I levende live

Smerte.
Tomt.
Dødt.
Ensomt.
Kaldt.
Livløst.
Uutholdelig.

Hun åpner øynene litt etter litt, og kommer tilbake til seg selv. Hun har vært borte lenge, men hun kjenner situasjonen. Hun vet, uten å vite, at magesekken er skyllet for eventuelle pillerester og motgift er satt. Hun vet, uten å vite, at hun var og kanskje fortsatt er i fare. Hun vender hodet mot venstre og kikker på monitoren hun er koblet til. Den viser hvilepuls på 170, slik det har holdt seg de siste 24 timene. Og hun kan føle det. Hun kan tydelig føle hjertet sitt som hardt og hurtig hamrer og slår i brystet hennes. Hun kan føle det. Hun kan føle innsiden av kroppen og hjertet som arbeider desperat – for henne. Nesten som om hun er av betydning, nesten som om noe eller noen vil kjempe for henne? Og samtidig og likevel kjenner hun en ubeskrivelig følelse av ro som fyller henne. Hun kan føle det. Hun kan føle kontrastene mellom stillhet, svakhet og indre ro – og hjertet som hardt og hurtig slår – for henne. Aldri føler hun seg mer levende enn det hun gjør akkurat nå. Levende. I live. Så nær, men fortsatt her.

Jeg vil føle noe annet.
Jeg vil være.
Jeg vil leve.

På ekte.

38 Responses to “I levende live”


  1. 2 Merete februar 7, 2011, kl. 23:23

    Fader, der traff du meg så utrolig, jeg sitter her og griner, kjenner meg sånn igjen.

    Ja, jeg vil du skal føle noe annet!!!!

  2. 3 Syngetonje februar 7, 2011, kl. 23:43

    Du er så utrolig sterk.
    Sterkere enn du aner!

    Jeg skulle ønske JEG kunne gjøre noe – for at du skulle få kjenne på det som ikke gjør vondt. På det som gjør deg glad.
    At det var noe jeg kunne gjøre for deg!

    du fortjener det aller beste og det som er bedre enn det igjen!

  3. 4 Margrethe februar 8, 2011, kl. 00:43

    Jeg fikk tårer i øynene av dette. Det skal sies at jeg aldri har vært innlagt, heldigvis – Men starten og slutten… Kunne ikke kjent meg bedre igjen.

    Lenge leve vakre Lise!

  4. 5 Elisabeth februar 8, 2011, kl. 02:11

    Fantastisk skrevet! Du får virkelig satt ordentlige ord på hva du føler, og jeg beundrer deg for det! Jeg beundrer deg for at du er deg, akkurat som den du er! Dette innlegget var sterkt, og ikke minst viktig! Ønsker deg alt godt!

  5. 6 Tuva februar 8, 2011, kl. 06:24

    Oi, sterkt og vondt. At man må kjenne på yttergrensene for å finne balansen og roen. Jeg kjenner meg så veldig igjen.
    Klem<3

  6. 7 Wenche februar 8, 2011, kl. 08:00

    Sterkt og vondt !

  7. 8 laipai februar 8, 2011, kl. 08:07

    Fine fine jente med de sterke ordene,du får fram smerten i dem…
    Legger igjen masse gode tanker til deg vennen <3

  8. 13 Lillesmurf - Kari februar 8, 2011, kl. 10:03

    Veldig sterkt å lese.. <3

    Sv: Bra :)
    Ja jeg blir sint bare jeg hører / ser ordet mobbing! Grusomt..

  9. 14 maika februar 8, 2011, kl. 12:00

    Å, sterkt… Og vondt. Kjenner meg igjen. Aldri meir, håpar eg! Ikkje for deg og ikkje for meg. Stå på! Og, ja, du skal føla noko anna!!! Det skal ikkje vera nødvendig å ta den sjansen. Å ha det så vondt at det einaste som kan få ein til å føla seg i live er å «vinna» over døden, og samtidig vita at det ikkje er sikkert at ein vinn. Å ha det så vondt at ein er villig til å gambla på den måten. Aldri meir… håpar eg verkeleg!!!!
    Gode Lise <3

  10. 15 Eline februar 8, 2011, kl. 14:25

    Du er så utrolig flink til å skrive Lise! Eg stopper innom bloggen din titt og ofte. Du e ein stor motivasjon til å prøve så godt man kan! Du e goe! <3

  11. 16 baremartine februar 8, 2011, kl. 15:08

    Det traff meg rett på riktig på plass…

  12. 17 Ida-pus februar 8, 2011, kl. 16:35

    jeg er utrolig fasinert over deg, lise. med tanke på hvor flott du skriver. jeg kunne aldri drømt om å få fram det jeg mener på den måten du greier det. jeg leser hvert eneste innlegg og siterer deg støtt og stadig, tro meg. du er til stor inspirasjon og ikke minst hjelp.
    TAKK :) <3

  13. 18 Ida februar 8, 2011, kl. 16:51

    Vakkert men skremmende og fælt.
    Sterk lesing!

  14. 21 Mariann februar 8, 2011, kl. 18:28

    *smerte*

    Klem til deg Lise

  15. 22 Marthe februar 8, 2011, kl. 20:08

    Kjære deg! Du skriver så sterkt og så LEVENDE! Håper du går mange fine opplevelser av å være, føle og leve i nærmeste fremtid <3

  16. 23 Tonje februar 8, 2011, kl. 20:56

    Respek! Tøft, hardt, vanskelig, Likevel skriver du om det….og dette var bra skrevet.

  17. 24 Hannah februar 8, 2011, kl. 20:59

    Kjempebra skrevet Lise… Klem <3

  18. 25 Beate februar 8, 2011, kl. 21:04

    Jeg er stolt over deg, Lise! Jeg vet at dette er vanskelig å skrive om… Du er god! Jeg håper du finner en mer…. fremtidsikrende(?) Måte å kjenne at du lever på! Glad i deg

  19. 26 uten farge februar 8, 2011, kl. 22:31

    Fin, ærlig og bra blogg…

  20. 27 lineffs februar 8, 2011, kl. 23:26

    så utrolig sterkt, lise.
    og du skriver så bra. husk at jeg er her for deg! <3

  21. 28 lineffs februar 9, 2011, kl. 17:30

    husk bildekonkurransen i bloggen min, der temaet et følelser :) http://lineffs.com/2011/02/01/konkurranse-2/

  22. 29 Ingeborg februar 9, 2011, kl. 21:35

    Den som holder ut det uutholdelige er min helt.

  23. 30 MyHopelessLife februar 9, 2011, kl. 22:24

    Kjente klumpen og tårene presse på. Kjempe bra skrevet, kjenner meg delvis igjen i det du skriver. Stå på videre!

  24. 31 Speilvendt februar 9, 2011, kl. 23:04

    Veldig godt skrevet, vennen!!

  25. 32 caroline februar 10, 2011, kl. 15:20

    Veldig sterkt skrevet <3

  26. 33 nina mai 7, 2011, kl. 03:26

    veldig trist men jeg oppfatter att mange med forstyrrelser av personlighet tar masse mer overdoser en bipolar skitzo tar livet er det att dere vil dø men ikke helt vil el er det smerten dere vil ungå kjenner en jente med samme lidelse som deg som har tatt 90 overdoser da tenker jeg kansje hun tar det mer får oog få fri fra smerten men ikke dø for da hhadde hun klart det for lenge siden håper du får det bra ikke skad deg mer løp 1mil i steden løp i skogen og skrik alt du har klem fra en som bryr seg om deg du er unik og vakker

    • 34 liseliten mai 7, 2011, kl. 16:47

      Takk for kommentar! Jeg har kun prøvd for alvor å ta mitt eget liv noen få ganger – og vært veldig nære å lykkes. Men de fleste gangene har jeg nok tatt overdoser rett og slett for å «slippe unna», få fri, pause, fordi det er så uutholdelig den smerten man opplever der og da. Så det er vel ikke et oppriktig forsøk på å dø – men opplever likevel at jeg er likegyldig til hva utfallet blir. For det kan fort gå galt også.. Jeg har begynt å løpe, som du sier, det er veldig effektivt :) På med skoa, spurter rundt i nabolaget til jeg er helt utslitt. :)


  1. 1 Levende « liseliten.com Tilbakesporingjuni 21, 2011, kl. 21:07
  2. 2 Å leve eller dø – og ydmykelsen i mellom « liseliten.com Tilbakesporingoktober 8, 2011, kl. 20:08
  3. 3 Hva er handlingen et uttrykk for? « liseliten.com Tilbakesporingoktober 27, 2012, kl. 22:38
  4. 4 Påsken i år | liseliten.com Tilbakesporingmars 26, 2013, kl. 12:36

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!