Oppskrift på en god behandler

Før sommeren i fjor skrev jeg en artikkel i PsykOppNytt, kalt Relasjoner på godt og vondt. Jeg fikk også med meg min behandler gjennom seks år på dette, og artikkelen ble en todelt greie med først og fremst mine egne tanker og erfaringer, men også en behandlers side av saken. Jeg syns vi fikk til en ganske spennende artikkel sammen. Helt på slutten listet jeg opp noen punkter som jeg syns har vært viktige i behandling og i en pasient/behandler-relasjon, og som jeg har lyst å dele med dere.

Jeg vet at også fagpersoner og helsepersonell leser bloggen min, og det syns jeg er stas, spesielt når det kommer til slike innlegg som dette. Jeg kalte forresten innlegget opprinnelig for «oppskrift på en drømmebehandler«, men jeg ombestemte meg og byttet ut ordet «drøm» med «god». Punktene er nemlig ikke sensasjonelle og urimelige at det bare kan oppnås i en drømmeverden.

Min oppskrift på en god behandler:

  • En som ser hele Lise, ikke bare diagnosen
  • Bli kjent med meg (pasient) og mine grenser, muligheter og begrensninger
  • Tålmodighet. Tar seg tid og gir tid
  • Kontinuitet og stabilitet i pasient/behandler-relasjonen
  • Gir ansvar, arbeidsoppgaver og stiller krav når jeg er klar for det (ikke i krisetilstand, det blir som bensin på bål) *
  • Holder løfter og avtaler og stiller samme krav til meg
  • Viser respekt, forståelse og empati
  • Formidler håp og påpeker fremskritt i behandlingen
  • Har en støttende holdning
  • Støtte og kompenserende tilnærming når jeg er ute av stand til å ivareta alt i livet selv
  • En som tåler og klarer å arbeide med min atferd som noen ganger er preget av «barnslig» forsvar, kommunikasjon eller selvdestruktivitet *
  • Ikke lar seg provosere til å sende/overføre tilbakemeldinger med samme valør *
  • Hente lærdom av tidligere erfaringer og forsøk

Hva tenker dere? Er det for mye å kreve? Jeg syns egentlig ikke det. Jeg syns mange av punktene over er noe man bør forvente fra en behandler. Jeg er klar over at det finnes noen av de som ikke er like egnet til å jobbe med mennesker, jeg har selv møtt på noen av dem, blant annet mitt første møte med psykiatrien som 15-åring, som virkelig gjorde skade på meg. Heldigvis finnes det mange nydelige mennesker som ønsker å hjelpe, og de bør man gi en sjangs og åpne opp for.

Jeg har forresten satt en stjerne * ved tre punkter som jeg syns kan gjøre skade om de blir «brutt», og som jeg føler mange fagpersoner/helsepersonell har veldig lett for å bomme på/være uenig i. Jeg kjente jeg hadde et lite behov for å markere akkurat det ;) Sånn, da var det gjort.

«Oppskriften» og punktene over er som sagt min definisjon på en god behandler, og elementer som jeg syns er viktige i en behandler/pasient-relasjon. Og jeg kan vel også si at jeg er så heldig som har en behandler som scorer på disse punktene. Når en strever med en psykisk lidelse trenger vi andre mennesker rundt oss, som kan gi trygghet, vise empati, lindre smerte og vise vei. Relasjonen blir utrolig viktig for å finne fotfestet igjen. Det er derfor så viktig at relasjonsbehandling får fokus og gode vilkår for utvikling. Den kloke og desverre nylig avdøde psykiater Lars Thorgaard kaller det vekstfremmende relasjoner.

Jeg har hørt utsagn som «lett for DEG å si som har sånn-og-sånn behandler og er i sånn-og-sånn behandling», og det syns jeg ikke er rettferdig. Jeg har like mye arbeid å gjøre, jeg, selvom jeg har en god behandler og behandlerrelasjon. Det er jeg som må gjøre den harde jobben. Det er jeg som må ta skrittene, det er jeg som må endre mitt reaksjons-, tanke- og handlingsmønster, og ikke minst velge å ta i mot hjelpen jeg tilbys. Ingen kan gjøre det for meg, ikke engang en drømmebehandler. Og ingen kan gjøre det for deg, heller. Men at det sparer dyrebar tid, det tror jeg på.

Bilde av meg og min behandler fra artikkel “Relasjoner – på godt og vondt”

40 Responses to “Oppskrift på en god behandler”


  1. 1 Sigrun januar 27, 2011, kl. 00:46

    Veldig bra, men jeg savner brukermedvirkning her, altså en terapeut som praktiserer brukermedvirkning dersom klienten ønsker det. For eksempel i spørsmålet om hva slags diagnose og terapi klienten skal få, og innhenter systematisk feed-back. Det hjelper lite med en empatisk terapeut dersom vedkommende mener å vite hva som er det beste for klienten.

    • 2 liseliten januar 27, 2011, kl. 00:57

      Veldig godt poeng, og helt enig at det bør være en viktig del av behandlingen. «Gi og ta» og _sammen_ finne løsninger. Det er helt sikkert noen av dem som kjører sitt opplegg uten å virkelig lytte til og se pasientens behov og ønsker. Det skal og bør være et samarbeid. Takk for tilbakemelding!

  2. 3 sofsen januar 27, 2011, kl. 00:47

    Enig! Det burde absolutt vært en «like»-knapp. ;-) Håper det går bra med deg, Lise. Du er fin!

  3. 4 cathrin januar 27, 2011, kl. 00:48

    Jeg er også heldig som har en behandler som scorer på nesten alle disse punktene… Veldig fornøyd med det, det gjør kanskje veien litt lettere og gå… Kanskje? Tenk å vandre denne veien alene mener jeg… Det hadde ikke gått det… Jeg hadde faktisk ikke vært i live i dag dersom jeg var alene, det er jeg rimelig sikker på..

    • 5 liseliten januar 27, 2011, kl. 01:01

      Jeg er glad du ikke er alene på den veien <3 Det er desverre noen som ufrivillig velger å gå den veien alene av diverse årsaker..frykt, forsvarsmekanismer, ikke så god behandling eller lignende. Det er faktisk veldig tøft og modig å ta i mot hjelp (og benytte seg av den), og jeg er glad for at også DU gjør det!

  4. 7 Marie januar 27, 2011, kl. 00:49

    Mange glemmer at det er VI som kjemper kampene og ikke behandlerne. Om noen sier at jeg er heldig som har supermann så sier jeg jo takk! Jeg vet det, setter pris på det og fortjener det! Jeg sitter jo ikke der i timene og blir «helbredet», jeg må jo jobbe lik mye for å oppnå målene. Skulle ønske Alle behandlere hadde disse punktene dine som «oppskrift». Drømmepunkter for såre sjeler! Man må også gi mye selv, være imøtekommende. Hjelper ikke om du ikke gir en behandler en sjanse. Hvis du bestemmer deg på forhånd at vedkommende er en dritt så ja, da må han eller hun være det da??? Gi ting en sjanse. For man vet aldri. Det kan være din livredder som sitter i andre stolen. Å kjempe mot når man tilbys god hjelp er kjempe trist og ufornuftig selv om det er en forsvarsmekanisme men også en smule umodent. jeg har endelig lært litt mer og det å ta imot hjelp, har forandret livet! Jævlig skummelt men jævlig godt!!! som loreal ; cause Im worth it! Vi alle er!

    • 8 liseliten januar 27, 2011, kl. 01:04

      Åh, beskrivelsen din, «Jeg sitter jo ikke der i timene og blir “helbredet”, jeg må jo jobbe like mye for å oppnå målene». Veldig godt beskrevet! Og helt sant med det å gi det en sjangs, legge til side forsvarsmekanismene..prøve i det minste. Gull avslutning, Marie:D Takk <3

  5. 9 M januar 27, 2011, kl. 00:53

    Flott bidrag!I det engelsk talenede land har de oppsummert mye av det du skrev til tre hovedpunkter i relasjonsforholdet, forkortet
    SET (Security Empathy and Trust).

    Men alt i alt henger alle komponenter og punkter du nevnte ovenfor sammen, så det er vanskelig å se på de som adskilt. Men det har du klart å ytre på en fremragende måte!Flott at du deler så utrolig mye av deg selv. Det er inspirerende, trist og lærerikt på samme tid!
    M

  6. 11 Lillesmurf - Kari januar 27, 2011, kl. 09:09

    Bra innlegg, Lise :) Det er ikke alltid like lett å finne en god behandler.

    SV: Så bra :) Jeg har fulgt Susanne LENGE og tro meg, det er verdt det <3

  7. 12 Lillesmurf - Kari januar 27, 2011, kl. 09:22

    SV: Livet på vent var veldig bra, men kom noen tårer her da :P
    Så du på det?

  8. 14 Tone januar 27, 2011, kl. 09:45

    Jeg har lest den artikkelen flere ganger på venterommet, og den er så bra!!

  9. 16 odasblog januar 27, 2011, kl. 12:16

    Kjempefint innlegg. En annen ting jeg mener er veldig viktig er at man kommer til en behandler som en kjent med diagnosen/problemet man har så man ikke føler at man må sitte der å lære de opp de første ukene… :)

  10. 18 Salander januar 27, 2011, kl. 12:26

    Synes du hadde viktige punkter der :) For meg er det også viktig at terapeuten åpner opp for at jeg kan stille spørsmål ved behandlingen og som tåler at jeg både er kritisk til hva vi gjør og lurer, av interesse, på hva det er vi holder på med og skal. En som liker at jeg stiller spørsmål, rett og slett, og som oppmuntrer meg til å søke kunnskap og som også kan videreformidle kunnskap.

    • 19 liseliten januar 27, 2011, kl. 15:58

      Kjempegode og viktige punkter du nevner der. Kanskje litt i retningen av det Sigrun kommenterte. Brukermedvirkning? Bli inkludert og kunne ha et samarbeid. Tusen takk for innspill :)

  11. 21 Hannah januar 27, 2011, kl. 13:06

    Jeg er skikkelig spent nå, for behandleren min har jeg ikke møtt enda. Jeg skal møte henne på mandag, og jeg håper virkelig hun har endel av disse poengene inne… Huff.. Jeg liker ikke å ikke ha sett mennesket engang… Grue-gleder meg til å møte henne… Prøver å ikke ha for høye forhåpninger, men det er litt vanskelig.. Vil liksom bare ha en behandler jeg kan snakke ordentlig med!

  12. 23 Tine januar 27, 2011, kl. 14:13

    Hei Lise :)
    Sånn som «drømmebehandleren» din er beskrevet er fastlegen min, hun er jo psykiater i tillegg til allmenspesialist, og rasende dyktig!

    KLEM til deg

  13. 25 Linn Jones januar 27, 2011, kl. 14:24

    Nei, det syntes jeg IKKE. Jeg føler fastlegen min mangler en del her. Hun har tatt på seg en del av min «psyke» og jeg syntes ikke hun gjør noe god jobb. Men det er vel fordi hun er lege og ikke psykolog. Men jeg mener også at dersom de tar på seg ett ansvar, så bør de kunne holde det og.

    • 26 liseliten januar 27, 2011, kl. 16:03

      Ja, kan godt hende hun ikke er like kvalifisert på det området som det psykologer er, men å arbeide med mennesker og relasjoner kan man være flink på uten at fagkunnskaper og rett utdannelse skal være avgjørende. Enig i det du sier om ansvar. Og det er jo et stort ansvar, og leger skal følge det opp.

  14. 27 Wenche januar 27, 2011, kl. 16:55

    Et fint innlegg.Syns dine «oppskrift» er helt på sin plass.
    En anne ting er jo dette med kjemi, det er jo uten tvil viktigt i alle sammenhenger.
    Har dessverre ikke lest artikelen i PsykOppNytt

  15. 28 sofsen januar 27, 2011, kl. 17:06

    Tusen takk, og i like måte! :) <3

  16. 29 Cathrine januar 27, 2011, kl. 17:36

    Gode punkter dette her.. Og glad for at behandleren din fyller alle punktene :-) Er også enig med Sigrun over her.. Brukermedvirkning.. alfa omega :-)

  17. 30 laipai januar 27, 2011, kl. 19:33

    Veldig veldig enig med deg,dette er viktige punkter,og det burde være et minimumskrav spør du meg :)

    Blir alltid så rørt når jeg ser dette bildet..det sier så mye.

    <3

  18. 31 Tonje januar 27, 2011, kl. 21:37

    Jeg tror det er veldig smart
    å lage seg en slik liste før man blir
    sent ut i behandling til en helt fremmed, som for meg endte med mange tause timer. Jeg fikk en terapeut som skulle være den «beste», som fikk meg til å føle meg verre. Skulle ønske vi bare fikk utlevert en katalog der vi kunne velge og vrake våre behandlere.(helst med minimum 14 dagers angrerett, for å finne den rette er vanskelig) I stedet for å tenke at h*n må være sånn og slik, tenkte jeg at h*n IKKE kan gjøre sånn, ikke si slikt osv. Men så er jeg jo kresen da. Bra skrevet, ble inspirert.

  19. 32 Marte Forsberg januar 28, 2011, kl. 01:07

    Gode og viktige punkter du kommer med her. Veldig enig!

    SV: Toget var helt forferdelig hehe. Og skrinet er kjempefint. Er laget av hardplast, har akkurat passe stor «lommer» og har 2 «etasjer» :D Er fra Åhlens til 265kr :)

  20. 33 Ingeborg januar 28, 2011, kl. 23:14

    Det siste avsnittet er det jeg liker best. For hva er en god behandler uten en god pasient? Lance Armstrong hadde ikke nådd månen med en halvhjertet kjelke.

  21. 34 Eliana januar 29, 2011, kl. 20:03

    Mye viktig som blir tatt opp her. I dag etter lang behandling sitter jeg igjen med følelsen at jeg har en god behandler. Men det var slettes ikke slik i starten.Det er noe at en må bli kjent med hverandre og utvikle det tillitsforholdet som kan være så viktig for bedring. Og behandlere er også mennesker med sine svake sider og måter å jobbe på.

  22. 35 Marthe januar 31, 2011, kl. 03:50

    Etter min mening krever du ikke mye her, du krever det som man må kreve for å si det slik. Du får ikke noe nytte av en behandler hvis det ikke er gjensidig tillit, respekt og forståelse. Kjemien må også være der. Og, veldig viktig synes jeg er at du påpeker at man skal se hele deg og ikke bare problemet! Bra skrevet Lise :-)

  23. 36 linda februar 28, 2011, kl. 16:32

    Veldig godt skrevet. Tydelig at du vet hva du snakker om. Dette skulle helse-Norge sett. Mange behandlere som kunne trengt å se mer av sånne beskrivelser som du gjør her.

  24. 38 Terese et Tustehue desember 14, 2011, kl. 01:12

    Selv om det er jeg alene som må gjøre arbeidet, betyr ikke det at jeg skulle gitt mye for å ha en behandler som din. ;)


  1. 1 Ingen glansbilde « liseliten.com Tilbakesporingnovember 15, 2011, kl. 22:32
  2. 2 Leserspørsmål: Hvordan var det å få diagnosen borderline? | liseliten.com Tilbakesporingjanuar 11, 2014, kl. 15:08

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!