Hei, Smerten!

Hei, Smerten!

Du trenger ikke skrike, jeg hører deg. Du trenger ikke rope, jeg ser deg. Hei, sier jeg. Hei, Smerten, jeg ser deg.

Du har mange navn, mange aspekter. Du er angst, du er redsel og frykt. Du er fortvilelse, du er sinne og desperasjon. Du er blod, du er tårer og destruktivitet. Du er forvirring, du er sorg og depresjon. Du er høye skrik og skjærende rop, og du er stillhet.

Jeg kaller deg Smerten.

Hei, Smerten. Jeg ser deg. Du trenger ikke hyle, jeg ser at du er her. Ikke frykt. Jeg skal ikke skjære deg bort eller kutte deg bort. Jeg skal ikke medisinere deg bort eller sove deg bort. Ikke nå lenger. Jeg skal ikke rømme fra deg, men jeg skal heller ikke være din sjelevenn. Jeg ser deg.

Du kan få lov til å finnes i mitt liv, men da må du forstå at det er jeg som styrer – i mitt liv. Du kan få lov å besøke meg, men du kan ikke slå deg til ro her. Jeg har pakket sakene dine, du kan ikke bo her mer. Skalpellene og bladene dine er borte. Medisinene er færre, og jeg står oppreist. Du kan ikke lenger slå meg ned. Du kan banke på døren, men du kan ikke storme inn lenger. Det er jeg som har nøklene, det er jeg som bestemmer.

Hei, Smerten. Jeg ser deg. Du trenger ikke klamre deg til meg mer. Jeg skal ikke fornekte deg eller ta fra deg livspusten. Du kan få lov til å finnes, men aldri våg å tro at du kan ta styringen.

Hei, Smerten, jeg ser deg. Jeg gir deg min anerkjennelse i bytte mot fred.

Bilde av meg tatt av Marie

85 Responses to “Hei, Smerten!”


  1. 1 Candydreams. mai 27, 2010, kl. 11:41

    SÅ herlig og flott innlegg! Fylt av håp! Elsket det!!!!!!

  2. 4 Unni mai 27, 2010, kl. 11:55

    Så bra skrevet og beskrevet. Veldig sterk tekst, vennen!! ♥ ♥ ♥

  3. 6 GLASSKÅR mai 27, 2010, kl. 11:56

    så fint du skriver Lise.. Jeg elsker at du er så full av håp!

  4. 8 Casey mai 27, 2010, kl. 11:57

    Så fantastisk skrevet, Lise! Du må være skribenten til fotoprosjektet mitt.

  5. 12 Tone mai 27, 2010, kl. 12:19

    Ååå, så nydelig! Du er så fantastisk flink til å skrive. Og så utrolig bra at du har kommet så langt<3

  6. 14 Bianca mai 27, 2010, kl. 12:38

    Nå fekk eg masse frysningar! Så flott skreve Lise. Du må holla fast med håpet Lise, for husk at der ALLTID e håp, uansett kor du e i livet! Masse glad i deg vennen! <3

  7. 16 Gro Helen mai 27, 2010, kl. 12:45

    Du har kommet så langt, Lise! Når du kan se, kjenne på og akseptere smerten, men samtidig nekte å la den styre deg – ja, da snakker vi!!! :D Jeg heier på deg! Det er du som har kontrollen nå, du sitter i førersetet!
    klem!

  8. 18 grohelg mai 27, 2010, kl. 12:54

    Du skriver helt utrolig bra! Nydelig tekst og budskap :)

  9. 20 Mariann mai 27, 2010, kl. 13:44

    Herre… dette fikk jeg frysninger av å lese. Rent skriveteknisk er det utrolig bra utført. Innsikten det avslører er…. fantastisk.

  10. 22 hannahpetrie mai 27, 2010, kl. 14:29

    Jeg synes dette var et kjempebra innlegg.. Tror det er viktig å annerkjenne at det er der, og ikke bare skyve det bort, for da kommer man ikke lenger.. Klem <3

  11. 24 Silje skogvik mai 27, 2010, kl. 14:31

    åh, kjente jeg ble trist inni meg av overskriften .. heldigvis at jeg fortsatte å lese :)
    du er så sterk, og så flink til å sette ord på ting. jeg beundrer deg virkeli det! utrolig vakkert inlegg, atter en gang :D

  12. 27 Åshild mai 27, 2010, kl. 14:35

    Så fint skrevet :)

  13. 28 Rebecca mai 27, 2010, kl. 15:05

    Så fantastisk skrevet. Jeg elsker det. Du er fantastisk!

  14. 29 kari mai 27, 2010, kl. 15:12

    Elsket dette innlegget. Det er håp hele veien og jeg LIKER det <3

  15. 31 Beate mai 27, 2010, kl. 15:26

    Kjære, kjære Lise! For ett fantastisk dikt, dette boltrer seg i hjerteroten! Du skriver så fantastisk bra! Og du deler så mye godt med oss, smerte som glede! Du er en vanvittig inspirasjon for meg og gir meg ofte mot til å kjempe videre! Jeg er glad for å kunne ta en del av hverdagen din, dreads og onepiece som kutt og smerte! Det gleder meg at du har kommet så langt og jeg håper at det blir bare bedre og bedre!! Stor klem!

  16. 33 Carina mai 27, 2010, kl. 15:37

    Utrolig fin tekst!! Som så mange over her nevner, fylt med håp <3

  17. 35 Espen HK mai 27, 2010, kl. 16:28

    ..bare veldig bra, helt enkelt. Kor mye mer der e å si om det vet eg ikkje, men stå på og behold denne holdningen – Smerten e nemlig en påtrengende jævel, får han det ikkje som han vil maser og syter og klager han, men står du på ditt skal du se han gir seg til slutt. Eg har troen. =)

  18. 37 Ida Aurora mai 27, 2010, kl. 16:28

    Denne teksten var utrolig flott.
    Det er så viktig at man kan skille smerten fra enn selv, for smerten er ikke oss. Smerten kommer desverre og ødelegger for oss innimellom, og det er vanskelig å takle. Men smerten må aldri få vinne, for selv om smerten er der må den aldri få kontrollen over vårt liv.

    Som du sier, du har kontrollen over ditt eget liv, og ingen smerte må noen gang få lov til å ødelegge det livet.
    For du fortjener kun det beste, et liv uten noen som helst for for smerte.

    • 38 liseliten mai 27, 2010, kl. 16:34

      Tusen takk, Ida Aurora. Jeg tror det er et viktig poeng du har. Å skille smerten fra oss, for det ER ikke oss. Liker den tankegangen. Tusen takk for så fine ord!

  19. 39 Henriette mai 27, 2010, kl. 16:40

    Nydelig skrevet Lise! Jeg kjenner deg ikke, men er innom bloggen din flere ganger i uken. Jeg er stolt av deg, det virker som du har blitt sterkere. Du er utrolig flink til å beskirve følelser det er vanskelig å sette ord på. Du gir meg håp

  20. 41 Anonym mai 27, 2010, kl. 16:52

    Kjempe godt skrevet…og kjekt innlegg å lese :-)

  21. 43 Campanita mai 27, 2010, kl. 16:52

    Du er flink! Grep meg helt.. Satt å leste gjennom flere ganger; nydelig og smertefullt, enkelt og innviklet.

    Klem

  22. 45 Charlotte mai 27, 2010, kl. 17:05

    Dette er virkelig noe av det beste jeg har lest på lenge.
    Kan jeg få ta vare på det på pc’en min?
    Det traff meg midt i hjertet.

    • 46 liseliten mai 27, 2010, kl. 19:27

      Oi, wow, tusen takk! Du må gjerne ha det og lese det for deg selv, så lenge du ikke publiserer det andre steder :)

      • 47 Charlotte mai 28, 2010, kl. 15:35

        Jeg har ingen intensjoner om å publisere det noe sted, selvfølgelig:)
        Det var bare så treffende ord, virkelig oppbyggende.
        Noe å huske på, og å tenke på når det stormer som verst.

  23. 48 Wenche mai 27, 2010, kl. 17:31

    Skikkelig godt skrevet. Du gjør det lettere å forstå.
    Du må være stolt av deg selv etter den «jobben» du har gjort for
    å nå så langt og komme deg ut av dette. Ingen tvil om at du kommer til å greie det du er jo komt så langt.
    Heier på deg Lise.

  24. 51 Ingrid Ping mai 27, 2010, kl. 18:06

    Nydelig! Skrevet på en utrolig enkel måte.

  25. 52 Line Berg / lineffs mai 27, 2010, kl. 18:11

    ufattelig bra skrevet, Lise!!! <3

  26. 53 Eline mai 27, 2010, kl. 18:30

    Fantastisk innlegg <3

  27. 54 liseliten mai 27, 2010, kl. 19:30

    Tusen takk Maja, Ingrid, Line og Eline! <3

  28. 55 Majaa mai 27, 2010, kl. 19:47

    Kjempefin metafor!
    Jeg liker så godt måten du tenker på!
    Klarer å finne perfekte koblinger :))

  29. 57 kari mai 27, 2010, kl. 22:39

    SV: ja det er helt uakseptabelt. HUFF!

  30. 58 Syngetonje mai 27, 2010, kl. 23:47

    Du er så flink med ordene, Lise!

  31. 60 Gudrun Jona mai 28, 2010, kl. 00:02

    Utrolig vakkert skrevet. Jeg sitter her med tårer i øynene. Dette var sterkt, og vanvittig bra. Jeg er så stolt av deg, Lise. Du har kommet så utrolig langt!

  32. 62 Linda mai 28, 2010, kl. 00:39

    Lise, du skrev jo til smerten min også for den ble tydeligvis truffet og måtte barske seg litt for meg.

    Dette er noe av det mest forklarende jeg har lest om smerte på lenge, og det minner veldig sterkt om mitt eget. Denne teksten fanget meg virkelig!

    Jeg må spørre deg om noe…
    Kan jeg printe det ut og henge det på kjøleskapet mitt, med navnet ditt som forfatter? Andre enn meg kommer til å lese det siden jeg har mye rariteter hengende på kjøleskapet mitt.

    Du, sammen med et par andre er forbilder for meg! Noen å se opp til, noen å lene håpet sitt til.
    Jeg vet det koster, jeg vet du jobber og strever og at dagene ikke er rosenrøde. Men du er her enda Lise, du lever enda og begynner å leve et nytt liv, virker det som.
    Du skriver om smerten og om gleden som overlapper hverandre til stadighet, du griper tausheten og hiver den på dør, for så å ønske åpenheten velkommen inn.
    Du setter oss skumle psykiatriske pasienter i et annet lys. Vi er ikke kledd i hvitt, vi sikler ikke og snakker ikke alltid usammenhengende. I det de ser deg kan de se at et menneske som har vært veldig sykt kan være vakker og full av liv for det. Du er vakker, innsiden din og utsiden din.
    Du har en gave som du bruker tid på, som du trener på til stadighet, dine skrevne ord. Og med gaven din, ordene dine kan jeg finne noe jeg selv ikke får forklart. Du gir håp Lise.

    • 63 liseliten mai 28, 2010, kl. 00:58

      Linda, kjære Linda! Takk for en utrolig nydelig og rørende tilbakemelding som går rett i hjertet på meg!! Du snakker om å henge på kjøleskapet, en sånn tilbakemelding skulle JEG hengt på kjøleskapet! Du skal vite at det betyr kjempemye for meg! Heng opp teksten på kjøleskapet ditt, og om du får noe ut av ordene mine, så er det bare fantastisk <3 Tusen takk, Linda, for nydelige ord. De har jeg tatt til meg!

  33. 64 Tiril mai 28, 2010, kl. 01:22

    Kjempe pent skrevet! :)

    • 65 Linda mai 28, 2010, kl. 11:54

      Da skrives det ut på ark og henges opp når jeg finner en printer som funker. Ta ordene til deg, for jeg mener det jeg skriver!
      Jeg leste postene din på face, jeg svarer deg litt siden. Først må husarbeid gjøres, hodet roes litt ned før jeg så setter meg til med den velbrukte laptopen min :)

  34. 66 Laila mai 28, 2010, kl. 01:49

    Dette er kamp spirit på sitt høyeste.Du har falt,du har vaklet,du har mistet balansen og stått ustøtt,men du samler deg ALLTID på beina Lise. ALLTID. Der du en gang stod med begge beina dypt uti,der tråkket du først opp noen tær,følte deg fram,trakk dem kanskje tilbake igjen,for så å vage på nytt. Du har tatt mange sånne sjanser,og du tråkket deg opp og fram,prøvet deg fram i ukjent terreng. Du kom deg opp og inn på ukjent og ny mark,du stod med et ben på hver kant.Du vaklet,stod ustøtt,prøvde finne balansen,og opprettholde den. Nye forsiktige steg,litt nærmere den ukjente siden,forsiktige små steg,prøvende. Du innså at du stod,selv om det var skremmende. Jeg vil nå si at du har begge beina plantet stødig på den rette siden,på den lyse siden,det er kun lokkende små vindpust som henger etter deg og prøver å få deg tilbake igjen. Du kjenner nå igjen hva som er falskt og hva som er ekte.Du våger å stå i mot,du våger å si ifra. Du er sterk nå,du har gjennomskuet spillet,og lar deg ikke lure lengre. Du nærmer deg sjakk matt,og det vil ikke mørket gå med på,selv om det nå har skjønt at det går til grunne.Det kan bare stå der og se at det mister taket på deg,og må se spillet som tapt.

    Du er en vinner Lise. En vinner av livets spill.Spillet er smart og slu,men du er smartere.

    Du ga aldri opp håpet,og du vedlikeholder håpet.

    <3

  35. 67 Cathrin mai 28, 2010, kl. 01:55

    Lise lise lise… Du gripe meg igjen og igjen… Eg sgo ønska at eg va der at eg kunne sei hei smerte, eg ser du e der, men velge å isje hørra itte på befalingane dine… Eg glede meg te den dagen…

  36. 68 SOFSEN mai 28, 2010, kl. 04:45

    Åhhhh… Fikk gåsehud!

  37. 69 Marte mai 28, 2010, kl. 11:05

    Du er et fantastisk menneske, med en unik måte og formidle tankene dine. Jeg blir stadig imponert over måten du bruker din skrivekunst. Du treffer meg! Langt inni sjela! Kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i tankene.. eller fordi jeg skulle ønske jeg klarte å tenke dem selv…
    Jeg ønsker deg alt godt! Virkelig!

  38. 70 Veronica mai 28, 2010, kl. 17:38

    Har bare en ting å si og det er «Hurra for deg!»

  39. 71 Marita mai 28, 2010, kl. 18:48

    Du skriver utrolig vakkert! Nydelig blogg!

  40. 72 caroline mai 28, 2010, kl. 20:20

    Så fint skrevet Lise!! <3

  41. 73 kathrine mai 28, 2010, kl. 20:32

    ååå, gulle <3 eg e så stolt av deg :*

  42. 74 Margrethe mai 29, 2010, kl. 11:41

    Wow… I’m out of words. Helt utrolig skrevet! Nydelig. Vakkert. Sterkt!!

  43. 75 Marti mai 29, 2010, kl. 13:51

    Fantastisk innlegg. Mange flotte beskrivelser, og mange kloke ord. Det er sterkt å lese, samtidig som det er fylt av håp. Slike innlegg får meg virkelig til å tenke.

  44. 76 liseliten mai 29, 2010, kl. 17:04

    Tusen takk for så nydelige ord, alle sammen!! <3

  45. 77 Marta mai 30, 2010, kl. 00:26

    hei, egentli så lurte æ bare på om vi noengang kommer til å få se ett bilde av dæ me arman udekkt? åsså forresten , du virke som en utruli sterk person, æ ser opp til dæ! skulle ønske æ va sterk nokk til å gjøre det samme som dæ :)

    • 78 liseliten juni 1, 2010, kl. 20:00

      Hei Marta! Det er ikke alltid jeg skjuler armene mine, men som regel gjør jeg det i situasjoner hvor jeg ikke ønsker å vekke oppmerksomhet. Jeg har bilder med bare armer på bloggen min også, så svaret på spørsmålet ditt er vel ja.

      Takk for fine ord! Du har styrken i deg du også, let den frem og bruk den positivt! :)

  46. 79 Tonje mai 30, 2010, kl. 14:28

    Dette var virkelig et sterkt innlegg. Jeg bøyer meg for deg altså. Du vet å få sakt det. jeg ble inspirert av dette innlegget. Virkelig bra skrevet!

    :)

  47. 80 liselotte august 25, 2010, kl. 19:31

    utrolig bra skrevet

  48. 81 FestinaLente oktober 16, 2010, kl. 19:06

    dette innlegget har hjulpet meg så utrolig mye. jeg vet at jeg kan lese det igjen og igjen og bli like oppløftet hver gang. Du har en gave, du og jeg er sikker på at det er mange flere enn meg som er veldig glade for at du deler den på den måten du gjør :)

  49. 82 "S september 4, 2011, kl. 18:04

    Jeg leser dette nesten hver dag. Ofte flere ganger daglig. Jeg siterer det ofte for meg selv og tar inn hvert eneste ord med beundring og gjenkjennelse. Du er flink du, Lise. Takk!

  50. 83 fragile88 mars 26, 2012, kl. 12:45

    Sterkt skrevet, as always!
    Godt du har kommer så langt at du ikke kutter, sover eller medisinerer det bort..
    Stolt av deg! :)
    Klem ♥


  1. 1 Oppsummering – Mai 2010 | Joakim Casey Knudsen Tilbakesporingmai 31, 2010, kl. 17:14
  2. 2 Survey-greie « liseliten.com Tilbakesporingjuli 6, 2011, kl. 01:19

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!