Har du spørsmål til meg eller lurer du på noe? Har du ønsker eller tips til hva jeg kan skrive om? Tilbakemeldinger? Da kan du legge igjen spørsmål eller kommentar i kommentarfeltet under :)
lisehetland (krøllalfa) gmail (dot) com
Takk for at DU leser bloggen min! ♥
Hei Lise!
Har ikke et spørsmål til deg, men en kommentar. Har sett litt på bloggen din nå. For en fantastisk blogg!! :))
Er selv inne i psykiatrien, så slukte alt du skrev ;)
Fortsett det gode arbeidet! :))
Siri, 20år
Tusen takk, Siri!! Håper det går bra med deg og lykke til videre!!
Hei, komenterte under en av artikklene dine ,men kom på at jeg heller kunne skrive her.
Jeg har utrolig lyst på dreads selv, like de på bilde ditt, babyrosa. er selv blond( ikke like blond som deg da :p) men syns di var utrolig fine. hvor får du laget dem, og hvor mye koster det? :) er selv fra sandnes så vis du har jort det i rogaland et sted hadde jo det vært topp ! :D har ingen til å gjøre det for meg, av veninner, å jeg tror ikke jeg skal prøve selv. når du først har satt i det rosa håret, hvor lenge sitter det i?
Utrolig bra blogg btw ;D
Kathrine
Hei Kathrine! Takk for kommentar :)
Jeg har prøvd litt forskjellig av dreads, men vil anbefale Icy Dreads på det varmeste! Jenta som driver det lager dreadsa for hånd, og du kan selv velge tykkelse, farge og lengde. Jeg har prøvd ferdigfabrikerte, men disse var så kompakte, tunge og klødde. Icy Dreads sine er fantastiske.
Jeg pleier vanligvis å ha mine i i en måned om gangen, og dette er vel 5-6 gangen jeg har dem i, noe som vil tilsi 6 måneders bruk, og jeg syns de holder seg like bra nå, selv etter mange ganger vask.
Anbefaler deg å besøke bloggen http://icydreads.blogspot.com/ og ta en titt :) Jeg pleier å få ei venninne, eller mamma, til å sette dem i. Det er nokså enkelt :) Fremgangsmåte finnes også på den bloggsia :)
http://icydreads.blogspot.com/
er det jeg som har missforstått eller er alle dine løshår? jeg skal ha hele håret dreaded men vet ikke hvor jeg kan få gjort det, vil helst ikke gjøre det hjemme. Vet du om et sted i rogaland hvor de lager dreads og eventuelt tvinner inn løshåret/ fester det ( vet ikke helt vordan det funker ;p) hvor fikk du laget dine?
Kathrine :)
Dreadsa jeg har i er extensions ja, ikke mitt eget hår. Jeg har kort hår, som på headeren, og så har jeg flettet inn/festet dreadsa inn i mitt eget hår, hvis du skjønner. Jeg vet ikke om noen steder som lager dreads for deg, så der er jeg litt usikker..
uki :) jeg har hår til ca midt på ryggen så har litt å lage av ja :P men ville nå hat rosa nederst da :) bare til å lete videre etter salong ^^ men takk for hjelpen uansett :D
Jeg ville satt pris på om du kunne skrive et innlegg om hvordan pårørende skal takle det når de en er glad i er veldig selvdestruktive og utagerende.
Nytter det å si noe. Eller må en bare se på at et mennesket lider og skader seg. Når en evt ser tegn på ny selvskading bør en late som ingenting. Eller skal en si noe?
Hei! Tusen takk for interessant spørsmål og tema. Jeg kunne gjerne tenke meg å blogge om dette, og muligens få innspill fra andre. Takk! Skal blogge om det så snart jeg kan :)
Innlegget “Hvordan skal man takle at noen man er glad i skader seg selv?” ble skrevet i juni, og finnes her:
http://liseliten.com/2010/06/01/hvordan-skal-man-takle-at-noen-man-er-glad-i-skader-seg-selv/
Hei! :)
Lurer på hvor du har kjøpt klærne du har på deg på photoshooten “Stjålne år”? Ble helt forelsket i det antrekket, du kledde det :-)
Stå på med bloggingen – du er knallgod!
- Annika
Tusen takk for det!! :) Det rosa, sukkersøte antrekket ja! :D
- Rosa “fake” Uggs fra Din Sko (vinter 09/10) De har korsettsnøring og sløyfer bak :)
- Ullstrømpebukse, H&M
- Rosa blondeskjørt fra Gina Tricot (høst 09)
- Hvit jakke med pels i hetta fra Only (sikkert kjøpt for over fem år siden!!)
- Rosa skjerf ?
- Sløyfespenner fra H&M barneavdeling
:)
Ingen ord kan beskrive min mening om bloggen dinn annet enn sterk! Du har en enorm skrivekapasitet og du får frem så mye via det å skrive! Jeg ønsker at du får en god dag som mulig og at du fortsetter å jobbe. :) <3
Tusen, tusen takk, Marthe!! <3
Heisann Lise :)
Jeg kom inn på siden din ved ren tilfeldighet.
Jeg drev å søkte på nett etter arrfjerning, da jeg og har holdt på med selvskading i mangen år, men utrolig nok har klart å slutte for noen år siden.
Jeg har vært på laserklinikk for evaluering, og fikk beskjed om at det alltids går ann med behandlig, og at det nok vil hjelpe bittelitt med mine arr. Jeg så derimot din arm, hvor du har en del mer enn meg, og mener ikke å være slem, men du kommer nok aldri til å få dette helt vekk. Men de kan alltid gjøre det litt bedre enn det er. Men da må du være HELT 110% ferdig med selvskading. Jeg går alltid me tanken i hodet med at jeg vil finne noe som hjelper 100% i fremtiden, for det medisinske vil alltid utvikle seg til det bedre med årene. Uansett, lykke til videre :) og du vil virkelig takke deg selv i fremtiden om du stopper nå, selv om det er ubeskrivelig vanskelig, det har jeg selv erfart :)
Mvh. B.
Hei Belinda, tusen takk for kommentar! :) Jeg vil veldig gjerne høre om erfaringene dine dersom du velger å bruke laser på arrene dine. Gleder meg å høre at du har sluttet å skade deg! Det er selvfølgelig målet mitt også, og noe jeg jobber hardt med å komme ut av. Har på en måte innstilt meg på at jeg må leve med de armene jeg har, men det er alltid spennende å høre om muligheter og andres erfaringer!
Hei.
Jeg har nettopp startet å blogge selv om psykiske vansker, fordi jeg mener at det er viktig med mange gode røster der ute :) Jeg likte din blogg utrolig godt og er herved en følger! Det er utrolig flott arbeid du gjør med denne bloggen, og verden er et rikere sted med mennesker som deg i den!
Tusen takk! Du har veldig rett i det, vi trenger mennesker som tør å være åpne om noe som faktisk er så utbredt, men likevel så tabu. Kjempeflott gjort av deg å dele dine erfaringer på bloggen, jeg skal inn og lese :)
hei hei fikk nettopp øynene opp for bloggen din…du skriver og uttrykker deg veldig bra :)
men greia er jeg prøver og forstå..
er generelt opptatt av psykiske lidelser,men dette med selvskading eller
kutting er noe jeg ikke klarer henge med…
jeg trodde det kom av feks psykisk,fysisk misshandling som barn…at en føler seg mindre vert en andre,at du er en stor feil,for og si det sånt.
at det meste har med barndommen og tidlig tennårene og jøre.???
men det virker jo ikke sånt når jeg leser det du skriver.så hva er det som får deg til og ta det fatale stege og kutte seg, er det en besettelse som bare utvikler seg?du sier du har det vont,et helvete.men hvorfor???
høres sikkert teit ut at jeg spør deg sånt,men prøver bare forstå greia…
Hei Veronica, takk for fine ord! Du spør godt, og det er vanskelig å svare kortfattet. Jeg kan hvertfall si at selvskading blir en (ikke smart) måte å mestre uutholdelige følelser, og disse følelsene trenger ikke handle om overgrep eller mishandling. Vonde og uutholdelige følelser kan komme av mye forskjellig.
For meg har det ofte handlet om fortvilelse, selvhat og sinne som jeg har vendt innover meg selv, og at jeg har ønsket å straffe meg og være stygg med meg selv fordi jeg føler jeg fortjener det. Når noen behandler deg som dritt i så mange år i oppveksten (snakker ikke om familie, men jevnaldre barn) – så blir det sånn man ser på seg selv også. Jeg har ikke opplevd overgrep, men jeg har nok mine erfaringer på andre måter.
Følelsene blir så vonde at man vet ikke hva man kan gjøre for å holde ut..Og når jeg har skadet meg, så blir jo fokuset flyttet til den fysiske smerten, jeg får en pause fra smerten på innsiden. Men mye handler om at jeg føler jeg “må” være stygg med meg selv for å få fred og ro inni meg. Det er veldig komplekst, og folk skader seg selv av ulike grunner, men dette er litt om slik det er for meg. Veldig kortfattet.
Og ja, det blir en besettelse. Eller mer riktig: en avhengighet. Det er veldig avhengighetsskapende, og utvikler seg til det verre. Derfor er det så viktig å få hjelp med én gang!
Takk for kommentar, syns det er så fint med mennesker som prøver å forstå, selvom det ikke lett å skjønne noe som er så vanskelig.
Mobbing da egentlig.psykisk terror…som gradvis får deg ned i møkka…
så du over tid nesten blir overbevist om at det er tilfellet det de sier.?
barn kan vere så onskapsfulle!
men er ikke kjærligheten sterker en hate?fra familie og venner.
nei det er ikke lett og forstå,men har bare så inderlig lyst.
du virker som et fint,fornuftig og oppegående menneske!;)men det skriker imot det du gjør med deg selv.syns også du er tøff som er så åpen om det her,står jeg i stor respekt av!tross sikkert ubehagelige henvendelser,mennesker er sånt.
Noe sånt ja. Det som er så kjipt med slike ting, er at alt det positivt, alt det gode, all kjærligheten, ja vi tar det i mot, men straks man får noe dritt, så suger det seg fast og gir ikke slipp. Har etterhvert også innsett og lært og forstått at jeg fortjener jo faktisk bedre. INGEN fortjener å påføre seg selv smerte. Det er ikke riktig, det er ikke bra, og det er ikke friskt. Man trenger hjelp – og det er jeg heldig som får :) Tusen tusen takk for kjempefin tilbakemelding :)
Lise, jeg vet ikke om du har blogget om det før. Men, dette med hvordan en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse arter seg i det daglige liv, hvilke utfordringer jeg/du/vi har for å takle det som for andre er en selvfølge.
Og så er det dette med hvordan man blir møtt i psykiatrien, hvilke spor det setter når en ikke blir behandlet som et menneske, men som et romnummer blant alle de andre nummerene i rekken.
Utfordringen med hvordan man føler man glir unna sin egen familie i det sykdommen tar tak og stjeler det meste av ens eget sinn, hvordan man ikke føler at man passer inn noe sted fordi det som foregår på innsiden er så altoppslukende at man ikke klarer å følge med eller finne noen ro.
Det var mine bloggtips ;)
Tusen takk for tips, Linda! Jeg har tenkt litt på å blogge om hvordan en dag kan være hos en med em.ust.pf. Det er ikke så lett som det kan se ut, det vet vi vel begge. Syns faktisk at det kan være litt tøft/hardt å dele det på den måten, selvom jeg er åpen ellers. Man viser kanskje hvor sårbar man er, når man prøver å ikke være det? Takk for tips, skal virkelig tygge på disse! :) Klem <3
Jeg skjønner godt at det ikke er bare-bare å skrive og blottlegge seg om alt mulig. Noen kan man distansere seg fra mens man skriver og i ettertid, noe er på mer generelt grunnlag og noe er veldig nært og sårt. Så, jeg skjønner den Lise =)
Men jeg leser bloggen din for det jeg, og syns stadig den er like flott og fantastisk som jeg før har syns.
Sov søtt <3
hei hei:)
kjempefin blogg du har Lise;)
keep up the good work;)
Tusen takk, Stina! :)
Hei. Har lest litt bloggen din og lurte på om du ville skrive et innlegg om til min blogg?
Jeg har akkurat satt i gang et prosjekt hvor forskjellige bloggere skal kunne dele sin historie med andre bloggere/lesere og få være 100% anonym (hvis man ønsker det).
Jeg linker gjerne til din blogg hvis du ønsker at lesere skal kunne følge med på din blogg. Ta gjerne kontakt på mail: makeyourconfession@gmail.com
Håper å høre fra deg
Hei! Tusen takk for kommentar. Spennende prosjekt du har satt i gang :) Jeg tror at jeg foreløpig kommer til å fokusere på min egen blogg og egne prosjekter, men takk, og lykke til med prosjektet. Skal titte innom bloggen din innimellom :)
Jeg fant ut at jeg ikke kunne gå vekk herfra uten å skrive noe. Jeg er nødt å påpeke hvor mye jeg beundrer deg for at du tør å være så åpen. Og for den selvinnsikten du utrykker, hvor bevisst jeg får intrykk av at du er på deg sjøl og din situasjon.
Jeg veit ikke om du har skrevet om det før, men jeg er ganske nyskjerrig på hav du måtte gjennom før du fikk diagnosen, og åssen typiske borderline-symptomer du har, og eventuelt ikke har. Har sjøl vært gjennom en haug med utredninger for diverse greier, og psykologen sier jeg har symptomer på borderline, men jeg er for ung til at de vil se nærmere på det nå.
Jeg er hvertfall fast leser.
Hei! Tusen, hjertelig takk for fine ord! Og takk for spørsmål. Jeg kan gjerne tenke meg å blogge om det du nevner, jeg skal se om jeg får til noe sånt etterhvert :) Kan godt stemme at de mener du er for ung, de pleier vanligvis ikke sette diagnose på personlighetsforstyrrelser før fylte 20 år fordi personligheten ikke er ferdig utvikla før da. Takk for bloggtips og interesse :) Håper du får hjelp og oppfølging selvom diagnose ikke er satt. Ønsker deg alt godt :)
Hei, Lise!
Jeg har fulgt med på bloggen din en god stund nå. I alle fall godt over et år.
Har ikke turt å skrive noe til deg tidligere, men nå….
Bloggen din er kjempe flott. Kjenner meg igjen i så mye, og har flere ganger hatt noen ahaopplevelser. På grunn av din blogg, har også jeg stadig flere ord, så takk for det. =) Du er en liksesinnet og det er en stor trøst.
Jeg surfet på nettet og kom over denne. Kanskje rart (siden vi ikke har truffet hverandre), men tenkte med en gang på deg. Ikke sikkert at det er noe du trenger, men må jo tipse deg om den allikevel.
http://www.plenti.no/merch/sport-og-fritid/sykkelsport/sykler/dame/nirve-sykkel-70-rabatt-hello-kitty-retro-kitty-ladies-orange-blue-u-gir/prod185575.html
Heier på deg =)
Hei Kristin! Tusen takk for tilbakemelding og fine ord! Det er utrolig godt å vite at du får noe ut av bloggen min, det betyr mye for meg :) Linken sa at produktet ikke lenger finnes, men fra linken å bedømme ser jeg det dreier seg om en hello kitty sykkel, og alt med hello kitty faller i god smak hos meg! :D Igjen, tusen takk :) Ønsker deg alt godt!
hellow you look really cool hope i will also be cool like you in the future xD well i wanted to ask do you maybe know where i can buy crazy hair colours like blue, pink , purple or something :) or if any hairsaloons do that for you ive been trying to search but i cant find anything was hoping that maybe you might know someone or something ^^
Hello, thank you! I use crazy haircolors from Manic Panic, http://www.manicpanic.com/classiccreamformula.html I don’t know where you live, but I buy from Norwegian dragenshule, http://www.dragenshule.no/shop.cfm?path=20,306 Manic Panic is well-known, and I think you will easily find somewhere to buy it, if you google :) You can also buy hairdye from the manicpanic-link above
Hej Lise. Tusind tak at jeg måtte få din blogg adresse. Det er en meget flot side du har. Flot at du er så ærlig, men det er en stor del af den helbredende proces. Hyggeligt at se dine billeder fra Rhodos. Dejligt sted. Håber I havde en fin tur hjem. Måtte I betale for overvægt? Det måtte vi, 2 kg!!! Ønsker dig en dejlig dag. Hils dine forældre. Tanker fra Danmark – Vita
Hei! Tusen takk, så hyggelig å få hilsen fra deg :) Vi var et par kilo over vi også, men vi slapp å betale overvekt. Skal hilse foreldrene mine :)
hei lise, flott foredrag du hadde på skolen idag synes du var flink og fikk frem det du ville var veldig sterkt og høre om og håper du synes selv du var flink lest på bloggen din ble slukt inn i det mesta god blogg :) fortsett med flott arbeid og lykke til videre :)
Hei Kevin! Tusen, tusen takk! Setter utrolig stor pris på tilbakemeldinger! Man vet jo aldri hva folk sitter igjen med, derfor er det utrolig godt å få tilbakemeldinger på det. Veldig godt å høre at du likte det! Tusen takk!
Hei Lise!
Leser bloggen din for første gang og må si mitt første inntrykk er at du er en vakker kvinne, både på innsiden og utsiden. Du skriver godt, utfyllende og kreativt. Vi er også like gamle.
Nå har jeg bare lest innleggene dine på forsiden din, men jeg har et spørsmål; hvorfor føler du at du fortjener og straffes?
Mvh Siv Lunde
Hei Siv! Tusen takk for det! Det tar jeg med meg! Angående spørsmålet ditt. Jeg har fått det spørsmålet før, og syns det er kjempevanskelig å svare på det..Jeg skal gå i tenkeboksen og kanskje skrive et innlegg om det! Takk :)
Hei! du. den utrolig fine piercingen du har ved kinnbenet ditt, ved øyet. Hva kalles den? har så utrolig lyst å ta den sånn, men har ikke hørt om sånn før, såer greit å vite hva den kalles, sånn at jeg kan finne et sted hvor noen tar sånn piercing.. :p
Takk:-)
Heisann! :) Det er en såkalt microdermal. Microdermal har en bitteliten plate på baksiden som festes under huden. Plasseringen heter anti-eyebrow :)
Tusen takk for svar:)
Da skal jeg forhøre meg litt rundt, og finne noen som tar sånn:)
Men er det veldig vondt? hvordan type smerte ?
Jeg har i tunga, navlen, 4 i øret og har i leppa som jeg tok selv da jeg var 15:P og har noen tatoveringer, så tåler litt:P hehe :)
Smerten er nok ikke så veldig mye verre enn piercing, men den varer jo lengre, ettersom prosessen krever lengre tid enn kun et stikk, som med piercing. Men du takler det fint :D
Okei:) da satser jeg på det:p hehe:)
Hei.
veldig fin side du har her. men mye info til andre..
Jeg var selv selvskader i noen år, fra jeg var 11-16år. og mindre enn det og.. jeg greide og slutte, men nå begynner jeg å kjenne trangen igjen.. Jeg har fått påvist en rekke kroniske sykdommer, og er helt utslitt..
Jeg slapp heldigvis og sy.. Fikk ikke god reaksjon hjemme. ble sendt til psykolog med en gang, der de hadde kamra og microfon.. Jeg husker min mor tok bilder og styrte.. Jeg vil bare ikke dette skal skje igjen.. Vennene mine gikk fra meg, og sa jeg måtte velge mellom de og selvskadingen(noe som ikke gjorde ting lettere)..
Jeg håper virkelig du kommer ut av dette du også :-)Det er ikke et gøy sted og være..
MVH
Jannike
Hei Jannike. Tusen takk for kommentar. Jeg håper du klarer å stå i mot trangen, nå som du har greid å holde deg så lenge, og det er KJEMPEBRA! Jeg vil komme meg ut av dette, jeg også. Det er så lite verdt det..! Samle krefter med å gjøre noe godt for deg selv (og andre), det gir oss så mye mer enn å være stygge med oss selv..God bedring, om jeg kan si det sånn..Ta vare på deg selv, og tusen takk for kommentar!
Takk =) ta vare på deg selv og =) jeg krysser fingrene for deg =) tror du vil greie det =) Jeg begynte med strikk, og slå i veggen og slå ballonger når jeg fikk trangen. Ballongen er litt morro, for du får jo aldri smelt den med å slå, så etterhvert begynner du bare og le =p funka som oftest den =p Å det og legge fra seg de skarpe tingene.. Gi de til noen som kan passe på de, eller kaste de =)
Lykke til videre =)
heihei ^^
jeg har vært endel inne på bloggen din før, men jeg har aldri villet legge igjen kommentarer fordi jeg følte meg litt smålig berørt av innleggene dine, men nå har jeg sittet og lest og lest og tar mot til meg å ville skrive min andre kommentar til deg. jeg må si du virker som en utrolig tøff jente. det at du klarer deg gjennom dette og i til legg er så åpen og flink il å snakke om det gjør meg utrolig stolt jeg ser ganske opp til deg for å si det sånn :)
jeg hadde da et lite spørsmål. fordi jeg er ikke helt inn i psykiatrien så ejg lurte på: du sier du har fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). hva er det? jeg skjønner jo litt, men tror du kan fortelle det så mye bedre enn det jeg forstår.
og så lurte jeg da også på om du hadde lyst til å ta en liten titt på bloggen min på dette innlegget (http://idamarieandersen.blogg.no/1286403587_bestemme_over_mitt_eg.html) og gi meg en tilbakemelding. da hadde jeg blitt veldig glad.
<3-lig hilsen Ida-pus <3
Hei Ida. Takk for så fin tilbakemelding, det setter jeg pris på! Har lest litt på bloggen din, og lagt igjen kommentar på innlegget ditt :) Spørsmålet ditt er vanskelig å svare kort på.. Kan jeg få linke til to av mine innlegg:
Kort om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse:
http://liseliten.com/2008/07/14/kort-om-emosjonelt-ustabil-personlighetsforstyrrelse/
Og litt mer generelt om personlighetsforstyrrelser:
http://liseliten.com/2010/08/17/om-personlighetsforstyrrelser/
Håper det forklarer litt bedre, eller litt i korte trekk, det er så mye man kunne ha sagt. Igjen, tusen takk for så fine ord!! :)
SV: tusen takk for flott tilbakemelding. det setter jeg utrolig pris på. jeg har lovet både meg selv og kjæresten min, HAN, at det ikke skal gå noe lengre enn det som er nå. HAN respekterer mitt valg, men sier ofte at mest av alt vil han at jeg skal stoppe, for senere vil jeg mest sansynlig angre og det tviler jeg ikke på. jeg er da ganske sikker på at det ikke vil forværres, siden jeg elsker HAN så utrolig høyt å vil ikke at min lidelse skal gå utover HAN…
tusen takk for at du forteller meg din mening ettersom du har mer erfaring enn det jeg har og jeg føler jeg lærer mye om både deg, psykisk helse og om meg selv ved å lese bloggen din.
Forresten så er det jeg som har tatt og redigert de fleste bildene på bloggen min. om et står “I M ANDERSEN” nede i hjørnet så har jeg tatt*+redigert dem selv :)
takk for linkene. dette skal jeg lese helt sikkert :)
Hei Lise!
Jeg var på vei i seng for flere timer siden, og havnet ved en tilfeldighet inne på bloggen din. Og her ble jeg værende.. (Klokka er 04.06, så jeg kan vel også kalle meg for B-menneske!)
Jeg er ikke selvskader, og har alltid vært frisk og rask og veldig “vanlig”. I løpet av de siste timene har du åpnet opp en verden som jeg er totalt ukjent med. Jeg blir så utrolig imponert over måten du skriver så åpent om sykdommen og problemene dine, du har virkelig et mot mange kan misunne deg! Du skriver jo som den beste forfatter, og bildene du har tatt er fantastiske! Har du noen gang vurdert å bli forfatter eller fotograf? :)
Kan vel også nevne at liseliten.com allerede ligger i Favorittmappen min. Herved har du nok en fast leser :)
Stå på, du virker som en utrolig sterk jente med masse flotte egenskaper!
Klem Susanne :)
Det er helt greit at livet er som en bergogdalbane, så lenge man ikke blir sittende fast i en loop.
(Husker ikke hvor jeg har hørt dette sitatet, men synes det passet fint her! :)
Hei Susanne! Tusen hjertelig takk for så utrolig koselig tilbakemelding! Jeg syns det er kjempefint når bloggen faller i smak hos “friske” eller “utenforstående” personer også, og ikke bare blant andre som også sliter. Liker sitatet! :) Tusen takk!
Hei Lise!
Det du skriver i bloggen din er veldig sterk. Det er også sterkt og se på bildene du legger ut..
Jeg har diagnosen Aspergers, men har det selvfølgelig ikke like ille som deg. Men jeg har det ille nok inni meg, føler meg veldig annerledes enn de andre menneskene. Jeg har selv drevet med kutting oppover armene med kniiv og passer..
Men jeg får utrolig kjeft, så det har ikke bestandig vært så lett. Jeg håper ikke du kutter deg på underflaten av armen din, på de områdene hvor pulsårene ligger. Det kan være veldig farlig..
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til med diagnosen og resten av livet ditt. :)
Mvh Therese 16 år.
Hei Therese! Tusen takk for kommentar med fine ord, det setter jeg pris på :)
Det er ingen god følelse å føle seg annerledes enn de andre. Det er en ensomhet i det. Håper du får hjelp og noen å snakke med, og at du ikke skader deg lenger. Jeg prøver å holde meg unna underarmene. Prøver å holde meg unna det i det hele tatt. Det håper jeg du også gjør.
Tusen takk, og lykke til til deg også. Ønsker deg alt godt! Klem :)
hei Lise:) fantastisk blogg asså!!
har selv samme diagnose å det er ett sant helvete å leve med
for for min del blir det mye missforståelser å føler ett sterkt behov for
å forsvare “meg” for føler ikke folk tror meg lurer på om du har noen tips
til å klare å uttrykke seg bedre til feks psykolog/hjelpeaparaten å alikevell ikke miste grepet om du skjønner
syns d er så syns å få beskjed om at “jeg” gjør det mer alvorlig enn det d egentlig er igjen sitter å tenker på hva “jeg” har gjort galt
er ikke så letl å leve med d når man ikke føler seg ivaretatt å forstått!!
hva gjør du når impulsiviteten tar over??
for min del er d ikke lett å få kontroll før handlingen jeg ikke skulle gjøre alt er skjedd av min behandler får jeg kunn beskjed om at “det er bare å stoppe opp å tenke seg om 2 ganger” for min del så føler jeg nesten behandleren kunne sagt at du gjør d med vilje for oppmerksomhet å for å komme inn på psykriatrisk avdeling for der får du omsorgen og kontrollen du ønsker… men stikk i strid med andre behandlere så har jeg fått ei som er totalt i mot medisiner og innleggelser “her er d bare å prate” hjelp det er ikke lett når man ikke stoler på noen asså hva skal man gjøre for å bli forstått uff blir så utrolig deppa av d fordi d kommer alltid noe nytt som gjør at d blir vanskeligere å si i fra..
dette ble kanskje litt rotete men måtte bare få litt ut a hode å igjen du beskriver veldig godt hva de med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse virkelig sliter med tusen takk!!
Hei Betty, tusen takk for kommentar! “hva gjør du når impulsiviteten tar over??” Vel. Mitt råd er å PUSTE, gå vekk fra situasjonen, tell til 10 (eller kanskje mer tusen, hehe), egentlig bare gå vekk fra situasjonen som gir deg lyst til å agere på sekundet, enten det er i form av handling eller ord. Det er kjempevanskelig, impulsene er så enorme, og det er så vanskelig å stå i mot og man vil bare gi etter. For min del har det tatt TID og en en HAUG med feiling, jeg har virkelig gått på trynet og ødelagt mye pga impulsivitet, og før eller siden så lærer man av det. Før eller siden får man nok.
Det er kjempetrist at du ikke blir sett slik du burde bli sett. Å få høre at man gjør det mer alvorlig enn det egentlig ER, er helt feil, de har INGEN grunnlag til å si det. For DEG så er det alvorlig. Og det er det som teller. Man må bare være ærlig, si det som det er, ikke holde noe tilbake, og håpe at de faktisk tar jobben sin alvorlig og tar DEG på alvor. Selv er jeg positiv til innleggelser, det er synd at en del mener innleggelser er feil for oss med den diagnosen, for det er jeg veldig uenig i. Håper du blir hørt slik du fortjener, stå på ditt, og ikke gi opp!!
Hei Lise! :)
Hva skal til for at du kan komme på en skole og holde foredrag? Tror mange, mange flere hadde hatt godt av å høre alt det fornuftige du har å si! :)
Jeg leser jevnlig bloggen din, du er så flink! :)
Hei, og tusen tusen takk!! Dersom skolen, eller hvem som helst, ønsker å få noen til å holde foredrag om psykiske lidelser, kan de henvende seg til Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (www.psykopp.no) og inngå en avtale :) (Jeg er da blant PsykOpps erfaringsformidlere). Tusen takk for fine ord!
Ok! :) .. Da tror jeg ikke at vi kan få deg til min skole. Jeg er nemlig ikke spesielt åpen om at jeg har psykiske lidelser og hvis jeg kommer med et forslag om å få en til å holde fordrag om psykisk helse, så kan folk kanskje legge sammen to og to.
Men men. Jeg får lese her da, heldigvis!
Håper du får en fin uke! :)
Hei Lise! Jeg har ikke et spørsmål, men en kommentar.
Jeg var på foredraget du holdt under shizofrenidagen forbeholdt avgangselever, og ville bare si hvor utrolig bra foredrag du holdt.
Jeg satt med klump i halsen og tårer i øyene under hele historien, og når du viste filmen du har laget, klarte jeg ikke å holde meg lenger.
I psykologitimen dagen etterpå, diskuterte vi foredraget ditt, og alle var enige om at du var utrolig flink, og de fleste måtte felle en tåre eller to…
Jeg synes du er utrolig sterk som klarte det, og jeg tror du kan inspirere veldig mange med foredragene dine, stå på!
Vennlig hilsen Josefine.
Hei Josefine! Tusen, tusen takk for nydelig tilbakemelding!! Så utrolig godt å høre! Det betyr mye for meg å få slike tilbakemeldinger. Tusen hjertelig takk!
Eg får heilt frysninga av innleggå dine, ihvertfall de om sjølskading!
Har sjøl holdt på me det tullet, men greide å stoppa før det va ‘forseint’. Har og hatt ein kjæreste/bestevennina som har vært ud å inn av psykken i stavanger, så vett litt liksom om koss det e der.
Du virke utrolig sterke, å tvile ikkje et sekund på at du faktisk e det i virkeligheten og! E ikkje alle som e modige nok te å blogga om sånne alvorlige ting som sjølskading,psykken osv..fleste e jo sikkart redde for å bli dømt som ‘gal’ eller någe. Siden du holde foredrag, burde du virkelig ha gjort det på lurahammeren ungdomskole! Hint hint ;)
Hadde nok vært veldig lærerikt for visse folk så bare tror sjølskading e for ‘emokids’ vil ha oppmerksomhet.
Lykke te videre, håpe du blir heilt friske ein dag å komme deg udav psykken!
Du fortjene d :)
Btw, digge piercingane dine! :)
Hei! Tusen takk for så utrolig hyggelig tilbakemelding! Kjempegodt å høre at du har kommet deg ut av det. Det er også mitt mål :)
Hei Lise! Har kikket litt på bloggen din og leste “infisert tankegang”. Jeg er lei meg på dine vegne og føler med deg. Det kan ikke være lett med så vanskelige tanker. Jeg jobber selv med en spesiell “metode” for å få innsikt i egne tanker og impulser og har en blogg skrevet på eivlar.wordpress.com
“Metoden” går veldig kort ut på at vi ikke kan kontrollere tankene våre, og et viktig verktøy er å ikke prøve å bekjempe dem men la dem “passere”. Det er aldri tankene som kan skade oss fordi de egentlig ikke eksisterer; det er vår måte å forholde oss til tankene og fokuset på som teller:) På den måten vil de ikke få grobunn hvis vi ikke gir dem næring, og etter mye selvrefleksjon vil vi på denne måten nå en Høyere Bevissthet. Ta gjerne en kikk på bloggen min om den kunne være til hjelp eller ta kontakt.
Alle beste håp og ønsker.
Eivind
Hei Eivind, tusen takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg er med på tanken om det du sier. Mye av løsningene er i oss selv og i tankene våre, men desverre lettere sagt enn gjort. Jeg skal sjekke bloggen din :) Tusen takk!
Hei!! Setter virkelig stor pris på at du deler din hverdag med oss og hvordan du lever. Har lest bloggen din fra A-Å! :-) digger deg! det skal du vite
Åh! TUSEN takk!! Så utrolig gøy å høre! :D Takk!
heij, likte bloggen din kjempe godt..
faktisk leste jeg ganske mye, og alle komentarene, må være en av de fineste bloggene jeg har kommet over..
syns det er fint at andre for vite mere om det med slevskading, fordi jeg skjønte ikke helt hvorfor før jeg leste bloggen din.. så det har ihvertfall gjort intrykk på meg og mange andre som man ser :)
Hei Ida! Tusen takk! Så utrolig koselig å høre! Ja, det er mange flotte kommentarer fra flotte lesere på bloggen min, føler meg heldig der :) Tusen takk! :)
Hei…
Kom en tur innom bloggen, ifm at jeg Googlet etter ordet samvittighet. Det første som slo meg når jeg så deg, var at du så veldig snill ut…Det er rett det du skriver, at en ikke skal ha for mye samvittighet, men at en bør havne et sted midt imellom. En skal legge seg på en fin balansegang så langt en klarer det, hvor en skal ta like mye hensyn til seg selv som til andre. Hvis en er for snill, så vil en generelt sett respektere seg selv for lite, og andre for mye. Det er denne fine balansegangen som gir en et godt liv. Hvis en er for snill, vil du lettere la deg utnytte av de som er for harde. Av respekt for deg selv, blir det feil. Etterstrep den fine balansegangen mellom å ta like mye hensyn til deg selv som andre, da forsvinner også mindre energi, og en vil totalt sett få det bedre, uansett om en har det bra ifra før eller ikke. Det er sikkert mange bøker som omtaler dette, men en bok som heter “Sjarmør og Tyrann” (bok om psykopati) av professor Alv A Dahl, beskriver denne balansegangen med en graf (+tekst). I den ene enden av grafen finne du de altfor snille og selvutslettende menneskene, i den andre enden psykopatene. Midt på grafen er det idelle livet.
Jeg tror at du er for snill som person, på samme måte som Lene Marlin var for snill som person (http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article250030.ece).
Jeg kjenner deg følgelig ikke, men det første som slår meg, er at du er for snill, (utifra bilder og endel andre ting på siden) og bør at mer hensyn til egne behov. En skal ikke bare ta hensyn til andre. Det er også viktig å ta hensyn til seg selv.
Hilsen mann, 35 år
Hei! Tusen takk for tilbakemelding med mange kloke og viktige ord! Du har nok gjort riktige observasjoner, jeg er nok en snill jente som gjerne ofrer mer enn hva som gjør meg godt. Det er en vanskelig balansegang, og jeg vet jeg har litt arbeid å gjøre for å klare å mestre den balansen. Lene Marlin er ei klok og tøff dame, virkelig :) Igjen, tusen takk for kjempefin tilbakemeldingen, jeg tar ordene dine til meg og med meg videre :)
Selv takk for fin tilbakemelding..
Jeg har sett litt mer på bloggen. Det er svært liten tvil om at du er altfor snill. Det er kun en type personer som kan hate seg selv (når eller hvis det skjer enda), og det er personer som er for snille og har fått høre mye galt om seg selv tidligere. En person som er for hard / egoistisk (som trenger å straffes etc), er veldig feilfri i egne øyner, og legger egne feil og mangler over på andre (les f.eks bøker om psykopati/ekstrem egoisme etc). Slike personer tar ikke ekte selvkritikk for det som gjelder den egoistiske / harde biten av personligheten. Det ligger i egoisimens natur / hardhetens natur, at dette fortrenges og/eller tillegges andre.
Det at du en eller gang har hatet deg selv / straffet deg selv (eller bare ved å tenke tanken), er bevis for at du ikke er en hard / egoistisk person, da slike personer aldri gjør noe slikt mot seg selv, kun mot andre.
Kun hvis en er altfor snill, vil en kunne tenke at en er en person som fortjener å lide med å straffe seg selv etc.
Hei..
Jeg er litt ny når det gjelder å tenke på slike ting, så jeg er fortsatt litt ekstra i tenkeboksen på noen av temaene. Kanskje en ikke trenger å være for snill for å hate / straffe seg selv. Jeg må tenke litt mer på den, og prøve å sette opp en logikk. Logikken her var at de som er for harde, legger skyld på andre som andre ikke skal ha (ref bøker om psykopati / ekstrem egoisme), og tenker at kanskje det er slik at de som er for snille, da nødvendigvis må ha motsatt logikk på en måte (tar på seg skyld på en eller annen måte som de ikke skal ha). Men det kan jo kanskje være andre faktorer inne i bildet (en slags manipulering etc).
Men jeg vil ikke være overrasket, om du er for snill (tar for lite hensyn til deg selv ovenfor andre). Total intrykket mitt er det.
Jeg kan iallefall slå fast utifra logisk tenking, at du ikke er en hard/egoistisk person. At ingen kan kritisere deg for å ha overordnede galne leveregler ovenfor andre som bygger på egoisme/hardhet. Å straffe seg selv, er det motsatte av naturen til egoisme og hardhet. Du har derfor bevist, at dine overordnede leveregler, ikke har fungg av egoisme og hardhet i seg, da du har gjort (og tenkt) det motsatte av hardhetens og egoismens natur.
Alle kan trå utforbi i krevende situasjoner (situasjoner som krever selvdisiplin etc, f.eks hvis en blir skikkelig sint og er skikkelig sliten etc), dette blir noe annet, og en angrer i etterkant, og prøver å forbedre seg eventuelt. Men når de gjelder de overordnede levereglene dine, så kan jeg ikke skjønne, at det skal være mulig, at det skal finnes et eneste fnugg av egoisme og hardhet i dem. Jeg finner det logisk umulig.
Dette blir blant annet støttet av psykriater uttalelser jeg har lest, at en person som oppriktig stiller seg et spørsmål om en f.eks er en hard / egoistisk person, har bevist at en ikke er det, da slike personer ikke stiller seg selv slike spørsmål.
Så, hvis det fortsatt aktuelt: Du har altså ingen grunn til å hate eller straffe deg selv…
Tusen, tusen takk for gode og kloke ord! Jeg setter kjempestor pris på det :)
Selv takk.
Har lest litt på framsiden på bloggen (innlegg 11 og 12 des). Jeg har ikke så mye kunnskap om selvskading, men hvis en gjør det fordi en mener en fortjener det, så tar du som sagt feil. Du har gode leveregler ovenfor andre….og hvis det er slik at en skader seg selv fordi en mener en fortjener det….så er du altfor hard med deg selv.
Det motsatte av egoisme og hardhet, er altruisme (å være for snill).
Du behandler deg selv dårligere enn du behandler andre. Du er for snill.
Jeg las noe på forsiden angående om å være verdiløs. Hvis det var tanker du fikk om deg selv…så får du av og til ekstremt galne tanker om deg selv. Dette er tanker en kan få, hvis en har blitt utsatt for negative/feil tilbakemeldinger over lang tid (Les f.eks Psykopaten Grep, Hvordan komme fri ifra helsefarlige mennesker, av Aud Dalsegg og igner Wesche).
Nå vet jeg ikke hvilket forhold du har til kristendom etc..Men her er en link: http://www.mjl.no , og her er en annen: http://www.helbredet.no
Jeg har vært på et møte med begge, og det fungerer. På møtet med Svein Magne Pedersen, ble ca 20% av de som ble bedt for, helbredet der og da. Jeg vil sterkt anbefale å ta en tur på ett av disse møtene. Folk har blit helbredet for psykiske lidelser, for kreft, folk har fått synet tilbake etc. Ser du litt på http://www.mjl.no , kan du blant annet lese om leger som kan bekrefte at folk har blitt 100% friske (ifra kreft etc) etter kontakt med f.eks Svein Magne Pedersen.
Prøv dette! Det er sterkt verdt et forsøk!
Hei Lise (:
Du husker kansje ikke meg, men det er da hvertfall jenta fra Godalen vgs, som kom bort til deg etter det fantastiske foredraget ditt. (:
Har fulgt med og tittet innom iblandt for å følge med. Btw, så veldig vondt ut med de krokene i ryggen :O Men høres fantastisk ut at du fikk den følelsen av å fly :3 Jeg hadde nok ikke turt det, men det høres fantastisk ut rett og slett!
Jeg sa til deg for lenge siden på mail, at jeg har det bra nå, og det har jeg enda, på en måte..
Ting blir jo ikke 100% ok igjen, det blir jo permanente arr som svir og minner meg på de dumme gamle dagene…
Folk sier til meg ” Skriv lykken i marmor, og det vonde i sand” jeg har desverre en stor marmor sten, og har nok skrevet både lykke og sorg på stenen…
Lurte på om du har noen tips?
Prøver å være sterk, og tenke bare på det posetive, og tegne for å få vekk tankene i hodet, men ingenting går lengre… Jeg kan ikke tegne lengre… Ikke på 4 måneder.. Og det posetive er vanskelig å holde tak på….
Jeg vil takke deg for alt det fine og rørende du har blogget, og at du har hjolpet meg såpass mye, uten deg, hadde jeg kansje vert der jeg var før?…
<3
Kjære Yvonne, klart jeg husker deg :) Du med den nydelige englekrigerske-tegningen som betyr så masse for meg!
Vi har skrevet smerte i hud og har arr på sjelen. Det vi har gått gjennom vil alltid være en del av oss..på godt og vondt. Er det kanskje noe som har hendt som har fått deg til å falle litt igjen? Har du egentlig fått snakket ut om ting – som plagde deg i utgangspunktet? Jeg håper du kan kontakte noen og få noen å snakke med. Kanskje du kan skrive ned og få en oversikt, hva som er vondt, hva som plager deg, og hva du ønsker og trenger for å ha det bra?
Trist at du ikke klarer å tegne mer..Du tegner så nydelig! Det er vel sånn det er i perioder..hodet og sjelen har nok å arbeide med, så inspirasjonen er ikke like tilstede. Det kommer tilbake, det gjør det! Og jeg håper det kommer tilbake fort..
Bare send meg en mail om du føler for det. Jeg håper du kommer deg oppå igjen.. Everything will be okay in the end. If it’s not okay, it’s not the end <3
Hei Lise!
Først og fremst må jeg bare få sakt at du skriver utrolig godt!
Jeg synes du er modig som tar opp så viktige temaer og deler dine personlige erfaringer med andre.
Jeg er fast leser av bloggen din, men har ikke turt å kommentere, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver.
Du er virkelig en man kan se opp til, du er så tøff og modig, stå på videre, ønsker deg alt godt.
klem <3
Hei!
Tusen, tusen takk for kjempefin kommentar! Det var en god start på uken :) Setter kjempestor pris på at du la igjen et spor på bloggen min. Du har en helt utrolig søt header på bloggen din forresten!
Hei, jeg synes du skriver utrolig bra, og det rører ved meg! Jeg bor i Stavanger/Sola, og har nettopp blitt uskrevet fra innleggelse på ungdomspsykiatrisk avdeling (er 15 år). Det er derfor ekstra.. interessant, på en måte, å lese bloggen din, siden du tydeligvis også har tilknytningen til det samme “psykehuset”.
Tusen takk for at du finnes!
Klem
Hei! Tusen takk for fine ord! Jeg skjønner, det er godt å føle fellesskap, uansett om det skulle gjelde sted, interesse eller historie :) Tusen takk! Ta vare på deg selv <3 Håper det går bedre med deg nå! Klem tilbake
Hei (: jeg lurte på om det var noen grunn til at du tatoverte de to stjernen ved skuldrene? eller om de betyr noe spesielt?
Stå på videre :D
Hei :) Takk! Stjernene tatoverte jeg fordi jeg liker motivet og plasseringen, enkelt og greit. Men jeg liker å tenke at de står for mine to søsken <3
Hei:) Ville bare si at jeg syntes du er kjempe flink til å skrive! jeg sliter selv, men jeg har bare gått hos psykologer i 2 år da.. men jeg syntes bloggen din er utrolig spennende! jeg er fast leser, så lenge bloggen eksisterer!
Håper det går bedre med deg!
Hei! Tusen takk! Setter stor pris på det! :) 2 år er ikke bare bare det, håper det har gitt deg mye tilbake som du kan ta med deg videre i livet.
Hei! Jeg har lest bloggen din i det siste, og jeg synes du er utrolig flink å skrive!
Jeg leste at du tidligere har truffet folk på nett som har vært gjennom det samme som deg, osv. Jeg lurer på hvor jeg kan gå for å treffe noen jeg og? Dele historier, tanker og følelser. Har du noe tips?
Hei, takk for kommentar! Jeg vet det finnes mange forum på internett, men jeg aner ikke hvor eller hva. Det er mange år siden jeg var med i sånne grupper, det var blant annet på selvskading.net og ulike grupper på nettby.. Kanskje du kan spørre direkte på bloggen din, slik at lesere kan komme med tips? Eller google? Jeg har ikke gått inn for å finne/lete, men vet det finnes mange ulike forum.
Jeg skal se hva jeg finner, tusen takk for svar :)
Hei. Jeg har skrevet en anbefaling om deg på bloggen min, hvor jeg har kopiert noe du har skrevet under kategorien ‘selvskading’. Under ja,takk og nei,takk. Hvis du vil at jeg skal fjerne det, så si i fra :)
Klarer ikke legge bort bloggen din, synes den er utrolig bra.
Hei, navnesøster! Tusen hjertelig takk for anbefaling og varme og fine ord om bloggen min! Setter kjempestor pris på det, glad for å høre at du liker den :) La igjen noen ord på bloggen din!
heisann, jeg kom over denne siden i dag, og ble veldig betatt av måten du skriver på, hvordan du klarer å sette ord på følelser og hvordan du klarer å forklare din tilstand. Man kan se at du elsker å skrive og det gjør jeg også :)
Jeg er en jente på 17 og har slitt veldig med deperasjon, selvskading og andre ting som jeg ikke trenger å nevne her.
Jeg skjønner din kamp, fordi jeg føler jeg kjemper hele tiden, 24 timer i uka! Jeg går til psykolog, og det hjelper veldig :) men alle de forskjellige følelsene som kommer når det er stille og du er som regel alene gir alltid en nedtur etter at det har skjedd en opptur.. Akkurat som du, elsker jeg å skrive, jeg liker å lese å får liksom gått inn i min egen fantasi verden, men virkeligheten kaller ettersom jeg er også en diabetiker og har hatt det i 13 år. Jeg er vant til å ha det vondt de gangene diabetesen begynner å bli vrang. Jeg har en ekstrem hardt nivå på diabetesen, vanskelig å kontrollere, akkurat som tankene mine oppi hodet. Jeg tilbringer meste parten av tiden min hos legen eller på sykehus. Og jeg føler at jeg ikke orker mer, jeg kan smile å le og være med på morro, men det som er inne i meg sliter jeg å få ut. Jeg klarer nesten ikke å snakke med psykologen min en gang. Derfor sa hun at jeg skulle begynne å skrive ned følelsene mine med ord, og til slutt blir det til dikt, jeg virkelig liker dikt. Jeg føler ting blir bedre når jeg får skrivd det ned jeg føler og jeg kan ha det helt fint en periode, men jeg får alltid ett tilbakefall. og det er så slitsomt..
Men du gir meg inspirasjon til å fortsette å kjempe og ikke gi etter. Jeg ble virkelig betatt av skrivingen din!
Hei! Tusen takk for det! Så hyggelig å høre at du liker bloggen min :) Skriving er terapi, skriving er…nødvendig. Og veldig gøy! Godt at du også har oppdaget verdien av det. Det må vel være en stor påkjenning med diabetes i tillegg, spesielt når man er så kraftig rammet. Uansett godt å høre at du får hjelp og går i behandling. Tusen takk for at du la igjen noen ord her hos meg, det setter jeg pris på. Fortsett å skrive! :)
Hei c:
For ikke så lenge siden kom jeg over bloggen og må bare si at jeg er utrolig oppslukt av bloggen din. Er innom hver eneste dag for å se etter nye innlegg, vis det derimot ikke er det så blar jeg som oftest fra side til side. Du virker som en utrolig strek jente slik som jeg har oppfattet det gjennom bloggen. Ønsker deg alt godt og håper du blir frisk. Stå på videre lise :D
Tusen, tusen takk, Ine! :D Kjempehyggelig å få en sånn tilbakemelding! Ønsker deg alt godt! :)
Hei(:
Har ett ganske så alvorlig spørsmpål som jeg gjerne skulle ha hatt ett svar på, eller råd kan vi like så godt kalle det. Jeg har skadet meg selv i en liten periode nå. Ingen i familien min vet og derfor lurte jeg på hvordan jeg skal få sagt i fra? jeg skader meg ikke så mye nå lenger, men jeg vil virkleig fortelle dem så jeg slipper å skjule armene mine for evig tid. Lurte også på hvordan du sa det eller vis du ikke sa det familien din fikk vite det og hvordan dem reagerte? Blir utrolig takknemelig for svar og råd (: STÅ PÅ!!!
Hei. Gode og vanskelige spørsmål du stiller. Jeg kunne nesten tenke meg å stille de spørsmåla på bloggen/lage et innlegg om det, hvis det er greit for deg (du er jo anonym)? Jeg har mange lesere, flere av dem er selvskadere, kanskje de har råd og erfaringer å komme med? Jeg må uansett gå litt i tenkeboksen selv før jeg kan svare. Tusen takk for kommentar!
Ja, det hadde vært fint (: da får jeg flere tips og råd… Tusen, tusen takk Lise! :D
Hei. Kom inn på bloggen din ved en ren tilfeldighet, men glad jeg gjore det. Du skriver så utrolig bra og skulle ønske jeg var like tøff som deg med å si til folk i verden om hvordan man egentlig har det.. Har selv holdt på med selvskading i 2 år nå og kun to som vet om det. Ellers dekker jeg meg til med gensere.. og gjett om man blir lei av det..
Har du noen råd om hvordan man kan slutte?
Hei, Eileen, takk for kommentar og fine ord!
Hadde jeg visst den magiske løsningen på hvordan slutte med selvskading, så hadde jeg vært ute av det, men det er jeg desverre ikke. Sjeldnere og sjeldnere blir det uansett, når man finner andre måter å mestre ting på. Jeg ser på selvskading som en måte å “rømme” fra problemene på. Det er en “lett” (men selvfølgelig jævlig) løsning. Man blir aldri kvitt problemene om man rømmer fra dem. Man må VÅGE å STÅ i de vonde følelsene, man må holde ut smerten, og finne andre mestringsstrategier. Snakke om det, avlede, utsette.
Jeg vil gjerne tipse deg om en fin bok, en arbeidsbok/mestringsbok for selvskading, link her:
http://www.psykopp.no/product_info.php?products_id=376&osCsid=e2536b389a2958d9684c08fbd4de954c
Kanskje den kan hjelpe? Ellers håper jeg du er i behandling eller har et hjelpeapparat rundt deg som kan hjelpe deg å komme ut av det! Ønsker deg alt godt <3
Hei, Lise! for en fantastisk blogg, og for ei fantastisk dame du virker som! og så utrolig pen du er! Nå har jeg lest gjennom mye av bloggen din, og jeg blir så fanget. Er så, interessant om jeg får kalle det, det? Håper du fortsetter å være sterk, <3 Klem!
Tusen takk, Kristin! Så utrolig godt å høre! Takk :)
Hei Lise!
Da at jeg motet meg opp til å google og søke på internett etter informasjon om mine diagnoser, kom jeg innom bloggen din. Det første jeg så var headeren din, og det fikk meg til å tenke tusen tanker på en gang, uten at jeg egentlig vet hva tankene mine var- før jeg la merke til at jeg satt med et smil om munnen. Jeg smilte fordi det var da først det gikk opp for meg. Det gikk opp for meg at jeg ikke var alene, at det ikke var bare meg som hadde det tøft. Jeg har i alle år stengt meg selv inne på rommet og trodd at det var bare meg som hadde disse tankene, følelsene, synet på livet, negativiteten, likegyldigheten osv, men nå har jeg skjønt at det ikke er slik. Jeg er ikke alene, og det kan jeg takke deg for! Det du skriver, det du viser og det du gir. Det fikk meg virkelig til å oppdage en ny verden, så jeg kan ikke annet enn å takke deg for det!
Du motiverte meg til å begynne å blogge, du motiverte meg til å fortelle min historie, mine ord. Den dagen jeg var innom sia di, var den dagen det startet. Jeg opprettet en blogg på blogg.no, noe jeg har fått veldig mye ut av. Jeg skriver ned alt jeg føler, tenker og mener.
Nå er det slik at jeg ikke bare ønsker å dele med verden hva jeg tenker, føler og mener. Jeg vil vise mine nærmeste, de rundt meg og resten av verden at jeg er meg. Jeg vet bare ikke hvordan. Bloggen jeg opprettet er anonym, og jeg har bare brukt bilder fra google. Nå vil jeg gjerne vise ansiktet mitt der, fortelle verden min historie og mitt ansikt.
Derfor lurer jeg på hvordan du klarte det? Hvor begynte du? Hva sa familien din og dine nærmeste til at du begynte å dele livet ditt med alle som ønsket å vite?
Som sagt, vil jeg gjerne starte “på nytt”, jeg vil vise alle at jeg er meg. Men jeg ønsker ikke å gjøre det gjennom blogg.no. Jeg vil ha en egen side, som f.eks din. Jeg er ikke så flink til sånt, så jeg lurer på om du vet, og om du kanskje har noen tips til hvordan jeg kan få det til?
Håper på svar. Hilsen E.
Hei!
Tusen takk for kjempefin tilbakemelding på bloggen min! Utrolig godt å høre at min blogg har bidratt til noe bra for deg! :)
Jeg syns det er kjempeflott at du ønsker å være åpen, og ja, være DEG! Det er kjempebra! For min del var det ikke så veldig “vanskelig” å ta valget om å være åpen, ettersom de aller fleste visste at jeg var syk..helt tilbake til ungdomsskolen. Derfor syns jeg det var like greit at jeg fortalte MIN versjon. Her er jeg og sånn er jeg, take it or leave it :)
Det er mange måter å lage en blogg med eget domene. Jeg vil anbefale deg å opprette blogg på f.eks wordpress.com. Her har du mange muligheter til å designe din egen blogg, du har statistikk og mer kontroll og valgmuligheter. Det kan kanskje være litt utfordrende om man ikke kan html, men det finnes også ferdige maler som man kan bruke (som er gratis, i motsetning til den hundrelappen i året det vil koste om man vil endre på designet) :) Du kan opprette domene (adresse) gjennom wordpress tror jeg, hvis ikke kan du kjøpe det hos andre webhoteller. Og angi under innstillingene i wordpressbloggen din for å “sammenlappe” domenet/adressen og bloggen din. Jeg har desverre ikke mulighet til å hjelpe, men det er hvertfall litt tips om hvordan jeg har gjort det.
Og hvis du ønsker, legg gjerne igjen bloggadressen din :) Lykke til!
Klem fra Lise
Tusen takk for et godt svar! Jeg fikk ordnet meg blogg :)
Bloggadressen er vel ikke så farlig å dele nå som alle andre kan se det. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt skummelt, men jeg har godt av det.
elisabeth.org
Igjen, tusen takk!
hei du, jeg ser virkelig opp til deg, du er sterk, tøff ser opp til deg mere enn noe annet. jeg er 14 år og har drivi med selvskading siden jeg var 11, jeg sluttet en periode etter en samtale med legen, men så ble det for mye for meg for en liten stund siden, men etter og ha lest ca alt du har skrevet har jeg roet meg veldig mye, så tusen takk for at du skriver så mye om viktige temaer. Men jeg har et spørsmål som jeg VIRKELIG gjør alt for og få et svar på… Han jeg er sammen med har gitt opp livet sitt og sier døden ikke er et dårlig valg, han sier også ” vær glad på mine veier ” jeg prøvde selv og ta livet mitt når jeg var 12, men jeg er glad jeg ombestemte mens jeg holdt på, men typen min har et ønske i livet og det er og dø, det er trist og vondt. Han sier at han lever av en grunn og det er meg, jeg har reagert veldig kraftig og gråti mye og det har jeg gjort for og vise hvor vondt det er for meg, jeg har presset ut tårer, jeg gråter vell aldri egentlig, men når han sier han skal ta selvmord klarer jeg ikke holde meg :S
men jeg lurer på, hvordan skal jeg reagere, hva kan jeg si, og kan jeg stoppe det? eller hjelpe han med å få bort noe av selvmords tankene? jeg er villig til og dø istede for han, så om jeg får svar kommer jeg til og takke deg forresten av livet! :D jeg ELSKER sia de!
Hei! Takk for kommentar! Kjæresten din trenger hjelp. Han trenger profesjonell hjelp for å komme ut av det, og det er ikke ditt ansvar å redde ham, selvom du kan stille opp for ham og være der. Kan du overtale ham til å søke hjelp? Hos legen, helsesøster, skolepsykolog eller andre. Tror også at du kunne hatt god hjelp av å snakke med noen. Det er det eneste rådet jeg kan gi.. Husk at dere bare er 14 år. Smerte varer ikke for alltid, dere har fortsatt 70-80 år igjen å leve, ting kan og vil bli bra!
takk
“Borderline” ushered a change from the normal vocal tone expressed by Madonna in her songs. A sentimental track, the song talks about a love that is never quite fulfilled. According to author Santiago Fouz-Hernández(han her vet ikke hva han prater om) in his book Madonna’s drowned worlds, the lyrics of the song like “Something in way you love me won’t let me be/I don’t want to be your prisoner so baby won’t you set me free” depicted a rebellion against male chauvinism. ja…hake vist om noen kjente med det før. hørt på sangen og vriker som en et uheldig medlem av klanen. eke sikkert, men hvis hun har det, vet tydelighvis ingen det..sier litt om bordeline og informasjonen folk har.
Lær og tenk med følelser ikke tanker. kan nå tenke uten og tenke ord.(fant ut følelser er starten på tanker. trenger ikke tankene lenger, vet hva de er uten og måtte “si” dem i hodet. går raskt som faen :P
Kan forstå mennesker til et nytt nivå. etter og ha følt smerte i mange sitvasjoner. selv om ikke alle var ekte xD
bruker også NLP til og bestemme hva jeg skal lære av nye kreative tanke mønstre, ta bort deprisivitet, lære ny smerte. Nesten som min egen form for selvskading, anbefalles ikke, men har lært mye. lett sagt, velger selv hva jeg skal ta bort, og hva jeg skal ta inn av folk og tanker på en måte
vansklig nok og ikke glemme seg selv til vanlig, tenk når du gjør det med vilje. Gikk i 7 år uten og vite hva hodet loka med, men fant ut hva jeg hadde, og at andre hadde det. så kunne lære og leve med det som en styrke :P problmet er at jeg er veldig manipulerende iblant. har ødelagt noen hoder på veien som ikke har det bra på en stund….men jeg, jeg har det bra :D skal jeg ta en deppa en, er jeg en parasit, lever av andre for å overleve selv. eller som andre xD blir jo det samme. å jo, maaaaaaaaasssssseeeeee selv ironi og humor :P skrev det her for min del, men jaja. kansje du liker det, kansje ikke. :)
Hej Lise. Jeg bliver opmuntret af at være på din blog. Du er så tøff. Det er fantastisk, hvordan du beriger mange mennesker med dine tanker og din dyrt købte erfaring. Du er en smuk solstråle som giver meget værdifuldt fra dig. kærligste hilsner fra Dk Vita
Ååå, tusen, tusen takk for så fine ord, så hyggelig å høre fra deg! Det betyr mye for meg :)
Hei Lise!
For en fantastisk blogg du har!
Og så utrolig flink du er til å skrive og formulere deg. Jeg holder på med en oppgave (1. året på sykepleien for meg) og lurer veldig på om jeg værsåsnill kunne fått “låne” diktet Stille Sorg av deg, og selfølgelig oppgitt deg som kilde? Uansett hva svaret er; lykke til videre, du virker som et fantastisk menneske:) God klem
Hei Beatrice! Tusen takk for fine ord om bloggen min! Jeg har sendt deg en mail :)
Tusen takk:)
Hei (:
Jeg lurte på hvordan du fører samtalene dine med behandleren din? Det vil si, forbreder du deg, snakker du i rekkefølge? Har dere blikkontakt? Du trenger ikke å svare. Stå på videre <3
Heisann :) Takk for spørsmål. Hvis det er noe spesielt jeg ønsker å ta opp i behandling, så skriver jeg det noen ganger ned, som en huskelapp, eller hele brev dersom det er veldig vanskelig. Stort sett møter jeg uforberedt og tar det som det kommer! Og det er veldig greit, syns jeg. Jeg har hatt samme behandler i 6 år, og det tok flere år før jeg vågde å ha blikkontakt. Så skummelt var det. Syns fortsatt det er tryggest å se ned når jeg snakker om noe vanskelig, men jeg har mye mer blikkontakt nå enn før. Tror det handler om tillit. Og det er veldig godt å kunne ha blikkontakt når man snakker _sammen_. Jeg har faktisk skrevet et eget innlegg om dette en gang: http://liseliten.com/2009/10/13/blikkontakt/ :)
Hei Lise!
Eg har fulgt med på bloggen din ei stund no og er mektig imponert over deg og dei utruleg bra innlegga dine! TAKK for at du deler det! Du er tøff og eg beundrer deg! Og du er KJeMpeFIN på håret :) :)
Hei Solveig, tusen hjertelig takk!! Alltid hyggelig med tilbakemelding fra de som følger meg. Setter kjempestor pris på det!
Hei. For en fantastisk bra blogg du har. Du skriver kjempebra(-; Jeg lærer mye av bloggen din som 3.års sykepleierstudent. Jeg lurer på om den filmen du viser på foredrag ligger en plass på bloggen din?
Tusen takk for det! Så hyggelig å høre :) Filmen min ligger ikke ute noen sted, men kommer kanskje på DVD. Jeg blogger nok om det straks jeg vet litt mer :)
Hei (: For litt siden ramlet jeg tilfeldigvis innpå hobbybloggen din. Der så jeg at du en gang hadde laget deg dreads selv. Det jeg lurte på var hvor du har kjøpt kanekalon hen og hvordan man lager dreads selv? Har veldig lyst til å gjøre dette i nermeste framtid men har ikke funnet noen oppskrift på dette. (:
Heisann! Den nedstøvede og gamle hobbybloggen min ja, så artig :) Jeg kjøpte kanekalon her:
http://www.afrocare.com/catalog/Synthetic_Hair_Loose_251.html
Vil uansett anbefale deg icyDreads.com, hun lager og selger helt fantastisk fine og behagelige dreads!!! Jeg sverger til icyDreads. Har tidligere kjøpt ferdige syntetiske dreads fra afrocare (linken over), men disse var veldig tunge, kompakte og klødde en del. Prøvde å lage selv, det var ikke heeeelt vellykka, men det er vel en treningssak :)
Det finnes masse oppskrifter på nett, på youtube også, bare søk på “how to make synthetic dreads”
Lykke til :)
Hva menes med ordet borderline?
Borderline er et annet navn for diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er den diagnosen jeg har, og som jeg skriver mye om. Du kan lese mer om borderline på wikipedia her: http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse
Ja, det må du gjøre. Håper du har ei fantastisk helg (-;
Fy søren du e heilt utrolige! Har aldri våre borti ein så ærlige blogg før! Du skrive ufatteli bra, å d e så godt at der finnes sånne så deg så tørr å stå fram å fortella kordan det e å leva ditt liv å kordan du håndtere d. Eg tror mange finne mot te å ta fatt i sine egne problemer når di lese bloggen din. Fortsett sånn!
I verden er du bare noen, men for noen er du hele verden :)
Du e bra!
Oi, wow, tusen hjertelig takk for en KJEMPEFIN tilbakemelding!! :D Så utrolig godt å høre!! Takk for at du gjorde dagen min bedre! :)
Hei Lise, jeg digger bloggen din, er innom hver eneste dag for og sjekke hvordan det går, du er en skikkelig sterk person, og he vet du kommer til og klare alt (: I’ll bet my money on you any day.
btw. hvor har du kjøpt det smykket du har på det ene bildet på siden her? razorblade smykket (:
Ønsker deg alt vel videre, og jeg kommer til å fortsette og lese. Du er en så stro inspirasjon for mange (: Klem.
Hei Bekka! Tusen takk, det betyr mye for meg! Jeg kjenner navnet ditt, jeg kjenner bloggen din, og det betyr mye for meg at du følger meg på veien og støtter meg <3
Barberbladsmykket kjøpte jeg faktisk på en leketøysbutikk! Jeg husker det var i 2008. Det var mye oppstyr rundt det på den tiden, så jeg tror de sluttet å selge. Men se denne linken:
http://www.etsy.com/search/handmade?q=razorblade+necklace
Etsy har det meste :)
Ønsker deg alt godt, Bekka. Klem <3
Heisann!
Jeg er ny her og har startet min blogg IDAG! Kikker litt rundt nå for å se hva annet som fins her ute :) Vil bare si at jeg blir veldig imponert over bloggen din. Har langt fra lest alt, men sett på noen innlegg. Jeg liker godt layouten din og at du har så mye interessant innhold :)
Keep up the good work ;)
Hei! Gratulerer med blogg! Liker hva jeg har sett hittil :) Tusen takk for gode ord!
Hei bekka leste bloggen din og likte den håper du kommer deg igjennom ting du virker som et snilt menneske samt jeg likte vanndråpebildene du er flink :)
Har selv vært innom psykiatrien kan relatere litt til hvordan du føler har ikke BPF da bare angst\deprisjoner\selvmordstanker.
Hei! Tusen takk for det :) Håper du har det bedre nå, alle de tre tingene du nevner er vanskelig og tøft å leve med! Ønsker deg alt det beste <3
Fy søren du er tøff! Kunne ønske jeg var like tøff og klarte å skrive en slik blogg. Jeg sliter med mye psykisk. Det er nå blitt utålelig. Jeg tar ikke bare en dag av gangen, men må dele opp dagene i perioder for å kunne komme meg gjennom dem.
Jeg er blitt fortalt at jeg er flink til å skrive. Målet mitt er å en dag skrive en bok, ut ifra mine dagbøker, minner og tanker. Blir mer inspirert til det etter å ha tittet litt på bloggen din.
Igjen, du er virkelig en tøff jente!
Andrea, 20
Hei Andrea! Tusen hjertelig takk! Vondt å høre at du også har det vanskelig. Tror det er lurt som du sier, å ta øyeblikk for øyeblikk, om ikke dag for dag. Små skritt! Flott at du er god på å skrive, det er fantastisk kanal for utløp, fortsett å skrive! Ønsker deg alt godt, tusen takk for fine ord <3
Har tatt meg selv i og lese bloggen din litt av og på en stund, du for meg virker som en fasinerende og ærlig person, en med styrke og mer innsikt i seg selv enn de fleste jeg kjenner.
Du burde være stolt, ikke bare over hvordan du takler livet, men at du hvordan du bruker stemmen din til og hjelpe andre som ikke finner de rette ordene til og forklare hva de går igjennom, for at du hjelper foreldre til og se at det finnes håp i noe som kan virke så mørkt og trist.
Håper du vet at dine ord er en trøst og en stor hjelp til mange, så ikke slutt og skriv, ta en dag om gangen og bli sterkere, kjemp tilbakefallene med alt du har, for sannheten er at mange trenger og finner trøst i deg, deg og dine ord.
Kjære Christine! Dette var utrolig godt å lese, og jeg skal ta det til meg! Tusen hjertelig takk!! Om andre finner håp, trøst og hjelp i bloggen min, er det en kjempeflott bonus, i tillegg til å skrive for sin egen del. Takk for at du tar deg tid til å dele dette med meg, det betyr masse!!
Hei Lise.
Jeg må bare få lov å si; jeg er mektig imponert. Måten du formidler deg på, og den evnen du viser til å reflektere er fantastisk.
Takk for at du har hjulpet meg å bedre kunne forstå tanke og handlemønsteret som er bak diagnosen borderline, og dermed (forhåpentligvis) kunne forstå de pasienter jeg arbeider med bedre. Din kunnskap er uvurderlig for meg. Stå på, og fortsett den gode jobben du gjør!:)
Hei Anne! Tusen takk for tilbakemelding! Så utrolig godt å høre at det jeg skriver kan være til hjelp. Jeg må jo si at jeg syns det er veldig fint når også noen på “den andre siden” leser og setter pris på bloggen min, da mange av de som leser bloggen min sliter selv, på en eller annen måte. Lykke til videre med arbeidet ditt, og tusen takk for gode ord! :)
Hei, Lise! Jeg har sett bloggen din her og der mange ganger. Jeg har ikke lest hele bloggen så klart. Jeg har vært i psykiatrien siden jeg var 11 år. Nå er jeg 18 år. Føler med.
Smell meg på hånden om dette er feil å spørre om, men har du noen diagnoser?
Hilsen Bliss fra Stavanger.
Heisann :) Stavangerjente du også. Så hyggelig å høre at du leser bloggen min. Under fanen “liseliten” står det skrevet litt om meg og min problematikk. Min hoveddiagnose er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Godt å høre du får hjelp, og at du fikk det tidlig. Jeg kom ikke i behandling før jeg var i tjueårene. Takk for kommentar, ønsker deg alt godt <3
Hei Lise (: Bekka igjen hehe, så deg på tattoo convention idag (: Det kom som litt av et sjokk for meg egentlig, å se deg i levende live, ville bort å si hei, men jeg vet ikke hvordan du ville taklet det, å så var jeg for sjenert tror jeg haha xD Men du ville ikke visst hvem jeg var uansett xD
Ville bare si at du ser flott ut med den nye hårfrisyren, og den kjolen du hadde på deg, den svarte med korsettet, HVOR har du kjøpt den? den var sååå stilig xD
Hei! Tusen takk! Så artig at du også var der! :) Korsettet har jeg kjøpt fra Dracula Clothing, kjolen er fra BikBok :)
Du, kjære Lise, er meg ei tøff tøtte!
Har egentlig ingen spørsmål, i allefall ikke nå, men – jeg snoket deg opp på Facebook og fant bildene av deg da du “fløy”. Så ufattelig kult!
Og – de 4 arrene jeg regner med de krokene gav deg, de må være fantastiske å ha? Som vinger der bak, som minner deg om at du kan fly du også.
Dèt var den første tanken som dukket opp i mitt hode da jeg tittet på bildene, i allefall.
Awesome! <3
Hei! Tusen takk for kommentar! Så artig du så bildene av “flyvingen”! Jeg har fire små, runde arr på ryggen nå, og ja, de kan fint få lov å være der, som en påminnelse, som et bevis, en historie :) Det var en veldig spesiell opplevelse! :D
Hei! Kjære lise! Jeg er ei jente på 16 år og sliter med borderline personlighetsforstyrrelse. Ingen i familien min vet om at jeg har denne lidelsen. Du skjønner jeg har utenlandsk bakgrunn og sier jeg det til fam så skjønner de ikke hva det er og pluss det er en skam, for meg å dra til psykologen. Andre i kulturen vår vil mobbe meg med: det er hun jenta som har psykiske problemer, hun dære jenta som er gal i hodet. Jeg vil ikke bli kalt for psykiater. Jeg er ikke syk. Jeg hater det når noen sier til meg at jeg trenger virkelig hjelp, så vær så snill ikke si til meg om det med å gå til psykologen vis du skulle svare tilbake<3 jeg vil vokse ut fra denne lidelsen men jeg vil ikke dra til psykoog. Har du andre måter å vokse ut fra det på? Jeg mener om du vet andre måter å vokse ut fra? Når vennina mi er uenig med en annen jente så øler jeg meg forlatt. Jeg føler meg som om jeg er helt alene:) I bloggen din så stod det: min vei til å bli hel igjen. Den traff hjertet mitt. Med engang jeg leste det, tenkte jeg: men det er jo akkurat det jeg vil bli. Takk for at du viste meg veien om å bli hel igjen men kan du vise meg hvordan. Jeg vil også bli hel igjen, akkurat som deg. for noen minutter siden viste jeg ikke hva jeg ville men nå vet jeg det: det er å bli hel igjen. Men om du vet så vis meg veien om hvordan jeg skal “vokse” fra BPD. Jeg orker ikke lenger å leve med det. Men ikke si at jeg må til psykologen, det vil knuse meg:(
Jeg Vil for evig og for alltid være takknemlig.
Du har en kjempe fin blogg. Stå på det du gjør, du har ivertfall vist meg det første lille trinnet. Tusen takk. Er takknemlig for at jeg fant denne bloggen. Jeg håper du svarer meg fort. :)
Jeg vet at jeg har skrevet veldi mye, men jeg har så mye å si til en som kanskje forstår det jeg føler. Håper du har tid til å svare meg! <3
Hei!
Jeg skal la være å si at du hadde hatt veldig godt av å få hjelp og snakke med noen, siden du ikke ønsker å høre det. Jeg respekterer det.
En personlighetsforstyrrelse-diagnose (som f.eks borderline) settes vanligvis ikke før man er fylt 20 år fordi personligheten ikke er ferdig utviklet før da. Du er 16 år, og du er allerede bevisst på at noe ikke stemmer og at du ønsker å vokse deg ut av det. Du har gode muligheter for å kunne snu utviklingen så lenge du arbeider med deg selv og de problemene og utfordringene du har. Du ser kanskje hva som ikke er riktig, hva som ikke stemmer – og DET må du gripe fatt i og prøve å arbeide med. Du skriver noen steder at du er syk, og andre steder at du ikke ER syk. Hvis du ønsker å endre noe, så må man innse og erkjenne seg at noe galt.
Hvis jeg hadde visst om en enkel måte å bli frisk på, så hadde jeg vært frisk selv. Hadde jeg visst om løsningen, ville jeg gitt deg den. Jeg fikk ikke hjelp før jeg var 21 år, da hadde det gått altfor langt. Nå får jeg god hjelp av psykolog, samtalebehandling, gruppeterapi og medisiner, og jeg har fått det så mye bedre. Du har en kjempegod fordel om du ønsker å ta tak i problemene dine allerede nå som 16-åring. Mange sier også at problemer i tenårene er noe man ofte vil vokse fra. Kanskje er du så heldig, kanskje ikke. Jeg var ikke så heldig.
Skriv masse. Skriv om hvordan du har det, hva du drømmer om og ønsker, hva som er vanskelig og hva som er galt. Det er lettere å sortere og se ting klarere slik.
Ønsker deg lykke til, og takk for gode ord!
hei kjære lise.
vet du jeg skriver veldig mye når jeg får “symptomer” som PBD har, håper du skjønner hva jeg mener. av en eller annen grunn så er jeg veldig lettet etter å ha skrivet det jeg føler ned. jeg føler meg så befridd. det hjelper mye akkurat i det øyeblikket at jeg føler noe og at jeg skriver det ned, på en måte så forteller jeg meg selv at alt vil gå fint og jeg på en måte skryter til meg selv for å få opp selvtilliten min. jeg mistet akkurat vennina mi, hun vil ikke være vennina mi lenger fordi når hun sier at jeg trenger hjelp (hun jeg snakket om) vi kranglet over noe veldig lite om at hun forstå ikke meg, men hun blir veldig irritert over det. idag jeg snakket til henne, hun bare det er ikke noe vits i at vi er venner lenger, etter at jeg prøvde å ta selvmord så sa hun til meg at jeg trengte sykisk hjelp (psykolog) hun bare jeg har vist deg mange gode råd men du følger ikke dem og selvtiliten din er ødelagt og sånt og jeg prøvde å gi deg råd men du hører ikke etter. så nå vil hun ikke vær vennina mi selv om jeg ba unnsdkyll for det dumme jeg sa og jeg sa til hene at de hele (kranglinhen vår om at hun elr jg ik forstår hverandre) ikke er min feil, hun sa jeg vet ikke. jeg skal ringe deg. hun var skikelig frekk mot meg. jeg gjorde jo det jeg kunne for å bevare vennskapet, mn dt vil hun ikke så dt er bare å glemme vennskapet. mn jeg er så såret over at jeg på en måte har drita meg ut foranhenne…jg har dårøi samvittighet fro meg selv at jg er dritt. mn uansett jg vil takke deg for at du svarte på mitt bre. tusen takk du var til stor hjelp. jeg håper du forstår hva jeg mener dt d kranglinga åg sånt. føler at jg har drita mg ut foran henne…..
TUSEN TAKK KJØRE LISE MÅTTE ALLAH (GUDEN MIN) hjelpe deg uansett i hvilke situasjoner du er i… jeg håper du lever lykkeli i hele ditt liv til evigheten kjære lise……
Hei. Det er noen som syns det blir for vanskelig å være venn med noen som sliter, kanskje vet de ikke hvordan de skal forholde seg til det, eller at de blir redde og slitne, og derfor velger å trekke seg bort, fordi de ikke orker å forholde seg til det eller forstår. Jeg har selv mistet venner på den måten, og har lært meg at gode venner består, men at det fort kan bli for mye for andre noen ganger. Du er ikke en dritt, som du sier. Du gjør ditt beste, og du er ikke skyld i din sykdom. Takk for gode ord :)
Hei,
Som kristen, valgte jeg å be for deg idag.
Ville bare opplyse om at jeg ba for indre helbredelse for deg, ca kl 2350 idag (mandag), i tilfelle det skjedde noe bra da (eller gradvis i etterkant), siden det ofte kan fungere på den måten hvis folk ber for andre.
Har lyst til å si, at jeg kom ifra et helbredelses møte i Vennesla utenfor Kristiansand for to dager siden, hvor Svein Magne Pedersen (www.mjl.no) ba til Gud (en kristen organisasjon) for helbredelse for hver enkelt person (en person som har “spesialisert” seg på dette etc), og folk ble helbredet i stor stil. (vil tippe 30 %, eller kanskje opp mot 40 %).
Anbefaler ekstremt sterkt, å ta en tur på et slikt møte. Anbefaler det ekstrem sterkt.
En kan sitte i salen, og så sier han f.eks “det sitter noen her, som trenger indre helbredelse, og som straffer seg selv” (skjedde på dette møtet), og så gir en seg til kjenne, og en har da ekstremt stor sjanse til å bli helbredet.
Eller han sier…det sitter noen her med den og den plagen, og en personen rekker opp hånden og sier “det er meg”…
Deretter, tar han for seg hver enkelt person. Legger hånden på hver enkelt, og ber for helbredelse. Om en blir helbredet, kjenner en gjerne at noe skjer, og det tar gjerne ikke mer enn et minutt før en er helbredet.
Hos noen, kan det gå litt over lengre tid. F.eks at en våkner opp frisk etter en dag eller to.
Neste møte er der lørdag 28 januar. En trekker kølapp utenfor senteret som heter “Misjonen Jesu Leger”, og dørene åpnes kl 1500 normalt, hvor en går inn og veksler kølappen i en inngangs-billett / kollekt a kr 200,-. og møtene begynner kl 1600 normalt.
Anbefaler dette sterkt !
Om du f.eks kjenner andre med plager, og dere f.eks hadde reist 10 stykker ned der, ville jeg blitt ekstremt overrasket, om ikke noen ble helbredet.
Noen har skapt alle atomene og all energien i universet, og det finnes en Gud, og han kan helbrede.
Anbefaler dette veldig sterkt.
NB! Dette innlegget er ikke ment som noe innlegg som trenger å besvares, men kun ment som informasjon og en sterk anbefaling å reise ned dit, og ta med seg andre ned som har belastninger… Det er en stor sjanse for at det kan bli helbredelse på 1 2 3, eller skyte fart i ting.
kjære lise! akkurat nå så gråter jeg for deg, de bildenen du har som du har kuttet deg på armene, gjør meg så vondt. jeg vet åssen du har det. jeg har vært gjennom det samme, jeg har fortsatt arr igjen etter det jeg har gjort mot meg selv for ikke s¨å lenge siden. huff, jeg skal be for at du skal bli hel igjen…jeg skjønner hvordan du har det kjære lise og selv om jeg ikke kjenner deg så føles det som om jeg har kjent deg altfor lenge og jeg håper jeg og du får se hverandre en gang i fremtiden og møttes :) kjære lise ikke skad deg mere, jeg lider også av BPD mn jeg prøver også som deg å bli sterk og hel igjen….selv om de jeg er glad i har forlatt meg (venner har forlat meg). men jajaja…..
“there is over in a lover, there is end i friendship, there is lie in a believe, ”
jeg har lært at venner kommmer og går og de beste, de ekte står ved deg når du er i vanskeligheter….
det er mange som er glad i deg lise, selv om jeg ikke kjenner deg så ser jeg på deg som en storesøster, som jeg er VELDIG glad i <3 ta vare på deg selv og jeg skal be for deg <3<3<3
Hei! Takk for omtanke og gode ord, det varmer. Jeg jobber med å legge selvskadingen bak meg for godt, håper du gjør det samme :) Vennskap er gull verdt (og vokser ikke på trær) og bør tas vare på av begge parter. Noen går, noen blir, de beste blir igjen :) Takk for kommentar, ta vare på deg selv du også :)
Hei Lise! Lurte bare på om det er i orden at jeg bruker ett av bildene dine som illustrasjon i en oppgaven jeg skriver?
Tenkte på dette bildet her:
http://liseliten.files.wordpress.com/2011/08/handblue3_m.jpg?w=585&h=374
Underteksten jeg tenkte bruke til bildet blir da noe sånt som:
“Foto: Lise Hetland, http://www.liseliten.com © 2011
Brukt med tillatelse.”
Hei Øyvind, har sendt deg mail så tar vi det der :)
Hei=)
jeg har fulgt bloggen din ganske lenge, og liker det du skriver. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i tekstene dine.
jeg har vært skadefri i over ett år med ett tilbakefall. men i det siste har jeg igjen begynt å gå tilbake. tanker, trang, og små risp. Sånn det alltid begynner. Jeg er ikke trygg nok på behandleren min ennå til å fortelle henne om det, og har ingen andre jeg klarer å skuffe igjen heller. Jeg vil ikke begynne igjen. jeg dreiv med det i 11-12 år, og vil ikke tilbake. dette er det første oppholdet hvor jeg til tider har hatt følelsen av at “denne gangen kan jeg klare å slutte helt”. og det er det jeg vil.
så det jeg egentlig lurer på er….. Har du noen forslag på hva jeg kan gjøre for å ikke begynne “for fullt”. jeg har prøvd det meste men begynner å gå tom for måter å utsette/la være, og vil ikke begynne igjen!
Hei! Jeg skulle ønske jeg hadde et godt svar, en enkel løsning, men det har jeg ikke. Jeg er ikke fri fra selvskadingen selv enda..Det er en kamp jeg fortsatt står i. Jeg vet ikke om du leste innlegget jeg skrev basert på svar fra 50 personer som ikke lenger skader seg selv? Kanskje du kan finne noen tips og tankevekkende råd der?
http://liseliten.com/2011/08/28/jeg-skader-meg-ikke-lenger/
Jeg håper du klarer å ta dette opp med behandleren din. Det er ikke lett å gå gjennom dette alene! Jeg tror du vil finne støtte og hjelp i diskutere dette med behandleren din.
Og så vet vi nok begge to veldig godt at det egentlig ikke er verdt det.. Det løser ingenting. Vær snill med deg selv, så skal jeg prøve det samme. Lykke til videre, jeg håper du klarer å velge det som er riktig for deg.
Kom tilfeldigvis over denne bloggen ettersom jeg satt og så på “fristet” på tv3. :)
Er finale imorra, og jeg gir vel egentlig blanke f. Men nå som jeg så et lite klipp av brystet til en mann, som jeg er 100% sikker på er håve fjell sitt (Ser det på tattoveringene) har jeg bestemt meg for at jeg skal få den med meg. Uansett, Da jeg søkte på håve fjell og fristet kom jeg av en merkelig grunn innom siden din på veien. Du hadde skrevet et innlegg om en reportasje eller lignende som skulle vises på Nrk 2 om selvskading osv.
Prøvde finne frem til videoen, dog virker det som at jeg ikke skal finne den akkurat ikveld, så får prøve en annen gang. Men jo. Over til poenget.
Jeg begynte og lese litt smått her inne, om deg, dine bidrag til “Samfunnet” osv. :)
Jeg går for tiden på barn og ungdomsarbeider linjen, og trives fantastisk der, og videre blir det vel allmenn påbygg som blir siste, og 3 år på Vgs, derifra vil jeg inn på universitetet og studere psykologi eller lignende. (Er ikke sikker enda på studiet) men vil iallefall jobbe sammen med folk som har det mer “Krevende” enn andre, om det er selvskading, schitzofreni, depressjon osv osv, vil egentlig bare være der for mennesker, samt spesialisere meg i det.
Har du noen råd til de som måtte velge og jobbe innenfor psykiatrien, noen synspunkter på positive ting ved det, samt hva som er negativt. Du går jo under som “pasient” ettersom du er fortsatt er under behandling, men ja. Du som har vært det i så mange år, er vel like kvalifisert om “Noe” til å kunne besvare det. ‘
Jeg vet egentlig ikke hva jeg lurer på, jeg syns bare du skriver ufattelig bra, samt psykisk helse er noe som opptar meg ganske mye, og noe jeg føler jeg vil bidra til. Gjennom hele livet så og si. Det vil gjøre mitt fysiske og psykiske liv vesentlig bedre.
Hvordan var forresten opplevelsen din med Body suspension, forsto det sånn at du hadde prøvd dette med wings of desire, i regi av håve fjell.
1 desember idag, woop! Ha en fin dag! :D
Hei!
Takk for kommentar! Jeg har aldri sett Fristet, men jeg så akkurat den episoden i reprise, så du har rett i at det var Håvve Fjell :)
Så spennende at du vil jobbe innen psykiatrien, eller med mennesker som har det vanskelig. Det er et ganske vidt, men godt spørsmål du stiller, vanskelig å svare på, enda jeg sikkert har mange meninger om ting. Jeg tror det er viktig å se mennesket som det mennesket h*n er, og ikke se seg blind på diagnoser og all teori og kunnskap som står i lærebøkene (selv om dette selvfølgelig er nødvendig!), men se litt nærmere, og bruke deg selv som menneske, gi tilbake. Det finnes mange “kyniske” helsepersonell som kanskje har “sett det meste”, jeg tror det er viktig å ikke miste den verdifulle biten i å bare være et medmenneske :)
Ja, jeg har hengt i kroker, og det var en utrolig spesiell opplevelse! Jeg har skrevet om det her:
http://liseliten.com/2010/11/23/jeg-kan-fly/
Ønsker deg lykke til med studiene og veien videre :) Herlig å lese at du ønsker så gjerne å bidra, det er sånne mennesker som gjør en forskjell.
Hei! jeg så på blogglisten din for en stund siden Lileanas blogg, og jeg begynte å følge henne også. men nå er bloggen slettet, vet du om hun har fått en ny?
Hei Christine! Jeg har snakket med Lileana, hennes nye blogg finner du her: http://lilleredd.wordpress.com Hun har skrevet et innlegg om hvorfor hun byttet. Hyggelig å høre at du finner nye blogger å følge :)
Hei Lise!
Jeg har nå vært en ivrig leser av din blogg, og ville bare si at den simpelthen er fantastisk! Jeg har også nominert bloggen din i kategorien for “Best personlighetsforstyrrelsesblogg” – http://twim-blog.org/2011/12/01/the-2011-this-week-in-mentalists-awards/ – og håper det er greit med deg.
Gitty
Hei!
Tusen takk! Så hyggelig å høre! Det varmer :)
Så morsomt at de har laget awards innen slike kategorier! Takk for at du la inn link/nominasjon :) Hva slags nettsted er det egentlig?
Hi igjen!
TWIMs redaktør sier følgende:
This Week in Mentalists (TWIM) has been a fixture of the mental health blogosphere for several years. It was initially hosted at the late Mental Nurse blog, and latterly at The Madosphere, which is also dearly departed.
This blog represents the the first time it will have had its own special home!
TWIM is a weekly digest of selected writings from blogs across the Madosphere, our affectionate name for the mental health blogosphere. It is published on Saturday or Sunday, whilst TNIM – This News in Mentalists, a weekly round-up of mental health news – is usually published on Wednesdays. We also have occasional caption competitions, just for fun.
A group of volunteer authors take it in turns to write the digests, which enables a wide base of mental health blogs to be reviewed. We cover blogs from professionals and patients alike, although they should not be commercial in nature (ads are fine; a blog that has the primary function of promoting a business is not). Now and again you may even find writings from people who fall into both brackets ;)
Det er et morsomt nettsted å lese – man får oppdage nye psykblogger hele tiden. Det eneste jeg ser som en ulempe, er at alt foregår på engelsk, og man støter kun på det britisk-amerikanske perspektiv på psykisk helse.
Gitty
Lurer på om vi var innlagt et døgn sammen. Det jeg husker er du kom hylende inn på skjærma og ville ikke ligge i sengen. Der lå du en hel natt. Det var da en pleier la en pute under hodet ditt, først da la du deg i sengen. Det sier mye om hva en liten ting kan gjøre for å føle at noen bryr seg. Husker ikke helt klart, men jeg husker at de sa ganske ydmykende ting til deg mens du lå på gulvet. Maria
Hei Solelvira.
Jeg har hatt én episode som var akkurat slik du beskriver, og da var jeg veldig syk, selv om dette kan ha skjedd andre også. Så kanskje det var meg, kanskje ikke. Syns uansett det er fælt og nedverdigende at andre pasienter skal kunne se hva som skjer med et menneske som er så sykt og ikke seg selv, f.eks ved at døren står oppe. Slike ting kan selvfølgelig ikke forhindres 100% da man faktisk er flere pasienter ved samme avdeling, men hva som foregår på rommet til en pasient, burde ikke andre enn ansatte få innsyn i. Hos meg satt de utenfor med døren min åpen. De burde nok kanskje heller ha vært inne hos meg, fremfor å sitte fastvakt med døren åpen. Jeg håper og satser på at jeg slipper å oppleve dette igjen :) Men du har helt rett, en bitteliten ting – det at noen bryr seg, det gjør store forskjeller :) Håper du har det bra selv, ønsker deg alt godt.
Hei, du er virkelig en fantastisk nydelig jente! Tusen takk for at du er den du er og har denne bloggen, det har hjulpet meg så uendelig mye på min vei til å bli frisk!
Hei Charlotte!
Tusen takk for kjempefine ord! Det varmer, og ingenting gleder meg mer enn å høre at det jeg deler har vært til hjelp for noen..! Tusen takk :) Ønsker deg alt det beste og lykke til på veien mot å bli frisk :)
Heisann. Først vil jeg bare si at du er en fantastisk jente Lise, virkelig. Jeg har stor respekt for deg. Du er tøffere enn toget, og er et forbilde for mange mennesker.
Jeg har tenkt en stund på om jeg skulle skrive til deg, og i dag bestemte jeg meg for det. lettere å hoppe rett i det. Du husker nok ikke meg, men vi var i samme SSgruppe på nettby (kalte meg Apehund). Litt av grunnen til at jeg skriver er fordi jeg vil takke deg. Jeg vil takke deg for at har en så flott blogg som du har, at du skriver så ærlig og så ekte. jeg har lenge ønsket meg en blogg selv, for jeg elsker å skrive. Men jeg har vært veldig usikker. jeg har en psykisk lidelse jeg også, og jeg var ikke sikker på om jeg turde lage meg en blogg. men takket være deg, turde jeg. og jeg elsker det. jeg får ut så mye, og det hjelper meg. Så jeg vil i grunn takke deg for at du gav meg det lille dyttet jeg trengte. Du har en helt fantastisk blogg, og jeg ønsker deg alt godt. jeg ville bare si det. Håper du får en fantastisk dag. Hilsen Bellah
Hei Bellah!
Jeg kan huske nicket, Apehund. Det er så fint å høre fra andre fra den gamle gruppa, jeg har knyttet vennskap med mange av dem, som fortsatt varer i dag, så mange år etterpå :)
Så bra at du har en god opplevelse av å blogge! Det er terapi å skrive, og også fint å tilbakemeldinger på det man skriver, og kanskje hjelper man noen andre også. Det gleder meg å høre at du turte/tør. Jeg har besøkt bloggen din, leser der nå :)
Tusen hjertelig takk for gode ord, det betyr MYE!
Lykke til med skrivingen og veien videre :)
Heisann
jeg tar bachlor i psykologi, og skal skrive et arbeidskrav om selvskading og lurte dermed på om jeg kunne bruke noe utdrag fra bloggen din i teksten(med referanser selvfølgelig)?
MVH Iselin
Hei
Takk for at du spør! Så hyggelig at du ønsker å bruke noe fra bloggen min. Det er helt ok at du bruker utdrag – mot at jeg og/eller blogg blir oppgitt som kilde. Lykke til! :)
Heisann!
Jeg holder på med bachelor innen sykepleie, og syns det ene diktet ditt passet godt inn i oppgaven. Er det greit at jeg bruker det, og selvsagt oppgir nettsiden din som kilde? :)
Hilsen Åshild.
Hei
Hyggelig å høre at du liker diktet mitt. Det er helt ok at du bruker det i oppgaven mot at jeg og/eller blogg blir oppgitt som kilde. Takk for at du spør! Lykke til! :)
Ville bare si fra om at jeg har laget en norsk blogg på suicidalme.wordpress.com. Har fotobloggen også, men knudsenfoto.com blir stengt straks. Var noen som ikke helt likte at jeg brukte sistnevnte domene. Flott om du besøker meg:)
Hei! Takk for at du gir beskjed, jeg kommer selvfølgelig til å følge deg videre :)
Hei!
Jeg vil informere deg om at din blogg er oppført som lenke på Hjelptilhjelp.no. Vi synes din blogg er god til å illustrere temaer innenfor psykisk helse! Gi oss en beskjed dersom du ønsker at vi fjerner lenken. Du finner din lenke her: http://www.hjelptilhjelp.no/index.php?option=com_links&view=links&Itemid=141
Hei!
Så hyggelig å høre! Det gleder meg :) Det er helt i orden, takk!
Hei Lise! :)
Vi er en gjeng, en relativt stor gjeng, som har møttes over nett, i et forum. Vi som er administratorer i forumet har lyst til å lage et seminar og spurte de i forumet hvem de kunne tenke seg som foredragshodere. Du ble nevnt x-antall ganger, og jeg er veldig enig. Den dagen vi får satt en dato, kunne du da tenke deg å komme?
Mvh. Caroline Halvorsen
Hei Caroline! Så spennende, hva slags forum og seminar er det? Hyggelig å høre at dere tenkte på meg :) Jeg har vel egentlig sluttet med foredrag, selv om jeg har gjort et par unntak, men det hadde vært spennende å hørt om opplegget deres da :)
hei lise.
har lest blogge din en stund nå og må si jeg virkelig beundrer deg, det er modig å skrive så åpent og ærlig som du gjør, det er virkelig inspirerende:)
jeg sliter selv med psyken har slitt i maaaange år men har aldri fått noen klar diagnose annet enn anoreksi og selvskading/ suicidalitet, er for tiden under utredning for borderline og lurte bare litt på hvordan du fikk diagnosen og hvordan behandling du får for det? har hørt mye skummelt om borderline, slik som at det er kronisk og umulig å gjøre noe med:/ hvordan får man livet til å bli så bra som det kan bli med denne lidelsen? sikkert dumme spørsmål beklager det, uansett så vil jeg si at jeg beundrer åpenhetetn din og styreken din! =)
Hei!
Takk for kommentar og gode ord! :) Ingen spørsmål er dumme!
Jeg fikk diagnosen i 2005. Jeg ble grundig utredet av psykologspesialist over en lengre periode (rundt et halvt år) i tillegg til ukentlige samtaler og kartlegging sammen med behandler, og en del tester, skjema og skåringsverktøy. Så jeg føler meg trygg på at jeg har fått riktig diagnose.
Behandlingsformen jeg er i, heter Dialektisk Atferdsterapi (DBT), som er en ofte brukt behandlingsform når det kommer til Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er også mye brukt når det kommer til denne diagnosen.
Personlighetsforstyrrelser trenger ikke være kroniske, slik man ofte trodde før, men det krever nok en god del arbeid med oss selv og omprogrammering, da det faktisk er en del av oss og personligheten vår, slik vi er skrudd sammen. Det tar tid å snu, men det er mulig å bli frisk, og det går an å leve med denne diagnosen og samtidig ha et godt liv :)
Jeg tror mye handler om å forstå sin egen sykdom, hva den gjør med deg og hvorfor – og dermed prøve å endre tanke-, følelses- og reaksjonsmønstre. Ta kontrollen over sykdom og eget liv, fremfor å la sykdom styre deg og ditt liv.
Håper du får stilt riktig diagnose, for med riktig diagnose kan man få riktig hjelp :) Ønsker deg alt godt og lykke til, fortsett å arbeide med deg selv og ta i mot hjelp, så tror jeg virkelig at du kan få det bra! VI kan få det bra :)
Hei Lise! jeg har lest bloggen din og kjenner meg sånn igjen i deg, har samme diagnose selv og sliter veldig. er også inne i psykiatrien, men det jeg lurer på er.. hvordan får du er kjæresteforhold til og fungere ? jeg føler at jeg ikke fortjener noen med de svingningene jeg har. men har kjæreste nå, og jeg syntes så synd på han. hvordan får du/dere det til ?
hilsen Maria
Hei!
Klart du fortjener noen! Du fortjener å bli elsket du også, som alle andre. Jeg vet at det er vanskelig, jeg/vi har vært gjennom helvete før, kanskje jeg skulle blogget om akkurat dette? Jeg tror det er veldig viktig med kommunikasjon, ærlighet. Kanskje kjæresten din kunne blitt med i samtale med behandleren din en gang eller flere, at dere prater sammen alle tre? Så han bedre kan forstå deg og lidelsen din. Det kan også være greit å ha en slags plan over hva gjør man når dét og dét skjer, hvem kontaktes når osv. Lykke til, kjærlighet krever også arbeid <3
Tusen takk for svar! ja gjerne skriv et innlegg om det :)
det var veldig lurt, jeg skal ta han med! så da er det håp da :) satt her en dag og lurte på om jeg bare måtte være singel for alltid nemlig.
Hei Lise! Jeg kom helt tilfeldigvis over bloggen din nå nettopp og begynte å lese. Selv er jeg en 19 år gammel jente som også sliter psykisk, og som blant annet har vært innlagt. Det er ikke ofte jeg føler folk forstår, eller kan forklare noe på en troverdig bra måte, men gjennom dine beskrivelser og dine ord så klarer du å gi et bilde av hvor tungt det kan være, og hvor vanskelig det av og til er, og hvor urettferdig ting kan være.
Jeg beklager om dette ble et dårlig svar, men jeg ville hvertfall få uttrykt hvor imponert jeg er av deg som klarer å skrive så bra og detaljert, og at i mine øyne, så er det et tegn på styrke. Du fremstår som en sterk person i mine øyne, som er bevisst og reflektert. Du har gjort deg opplevelser og erfaringer mange mennesker i sin villeste fantasi bare ville kunne drømme om, og jeg skal ikke si at jeg forstår deg hundre prosent, for det gjør jeg jo ikke, men jeg forstår hvordan det er å slite psykisk, og omgås mennesker som ikke aner noe som helst, som lever i en rosa boble og som nærmest får alt servert gratis på sølvfat.
Jeg tror det skal mye til å kunne stå opp for seg selv, kjempe imot når du føler at noe er urettferdig, og utnytte de ressursene en faktisk har. Jeg er enig med deg i at det hjelper å ha en god behandler, og det er jeg så heldig at jeg har jeg og. Det er utrolig hvor mye det kan hjelpe at en person ser en, behandler en godt, og med respekt oppi alt kaoset. Likevel er det så mange uerfarne mennesker som ikke tenker like komplekst, som ikke ser at hver person har ulike behov osv, og det forundrer meg derfor ikke at mange blir værende i psykiatrien i flere år. Som om ikke de psykiske utfordringene er nok, så skal man slite med å bli trodd, bli tatt på alvor og bli behandlet med respekt også. Uansett, du virker som ei jente med bein i nesa, som kjemper for det du står for, og som ikke lar seg knekke så lett. Du er ei jente som har kjent ekte smerte, men som fortsatt står. Står det ikke respekt av det, så vet ikke jeg!
Hei Synneo. Tusen hjertelig takk for en utrolig fin tilbakemelding! Det betyr mye, tar det med meg :) Jeg ønsker deg lykke til og alt godt, håper du har det bra, bedre, vi kommer sterkere ut av det, gjør vi ikke? <3
Hei,, Du skriver at DBT- behandlingen hjelper også med leilighet, regninger osv,, Mener du da at, det er under selve DBT- behandlingen eller at du har fått en individuel plan/ IP, hvor NAV og andre distanser er kommet inn? Skriver en oppgave om emosjonel personlighetsforstyrrelse og har med om DBT behandling,, Hilsen Elisabeth
Hei! Beklager seint svar, mars og april var kaotisk, så jeg har rett og slett ikke fått med meg spørsmålet ditt! Jeg er litt usikker, men jeg har fått hjelp til mye av det praktiske gjennom min behandler, som har igjen har opprettet kontakt med nav og diverse. Jeg vet faktisk ikke om det står i min IP. Vet ikke om du er ferdig med oppgaven din, men lykke til :)
Hei Lise! Naa har jeg brukt flere timer paa bloggen din, og utrolig mye av det kjenner jeg meg igjen paa. Jeg har borderline selv, fikk diagnosen for en maaned siden. Har alltid levd i den troen at jeg bare er bitch og sur for moro skyld (noe jeg absolutt ikek har syntes har vært moro), og har skadet meg selv hundrevis av ganger. Har ogsaa prøvd aa tatt livet mitt flere ganger.. Jeg kunne skrivd 1000-vis at ord til deg, men velger ut det viktigste; dette var en utrolig bra blogg og en oppvekker for meg. Det er betryggende aa vite at det er flere som meg der ute! Selvom jeg ikke unner NOEN borderline, saa er det som sagt betryggende :) Haaper du vil bli frisk og at du har det bra :) Kommer til aa følge bloggen din videre :) Staa paa!!!
Hei Veronica, så utrolig hyggelig at du har lest så mye av bloggen min! Tusen takk for alle gode ord, det betyr så mye :) Jeg håper at når du nå har fått en diagnose, at du kan få god og riktig hjelp til å komme videre, bli frisk(ere) og få det bedre! Ønsker deg alt godt :)
Hei Lise,
jeg er en mann som er 32 år og har levd med denne diagnosen i mange år. Nå synger jeg på siste verset. Jeg føler det er mange som vil hjelpe, men ingen vet hva de skal gjøre. Helsevesenet hjelper lite, de siste 6 mnd så har jeg ødelagt så enormt mye jeg skriver her fordi jeg trenger hjelp til å komme i kontakt med noen som vet hvordan dette skal behandles. jeg er suicidal, jeg er livredd. jeg vet ikke om jeg kan bli “bra” igjen, men jeg har fortsatt et håp.
Hei
Vondt å høre at du har det slik! Jeg skulle ønske jeg visste hvordan det behandles, jeg skulle ønske jeg kunne si eller gjøre noe som kunne gjøre det lettere, bedre.. Jeg sliter fortsatt med egne problemer og utfordringer, men jeg MÅ tro på at det blir bedre, at det blir bra, og i perioder HAR jeg det veldig bra, selv om det er lett å glemme når det er på det mørkeste. Jeg er glad for å høre at du fortsatt har et lite håp, hold fast på det! Jeg håper inderlig at du kan si fra til de rette menneskene at du er suicidal og redd, for det høres ut som du trenger mer hjelp og støtte enn du kanskje får. Det tar helt sikkert både tid og arbeid for å finne ut HVA som kan hjelpe, hva man trenger, hvordan livet og hverdagen kan bli bedre.. bli bedre kjent med seg selv og sin sykdom? Det hadde vært mye enklere om det fantes en fasit.. Ønsker deg alt godt og lykke til. Hold ut, ha håp..!
Jeg fant din blogg tilfeldig da jeg lette etter Hello Kitty.
Inspirerende og motiverende. Tusen takk!
Jeg vil lese alt
Så hyggelig å høre, tusen takk!
Hei! Så mye her å lese. Jeg vil lese mer, men må være litt mer konsentrert. Selv er jeg på sykehus, tvangsinnlagt. Men, du inspirerer med fargene. Elsket regnbuekjolene. Også det edderkoppnettet på headeren – smelt. Har du laget den? Kunne tenkt med å lage noe sånt selv. Finnes det en oppskrift? Skulle gjerne hatt oppskrift på oppussing og, dette mestrer du. Lykke til i hverdagen.
Hei :) Headeren har jeg fått laget etter eget ønske, du kan bestille header for en billig penge her: http://idasundae.com/new-header/ Hun er kjempeflink og lager den akkurat slik du ønsker.
Ønsker deg god bedring og lykke til! Everything will be okay in the end, if it’s not okay, it’s not the end.
Takk for svar! Jeg lurte ikke på headeren, den vil jeg i såfall lage selv. Men jeg lurte på edderkoppen i headeren, det rosa nettet, lurte på om det var heklet og fantes i virkeligheten, eller om det “bare” var på digitalt :)
Det er ingen rosa edderkoppnett i headeren min, tenker du drømmefangeren? Det er et bilde av en drømmefanger jeg har hengende i taket hjemme. I headeren symboliserer den drømmer og håp :)
Å, jeg syns denne bloggen er veldig rørende, spennende og informerende. Jeg syns det er veldig modig av deg å dele så mye av deg med verden. Det er ikke alltid så lett å forstå. Jeg har før blitt mobbet og plaget på grunn av mit utseende på grunn av overvekt. Jeg har før vært så deppressiv at jeg har prød a skjære meg (heldivis uten suksess). Jeg “kjenner” en som er et år eldre enn meg og hun har hatt et veldig dårlig forhold til foreldrene sine. De støtter henne aldri og sier hun er en byrde. Nå har hun flyttet fra London til Tyskland med en veldig god venninne og prøver å glemme fortiden sin. Jeg syns det er trist når folk er så deppressive og bare tenker negativt hele tiden. Jeg prøver å være mer åpen og positiv enn før. jeg har for noen år siden blitt diagnosert med “selekvivt mutisme” som startet når jeg var 6 og begynte på skolen. Jeg kjemper nå med det og prøver å få et bedre selvbilde ved å “finne meg selv”, lese om andre som kan være inspirerende på mange måtter, støtte fra venner og kjente, snakke med andre som respekterer meg og mine meninger, og gå ned mer i vekt (ikke nødventig vis ned i vekt, for jeg tenker ikke sånn, mer i størrelse).
Hei :) Tusen takk for gode ord, kjempehyggelig å høre! Åpenhet og positivitet er veldig gode ting, men ikke alltid like lett. Høres ut som du jobber veldig bra med deg selv og det du sliter med, fortsett slik! Ønsker deg lykke til og alt godt :)
Hei Lise =) eg e en gutt som har ei utrulig go venninne (e vell det man kan kalle før kjærester) som har utrulig store problema meselvskading og ho beskriv kuttinga si nermast som en avhenigheit.. ho har kontakt me psykolog og pysiskhelse og ho har sine “negative perioder” og eg lurer på hva eg skal gjøre? eg e meir eller mindre hjelpeløs, så eg treng hjelp av ei som veit og eg håpe du kan j\hjelpe ho/oss =)
MVH
Nils
Hei. Vanskelig spørsmål.. Godt å høre hun er i behandling og at hun har en som deg – som bryr seg. Du kan jo spørre henne hva hun syns er best? Det beste er jo om dere kan snakke om det og finne ut hva som er best for dere. Det hender at “pårørende” (venner/familie/kjæreste) tar på seg for mye ansvar, noe som kan bli veldig tungt i lengden, og da er det greit å huske på at det er behandlerne/fagfolka som tar seg av behandlings-biten, mens familie, venner og kjæreste egentlig gjør en veldig viktig og god jobb med å bare være der, stille opp, bry seg. Selv har jeg hatt med min kjæreste til behandleren min, slik at vi tre kunne snakke litt om hvordan det er for begge parter, og for å få mer forståelse om problematikken, kanskje det kan være en idé?
For en tid tilbake spurte jeg mine blogglesere om hvordan de syns at pårørende skal takle at man sliter med selvskading, jeg samlet alle svarene og skrev et innlegg om det, Hvordan skal man takle at noen man er glad i skader seg?:
http://liseliten.com/2010/06/01/hvordan-skal-man-takle-at-noen-man-er-glad-i-skader-seg-selv/
Kanskje det kan være til hjelp? Lykke til, begge to!
Hei Lise :D
Jeg lurte på om du kunne svare på ett rask og enkelt spørsmål for meg.
Jeg tok min første piercing på mandag som nettopp var altså 30. juli 2012.
Tingen er at, jeg er litt bekymret for om jeg får betennelse eller ikke siden jeg ikke er den mest forsiktig personen akkurat.
Jeg er utrolig fæl til å komme borti piercingen når jeg fikser litt på håret og det er ikke altid hendene mine er så rene.
Jeg merket idag at piercingen begynner og verke og jeg vasker den 3 ganger daglig med sterilt saltvann som jeg har kjøpt på apotek. Jeg syntes jeg er flink til å rense med q-tipsen men er ikke sikker på om jeg gjør det riktig.
Det egentlige spørsmål er da.. Er det normalt at det begynner og verke etter noe få dager?
-Lisa
Hei Lisa :)
De første ukene vil det komme puss fra piercingen, det betyr at det gror. Det ville vært unormalt om det ikke kom noe. Fjern pusset med q-tips og saltvann, ikke med neglene (bakterier). Om man skulle være uheldig å få betennelse, så bør man ikke ta ut piercingen da det vil kapsle inn betennelsen. Anbefaler deg å fortsette å rense rikelig med saltvann og gi det litt tid og ro :) Du kan også stikke innom pierceren og la han/henne se på det hvis du er usikker. Lykke til! :)
Hei Lise!
Ville bare si at bloggen din er fantastisk, får frysninger av innleggene dine. Sliter selv med skading, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver! Fortsett med den gode jobben, og masse lykke til videre :)
Klem
Hei Kari
Tusen takk! Det betyr mye for meg! Håper du får hjelp for selvskadingen og det som ligger bak, fortsett den gode jobben <3 Ønsker deg lykke til og alt godt :)
Kjære deg.
Jeg har funnet bloggen din – lest, smilt og grått. Det er ikke helt meg å skrive bloggkommentarer. Det er igrunn ikke helt meg å lese blogger heller. Men det er meg som leste, som kjente igjen noe av mine opplevelser i ordene dine, og gjerne vil gi deg tilbakemelding.
Du skriver så godt! Du skriver ærlig. Og samtidig leser jeg en varhet i ordene dine. Jeg opplever at du skriver med respekt; for ordene, for deg, og for oss som leser. Det er godt gjort. Og det gjør godt. Takk!
Jeg fant bloggen din da jeg googlet etter blogger om selvskading. Det var din jeg stoppet opp ved. Jeg lette nok etter noen som hadde erfaringer som lignet mine, etter en slags bekreftelse tror jeg.
På en måte fant jeg det. Og på en måte er det underlig. For jeg er jammen ganske forskjellig fra deg! Jeg er mye eldre enn deg. Syns det er rart å kjenne meg igjen i en som er ung og fargerik som deg – jeg kjenner meg ganske “ukul”.
Så har du andre erfaringer enn meg. Andre erfaringer med hvor vanskelig det kan være å leve – dette livet. Du har mye erfaring med å være i psykiatrien.
Jeg har ikke det. Folk skal nok kjenne meg ganske godt før de skjønner at det kan være vanskelig å være meg. Utad (og mer og mer på innsiden og – heldigvis) er livet mitt ganske ok. Men – jeg skader meg altså. Jeg gråt da jeg leste det du har skrevet om selvskadingen som ikke synes. Du har rett. Det er mange, mange måter å være uvennlig mot seg selv på.
Du beskriver mye jeg kjenner meg igjen i.
Det betydde noe for meg å lese ord som er så nær opp til mine egne opplevelser.
Bloggen din har fått en ny leser i meg.
Gode ønsker til deg; om pusterom og gode hverdager, mange smil, gode møter, og krefter til å være i det som gjør vondt også.
Hei! For en nydelig tilbakemelding, tusen takk! Det betyr mye! Rart med det (eller kanskje ikke?), hvor forskjellige vi kan være (og hvor flink man er til å skjule), men likevel ha smerten til felles. Jeg håper at du har gode støttespillere rundt deg og at du etter hvert vil komme deg ut av selvskadingen og føle på at du fortjener bedre (for det gjør du). Tusen takk for gode ord og ønsker, jeg ønsker det samme for deg!
Takk!!
Hei! Jeg lurte på om du kunne sagt noe om/eller at du eventuelt allerede har noen innlegg på bloggen din vedrørende bakgrunnen for at du ble syk? Da mener jeg selvsagt ikke at du skal legge ut i detalj om personlige ting. Er bare nysgjerrig på hvordan det startet – om det var slik at en lykkelig og “normal” 15-åring plutselig en dag våknet opp og følte seg dårlig? Tror du problemene kommer av arv eller miljø?
Stå på!
Hei
Jeg har spurt meg det samme spørsmålet selv, hvorfor ble jeg syk? Etter mange år i behandling har vi sett på både barndom og ungdomstid, og sammen funnet mange sammenhenger og årsaker.
For min del kommer det av både arv og miljø (selv om mange også kan bli syke av bare én av disse). En medfødt, stor sårbarhet og følsomhet kombinert med vonde opplevelser, både enkelthendelser og langvarige, som har formet meg. Jeg har ikke opplevd noe avgjørende traumatisk som jeg kan peke på og si at DETTE er grunnen til at jeg ble syk, men en rekke andre årsaker. Jeg ser for meg tre hovedårsaker, og på tross av hvor åpen og ærlig jeg er på bloggen, så har jeg sjelden/aldri blogget (direkte) om disse tre årsakene. Kanskje jeg våger en gang i fremtiden?
Jeg var nok aldri en “lykkelig/normal” 15-åring, symptomene viste seg allerede i 10-årsalder i form av magesmerter. Kan vel si det slik at det vonde begynte å vise seg for fullt da jeg kom i tenårene, en vanskelig tid for de fleste, og ettersom jeg ikke fikk noe hjelp før jeg var i tjueårene, utviklet det seg til å bli en psykisk lidelse.
Håper dette var noe til hjelp? Blogginnlegg som berører noe av dette:
Lise som 15-åring:
http://liseliten.com/2011/08/19/lise-som-15-aring/
Mine demoner er fortidens skygge av deg:
http://liseliten.com/2010/10/27/mine-demoner-er-fortidens-skygge-av-deg/
Min kjerne bak sykdom og symptomer:
http://liseliten.com/2011/06/09/min-kjerne-bak-sykdom-og-symptomer/
Helbredet for schizofreni.
Du er nok ikke i samme situasjon som før, men legger ved en link som blant annet omtaler en som ble helbredet for schizofreni
http://www.mjl.no/art.php?i=341
(Helbredelses-ratene er veldig høye…De fleste som reiser på møtene til Svein Magne Pedersen, blir helbredet)
Har opplevd dette med egne øyner (inkludert at min mor ble helbredet på minutter for plager hun hadde hatt i over 30 år)
Om noe slikt er aktuelt idag…Ikke ta kontakt med healere. Det er farlige greier.
Hei Lise!
Jeg var så heldig at jeg fant bloggen din i dag!
Må ærlig si at bloggen din traff meg i hjerteroten, du er ett fantastisk og nydelig menneske <3
Jeg ville "bare" si tusen takk for at du er du, og for at vi er så heldige som får lov å lese hvordan du opplever livet :)
Du er en søt skapning du :D
Hei! Så koselig og utrolig fin kommentar, tusen hjertelig takk! <3
Hei Lise :) Har nevnt deg i den siste blogposten min, Blog Award.http://wp.me/p1hawO-3i
Hei! Tusen takk, så hyggelig!
Hei Lise
Vi trenger din hjelp på Psykiatrisk, SUS. Har du et nr jeg kan kontakte deg på? Du kan sende det på SMS til 94364018, så ringer jeg deg. Har prøvd mail til adressen over, men ikke fått svar. Jeg kan også sende mail til deg, hvis du har en annen adresse. Håper vi kan snakkes :)
Mvh
Gudrun Austad
Kompetansegruppen for forebygging av selvskading og selvmord, SUS
Hej Lise. Mit navn er Anne Mette, og jeg følger din blog fast. Du skriver utrolig fint, og din åbenhed omkring dine sygdomme facinerer mig, og elsker at læse din blog.
Håber det går godt, du fortjener at have det godt!
Kram fra Anne Mette.
Så hyggelig å høre, tusen takk! Ønsker deg alt godt, og som det fine maleriet ditt sier: Håp <3
Hei Lise!
Jeg har lest bloggen din lenge, men er dessverre ikke flink til å kommentere. Du har et stort talent innen skriving, og tekstene dine er følelsesladde og brutalt ærlige.
Jeg har et spørsmål til deg angående gruppeterapi. Jeg har “krøpet til korset” og bedt om hjelp til min angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Her jeg bor, har de ikke noe annet å tilby meg enn gruppeterapi. Jeg har ikke ord for hvor skremmende jeg synes det virker, men har fått beskjed om at dersom jeg ikke takker ja er jeg ikke “syk nok”. Vil av hele mitt hjerte få det bedre (selvfølgelig), og ønsker å prøve. Men det er så vanskelig. Lurte derfor på om du kan fortelle litt kort om hvordan dette fungerer. Er det pinlig, klarer man å være åpen, samhold i gruppen osv…
Mvh Line:-)
Hei Line, jeg har sendt deg en mail :)
Hei Lise! :)
Jeg har lest bloggen din i 1-2 år nå, og jeg syntes du skriver helt fantastisk! Mange av innleggene dine har hjulpet meg veldig med å få en god selvinnsikt i min egen sykdom. Det har blant annet hjulpet meg med og forklarte til foreldrene og vennene mine hvorfor jeg skader meg selv. Jeg søker ofte hjelp i bloggen din på hvordan jeg skal forklare ting til andre som ikke helt forstår. Derfor setter jeg utrolig pris at du er så åpen og ærlig!
Du har også inspirert meg til å begynne å skrive selv. Når jeg har dårlige perioder søker jeg trøst i skrivingen. Jeg kan sitte å skrive lange tekster i flere timer! For noen uker siden bestemte jeg meg for å lese noe av det jeg hadde skrevet til noen venninner. De ble så overasket over hvor flink jeg var til å skrive at de insisterte på at jeg måtte gjøre alvor av skrivingen. Jeg har virkelig funnet noe jeg trives med, og noe som hjelper meg selv med selvkontrollen når det kommer til selvskadingen. Jeg skriver ut smerten min, i stede for å skade meg selv.
Jeg gir all æren til deg for dette! Visst jeg ikke hadde lest bloggen din hadde jeg sikkert aldri funnet ut at jeg likte å skrive, og at jeg kunne få ut smerten og tankene min av det. Det har blitt min selvterapi i nødes stund. Tusen takk for at du er den du er!
Hilsen Carina! :)
Hei Carina!
Tusen takk for nydelig tilbakemelding, jeg får helt frysninger! Så utrolig godt å lese at du har funnet hjelp og glede i skriving! Jeg deler den følelsen med deg :) Veldig, veldig glad for å høre at bloggen min har bidratt med det du forteller, det betyr mye for meg! Ønsker deg alt godt og lykke til, fortsett å skrive :)
Hei Lise. Har noen spørsmål ang syden og arr. Skal reise til GC om noen få uker og bo hos onkel og tante en uke. Problemet er at de ikke vet jeg har selvskadet, og jeg er litt redd for hvordan dem vil ta det. Har tenkt å ringe dem og forberede dem på det, slik at de ikke får sjokk når jeg kommer. Også er jeg redd for blikk/kommentarer fra fremmede, at jeg ikke skal takle det. Har det siste halvåret øvd meg på å gå i kortermer og overse eventuelle blikk, men det blir annerledes i varmen der jeg ikke kan dekke meg til hvis jeg blir sårbar. Har du noen tips til hvordan jeg kan takle det? Prøver å tenke litt sånn at andre sannsynligvis også er mest fokusert på seg selv/sine, men katastrofetankene innhenter meg ganske raskt igjen. Og, hvordan reagerer arr på sol? Vil det holde hvis jeg smører de med solfaktor 50? Det er gamle arr, de nyeste er 6mnd gamle.
Kan også nevne at det vil bli første gang noen i familien min vil se armene mine på 5-6år, og det er ganske nervepirrende. Kanskje derfor også jeg blir så fokusert på det. Er litt redd for at jeg ikke skal klare å nyte ferien pga jeg selv blir så opphengt i arrene og skam. Skulle ønske jeg bare kunne drite i det og nyte ferien.
Håper det går bra med deg, og at du får ei god helg.
Hilsen Marthe.
Hei
Skjønner deg veldig godt. Sikkert lurt å “forberede” dem litt slik du har gjort, slik at det ikke nødvendigvis trenger å bli et stort nummer ut av det. Håper at familien din tar det fint, så dere kan “legge det bak dere” og nyte ferien :)
Syden og arr. Jeg har gjort meg to erfaringer.. 1. Folk flest lever i sin egen verden, folk flest ser ikke på andres armer (eller bein) slik gjerne vi gjør. Jeg har blitt positivt overrasket over at folk flest ikke legger merke til arrene mine, det er som regel jeg som er mest opphengt i det :) 2. Noen legger merke til arrene, og da er det kanskje litt stirring og gjerne litt hvisking og tisking. Jeg syns dette har vært mest plagsomt de første dagene, det har på en måte vært en tilvenningssak for meg – hver gang jeg er i syden.
Jeg håper du klarer å nyte ferien på tross av arr, holde hodet hevet og være stolt av deg selv og kampene du har kjempet! Om noen stirrer, smil til dem, det gjør dem ofte litt forfjamset :) Jeg har i hvert fall funnet ut at det gjør meg bedre enn å bli brydd, skjule meg eller stirre stygt tilbake (veldig fristende..). God tur, kos deg masse :) Si gjerne fra hvordan det gikk!
Det er nok lurt å beskytte arrene, spesielt de nyeste. Jeg har både vært nøye og vært veldig dårlig med solkrem. Nye arr og sterk sol kan forverre arrene (både hvordan de ser ut og føles (kløe/svie/smerte)), men sol på gamle arr syns jeg har gjort arrene finere, faktisk. Det er nok individuelt, men ville uansett ha brukt solkrem på arrene, høy faktor på de nyeste :)
Hjertelig takk for svar, det betyr mye. Greit å få tipsogtriks fra noen som vet hvordan det kan være. Smile tilbake, den skal jeg definitivt prøve ut:) Takk for det, jeg lar meg høre fra.
Hei Lise:) Fikk en god og avslappende ferie, der jeg gikk i singlet hele uka. Tålte de få blikkene jeg fikk(jeg smilte tilbake), men så og si ingen jeg møtte på gata/stranden/butikken så på armene mine en eneste gang. Familien min er helt fantastisk, de var støttende og stolt av meg. Var utrulig godt å bare få være Marthe igjen, reise langt vekk fra Norge og bare slappe av i varmen. Takk for at du bidro til å gi trygghet til å tåle bare armer. Håper du får ei fin helg <3
Så godt å høre, det gleder meg! :)
Hei! Jeg har fulgt bloggen din i flere år, og mye av det du skriver har hjulpet meg å selv sette ord på mange problemstillinger i livet mitt. Jeg har også emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse), og jeg lurte litt på om du kanskje kunne skrive et innlegg om hvordan man kan “komme ut” til folk som blir en stor del av livet ens og hvordan man kan forklare hvordan sykdommen påvirker livet ens, utifra egne erfaringer? Jeg sliter veldig med det; jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en forståelig måte, sånn at de kan skjønne bedre hvordan ting oppleves for meg og hvordan jeg reagerer og hvorfor. Jeg har prøvd å forklare på så mange måter og med masse eksempler, men det virker ikke som om de forstår det. Uvitenhet og at jeg sliter med å kontrollere det selv (går forsåvidt i behandling) gjør at folk jeg blir veldig glad i trekker seg unna meg og synes jeg er altfor mye “arbeid” selv bare å være venn med.
Hei, takk for tilbakemelding på bloggen, utrolig kjekt å høre du har fulgt meg over så lang tid! :)
Det er et vanskelig, men viktig tema du tar opp. Jeg har vel egentlig ikke så veldig mye erfaring med å “komme ut”, da det lenge var nokså åpenlyst at jeg var syk. Om du tenker på nære relasjoner, kan det være en ide å ha en (eller flere) samtale(r) med de nærmeste (familie og/eller venner) sammen med behandler? Det har jeg gjort, og det føltes lettere når problematikken kunne bli forklart av en fagperson, og at man sammen kunne snakke om det.
Jeg føler også at jeg får forklart mye bedre gjennom skriving, og bloggen har vært til hjelp for meg og mine nærmeste. Kanskje det kan hjelpe å skrive, la dem lese?
Ønsker deg alt godt og lykke til, håper du får forståelse, det er modig og flott at du ønsker å være åpen om det!
Hei LiseLiten.
Jeg er en jente som går siste året på sykepleien og holder på med en bachelor oppgave om selvskading. Jeg tenker å ta for meg hvordan vi som helsepersonell møter ungdommer med selvskading. Da tenker jeg spesielt på dette med kommunikasjon, forståelse, empati og medmenneskelighet. Jeg har hørt og lest en del på bloggen din opp igjenom tiden og lurte på om jeg kanskje kunne bruke noe av det du har skrevet i oppgaven min. Da tenker jeg spesielt på dette som du har skrevet: “Til dere helsepersonell som er i stort flertall”.
Hilsen Susanne.
Hei Susanne, jeg har sendt deg en mail :)
Hei Lise! Jeg holder på med å skrive den nyeste utgaven av “This Week in Mentalists” (se, for eksempel, her: http://theworldofmentalists.com/2013/03/16/this-week-in-mentalists-the-random-number-generated-edition/), og lurte på om det er greit hvis jeg lenker til ditt nyeste innlegg. (Også siden de fleste leserne sannsynligvis ikke snakker annet språk enn engelsk, så ville jeg være nødt til å oversette det utvalgte avsnittet til engelsk.)
Hei! Så hyggelig! Det må du veldig gjerne gjøre, så lenge du oppgir forfatter (meg) og kilde (bloggen) :) Takk!
Det skal jeg selvfølgelig gjøre. (Innlegget mitt kommer ut om 2 uker.)
Hei! Kanskje ikke slike spørsmål du ønsker her, men jeg tenkte at kanskje du kunne hjelpe meg litt med designet på bloggen min (wordpress domene) siden du har blogget her i flere år :) Har spørt to andre, men de kunne ikke hjelpe. Okei, her er spørsmålet:
På bloggen min https://bbs95.wordpress.com/, så hvis du blar heeelt ned på slutten av bloggen, så ser du, under innleggene, så står det søk, siste innlegg, siste kommentar osv.. helt til venstre side. Dette vil jeg ha helt oppe på høyre side, på begynnelsen av bloggen (men vil fortsatt ha samme design!), lik at de står på rekke nedover (sånn som du har på bloggen din), men jeg får det ikke til. Har prøvd i mange timer nå, haha. Så hvis du vet noe om hvordan jeg gjør det, så setter jeg stor pris på dette!
Også må jeg bare si at du skriver veeeldig bra, og jeg har følgt med på bloggen din i to år nå! Du er en inspirasjon, og så utrolig sterk! Jeg har forresten kjøpt en bok av deg, når du jobbet en dag på psykopp :-)
Hei! Tusen takk for gode ord, kjekt å høre at du fulgt meg over lang tid! Det betyr mye for meg :)
Når sidemenyen/sidemargen kommer under selve bloggen (og ikke ved siden av) skyldes som regel at det ikke er plass til alt i bredden. Det vil si at den totale bredden (blogginnlegget + sidemeny) må være stor nok til å romme begge deler, så jeg ville forsøkt å øke hovedbredden, og evt. skrenke inn bredden på blogginnlegga slik at begge deler får plass :)
Versegod! =)
Okei, då gir de meining, hehe.. :) Takk for hjelp! (Og btw, eg svarte på den kommentaren du skreiv på bloggen min om medisinane: sorry, de va minfeil altså! Ska kje gjenta seg! :) )
Hei :) Jeg har endelig tatt steget etter mange år med sosial angst, spise forstyrrelser og mye deppresjon, og bedt om hjelp! Jeg er 25 år og har blitt verre det siste året nå, sitter bare inne og ser ikke noe håp. Jeg fikk en dps time, der fikk jeg en vikar. Ting har bare blitt vanskeligere etter at jeg kom innenfor dps, for det første har de ikke noe kapasitet til å gi meg en egen psykolog, så jeg fikk ett gruppebehandlings tilbud (ekgt). Hoved problematikken min er spiseforstyrrelsene, de hadde ikke plass på huset til en som meg, jeg har verken anorexia eller bulumi, jeg har en sult/overspise “diagnose”. Nå har jeg bare psykolog frem til 19 juni, og etter det er det slutt. Føler meg veldig rådvill, jeg må jo såklart takke ja til det jeg kan få, men føler nesten det var en enkel løsning fra dems side. Jeg bare lurte på om man ikke har noe pasient rettigheter? Føler jeg nesten ikke blir tatt seriøst, vært innenfor dps før, men sluttet da jeg fikk en ny psykolog da min gikk ut i mamma permesjon, og vi kom ikke overens på noen som helst måte, ikke turte jeg si ifra til noen heller så jeg prøvde ta psyken i mine egne hender, og fikse meg selv. Mange år etter mye motgang har jeg jo innsett at dette ikke går. Tusen takk for fin blogg :) Pleier sjeldent legge igjen kommentarer men nå følte jeg for å få ut dette.
Hei! Så bra at du ber om hjelp, endelig, etter så lang tid, men fortvilende at du ikke får den hjelpen du trenger! Jeg tror at vanlig allmennpsykiatrisk poliklinikk tilbyr x antall timer med psykolog (noe som er tullete, siden man ikke nødvendigvis blir frisk på et visst antall timer). Kanskje du kan spørre psykologen du har nå om hvilke alternativer og tilbud som finnes for deg, og at han/hun kan henvise deg videre eller hjelpe deg med veien videre? Det er jo kjempeviktig at du får den oppfølgingen du trenger, og ikke minst den hjelpen du trenger. Jeg har ikke så mye kunnskaper om hvordan hjelpeapparatet/systemet/dps fungerer (selv er jeg i behandling på en spesialpoliklinikk tilknyttet sykehuset, for unge voksne med psykisk lidelse), men håper du kan spørre psykologen din eller noen som har peiling på hvilke rettigheter du har. Tusen takk for kommentar. Og lykke til på veien! <3
Hei Lise :) Jeg ville bare si at jeg elsker bloggen din :) du har hjulpet meg veldig mye, Jeg fikk borderline personlighetsforstyrrelse for ca 4 mnd siden. Jeg har problemer med å godta dette men det er bare fordi jeg er så redd. Jeg er redd jeg skal bli som min mor var og som min søster er nå. Mamma slet med narkotika og min søster gjør det nå. Er redd jeg skal ende på samme måte. Jeg er også redd for at jeg ikke vill klare å bli frisk igjen, eller klare å leve ett liv som jeg har lyst til å leve. Jeg har tenkt veldig lenge på å ta kontakt med deg, siden jeg tenker at jeg bare er iveien og plager deg. men har tatt mot til meg og gjør dette nå. Ta gjerne kontakt via mail. tinaisabelllind@gmail.com. Vis du har lyst til å snakke med meg :)