Arkiv for kategorien 'Video'

Verdt å se

To fine videosnutter (illustrasjoner) som er verdt de få minuttene det tar av deg å se dem. Den første syns jeg er gripende og sterk, om mobbing – mot mobbing, og den andre, en fin skildring av depresjon.


.

Musikk som treffer

Jeg finner trøst i musikk (og glede, sinne, håp, tristhet, alt etter humør og musikk). Det er så fint når musikken, teksten, forteller det jeg selv føler (eller trenger å føle). Tenkte dele noen sanger som har betydd mye for meg når jeg har hatt det vondt. Første gang jeg hørte Lullaby (Nickelback) knakk jeg bare sammen, akkurat den sangen har betydd veldig mye (takk, Tora!). Girl Anachronism, er tja, kan man si “spesiell”, men teksten er bra, og fin å spille på høyt volum når man er frustrert ;) Håper sangene treffer dere også, jeg har valgt videoer med lyrics, siden lyrics ofte har mye å si.

 ♥ ♫ ♫ ♫ ♥

Vurderte også legge til I’m in here – Sia, men jeg klarer virkelig ikke høre på den lenger. Den gikk på repeat non stop hele desember 2010 da jeg var tvangsinnlagt og sykere enn jeg kanskje noen gang har vært (les gjerne Jenta på gulvet). Å lytte til denne sangen bringer meg rett tilbake til den tiden og alle følelsene. Det sier litt om hvor mye musikk kan bety. Men nydelig, det er den.

♫ Mer musikk som treffer meg:

Recover – Natasha Beddingfield (takk, Tonje)
Alle Snakker Sant – Siri Nilsen
Breathe Me – Sia
All This Time – Maria Mena
Trouble Is a Friend – Lenka (du kan bytte ut ordet “trouble” med “borderline”..)
Fucking Perfect – P!nk
Suicidal Dream – Silverchair
Take It Easy On Me – Beth Hart
Wear It Like a Crown – Rebekka Karijord
Fade To Black – Metallica
Skyskraper – Demi Lovato (takk, Marie)
True Things – JJ Heller (takk, Karianne)
Invisible – Skylar Grey (takk, Camilla)
Gravity – Sarah Bareilles (om kjærlighet, men kunne like gjerne vært om selvskading)
That I would be good – Alanis Morissette
Skin – Sixx: A.M
Keep Holding On – Avril Lavigne
Everybody Hurts – R.E.M
Hjemmefra – Sigvart Dagsland
Ka e du redd for? – Sigvart Dagsland
Crawling – Linkin Park
Missing – Evanescence
The Last Night – Skillet
Control – JJ Heller
Self Inflicted – Smile Empty Soul
Bleed Like Me – Garbage
Who You Are – Jessie J. (takk, Solvor)

When She Cries – Britt Nicole (takk for tips, anonym)
Bridge of Light – P!nk (takk for tips, adhdrawn)
Cut – Plumb (takk for tips, Susanne)
Refleksjon – Endless (takk for tips, Elise)
Confessional Song – Elin Gaustad (takk for tips, Elise)
Iridescent – Linkin Park (takk for tips, Marthe)
Fix You – Coldplay (takk for tips, Marthe)
Mot-sangen – Askil Holm (takk for tips, Tonje)
Skin – Zola Jesus (takk for tips, Charlene)
Illusion – NVN Nation (takk for tips, E)
Runaway Train – Soul Asylum (takk for tips, Odyne)
This Time Imperfect (takk for tips Odyne)

Del gjerne musikk med meg! Tusen takk for tips, se kommentarfeltet for å se alle.

Vlog: Paris, je t’aime 2012

Tilbake i regnfulle Stavanger, og jeg er plutselig så utrolig sliten. Kanskje litt på grunn av en lang og hektisk hjemreise med flybytte, forsinkelser og hastverk, men godt mulig at skrotten trenger litt hvile etter å ha intensivt levd det glade liv en ukes tid ;) Veldig verdt det, kommer til å leve lenge på dette. Jeg og Ida har snekra sammen en ganske så fin, liten videosnutt fra våre dager i Paris, hva syns dere? Fnis.

Bare en liten takk

Fin sang og video fra Norsk Sykepleierforbund.

Takk til de som har tatt vare på meg og møtt meg med omsorg og respekt de gangene jeg har vært på legevakten eller vært innlagt på sykehuset, både på somatisk og psykiatrisk. Takk.

Å trosse det man er redd for

Her en kveld så jeg dokumentaren Flesh and blood som handler om body modification i den mer ekstreme retningen som for eksempel implantater, tungesplitting og suspensions (å henge kroppen sin etter kroker). I dokumentaren så vi blant annet en dame som på tross av sin enorme frykt, valgte å henge etter kroker. Hun sa noe veldig bra (og som jeg senere vil sitere) om frykt og hindringer – og som alldeles ikke trenger å ha noe som helst med kroker å gjøre, selv om dette blir brukt som bilde.

Jeg har selv hengt kroppen min etter kroker, min første (og hittil eneste, men ikke siste?) gang i november i fjor. Å henge etter kroker var noe jeg hadde ønsket i mange år, men det tok meg tid å samle mot til å gjennomføre det. Da jeg endelig hadde gjennomført det, ville jeg selvfølgelig dele gleden og opplevelsen. Jeg hadde både film og bilder fra det, og jeg blogget fire relativt “uskyldige” bilder i tillegg til en beskrivelse av hvordan jeg opplevde det.

Jeg ble både skuffet og overrasket da jeg fikk tilbakemeldinger som jeg ikke kunne forstå eller relatere til. Blant annet fikk jeg høre at jeg med dette glorifiserte selvskading, og at fordi jeg var et “forbilde” for så mange unge mennesker, burde jeg ikke dele dette offentlig med andre. Vel, jeg liker å tro at mine lesere klarer å tenke for seg selv, og at ikke alle løper og henger i kroker bare fordi jeg blogga det. (Og hva så om de gjorde, egentlig?)

At jeg vil henge etter kroker har absolutt ingen verdens ting med selvskading å gjøre. At jeg vil henge etter kroker har ingen verdens ting å gjøre med smerten jeg eventuelt måtte bære inni meg. Jeg har vanskelig for å se hvordan noen kan trekke den sammenhengen, men det er nå mitt syn på det, og egentlig ikke noe å diskutere.

Jeg hadde lyst å utfordre meg selv til det maksimale, presse både kropp og sinn, oppleve og erfare, samtidig som jeg alltid har vært fascinert av det. Jeg har et sterkt behov for å gjøre nettopp det jeg er redd for, å overvinne det jeg er redd for. Så jeg gjorde det, jeg gjennomførte det. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det?

Jeg får ofte høre at jeg er modig og tøff, i ulike sammenhenger. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Jeg er redd for veldig mye, jeg. Jeg ser på meg selv som en redd og pysete, liten jente, men jeg er glad i å utfordre meg og faktisk gjennomføre det jeg er redd for (i hvert fall det som er konkret og håndfast). Jeg har blant annet hoppet i fallskjerm fra 10.000 fots høyde. Jeg har dykket nærmere 10 meter ned i sjøen, jeg har hengt kroppen min etter kroker, og jeg har holdt foredrag foran et par tusen mennesker på én gang.

Jeg er ikke mindre redd enn andre bare fordi jeg våger. Jeg har faktisk vært så redd at jeg har tisset på meg (og jeg må selvfølgelig bare le av det)! Forskjellen er vel heller at jeg har et sterkt behov for å overvinne det jeg er redd for. Frykt skal ikke få holde meg igjen for det jeg har lyst å oppleve! Enkelte ting gjør jeg aldri igjen (for eksempel det å dykke), men det er greit det, å forsatt være redd, fordi jeg allerede har trosset det, jeg vet jeg kan og klarer om jeg bare vil. Det er en så fantastisk deilig følelse å klare å gjennomføre noe man i utgangspunktet er livredd for! Man dør jo ikke, bruker jeg å tenke :)

Man kan vel også se det i sammenheng med andre mindre håndfaste utfordringer også? Jeg tør for eksempel ikke ta telefonen. Jeg ringer aldri, aldri, aldri. Det er en hindring som gjør det tungvint for meg i livet, og jeg skulle ønske jeg hadde samme ønske og behov for å overvinne akkurat denne frykten. Kanskje senere?

Sitatet jeg skrev ned fra dokumentaren, fra damen som tross sin enorme frykt valgte å henge etter kroker, er knyttet til opplevelsen, men fint like gjeldende for så mye annet her i livet:

«When you put yourself in a situation that you are so afraid of – and make it through, it makes you realize that there are so many things in your life that you don’t accomplish because you fear»

- Isa Gordon (fra dokumentaren “Flesh and blood” med “body modification artist” Steve Haworth)

Jeg kaller dette bildet magisk, nettopp fordi det var et magisk øyeblikk for meg. Jeg ga slipp på trygghet og avhengighet, og gjorde det jeg var aller mest redd for i hele verden der og da. Jeg fridde meg fra frykten, overgikk mine egne grenser – og fløy. Fri som fuglen.

Her (link youtube) kan du se noen sekunder før dette bildet, før mine hender ga slipp på trygghet.
Slapp av, barnevennlig versjon, ingen kroker, ingen hud, bare elleve sekunder med føtter og gulv :)

Tør jeg? Meg på Nrk.

På tirsdag var Nrk Rogaland innom PsykOpp (Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning/Forlagshuset Hertervig) hvor jeg er så heldig å få jobbe 3 dager i uka, det som jeg kjenner er min grense. De lagde en liten sak i forbindelse med PsykOpps nye, fargerike lokaler, og ønsket også å få snakke litt med meg som jobber der – og som har personlig erfaring med psykiatrien. PsykOpp jobber for åpenhet og kunnskap om psykisk helse, både ved å arrangere kurs og konferanser, og som forlagshus som utgir folkeopplysning, fagbøker, mestringsbøker, brukerhistorier, undervisningssett osv.

Det var skummelt å ha et kamera rettet mot meg, og ikke minst måtte ta det på sparket. Når jeg tidligere har holdt foredrag, har jeg vært avhengig av å være 110% forberedt og følge et manus jeg har forberedt på forhånd, for å føle meg trygg og ha noenlunde kontroll. Det hadde jeg ikke mulighet til denne gangen, men jeg tok det som en utfordring. Jeg tok det på sparket. Selvkritikeren i meg har mye å henge seg opp i, men jeg prøver  å lukke ører og øyne for det ;) I’m just human.

Du kan se sendingen her på Nrk Rogaland Nett-tv. Innslaget om PsykOpp er på tidspunktet 06:44 – 09:30. (Tilgjengelig frem til 19. september 2011)

Hva syns du om huset? Jeg personlig liker godt veggen hvor det ved siden av en alv står skrevet i stor og fin håndskrift; “Make a wish” :) Bit også merke i det viktige som daglig leder (min sjef) snakker om.

Les gjerne innlegget Fra ufør til arbeid hvor jeg skriver mer om den kronglete veien jeg har gått for å komme dit hvor jeg er i dag, med tanke på arbeid.

Tips: Følg Psykopp på facebook.

Like you (and everyone else)

En nydelig sang med en fantastisk tekst som betyr mye for meg.
Takk til Tina som introduserte meg for Beth Hart og musikken hennes ♥

Control. It’s time to let you go.

-

-
The cut is deep, but never deep enough for me
It doesn’t hurt enough to make me forget
One moment of relief is never long enough
to keep the voices in my head
from stealing my peace

Oh, control. It’s time, time to let you go.

Perfection has a price
but I cannot afford to live that life
It always ends the same; a fight I never win

Chorus

I’m letting go of the illusion
I’m letting go of the confusion
I can’t carry it another step
I close my eyes and take a breath
I’m letting go….

There were scars before my scars
Love written on the hands that hung the stars
Hope living in the blood that was spilled for me

Puls: Selvmord

I Puls i kveld møter du mennesker som har mistet sine kjære i selvmord. En av dem er en mor som mistet sin 16 år gamle datter. Hva er det som får unge og gamle til å velge døden framfor livet og hvorfor velger stadig flere å ta sitt eget liv?

Se episoden her.

LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord
LFSS – på facebook

I’m in here

I’m in here, can anybody see me?
Can anybody help?

I’m in here, a prisoner of history,
Can anybody help?

Can’t you hear my call?
Are you coming to get me now?
I’ve been waiting for,
You to come rescue me,
I need you to hold,
All of the sadness I can not,
Living inside of me.

I’m in here, I’m trying to tell you something,
Can anybody help?

I’m in here, I’m calling out but you can’t hear,
Can anybody help?

Can’t you hear my call?
Are you coming to get me now?
I’ve been waiting for,
You to come rescue me,
I need you to hold,
All of the sadness I can not,
Living inside of me.

I’m crying out, I’m breaking down,
I am fearing it all,
Stuck inside these walls,
Tell me there is hope for me
Is anybody out there listening?

Can’t you hear my call?
Are you coming to get me now?
I’ve been waiting for,
You to come rescue me,
I need you to hold,
All of the sadness I can not,
Living inside of me.

Can’t you hear my call?
Are you coming to get me now?
I’ve been waiting for,
You to come rescue me,
I need you to hold,
All of the sadness I can not,
Living inside of me.

I’m in here, can anybody see me?
Can anybody help?

Selvbildet du har er ikke medfødt

…det er skapt.

Det tar deg knappe tre minutt å se videosnuttene under.
Den første veldig forbløffende, den andre veldig søt!

No wonder our perception of beauty is distorted

Why are you trying to look like someone else?

-

  • Ved 17-års alder har en jente i snitt sett mer enn 250 000 reklamer
    rettet mot utseende
  • 60 % av kvinnelige spillkarakterer har en seksualisert framstilling
  • 81 % av 10-åringer er bekymret over å være for tykke
  • Så mange som 10 millioner jenter kjemper med spiseforstyrrelser i USA

kilde

Skremmende tall, ikke sant?

Stemmer fra innsiden

Ville bare tipse om en sterk liten filmsnutt om tvang i psykiatrien. Kjære Thea ♥ er også med i den.

In treatment

Er du blant dem som elsker psykiatriske filmer? Da bør du følge med på dramaserien In treatment. Nå har sesong 2 startet, går hverdager kl 21:30 på NRK2.

“I den amerikanske dramaserien In Treatment står terapi i fokus. Serien går føre seg hos psykoanalytikar Paul Weston, og vi følgjer ein pasient om dagen måndag til torsdag. På fredagar går Paul til sin eigen terapeut”.

Trailer fra sesong 1:

Selvoppfyllende profetier

Begrepet selvoppfyllende profetier har jeg hørt veldig mange ganger når det er snakk om meg og mine tanke- og handlingsmønstre. Jeg har skjønt hva det handler om, men jeg har syns det har vært vanskelig å sette ord på eller beskrive hva det faktisk er. Siden jeg hører det litt her og litt der, bestemte jeg meg for å undersøke litt for å forstå litt bedre. Og akkurat dette med selvoppfyllende profetier tror jeg gjelder veldig mange andre enn meg også.

Jeg prøvde (som vanlig) å google litt rundt det, men jeg fant helst lange utredninger om begrepet. Det jeg syns var lettest å forstå fant jeg i en beskrivelse av en bok – “Det sitter mellom ørene”.

“Fordi vi forventet at noe skulle skje, så handlet vi på en måte som sannsynligjorde at dette ville skje – og det skjedde.  I dette ligger det en voldsom kraft, både positivt og negativt”

Et mer konkret eksempel på negativ selvoppfyllende profeti fant jeg i en artikkel som psykolog Svein Øverland har skrevet her:

” «Det var det jeg visste. Hun bare sa hun var glad i meg. At jeg aldri lærer. Jeg er bare en tjukk ekkel dritt. Jeg fortjener ikke annet». Slike negative selvinstruksjoner bygger opp ekkelhetsfølelse og kan føre til at pasienten reagerer med sinne eller skam i situasjoner der det rett og slett er grunnløst. Eller at hun/han reagerer langt sterkere enn hva som er nødvendig. Konsekvensen kan bli en selvoppfyllende profeti; at pasienten oppfører seg på en måte at han/hun faktisk forårsaker den situasjonen som de trodde var tilfelle i starten“.

Jeg kom frem til min egen konklusjon om selvoppfyllende profetier: Det handler altså om ens egne forventninger og innstilling, og hva man gjør ut av det, hvordan man handler. Og det som slår meg når det er snakk om den negative retningen, er kanskje dette med å ta sorger på forskudd. En handler negativt ut fra det en forventer, noe som gjør at det sannsynligvis vil skje. Og da gjelder jo det samme den andre veien. Tankens kraft. Ha en positiv innstilling og handle ut i fra det, og sjangsen for at positive ting vil skje, er større enn at det skulle skje noe negativt.

Be happy, don’t worry? Lett å si, vanskelig å gjøre noe med! Hadde uansett ingen formål om å omvende pessimistene (som meg selv?) med dette innlegget, men kanskje det er lettere å forstå begrepet?

Når jeg hører ordene Self Fulfilling Prophecy så tenker jeg først og fremst på sangen til Maria Mena med samme navn. Jeg syns den er så nydelig! Sår, men nydelig.


Mitt budskap 2009 – videoen


Hei og takk for besøket!

Jeg heter Lise, og her deler jeg mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Jeg har vært i psykiatrien i mange år, og gjennom bloggen får jeg dele mine erfaringer om hvordan det er å leve med psykisk lidelse. Ellers er jeg ei lita og fargerik jente fra Stavanger, du kan lese mer om meg under "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Instagram: liseliten

Blogglisten

Bloggurat

Følg liseliten på instagram

There's a first time for everything! 😄🙈 #firsttime #today #surf #surfing #waves #fun #bølger #gøy #orre Braids, short hair 🎀 #braid #braids #flette #fletter #shorthair 😭❤ Verdens fineste huskelapp fra @anintua til tunge stunder med skadetrang. Den skal jeg for alltid ha med meg. #takk 😭😢❤🌟💎 #breton #ilovemydog #fjellreven #fjällräven #pennynickel Say hello to Locket, a twinkle-eyed pegasus pony from 1987. When I got her, her hair was a mess, more like one whole tangle, so I decided to give her a little hair makeover. After a wash with shampoo and conditioner, I cut some straws in smaller pieces and wrapped strips of hair around them, just like miniature hair rollers, and left them in overnight. Her hair turned out nice and curly 🎀 #mylittlepony #mlp #G1

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 507 andre følgere

Bla i mitt arkiv

Livet består av oppturer og gleder..

..og nedturer og smerte..

Life isn’t about finding yourself. Life’s about creating yourself.