Archive for the 'Video' Category

Du må se denne

Sett av 13 minutter til å se denne videosnutten. Så ekte, så nært, så sterkt. Jeg er sikker på at mange vil kjenne seg igjen i dette, lære noe, eller bli grepet og berørt. Det gjør i hvert fall jeg.

Silje Marie Strandberg i samtale med sin tidligere psykolog Svein Gran og hennes tidligere primærkontakt, psykiatrisk sykepleier Lone Viste Fagerland. En sjelden ærlig samtale som, med fordel, burde være obligatorisk for alle som jobber i helsevesenet. Sammen deler de den unike relasjonen som oppstod mellom pasient og fagperson, om å tørre å gjøre det lille ekstra. De avgjørende faktorene fra Silje Marie´s perspektiv. Hva gjorde Lone annerledes, som igjen ble avgjørende for at Silje Marie i dag er frisk.

Video: Til deg som skader deg selv

Psykolog Svein Øverland har lagt ut en filmsnutt på youtube, til de som skader seg selv. Han skriver:

«Det er en grunn til at du skader deg. Kanskje vil du derfor ikke slutte. Om du er i tvil, om du er i ferd med å skade deg, eller om du har skadet deg og angrer, så kan kanskje denne videosnutten være til hjelp.»

Jeg fikk en uventet reaksjon på filmsnutten, jeg begynte å gråte. Det han sa traff meg, og kanskje spesielt med tanke på hvordan jeg har det. Hva syns dere om filmsnutten?

Svein Øverland har sammen med Ingeborg Senneset og meg nylig gitt ut boka «Med blodsmak i munnen» som jeg har skrevet om her. Den kan bestilles her.

Verdt å se

To fine videosnutter (illustrasjoner) som er verdt de få minuttene det tar av deg å se dem. Den første syns jeg er gripende og sterk, om mobbing – mot mobbing, og den andre, en fin skildring av depresjon.


.

Musikk som treffer

Jeg finner trøst i musikk (og glede, sinne, håp, tristhet, alt etter humør og musikk). Det er så fint når musikken, teksten, forteller det jeg selv føler (eller trenger å føle). Tenkte dele noen sanger som har betydd mye for meg når jeg har hatt det vondt. Første gang jeg hørte Lullaby (Nickelback) knakk jeg bare sammen, akkurat den sangen har betydd veldig mye (takk, Tora!). Girl Anachronism, er tja, kan man si «spesiell», men teksten er bra, og fin å spille på høyt volum når man er frustrert ;) Håper sangene treffer dere også, jeg har valgt videoer med lyrics, siden lyrics ofte har mye å si.

 ♥ ♫ ♫ ♫ ♥

Vurderte også legge til I’m in here – Sia, men jeg klarer virkelig ikke høre på den lenger. Den gikk på repeat non stop hele desember 2010 da jeg var tvangsinnlagt og sykere enn jeg kanskje noen gang har vært (les gjerne Jenta på gulvet). Å lytte til denne sangen bringer meg rett tilbake til den tiden og alle følelsene. Det sier litt om hvor mye musikk kan bety. Men nydelig, det er den.

♫ Mer musikk som treffer meg:

Recover – Natasha Beddingfield (takk, Tonje)
Alle Snakker Sant – Siri Nilsen
Breathe Me – Sia
All This Time – Maria Mena
Trouble Is a Friend – Lenka (du kan bytte ut ordet «trouble» med «borderline»..)
Fucking Perfect – P!nk
Suicidal Dream – Silverchair
Take It Easy On Me – Beth Hart
Wear It Like a Crown – Rebekka Karijord
Fade To Black – Metallica
Skyskraper – Demi Lovato (takk, Marie)
True Things – JJ Heller (takk, Karianne)
Invisible – Skylar Grey (takk, Camilla)
Gravity – Sarah Bareilles (om kjærlighet, men kunne like gjerne vært om selvskading)
That I would be good – Alanis Morissette
Skin – Sixx: A.M
Keep Holding On – Avril Lavigne
Everybody Hurts – R.E.M
Hjemmefra – Sigvart Dagsland
Ka e du redd for? – Sigvart Dagsland
Crawling – Linkin Park
Missing – Evanescence
The Last Night – Skillet
Control – JJ Heller
Self Inflicted – Smile Empty Soul
Bleed Like Me – Garbage
Who You Are – Jessie J. (takk, Solvor)

When She Cries – Britt Nicole (takk for tips, anonym)
Bridge of Light – P!nk (takk for tips, adhdrawn)
Cut – Plumb (takk for tips, Susanne)
Refleksjon – Endless (takk for tips, Elise)
Confessional Song – Elin Gaustad (takk for tips, Elise)
Iridescent – Linkin Park (takk for tips, Marthe)
Fix You – Coldplay (takk for tips, Marthe)
Mot-sangen – Askil Holm (takk for tips, Tonje)
Skin – Zola Jesus (takk for tips, Charlene)
Illusion – NVN Nation (takk for tips, E)
Runaway Train – Soul Asylum (takk for tips, Odyne)
This Time Imperfect (takk for tips Odyne)

Del gjerne musikk med meg! Tusen takk for tips, se kommentarfeltet for å se alle.

Vlog: Paris, je t’aime 2012

Tilbake i regnfulle Stavanger, og jeg er plutselig så utrolig sliten. Kanskje litt på grunn av en lang og hektisk hjemreise med flybytte, forsinkelser og hastverk, men godt mulig at skrotten trenger litt hvile etter å ha intensivt levd det glade liv en ukes tid ;) Veldig verdt det, kommer til å leve lenge på dette. Jeg og Ida har snekra sammen en ganske så fin, liten videosnutt fra våre dager i Paris, hva syns dere? Fnis.

Bare en liten takk

Fin sang og video fra Norsk Sykepleierforbund.

Takk til de som har tatt vare på meg og møtt meg med omsorg og respekt de gangene jeg har vært på legevakten eller vært innlagt på sykehuset, både på somatisk og psykiatrisk. Takk.

Å trosse det man er redd for

Her en kveld så jeg dokumentaren Flesh and blood som handler om body modification i den mer ekstreme retningen som for eksempel implantater, tungesplitting og suspensions (å henge kroppen sin etter kroker). I dokumentaren så vi blant annet en dame som på tross av sin enorme frykt, valgte å henge etter kroker. Hun sa noe veldig bra (og som jeg senere vil sitere) om frykt og hindringer – og som alldeles ikke trenger å ha noe som helst med kroker å gjøre, selv om dette blir brukt som bilde.

Jeg har selv hengt kroppen min etter kroker, min første (og hittil eneste, men ikke siste?) gang i november i fjor. Å henge etter kroker var noe jeg hadde ønsket i mange år, men det tok meg tid å samle mot til å gjennomføre det. Da jeg endelig hadde gjennomført det, ville jeg selvfølgelig dele gleden og opplevelsen. Jeg hadde både film og bilder fra det, og jeg blogget fire relativt «uskyldige» bilder i tillegg til en beskrivelse av hvordan jeg opplevde det.

Jeg ble både skuffet og overrasket da jeg fikk tilbakemeldinger som jeg ikke kunne forstå eller relatere til. Blant annet fikk jeg høre at jeg med dette glorifiserte selvskading, og at fordi jeg var et «forbilde» for så mange unge mennesker, burde jeg ikke dele dette offentlig med andre. Vel, jeg liker å tro at mine lesere klarer å tenke for seg selv, og at ikke alle løper og henger i kroker bare fordi jeg blogga det. (Og hva så om de gjorde, egentlig?)

At jeg vil henge etter kroker har absolutt ingen verdens ting med selvskading å gjøre. At jeg vil henge etter kroker har ingen verdens ting å gjøre med smerten jeg eventuelt måtte bære inni meg. Jeg har vanskelig for å se hvordan noen kan trekke den sammenhengen, men det er nå mitt syn på det, og egentlig ikke noe å diskutere.

Jeg hadde lyst å utfordre meg selv til det maksimale, presse både kropp og sinn, oppleve og erfare, samtidig som jeg alltid har vært fascinert av det. Jeg har et sterkt behov for å gjøre nettopp det jeg er redd for, å overvinne det jeg er redd for. Så jeg gjorde det, jeg gjennomførte det. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det?

Jeg får ofte høre at jeg er modig og tøff, i ulike sammenhenger. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Jeg er redd for veldig mye, jeg. Jeg ser på meg selv som en redd og pysete, liten jente, men jeg er glad i å utfordre meg og faktisk gjennomføre det jeg er redd for (i hvert fall det som er konkret og håndfast). Jeg har blant annet hoppet i fallskjerm fra 10.000 fots høyde. Jeg har dykket nærmere 10 meter ned i sjøen, jeg har hengt kroppen min etter kroker, og jeg har holdt foredrag foran et par tusen mennesker på én gang.

Jeg er ikke mindre redd enn andre bare fordi jeg våger. Jeg har faktisk vært så redd at jeg har tisset på meg (og jeg må selvfølgelig bare le av det)! Forskjellen er vel heller at jeg har et sterkt behov for å overvinne det jeg er redd for. Frykt skal ikke få holde meg igjen for det jeg har lyst å oppleve! Enkelte ting gjør jeg aldri igjen (for eksempel det å dykke), men det er greit det, å forsatt være redd, fordi jeg allerede har trosset det, jeg vet jeg kan og klarer om jeg bare vil. Det er en så fantastisk deilig følelse å klare å gjennomføre noe man i utgangspunktet er livredd for! Man dør jo ikke, bruker jeg å tenke :)

Man kan vel også se det i sammenheng med andre mindre håndfaste utfordringer også? Jeg tør for eksempel ikke ta telefonen. Jeg ringer aldri, aldri, aldri. Det er en hindring som gjør det tungvint for meg i livet, og jeg skulle ønske jeg hadde samme ønske og behov for å overvinne akkurat denne frykten. Kanskje senere?

Sitatet jeg skrev ned fra dokumentaren, fra damen som tross sin enorme frykt valgte å henge etter kroker, er knyttet til opplevelsen, men fint like gjeldende for så mye annet her i livet:

«When you put yourself in a situation that you are so afraid of – and make it through, it makes you realize that there are so many things in your life that you don’t accomplish because you fear»

- Isa Gordon (fra dokumentaren «Flesh and blood» med «body modification artist» Steve Haworth)

Jeg kaller dette bildet magisk, nettopp fordi det var et magisk øyeblikk for meg. Jeg ga slipp på trygghet og avhengighet, og gjorde det jeg var aller mest redd for i hele verden der og da. Jeg fridde meg fra frykten, overgikk mine egne grenser – og fløy. Fri som fuglen.

Her (link youtube) kan du se noen sekunder før dette bildet, før mine hender ga slipp på trygghet.
Slapp av, barnevennlig versjon, ingen kroker, ingen hud, bare elleve sekunder med føtter og gulv :)


Hei og takk for besøket!

Jeg heter Lise, og her deler jeg mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Jeg har vært i psykiatrien i mange år, er på bedringens vei, og gjennom bloggen får jeg dele mine erfaringer om hvordan det er å leve med psykisk lidelse. Ellers er jeg ei lita og fargerik jente fra Stavanger, du kan lese mer om meg under "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Følg liseliten på instagram

My christmas tree 💁🎀 #pink #cupcakes #stars #glitter .
For i natt,
når snøen laver ned,
lager vi engler,
og vi er i himmelen.

Julekonsert med Kurt Nilsen i kveld. Fineste sangen. Pony house 😄 My dad made me this shelf, I painted it. Inspired by @mihatenujuri Because I love him ☺️❤️ // God helg! My home city, Stavanger, seen from Lifjell 🙌❤️ A few years ago I was in hospital December-January, "celebrated" Christmas at the ward in my pajamas. At New Years Eve, when I just wanted to die, my boyfriend picked me up at the hospital, and we walked up to Lifjell, where this picture is taken. Can you imagine seeing all the fireworks from this view? On top of a small mountain, no people, just you and the one you love. Such a beautiful memory despite the situation ❤️ #stavanger

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 905 andre følgere

Livet består av oppturer og gleder..

..og nedturer og smerte..

Life isn’t about finding yourself. Life’s about creating yourself.