Tilbakeblikk: Vinger knust, 2007

Det er merkelig å tenke tilbake på da jeg var veldig syk. For meg vil det si 2007, 2008 (toppet seg her), og første halvdel av 2009. Siden da, altså de siste to årene, har jeg sakte men sikkert blitt bedre, mestret mer og fått til mye, men med noen kortere tilbakefall innimellom. Det var en helt annet tilstand og tilværelse den gang. Litt skremmende å tenke tilbake på, og faktisk forstå hvor syk jeg var, men samtidig godt å se hvor langt jeg er kommet.

Jeg vil våge å dele et dikt jeg skrev under en innleggelse fra 2007. Vrangforestillinger og tvangsinnleggelse.  To verdener, to sannheter, og drakampen i mellom. Selvom det er lenge siden, selvom det er nærmere fire år siden, og jeg var et helt annet sted enn jeg er i dag, kan jeg huske og kjenne følelsene på kroppen. Jeg kan på en måte hente meg tilbake til der og da, føle og kjenne, men forskjellen er at jeg fortsatt står med beina på riktig sted. Som om jeg kan betrakte gjennom et vindu, men likevel ha solide vegger i mellom.

.

Sannheten.

Jeg ser hjernevaskingen jeg har vært utsatt for.
Hvorfor har dere presset på meg denne
usanne virkeligheten?
I et øyeblikk kan jeg se sannheten.
La meg klamre meg her
og aldri gi slipp.

Medisiner fulle av løgn.
Ord fulle av usannheter.
Stopp!

Jeg er ikke av denne verden.
Hvorfor skal jeg tro
på deres virkelighet?
Jeg ser virkeligheten
slik den virkelig er.
Stopp!

Vinger knust.

Valget.
Akseptere denne usanne verden
(og smile)
eller hjernevaskes bak låste dører
og psykotiske skrik.

Jeg styrter mot bakken.
Vinger knust.

Jeg vil kjempe imot,
klamre meg her
og aldri gi slipp

på sannheten.

Ondsinnede løgner som skal helbrede meg,
men faen ta dere.
Løgnene vil omsider gripe dere
og blodet som flyter vil forstås.

Jeg klamrer meg til sannheten,
jeg skal aldri gi slipp.
Bare la meg blø og drukne og fly.
Jeg er ingenting verdt i denne verden.

Skrevet av
© Lise Hetland, 2007

32 Responses to “Tilbakeblikk: Vinger knust, 2007”


  1. 1 Tuva mai 10, 2011, kl. 21:09

    Au.
    Jeg er så glad for at du har solide vegger. <3

  2. 2 Ingeborg mai 10, 2011, kl. 21:32

    Faen Lise..jeg rygget da jeg så ordet «Valget».
    Fy faen.
    Jeg kan ikke skrive her i kommentarfeltet hvorfor..da det er noe jeg ikke har skrevet eller sagt mye om til andre enn behandlere. Men at du brukte akkurat det ordet, i denne sammenhengen..det kan hende jeg legger altfor mye i det ut fra det perspektivet jeg så det i da og ser i teksten din nå..jeg vet ikke.
    Men for å si det slik..for en som har opplevd psykose var dette diktet en god plassering rett i de berømte flettene.

  3. 4 mai 10, 2011, kl. 21:40

    Oioi, veldig gjenkjennbart. «Valget»… puh.

  4. 5 Hannah mai 10, 2011, kl. 22:35

    Så sterkt. Og så godt å vite at du ser det gjennom et vindu nå… Ikke står midt i det mer… Gla i deg.. Klem <3

  5. 6 nina mai 10, 2011, kl. 22:51

    sterkt dikt,trist bilde du ser så liten og ødelagt ut full av sår i ansiktet har hvert der men er fri nå håper du blir fri du er ett fantastisk snillt menneske og så søt håper du vil få det bra stor klem frra nina

    • 7 liseliten mai 11, 2011, kl. 00:51

      Tusen takk, Nina, for alle kommentarene dine <3 Ja, jeg var litt ødelagt på det bildet og på den tiden..bygger meg sakte men sikkert opp igjen. Jeg er glad du er fri :)

  6. 8 Kristine @ Kitiinee mai 10, 2011, kl. 23:07

    Au! Jeg er virkelig glad du har kommet deg <3 JEG syntes du fortjener alt godt, du er ei super jente! Jeg er glad for at jeg har fått bli kjent med deg, møtt deg og glad for at du tør å dele med oss lesere – både på godt og vondt. Jeg unner deg i alle fall alt godt!

    Tusen takk Lise! Glad i deg <3

    • 9 liseliten mai 10, 2011, kl. 23:33

      Tusen takk, Kristine!! Så mange fine ord som varmer <3 Jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med deg, du er et nydelig menneske! Glad i deg også!

  7. 10 Evelinn mai 10, 2011, kl. 23:25

    Flott dikt, til tross for at det var sterkt og at du der og da slet med vonde ting.

    Men du, kan jeg få lov til å legge dette ut på bloggen min (den lukka)? Har ikke mange som leser den, og jeg skal i såfall skrive ditt navn som forfatter og linke til din blogg (om du ønsker dette).

    Bare var så beskrivende.

    Jeg skrev også dikt da jeg var på mitt sykeste. Kjente meg veldig igjen i mye av det du skriver.

    Men er veldig glad livet ditt går den riktige veien. Endelig. På tide, eller hva? ;)

  8. 12 Joakim mai 10, 2011, kl. 23:25

    Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde noe vettugt å skrive, men det har jeg ikke. Men jeg har bildene mine, og et er herved dedikert til deg fra mitt hjerte. http://www.knudsenfoto.com/?p=259

  9. 14 Miie mai 10, 2011, kl. 23:28

    Er det sår i ansiktet ditt, eller er det bare redigert? «/
    Lise, du er et av de tøffeste menneskene jeg har «møtt» (selv om det bare er over internett). <3

  10. 16 laipai mai 11, 2011, kl. 01:02

    Jeg er så glad for at du har fått bedre tider Lise,selv om det dukker opp noen stormer innimellom. Det er hvertfall et stor gap mellom det som var,og det som er. Godt å se at livet smiler mer til deg :)

    Et sterkt dikt,du har virkelig evnen til å skrive!

    Tøffeste Lise! <3

  11. 17 Lillesmurf - Kari mai 11, 2011, kl. 07:45

    SV: Det forstår jeg veldig godt. Synd det er så dyrt. Hvordan bunad har moren din da?

  12. 18 Mitthjerte mai 11, 2011, kl. 08:20

    Verdens fineste Engel <3 <3 Du skriver så sterkt, sårt og ærlig <3 ILU!

  13. 19 Alise mai 11, 2011, kl. 08:34

    Et dikt som er ærlig, sårt og sterkt. <3

  14. 20 Bekka - InsideOut mai 11, 2011, kl. 08:48

    Wow, fikk frysninger her, dette diktet er sterkt og dønn ærlig. Jeg er glad du har kommet så langt som du har, og jeg har tro på at det bare kommer til å bli bedre <3

  15. 21 Chad Alexander mai 11, 2011, kl. 10:03

    Leser bloggen din fortsatt daglig. Du er sterk. Du gir meg så mye mot og styrke. Jeg er fortsatt tom for ord.

    Har lenge tenkt på å opprette en blogg for å få skrevet og delt litt selv. Men er fortsatt frykt som holder meg igjen.
    Redd for at det skal bli en «negativ» blogg.

    • 22 liseliten mai 15, 2011, kl. 23:59

      Hei :) Takk for fine ord! Det er alltid godt å skrive.. Å være psykisk syk er jo ingen «positiv» ting, men det trenger ikke bety at man ikke skal snakke/skrive om det. Du kan jo prøve deg frem? :) Let me know, i tilfelle. Klem

  16. 23 Destgirl mai 11, 2011, kl. 12:48

    Utrolig sterkt å lese,og bildet sier så utrolig mye… og at du er på vei opp mot et bedre liv viser hvor utrolig tøff og sterk du er.. Det gir så utrolig håp å lese din blogg, for du tør å sette ord på de ting mange holder for seg selv og når du samtidig har vist at det nytter å jobbe med seg selv og at man steg for steg kommer seg videre, ja.. gir det utrolig håp… :)

  17. 24 Wenche mai 11, 2011, kl. 14:48

    Det er sterkt og vondt å lese, og se bilde.
    Gleden er desto større når vi vi ve at ting går bedre og bedre.
    Det forteller oss at med hard og krevende jobbing går det fremover.
    Det finnes HÅP,
    – det krever mye
    men det er mulig,
    – det blir bedre.
    Stå på videre ,jeg heier på deg!!!!!

  18. 25 Anja mai 11, 2011, kl. 21:33

    Jeg har lest bloggen din en stund. Sliter selv med selvskading, og det er godt å lese når du klarer å mestre vonde tanker på andre måter.Du virker som en fantastisk jente, og du skriver veldig reflektert. Diktet traff meg rett i hjertet, så nydelig, sårt…vakkert. Masse lykke til videre, jeg tenker på deg selv om vi aldri har møtt hverandre<3

  19. 26 Marti mai 11, 2011, kl. 21:33

    Sterkt. Ikke mer å si.

  20. 28 Hilde mai 11, 2011, kl. 23:31

    Jeg er så glad du er bedre og at du mestrer mer og mer og mer.
    Og at du ser det selv at du blir bedre er kjempe bra.

    Du skriver kjempe bra, der er lett og lese og forstå hva du mener.

    Diktet du skrev var sterkt men kjempe bra skrevet.

    forsett og blogge, jeg har lest gjennom et par innleg du har skrevet og jeg liker bloggen din og måten du skriver på, så da har du fått en fast leser.

    Stå på Lise, du er sterk og flink!
    Ps, digger tattoene dine :)
    og trenger du og snakke med noen så bare legg meg til på msn :)

  21. 30 Marthe mai 12, 2011, kl. 16:44

    <3 Det står virkelig respekt av dette Lise! Jeg skjønner at det er vanskelig å se tilbake på hvor tøft livet har vært å leve, men som du sier, det gjør også at du ser hvor langt du har kommet! Jeg heier på deg! For et fantastisk sterkt skrevet dikt!

  22. 31 liseliten mai 15, 2011, kl. 23:59

    Tusen hjertelig takk alle sammen!! <3

  23. 32 Mariann mai 20, 2011, kl. 15:22

    Helt vanvittig å tenke på at dette faktisk er deg. Det er vanskelig for meg å se deg for meg, hva skal jeg si, oppegående som du ellers er – forstå meg rett – så langt nede som du må ha vært da du skrev dette. Det ble en snål setning. Poenget er.. du har kommet utrolig langt derfra. Det er virkelig fantastisk.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!