Har du fred der du er nå?

Les med den samme respekten som det er skrevet med: den aller dypeste.

18. april 2011

Jeg trodde jeg visste alt om å være den som ville dø. For “jeg hadde jo kjent livet, jeg hadde jo håndhilset på døden, jeg visste jo alt om smerten som fantes imellom”.

Jeg trodde jeg visste alt om å være den som ville dø, frem til jeg plutselig ble en av dem som sitter igjen med ubesvarte spørsmål og blødende hjerte. Du ville. Og du valgte. Jeg trodde jeg visste alt om å være den som ville dø, men faktisk vet jeg

ingen

verdens

ting.

Jeg forstår ikke. Jeg har ikke lyst å forstå. Jeg vil

bare

våkne

opp.

19. april 2011

Dagen i går føltes like lang som uker og måneder, med ulike faser, tilstander og reaksjoner, alt på én og samme dag.

Jeg har bladd gjennom bilder av deg, og av oss to sammen. Kan jeg se noe i øynene dine? Kan jeg lese noe i bildene? Jeg kan ikke det. Du smiler og tøyser, typisk deg. Jeg har gått gjennom facebookprofilen din, “fjasboka” som du selv kalte det for, meldinger fra deg og alle andre steder hvor du kan ha lagt igjen spor. Kan jeg se noe i ordene? Kan jeg lese mellom linjene? Jeg kan ikke det.

Hva tenkte du? Hva følte du? Var du redd? Har du fred der du er nå?

Dødsannonsen din ligger en håndsrekning fra meg, klippet ut og brettet sammen, akkurat slik jeg ba om. Jeg har ikke lest den, jeg er redd for å se ordene svart på hvitt. Jeg tror ikke jeg klarer det. Ikke enda.

Det er så uvirkelig.

Der hvor du er nå, kan du se hvor elsket du var?

43 Responses to “Har du fred der du er nå?”


  1. 1 Marie april 19, 2011, kl. 23:46

    <3 <3 <3 is all i can say… ;/

  2. 2 Ingeborg april 19, 2011, kl. 23:46

    Det vakreste, det vondeste.

    Gå i fred nå.

    Mine kondolanser til pårørende og berørte.

  3. 3 Unni april 19, 2011, kl. 23:52

    <3<3<3<3 sårt….håpe han he det bedre…

    Mine tanker går til familie og venner

  4. 4 Merete Isabell april 19, 2011, kl. 23:57

    D er så sårt og så vondt Lise mi. Det finnes ingen ord som vil gjøre alt greit. Du må bare gi deg tid, kjenne på følelsene. Og ikke vær redd for å «snakke» med han. Si dine følelser og tanker, stil dine spørmål. Ikke vær redd eller få dårlig samvittighet for å kjefte på han.

    Klem fra meg, jeg har selv vært i den situasjonen du er i nå… <3

  5. 5 Margrethe april 20, 2011, kl. 00:08

    Vakreste Lisemor… Kjenner følelsen du sitter med. Det er faktisk en følelse jeg kan si med hånden på hjertet at jeg KAN. Som jeg sikkert har sagt før, valgte en av mine beste venner å få fred i døden for over ett år siden… Det er det vanskeligste et menneske må gå igjennom, verre enn så mye annet….

    Jeg skulle fremdeles ønske Hilde kunne gitt meg svar på hva hun følte og hvorfor før hun tok sats fra åttende etasje, men det vil jeg aldri få vite, jeg vet bare hvor jævlig vondt det gjør å sitte igjen….

    Tenker masse på deg, Lise, + vennen din og hans/hennes familie! ♥ Sov godt!

  6. 6 Stranger april 20, 2011, kl. 00:47

    *forsiktige klemmer*

  7. 7 Nina april 20, 2011, kl. 00:48

    Jeg er lei meg for det som har skjedd. Jeg har vært der du er nå, jeg har lett i alle spor, bladd i bilder, tenkt og fundert «hva hvis jeg hadde gjort det eller det». Det blir noe helt annet når det er snakk om andre og ikke en selv.

    Lillian valgte å gå, og kanskje var det det beste for henne. Svar får jeg aldri. Tenker på deg <3

  8. 8 Betty.B Minni.M april 20, 2011, kl. 02:21

    Sender deg noen klemmer.. jeg har i mange perioder hatt sterke tanker om å skulle dø, men jeg tror ikke jeg heller kan sette meg inn i situasjonen å være den som blir etterlatt. Men, jeg kjenner angstfølelsen, siden jeg har mange venner som til tider har stått foran stupet. Jeg kjenner også på angsten i forhold til min kjære Minni.M. Jeg vet at min verden knuses dersom hun skulle velge det alternativet, noe som i perioder ikke er langt unna.

    Mange, mange varme tanker til deg iallefall! <3<3<3

  9. 9 Ida-pus april 20, 2011, kl. 04:50

    det var veldig trist å høre. det må være vanskelig å plutselig få høre en slik nyhet. jeg er sikker på at h*n var elsket. i blandt er det bare ikke så lett å se det.

  10. 10 Farger. april 20, 2011, kl. 08:10

    Å nei… Som kommentar i bloggen min skrev du at du håpet du aldri ble sittende som en etterlatt, håpet at du aldri fikk oppleve dette tett på deg, men så virker det som om det er nettopp det du har opplevd nå!
    Det er for grusomt å oppleve å miste noen i selvmord. Det er for grusomt å kjenne denne smerten i kroppen, en slik smerte som man føler at kommer utenfra, som slår deg ned fra ingensteds og sparker deg mens du ligger.
    Jeg vet dette er vondt Lise, det er så forferdelig vondt.
    Jeg føler, så veldig, med deg <3

  11. 11 Tonje april 20, 2011, kl. 08:23

    <3 Jeg tenker på både deg, og vedkommendes venner og familie!

    Det er fryktelig trist :(

  12. 14 Lillesmurf - Kari april 20, 2011, kl. 10:39

    :/ Vet ikke hva jeg skal si jeg.. Dette var vondt å lese. Jeg sender deg en GIGA-påske-klem og håper det hjelper litt <3

  13. 15 AKP Photo april 20, 2011, kl. 11:23

    Så utroligt trist =( Kondolere så mye…

    Hvil i fre♥

    Ein stooor klem te dg Lise!

  14. 16 Tora april 20, 2011, kl. 11:32

    Forferdelig.. :(((

  15. 17 Evelinn april 20, 2011, kl. 14:41

    Trist lesing. Fikk vondt inne i meg. Hadde jeg vært nære deg nå hadde jeg gitt deg en VARM, GOD, FORSIKTIG og MYK KLEM. Sendte deg en sms, vet ikke om du fikk den?

    Jeg vet hvor vondt det er å miste noen både naturlig og «unaturlig». Uansett er det kjempevondt. Er det snakk om selvmord blir man sittende igjen med mange ubesvarte spørsmål. Og typisk leter man etter feil. Men det er ingens feil, heller ikke h*n, om jeg kan si det sånn. H*n var syk. Og som du skriver «HÅPER H*N/DU HAR FUNNET FRED NÅ». Vedkommende kjenner ingen smerte lenger nå. Kanskje har vedkommende det bedre nå, uten å føle smerte?

    Ord fra mennesker rundt blir fattige. Jah, omtrentlig verdiløse. Likevel ønsker mange å vise at de bryr seg.

    Husk å bruke de du føler du kan bruke nå, i denne vonde og vakskelige tiden. For alt de er verdt. Snakk. Gråt. Be om å bli trøsta. IKKE VÆR ALENE!!!

    Uff, jeg ble så lei meg av å lese dette. Trist på dine vegne. Om du ønsker å taste eller noe, så vit at jeg er her =/

    Føler med deg i sorgen!

  16. 18 Tuva april 20, 2011, kl. 15:56

    Sender deg en varm klem. Ord blir fattige i en situasjon. Jeg kjenner smerten og jeg kjenner vendepunktet. Det føles så bunnløst trist.

    Stor klem<3<3<3

  17. 19 Marte april 20, 2011, kl. 17:03

    Så nydelig. Dette grep virkelig om hjertet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skal si, håper du finnes støtte, eller hva enn du trenger og at du kommer gjennom dette. Det er vondt å miste noen. Det er det vondeste i verden! Alle gode tanker til deg.
    <3

  18. 20 Mona Malene april 20, 2011, kl. 17:26

    Utrolig vakkert skrevet, men også vondt. Klem til deg

  19. 21 Happypain april 20, 2011, kl. 17:49

    Det hjelper deg nok ikke at jeg sier, alt kommer til å ordne seg. For jeg vet at det ikke føles sånt.
    Jeg vil bare gi min største kondolanse, jeg skal tenke på deg ikveld lise <3
    Jeg sender masse varme klemmer og trøstende kyss i panna.
    Stå på!! <3

  20. 23 Sol-Angelica april 20, 2011, kl. 19:57

    Jeg fikk bokstavelig talt gåsehud av ordene dine. Selv mistet jeg en grandtante i forrige uke. Selvom årsakene er vidt forskjellige, forstår jeg savnet.

    <3

  21. 24 Solvor april 20, 2011, kl. 21:28

    Ord strekker ikke til, men jeg håper du veit at jeg er her når og hvis du trenger det! <3

  22. 25 laipai april 21, 2011, kl. 00:49

    Mange gode tanker og klemmer til deg Lise <3

  23. 26 marie april 21, 2011, kl. 01:27

    Er lei meg for at du måtte oppleve dette. Jeg tror hun har fred nå. Helt smertefritt og rolig. Derfor er det deg jeg tenker på, du som sitter igjen.
    Sitter selv igjen etter noen som har dødd, og det er vondt.
    Det er så ærlig det du skriver, med at du trodde du visste hvordan det var alt sammen. Kjenner meg igjen i hvert eneste ord jeg leste så stille med stoppet pust.
    Håper du er okei, så okei som du kan være nå. Og håper noen er der for deg nå.
    Du vet, noen ganger, hvis noen vil dø, så kan de skjule det veldig veldig godt. Så godt at øynene ikke røper noe, ordene ikke snakker ærlig og stemmen ikke brister. Man kan bli lurt. Og det var ikke din feil at du ikke oppdaget det! Ville bare si det. <3

    Sender de varmeste, vakreste og godeste tankene og klemmene til deg! :)

  24. 27 liseliten april 21, 2011, kl. 01:31

    Jeg vil takke så utrolig mye for så gode, fine, medfølende kommentarer. Det betyr kjempemye for meg, og det var veldig fint å få slike fine tilbakemeldinger på dette innlegget, med tanke på at det er såpass sårt, nært og sterkt. TAKK alle sammen, hjertelig takk!!!! <3

  25. 28 Christina Eriksen april 21, 2011, kl. 12:33

    Kjære, sterke, modige Lise. For første gang på veldig lenge kommenterer jeg bloggen din. Vanligvis sitter jeg med varme tårer i øynene når jeg leser, denne gangen kom tårene lenger enn øyenkroken. Jeg gråter for deg Lise. Jeg gråter fordi jeg vet hvordan det er. Om 5 dager er det ett år siden min storebror valgte døden. Jeg vet ikke om du har mistet noen på denne måten før, men jeg kan fortelle deg at det blir en sår periode for deg framover. Hat, sinne, tårer, sorg, utmattelse og følelsen av å være hjelpesløs kommer til å sitte i kroppen din i lang tid framover. Men det er som med alt annet, det blir blekere med tiden. Både sorgen og smerten viskes ut litt etter litt, men den slipper aldri taket.

    Dersom du velger å tro at din kjære venninne fremdeles kan se og høre deg, har du ikke mistet henne. Hun har flyttet på seg, blitt mer utilgjengelig for fysiske ord og følelser, men er like nær som alltid når det kommer til ordene fra hjertet ditt.

  26. 29 regnduft april 21, 2011, kl. 12:39

    Å. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Dette var forferdelig vondt å lese. Du formidler veldig bra. Mine tanker går til alle pårørende. Det er forferdelig når slike ting skjer. Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det – for heldigvis har jeg ikke opplevd noe slik – men jeg kan anta at du har det vondt. Veldig, veldig trist. Jeg sender masse gode tanker og klemmer.

  27. 30 Merete april 21, 2011, kl. 13:07

    Vet ikke hva jeg skal si. Men det var veldig vondt og lese. Det er helt grusomt når sånne ting skjer. Sender deg mange klemmer..

  28. 31 Ida april 21, 2011, kl. 13:34

    Jeg har ikke nok medfølende, trøstende og oppmuntrende ord som er beskrivende nok. Så jeg sender deg bare et <3 og en klem.

  29. 32 Karianne - valiumsvalsen april 21, 2011, kl. 15:36

    Kondolerer, utrolig trist..
    Legger igjen mange varme klemmer♥

  30. 33 ThisISmeThen april 22, 2011, kl. 12:58

    Huff… Dette var virkelig leit å lese. Sorgen man sitter igjen med etter et tap på denne måten, er bunnløs… Bunnløs og forvirrende… Sender avgårde all min støtte og kondolanse!
    Vennen din kikker nok ned på deg fra oven, passer på deg – til dere sees igjen :-)

    Mange klemmer <3

  31. 34 skyggebarnet april 22, 2011, kl. 23:00

    Hei vennen min
    tatt meg en halv evighet føre jeg i det hele tatt klarte å tenke på en kommentar på dette innlegget.

    Mistet gode venner selv, og jeg føler masse med deg

    masse gla i deg vennen min,

  32. 35 Sandra april 26, 2011, kl. 14:22

    Så utrolig fint skrevet. Selv om vi har håndhilst på døden selv, så kan vi ikke forstå. Kondolerer!

  33. 36 Piumen april 26, 2011, kl. 20:43

    Vakre, sterke, flotte og nydelige Lisemor. Jeg ønsker ikke min verste fiende å oppleve det du nå går gjennom. Jeg var der i fjor i Juni. Og jeg har vært det tre ganger før det igjen. Det er forferdelig når noen velger å dra. Og man sitter igjen og føler man er dratt gjennom en vaskemaskin av følelser minst tusen ganger hvert minutt. Det er så grusomt smertefullt. Og jeg vet at ord ikke strekker helt til nå. Vil bare gi deg en varm og god klem. Du er i tankene mine. <3

  34. 37 Maria R mai 1, 2011, kl. 19:48

    Du skriver det jeg tenker. Det er helt sykt, egentlig. ++ Det gjør så vondt, enda det er ca 5 uker siden det skjedde.

    Kondolerer <3

  35. 39 nina mai 9, 2011, kl. 03:08

    min bestevenn en nydelig gutt vi var knoll og tott en dag fikk eg tlf av legen hans han hadde begått selvmord vet hva sorg du sitter i nå stå på vi får håpe de har det bedre nå klem


  1. 1 God påske! « liseliten.com Tilbakesporingapril 22, 2011, kl. 22:56
  2. 2 Månedsoppsummering, april 2011 « liseliten.com Tilbakesporingmai 1, 2011, kl. 21:42
  3. 3 Survey-greie « liseliten.com Tilbakesporingjuli 6, 2011, kl. 01:18
  4. 4 Hopp, sa du. « liseliten.com Tilbakesporingaugust 3, 2011, kl. 17:04

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!