tusler jeg ut på ærender. Ha en fin dag!

Og så kom snøen til Stavanger

Og så kom snøen til Stavanger! Et sjeldent syn. Det hadde vært kjempefint om den holdt seg til julaften. Jeg kan ikke huske sist vi hadde snø på julaften! Og i morgen SKAL jeg ake, enten det blir på brett, plastpose eller nærmeste tilgjengelige, brukbare gjenstand! Yay!

Venninna mi Bodil som har tatt bildet,
gjennom vinduet i stua mi, midt i Stavanger sentrum :)

Forresten

Forresten, jeg har fått nye briller. Og forresten # 2, så er jeg ikke så sur som jeg
ser ut 8-) Og forresten # 3, jeg skal kutte ned på bloggspammingen min. Jeg har enten A: for mye å dele, eller B: for lite å gjøre. Jeg foretrekker den første.

Det er en sånn dag i dag

Noen dager går alt galt. Det er visst en sånn dag i dag, og halve dagen er ikke gått engang.

Det starta med at jeg forsov meg til avtalene jeg hadde på dagtid i dag, såpass mye at jeg bare måtte droppe det. Dårlig start på dagen.

Microdermals’ene i pannen har blitt verre og verre for kroppen liker dem tydeligvis ikke og driver og støter dem ut. Var innom pierceren i dag, og jeg må mest sannsynlig ta dem ut. Jeg er så utroooolig lei meg for det. Han sa jeg kunne gi dem en liten sjangse til og prøve litt sårsalve.

Så joda, jeg gikk til nærmeste minibank for å ta ut penger. Og tror du ikke minibanken slukte kortet mitt! Jeg greide visst ikke å ta kortet mitt i tide, men hvordan skulle jeg klare det når det bare kom halvveis ut? Så joda, den slukte kortet mitt, og ikke fikk jeg pengene heller. Jeg har kun nettbank, noe som gjør at jeg må kontakte banken over telefon (angst!) og be dem sende nytt kort i posten. Hurra. Ikke fikk jeg kjøpt salven heller. 

Tror bare jeg skal holde meg innendørs og gjøre minst mulig. Skulle bare mangle om tv’en eller pc’en streika nå.

/)&¤”%”#&%¤#”"¤&=”(/#”()#&

Ny uke, nye muligheter

God morgen og god mandag!

Jeg er egentlig ikke så fan av uttrykket ny uke, nye muligheter, men siden det er mandag og sola skinner så vil jeg ønske dere en god start på en ny uke!

Slenger med et par av bildene som min pappa tok av meg ved sjøkanten på Hundvåg. Det er deilig å bo på vestlandet! ♥

1TH_2438mark

imgindex

Forresten. Jeg sliter med å få kontakt med blogger.com, noe som igjen gjør at jeg ikke klarer å lese enkelte blogspotblogger. Jeg klarer heller ikke kommentere noen av bloggene. Og for å ha sagt det; ja, jeg har prøvd alle ulike nettlesere og innstillinger, men det er visst et kjent problem…

liseliten2-1


Hei og takk for besøket!

Jeg heter Lise, og her deler jeg mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Jeg har vært i psykiatrien i mange år, og gjennom bloggen får jeg dele mine erfaringer om hvordan det er å leve med psykisk lidelse. Ellers er jeg ei lita og fargerik jente fra Stavanger, du kan lese mer om meg under "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Instagram: liseliten

Blogglisten

Bloggurat

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 491 andre følgere

Bla i mitt arkiv

Livet består av oppturer og gleder..

..og nedturer og smerte..

Life isn’t about finding yourself. Life’s about creating yourself.