Liten, mindre, minst

Jeg kjente kulden før du i det hele tatt entret rommet. Jeg var livredd. Jeg var veldig syk og innlagt på tvang. Tenkte du noen gang over at jeg var redd? Tenkte du noen gang over alternative tilnærmingsmetoder enn å kommandere, påstå og overkjøre?

Jeg gråt og gjorde motstand, jeg ville ikke bli med. Selvfølgelig ville jeg ikke det. Og de andre kom slik du ba dem om, tok tak i meg, løftet meg, og spente meg fast.

Jeg gråt og gjorde motstand, alt jeg kunne. Og du, du sto med hevet hode og betraktet situasjonen. Med en hånlig tone i stemmen, og noe jeg oppfattet som en ørliten tendens til latter, utbrøt du,

– dette blir bare for dumt.

Jeg gråt og slåss og følte meg så utrolig liten. Liten, mindre, minst. Ikke fordi jeg gråt, ikke fordi jeg ble holdt fast, men på grunn av deg. Armene som holdt meg fast gjorde det i det minste med profesjonell omsorg.

Og du passet på å ta farvel med et ekstra, lite ord du gjerne kunne spart deg for, men kanskje hadde du behov for å vise din avsky mot meg og min oppførsel?

– Ha det bra. Hel-dig-vis.

Heldigvis for deg ble jeg flyttet videre til en annen avdeling, heldigvis for deg var jeg ikke lenger ditt problem. Var det det du prøvde å si? Det holdt kanskje ikke å si «ha det bra», punktum?

Små ting, små detaljer, kanskje vil du si bagateller? Men likevel så stor effekt på et lite menneske i en sårbar situasjon. Likesom personal I på den andre siden av skalaen, det varme mennesket som gjorde noe så enkelt som å legge dyna over meg, jenta på gulvet, for at jeg ikke skulle fryse. Små ting, små detaljer, men absolutt ikke bagateller.

Les Jenta på gulvet.

31 Responses to “Liten, mindre, minst”


  1. 1 m februar 10, 2011, kl. 19:40

    Har vært borti slike personer selv. De skulle aldri fått lov å jobbet med mennesker,
    spesiellt i psykiatrien.
    Man er allerede veldig langt nede, og når slikt skjer blir man sikker på at man ikke er verdt noe.

  2. 2 Meg februar 10, 2011, kl. 19:42

    Heldigvis for deg ble du flyttet videre til en annen avdeling, heldigvis for deg var h*n ikke lenger ditt problem.

    Unnskyld at jeg klipper og limer nesten ordrett, men jeg håper det fikk fram poenget. Det er bare så synd at slike mennesker får drive videre. Har du meldt fra til pasientombudet?

  3. 3 Kitty Chan februar 10, 2011, kl. 19:49

    Uff :/ blir lei meg når jeg får høre at sånne mennesker for jobbe i psykiatrien..

    *gir en styrekende klem til lise*

    er bra du ble flyttet til en annen avdeling, så slapp du å bli sparket mens du allerede lå nede..den personen burde virkelig ikke jobber innenfor psykiatrien..

  4. 4 Lillesmurf - Kari februar 10, 2011, kl. 19:49

    Forferdelig med sånne mennesker.. :/ Vondt å lese, Lise, men så utrolig godt skrevet <3

  5. 5 Shadow - En gutt med bipolar februar 10, 2011, kl. 19:56

    Norske politikere synes vist makt er den bestemåten, nå som bare gjør at de som det går utover blir verre psykisk.

    Blir bare en ondsirkel, lurer på hvorfor de ikke vil se det.

  6. 6 Annki - Personlig fotoblogg februar 10, 2011, kl. 20:05

    Så forferdelig trist å lesa =(

    Ka jør sånne personar i d yrke om eg tørr spørr?

  7. 7 Ida februar 10, 2011, kl. 20:23

    Herregud, jeg skjønner ikke hvordan sånne folk får lov til å jobbe med mennesker!

  8. 8 Wenche februar 10, 2011, kl. 20:24

    Vondt og leit å lese.
    Slike mennesker skulle ikke jobbe i omsorgsyrker. De burde blitt fjernet.
    Vi trenger personal som I.

  9. 9 Lise februar 10, 2011, kl. 20:41

    Åh, jeg blir så sint av sånne ting!!! Man ser det i psykiatrien hele tiden. Jeg kan ikke FATTE OG BEGRIPE hva sånne mennesker gjør på et sånt sted.

  10. 10 laipai februar 10, 2011, kl. 20:54

    HEL-DIG-VIS ble du flyttet. Hvem trenger å omgi seg med sånne mennesker som han der? Not you,not me,og mange fler…Ignorante jævler finnes det overalt,bare så synd at e også finnes i psykiatrien…

    <3

  11. 11 Tone februar 10, 2011, kl. 21:32

    Sånne mennesker har ingenting i omsorgsyrker å gjøre, hvertfall ikke i psykiatrien! Forferdelig at du har måttet oppleve det..

  12. 12 Lillesmurf - Kari februar 10, 2011, kl. 21:50

    SV Heldiggris.. Jeg er meget lei av vinter, snø og kulde nå merker jeg.. Deprimerende med masse ny og tung snø! HUFF!

  13. 13 Marthe februar 10, 2011, kl. 22:09

    Huff.. Det var rett og slett fælt å lese, og enda verre at du har opplevd det. Personer som dette skulle ikke hatt omsorg for personer i det hele tatt. Og som alle andre sier er jeg veldig glad for at du ble flyttet på en annen avdeling! Du skriver så levende Lise! Ikke gi opp, du er sterk <3

  14. 14 Ingeborg februar 10, 2011, kl. 22:49

    ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ! Forbannade! Unnskyld meg! Lik en kjernekar av en overlege her på bruket som spurte; «Hvorfor henger du deg bare ikke?» Hey. Enda et gullutsagn fra samme gullgutt: «Noen ønsker å gjøre karriere som psykiatriske pasienter». Funnet sin plass får man si. Skrev en liten snutt til ham..med konstruktiv kritikk vel å merke: http://surfer.blogg.no/1282048039_karriere.html

  15. 16 Nina Emilie februar 10, 2011, kl. 23:41

    Pen tekst! Kjenner meg litt igjen her ja. Noen er bare ikke skapt for å jobbe med mennesker på noe som helst plan!! Du er sterk<3

  16. 17 Syngetonje februar 11, 2011, kl. 00:03

    Enkelte mennesker burde jobbe for seg selv. Alene.
    Ikke med sårebare mennesker i en sårbar situasjon.
    Dette er et eksempel på et sånt menneske. Det blir bare FOR dumt.

    Det var ikke H*N som ble deg. Det var du som ble kvitt han/henne.
    Godt du kom til I, som så deg – og tok vare på deg!
    Sånn som du fortjener <3

  17. 18 Lillesmurf - Kari februar 11, 2011, kl. 08:39

    SV: :) Hehehe.. Hun har en nydelig blogg, så du bør helt klart besøke denne bloggen <3

  18. 19 Mariann februar 11, 2011, kl. 10:27

    Ja, heldigvis for at du ble flyttet! Jeg blir provosert av å høre om sånne folk!

  19. 20 liseliten februar 11, 2011, kl. 10:34

    Takk for kommentarer og støtte! Uheldigvis jobber denne personen på akuttmottaket, så om jeg skulle trenge en ny innleggelse, så havner jeg på avdelingen hvor vedkommende jobber. Jeg fikk ikke med meg navnet, men rakk å merke meg ansiktet. Om denne personen skulle bli min kontakt igjen, så protesterer jeg selvsagt. Men nei, jeg har ikke gått videre med det, og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Føler meg ikke sterk nok, og vil helst bare glemme det.. Hvor langt kommer man med å klage på holdning og to ufine kommentarer?

  20. 21 Tonje- Giddy februar 11, 2011, kl. 11:10

    Herlighet, skjønner ikke hvordan sånne mennesker kommer inn på et slikt yrkesvalg (liten selvinnsikt much?) Og langt mindre hvordan de får lov til å jobbe med det videre!

  21. 22 Mitthjerte februar 11, 2011, kl. 12:12

    Det er så mye tragiske mennesker som jobber på psykiatri som heller skulle vært låst inn på kontorer og aldri sett dagens lys spør du meg.

  22. 23 caroline februar 11, 2011, kl. 14:52

    sterke lesninger du legger ut om dagen Lise, du skriver som jeg har sagt 100 ganger før, utrolig bra!! <3

  23. 24 Ingeborg februar 11, 2011, kl. 17:54

    K-o-n-t-r-o-l-l-k-o-m-m-i-s-j-o-n-e-n.

  24. 25 Tora februar 11, 2011, kl. 18:34

    Forkastelig! Fy søren, at det går an å oppføre seg sånn. Hva gjør hun i den jobben da!

  25. 26 Hannah februar 11, 2011, kl. 19:28

    Jeg blir så sint! Sånne mennesker skulle ikke hatt lov å jobbe med mennesker! Arg……

  26. 27 Carina februar 11, 2011, kl. 19:57

    Uff. Kjenner jeg blir veldig sint av å lese at mennesker oppfører seg på den måten!

  27. 28 anonym februar 12, 2011, kl. 15:21

    Sånn mennsker skulle ikke hatt lov å jobbe med mennesker, det er dessvere mange av dem, forkastelig.
    Flott blogg du har:)

  28. 29 fragile88 mars 26, 2012, kl. 12:19

    Blir så sint av slike mennesker!! Har vært borti noen selv..
    Det fortjener du ikke å oppleve.. Håper den personen finner seg et nytt yrke snart..
    Klem hvis du vil ha ♥


  1. 1 Mitt 2011 « liseliten.com Tilbakesporingjanuar 2, 2012, kl. 18:54
  2. 2 Mitt 2011 « liseliten.com Tilbakesporingjanuar 2, 2012, kl. 19:53

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!