Ser du mønsteret?

Om jeg bare hadde gjort det ordentlig, så skulle det vært nok.
Om jeg bare hadde gjort det godt nok, så skulle jeg vært fornøyd.
Om jeg bare hadde fått den straffen jeg fortjener, så kunne jeg lagt det bak meg.
Om jeg bare hadde gjort en avslutning, en ordentlig, siste gang, så skulle jeg være ferdig

– for alltid.

April/mai 2010. Jeg husker ikke datoen, men jeg husker antall sting. Jeg husker de jobbet med meg i 2 timer. Jeg husker jeg krampegråt uten stans, og at mamma var med meg for første gang og holdt meg i hånda. Den store sprekken, min såkalte avslutning, min siste, ordentlige straff. Jeg husker jeg tenkte, ja nå har du faen fått en ordentlig avslutning! Aldri mer skal du lengte etter dette! Aldri mer! FERDIG!

August 2010. Håner du meg? Hvorfor gror du, hvorfor visker du bort all smerte, alle krefter, all historie, all straff? Hvorfor leges du? Hvorfor i helvete håner du meg. Hva med avslutningen? Hva med straffen, hva med min bekreftelse på at jeg har gjort opp min straff? Den er borte.

Jeg er hel, og sirkelen gjentar seg atter en gang.

Om jeg bare hadde gjort det ordentlig, så skulle det vært nok.
Om jeg bare hadde gjort det godt nok, så skulle jeg vært fornøyd.
Om jeg bare hadde fått den straffen jeg fortjener, så kunne jeg lagt det bak meg.
Om jeg bare hadde gjort en avslutning, en ordentlig, siste gang, så skulle jeg være ferdig

– for alltid.

31 Responses to “Ser du mønsteret?”


  1. 2 Dystopia Kaotika september 7, 2010, kl. 21:41

    :(
    Jeg tror jeg aldri helt vil greie å forstå hvor vondt det må være å ha det sånn…

  2. 4 Annki september 7, 2010, kl. 21:53

    Så trist =(

    Men sååå nydelige du va på dette bilde =D

  3. 5 liseliten september 7, 2010, kl. 21:57

    Takk, fininger! Det er en sår følelse, en sår smerte, men jeg har ikke gitt etter for sirkelen, og skal ikke gjøre det heller. Men mønsteret er så tydelig..man lurer seg selv – igjen og igjen. Bryt ut.

  4. 8 Beate september 7, 2010, kl. 22:43

    Jeg tror det er en tanke og en følelse som alltid vil være der – men kanskje svakere med tiden? Ikke la deg lure av vrangtankene som forteller at du ikke fortjener bedre – du fortjener bedre! Du fortjener det beste!! Du er sterk!

  5. 10 Hannah september 7, 2010, kl. 23:52

    ♥Klem til verdens beste Lise ♥ Det er det som er så vondt med selvskadinga, det gir seg ikke, og sirkelen gjentas, men det går ann å bryte ut!

  6. 12 laila september 7, 2010, kl. 23:54

    <3

    den siste gangen har så fort for å aldri bli den siste gangen…man vil alltid ha en siste gang til…det er det som er så skummelt…Håper du ikke gir etter vesla,selv hvor vanskelig det er. you can do it <3

  7. 14 "Amanda" september 8, 2010, kl. 00:00

    Tenker på deg, Lise. Kjenner meg godt igjen desverre. Det er slitsomt å føle seg fanget i denne sirkelen. Føler jeg bruker så mange krefter på det, som jeg egentlig ikke har… Stolt av deg, at du ikke har gitt etter. Men vil uansett aldri bli skuffa av deg…

  8. 16 Terese september 8, 2010, kl. 00:52

    Sender mange klemme <3

  9. 17 martine september 8, 2010, kl. 04:48

    Å, lise! :( Det er så vondt å lese! Det er så vondt å vite at du har det sånn! Kunne ønsker jeg kunne gjøre noe for deg! <3

  10. 18 I.J.L. september 8, 2010, kl. 07:01

    Noen sier de skjærer seg opp for at den ytre smerten skal overdøve den indre. Det kan jeg forstå. Men jeg forstår ikke at du gjør det for å gjennomføre den straffen du fortjener og dermed bli satt i frihet- kunne starte,med rene,blanke ark. Er det noen som virkelig ikke fortjener noen form for straff,så er det da deg!

    • 19 liseliten september 8, 2010, kl. 15:27

      Ja, det er riktig begge deler, for meg. Jeg tror alt henger sammen og overlapper hverandre. Jeg kan ikke si det er én ting som får meg til å skade meg, men en hel del ulike ting. Smerten er kompleks og omfattende, og behovet for å være stygg med meg selv henger sammen med denne smerten. Skyldfølelse, skam, selvforakt, selvhat, lavt selvbilde, alt dette er jo en smerte. En smerte som gjør at jeg vil straffe meg selv. Hvis det gir noen mening..Men drømmen er uansett å bli fri fra alt som «driver» faenskapen inni meg. Tusen takk for kommentar :)

  11. 21 Gudrun Jona september 8, 2010, kl. 12:17

    Mønster er vanskelige å så utrolig lett å falle tilbake til. Jeg vil bare si at jeg synes du er sterk, Lise og at jeg er ufattelig glad i deg <3

  12. 22 Marthe september 8, 2010, kl. 14:29

    Jeg tror det er veldig vanskelig å «lærer» seg å tenke på en annen måte. Jeg håper du har mange fantastiske mennesker rundt deg! igjen må jeg si at du skriver veldig veldig bra <3

  13. 23 mellomlinjene september 8, 2010, kl. 16:01

    Jeg liker å tenke at selv om mønsteret gjentar seg, så er det ingen sirkel, det er en spiral. Som går utover. Slik ender jeg aldri opp på samme sted hvor jeg startet. Og for hver runde har jeg nye muligheter, til å prøve nye steg i runddansen. Kanskje velger jeg det samme mønsteret som sist, det jeg kjenner og som er tryggest der og da. Men, sjansen og muligheten til å endre litt er der, for jeg går ikke i samme sirkel som sist, bare en som ligner.

    Dagen igår kan ikke leves på nytt..

    Godt å lese at du har kost deg i Hellas! Har savnet bloggingen din<3

  14. 25 Helene Antona september 8, 2010, kl. 18:49

    Jeg kjenner meg så igjen.
    savnet deg mens du var borte =/
    MEN DU ER TILBAKE <3

  15. 26 Silje skogvik september 8, 2010, kl. 19:10

    vet ikke hva jeg skal si, men sender en klem <3

  16. 27 Christine september 8, 2010, kl. 19:41

    Kjenne eg får frysninger nedover ryggen. Eg kjenne den så alt for godt. Forstår det e vanskelig å komme ut av det når det fust har begynt. Endå det ikkje e så ille med meg, bare små risp.
    Takk for en godt blogg <3 Tenker på deg Lise !

    • 28 liseliten september 8, 2010, kl. 19:54

      Tusen takk! :) Og du! Det er ingenting som heter «bare små risp». Det er ILLE NOK. Det er vi selv som lager definisjonen, og den er forvridd :/ Ta vare på deg selv!

  17. 31 Mariann september 11, 2010, kl. 12:50

    mellomlinjene sa det på en ordentlig klok måte syns jeg!!

    For litt siden satt jeg og snakket med en venninne som også blogger, om det å skrive, og klare å formidle ting. Når jeg skriver bruker jeg enormt mye språklige bilder, og det er mye av grunnen til at jeg får mange tilbakemeldinger på at tekstene mine blir levende. Jeg skjønner ikke hvordan du får det til, sa hun – jeg sa at når jeg skal beskrive noe, så ser jeg for meg et bilde av situasjonen, og jeg tenker, hvordan føles dette, hva ser det ut som – hva kan det sammenliknes med? Også skriver jeg det, svarene på spørsmålene, liksom.

    Du gjør mye av det samme, Lise – når du tegner et bilde med ord, så ser jeg det for meg. Du gjør det så tydelig, følelsene dine, og også som jeg har sagt før – selvinnsikten din er så åpenbar. Du er på rett vei <3

    Hjertelig takk for øvrig for fine kommentarer på bloggen min nylig. Diskusjonen med Trine var… usmakelig, men ok – jeg står for det jeg sa, og det regner jeg med hun også gjør. Vi kan ikke alle være like. :)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!