Jeg skader meg ikke lenger

For noen uker siden skrev jeg et innlegg kalt Til du som ikke lenger skader deg, hvor jeg stilte noen spørsmål rundt det å komme seg ut av selvskadingen. Jeg ønsket å høre hvordan det har vært for andre, og kanskje ville jeg (og andre) finne motivasjon, håp og inspirasjon. Jeg har fått fantastisk ærlige, utdypende og gode svar fra nærmere 50 personer som tidligere skadet seg selv, men som ikke lenger gjør det.

Det har vært utrolig fint å lese alle svarene, og jeg har prøvd å få til en slags oppsummering som jeg vil dele i dette innlegget. Det har vært en utfordring å prøve å sette dette sammen til ett innlegg, og vil du lese svarene i sin helhet, kan du lese dem her.

Hvor lenge har du vært skadefri?

Blant de nærmere 50 svarene jeg fikk, hadde de som svarte vært skadefrie i alt fra 1 uke og opp til hele 7 år. Flertallet hadde ikke skadet seg på 1-2 år.

Det som jeg ble oppmerksom på i flere av svarene, er at mange skriver f.eks ”jeg har vært skadefri i 2 år, med 1 sprekk”. Det er en kjempefin måte å se det på, og kanskje også mer riktig og rettferdig enn å la to år gå i søpla på grunn av en sprekk eller to? Hva med alle de andre 729 skadefrie dagene?

Hva fikk deg til å slutte med selvskading? Hva er din drivkraft?

Barn og morsrollen

Flere nevner at de sluttet å skade seg selv med tanke på fremtidige barn, både som en av flere grunner, eller ene og alene som hovedgrunn. Noen nevner at de allerede har barn, og at de sluttet i det de fant ut at de var gravide. Det handler om et ønske om å ikke være en selvskadende mor, et ønske om å ikke blande inn barna i sykdom eller få spørsmål om arr, i alt et ønske om å være en god mor og et forbilde for sine barn.

Viktige mennesker i livet

Mange nevner kjærester, forloveder og ektemenn, venner og familie og alle som bryr seg, og som bekymrer seg, blir redde og triste (og noen sinte) når de skader seg. De ønsker ikke å såre eller skuffe de som er glad i dem lenger. Kjærligheten og tilliten de blir vist spiller en positiv rolle.

Ønske om å bli frisk/bevisstgjørelse/”fikk nok”

Mange nevner at de etter flere år med selvskading og alt som følger med av skam og konsekvenser, innså  at nok var nok, og at de faktisk har en fremtid. De ble rett og slett lei av å ha det sånn som de hadde det, og innså at selvskading ikke hjalp eller løste noen problemer. De innså at de måtte ta tak i livet sitt selv og lære seg andre måter å takle problemer på. Flere ønsket/ønsker å bli friske og uavhengige, og forstår at selvskading ikke er en del av det.

Jobb

Flere nevner jobb og arbeid som en av grunnene til at de sluttet å skade seg selv. Arbeid med barn og mennesker er noe som går igjen, og at det ikke passer seg med arr.

Hjelp

Noen sier det var avgjørende at de fikk god hjelp av behandlere som fokuserte på de bakenliggende problemene, eller at en lengre innleggelse uten mulighet til å skade seg var til hjelp. Det å ha noen å snakke med når ting ble vanskelig, å ha en skulder å gråte på og benytte seg av avledningsteknikker, er også nevnt. Støtte og hjelp til å lære seg andre måter å håndtere vanskelige følelser på, er viktig for å kunne komme seg ut av selvskadingen.

Arr

Flertallet nevner arr som en av grunnene til at de sluttet. Arr og skam, det å være lei av å skjule og alltid måtte forholde seg til sår og nye arr. De ønsker ikke flere arr, og for noen er det viktig å ikke ha (flere) arr i begivenheter som konfirmasjon eller bryllup.

Noe som gradvis gikk over

Mens de fleste forteller at det å slutte med selvskading var en bevisst avgjørelse og en vanskelig prosess, er det også noen som nevner at det gikk over av seg selv, og at de etter hvert ikke lenger hadde samme behov for å skade seg. Det har vært i sammenheng med å vokse, bli friskere og få det bedre med seg selv.

Spesielle hendelser

Noen nevner at det har vært spesielle hendelser som har fått dem til å slutte med selvskading. Noen har nevnt at de opplevde å miste noen i ulykke (”hvordan kan jeg utsette andre for dette når jeg ser hva ulykken gjorde med dem?”) eller hatt en skremmende eller ubehagelig opplevelse knyttet til selvskading.

Hva har vært vanskelig med å slutte, og hva har vært vanskelig i tiden etterpå?

Avhengighet/trang til å skade

De aller fleste forteller at det vanskeligste har vært å ikke skade seg når skadetrangen kommer, og den kommer gjerne ofte. Selvskading blir en form for avhengighet, og flere bruker ordet ”abstinenser”. Mange føler at selvskadingen har vært en del av dem (i veldig lang tid), og at noe mangler når de ikke lenger skader seg. Avhengigheten prøver gjerne å lure deg med setninger som ”du har jo allerede så mange arr, hva gjør ett ekstra?» og «bare en siste gang”.

Å stå i smerten og finne andre måter å håndtere vanskelige følelser

Det har vært vanskelig for de fleste å måtte stå i den psykiske smerten og holde ut, uten å kunne bruke selvskading som avreagering og/eller for å flytte fokus. Hvordan skal man reagere når man er vant til å reagere destruktivt? Det er vanskelig å bryte innøvde mønstre og endre tankegangen, og mange har hatt vanskelig for å finne andre alternativer og løsninger for uttrykk og utløp for følelser.

Straff

Noen tar opp temaet straff og behovet for å være selvdestruktiv, og at det har vært vanskelig å ikke lenger kunne straffe seg selv. Det er vanskelig å forstå og akseptere at man fortjener å være god mot seg selv.

Arr

Flere nevner at det å ha arr har vært vanskelig i ettertid. Det er vanskelig å måtte forklare arrene, og man er gjerne et helt annet sted i dag enn det man var når man tidligere skadet seg. Arrene representerer ikke lenger den man føler man er eller hvordan man har det.

Rene armer er ikke det samme som å ha det bra

Noen har svart at det har vært vanskelig at andre har trodd at man er frisk og har det bra fordi det ikke lenger finnes synlige bevis (sår). Det er ikke slik det fungerer, da sykdom og smerte ligger i følelsene og tankene, og ikke utenpå kroppen.

Trigging

Det er lett å bli trigget av noe man ser eller hører. Både ord, beskrivelser og gjenstander kan minne om selvskading, noe som kan være tøft når man først prøver å venne seg av med selvskading som mestringsstrategi (og komme seg ut av avhengigheten).

Hvordan håndterer du vanskelige følelser nå, i stedet for å ty til selvskading?

De fleste forteller at det har vært fryktelig vanskelig å finne andre måter å håndtere følelser på, og at det fortsatt er vanskelig. Noen forteller at de har erstattet selvskading med andre destruktive mestringsstrategier, for eksempel ved å spise eller ikke spise, og at det føles som å måtte velge mellom to onder.

Likevel er det nevnt mange gode alternativer som som kan fungere som avledning eller utløp:

  • Snakke med noen! (sitat «det hjelper virkelig å snakke om det og gråte litt, mens noen lytter, tør å stille kritiske spørsmål og er tålmodig selv om du blir sint»)
  • Bruke kreativiteten: male, tegne, skrive (sitat «skriving er terapi vettu :)»)
  • Fysisk aktivitet: gå en tur, sykle, trene (sitat ”trening gir en himmelsk følelse og det er lettere å slappe av hjemme etterpå”)
  • Vise følelser, gråte, skrike, kjefte, få det ut!
  • Sove, holde ut, vente til det går over
  • Synge, spille musikk, høre på musikk
  • Spille kort, tetris og andre spill (sitat «noen ganger handler det bare om å ha noe å gjøre, og da er kortspill, turer og filmer en bra løsning. Jeg kan love deg at jeg nærmer meg verdensmester nivå når det kommer til Tetris!»)
  • Se tv, se film (sitat «jeg legger meg i senga, pakker meg godt inn i dynen og setter på en episode south park på tven»)
  • Lese (sitat «som oftest trenger jeg egentlig bare en pause fra min egen verden, og da begraver jeg meg dypt ned i bøker»)
  • Ta en lang, varm dusj
  • Være sammen med andre, familie eller venner (sitat «deretter lufter jeg de mer overfladiske delene av det med venner om dette føles nødvendig, og vi finner på noe hyggelig, eller jeg går en lang tur og prøver å fokusere på ting jeg syns er bra, motiverende, inspirerende og interessant.»)
  • Ta seg selv i nakkeskinnet (sitat ”enkelte ganger sporer man av og kommer innpå gammelt tankemønster og da må man ta seg selv i nakkeskinnet og føre seg selv på rett spor igjen! VANSKELIG men viktigst av alt: IKKE UMULIG!”)
  • Se på bilder av de du er glad i, huske på de gode øyeblikkene
  • Tenke gjennom hva som skjer her og nå (sitat ”vanskelige følelser prøver jeg nå å sortere og tenke gjennom: hvorfor kommer de? hva kan jeg gjøre (annet enn å skade meg) for å få det bedre?”
  • Være rundt dyr, gå i stallen osv.
  • Vaske og rydde (sitat ”skaper kontroll utenfor, i stedetfor å gjøre utsiden like kaotisk som innsiden”)
  • Belønning for å holde ut (sitat «så er jeg flink og finner belønninger underveis, f.eks ved 2.5 år en ny tattoo osv.»)

Jeg vil samtidig anbefale et innlegg Karianne har skrevet om alternative mestringsstrategier og hvordan holde ut skadetrang: Selvhjelp – kampen mot sebrastripene

Hvordan føles det å være skadefri?

Det var mange forskjellige svar på dette spørsmålet, de aller fleste veldig positive og godt å lese, men mange har svart at de har blandede følelser. Samtidig som en føler seg mer fri, friskere, og opplever mestring og kontroll, er det også mange som opplever usikkerhet, redsel og et slags savn og en sorg, da man gir slipp på en ”trygg utvei” man alltid har hatt.

Ord som blir nevnt, er for eksempel rart, bra, kaotisk, naturlig, friskt, fantastisk, skummelt, skremmende, forferdelig, deilig, godt og vondt.

Det er vanskelig å oppsummere andres beskrivelser av følelser. Jeg syns svarene i seg selv sier det så godt, derfor velger jeg heller noen beskrivende utdrag.

«Det føles bra! Å oppleve mestring.»

«Føles friskere. Mer normalt.»

«Jeg ville sagt fantastisk, men det er så mye mer enn det. Det finnes ikke ord som er sterke nok til å beskrive det. Jeg savner det ikke i det hele tatt. Jeg føler meg fri.»

«Jeg er stolt – selv om kanskje ikke alle andre synes det er en så stor bragd, så er det nok noe av det største og vanskeligste jeg har oppnådd i mitt liv.»

«Skummelt syns jeg. Det er så mye vanskeligere å forklare vonde tanker og følelser med ord, når jeg er vant til å vise dem med blod og sting.»

«Å være selvskadingsfri er en befrielse på alle punkt og jeg ønsker for alle å få oppleve det samme som jeg har opplevd selv!»

«Fantastisk mesteparten av tiden! Men i sentimentale, tunge øyeblikk kan jeg ta meg i å savne å kutte.»

«Godt.. men er livredd for å miste grepet og begynne igjen.»

«Om jeg skal være helt ærlig med deg – så føler jeg meg veldig naken.»

«Det føles godt. Og litt vondt. For selvskadingen var jo meg? Har jeg mistet en bit av meg selv? Nei. Du vil framdeles være deg selv, bare uten selvskadingen. Og det er OK!»

«Å være skadefri er langt mer komfortabelt enn å være selvskader.»

«Det føles fantastisk. Jeg føler meg fri og levende.»

Utvalgte sitater

«Man får ikke mer omsorg, sympati, hjelp eller forståelse selv om man skader seg selv. Selv om man bruker tårer av blod, fremfor vanlige tårer og ord. Der og da kan det nok virke sånn, men det har nok med at mange av helsepersonellet har som jobb å “ta vare på oss” som sliter med sånne ting. Jeg velger å kalle det “falsk omsorg”.»

«Jeg synes det er viktig at folk rundt (behandlere, familie og andre støttepersoner) forstår at en selvskader ikke er frisk selv om hun/han ikke selvskader. Alt er ikke en dans på roser selv om man ikke lenger skader seg. Nei, heller tvert imot. All den innvendige smerten som jeg før tok ut via blod, hvor er den nå? Jo, den er inni meg. Og den må takles på andre måter.»

«Jeg er en fin jente, som er både ærlig og snill. Jeg har venner og familie jeg er glad i – som også er glade i meg. Jeg trenger jo ikke å selvskade, ikke når jeg har ord og stemme. Det er kanskje det viktigste jeg har lært i hele mitt liv, å tørre å bruke stemmen.»

«Jeg gråt på nærmeste skulder, kjempet i mot sterke følelser og smakte på livet uten sykdom. Jeg var så heldig å kjenne at livet smakte bedre uten selvskadingen!»

«Det er en god kombinasjon av selvbeherskelse, flytte fokus og aksept.»

«Man har ALLTID ett valg, selv om det er vanskelig for følelsene å forstå av og til.»

«Det var ingen lege, psykolog eller psykiater som fortalte meg at “NÅMÅDUSLUTTE” også slutta jeg. Nei, det var JEG og MIN vilje som fikk meg til og faktisk ta tak i meg selv, og deretter slutte. Så, det gir meg håp om at jeg med tiden skal bli frisk fra spiseforstyrrelsen og depresjonen også.»

«Det er DU som bestemmer hvordan du skal takle en situasjon. Det er DU som bestemmer hvem og hva som skal være i livet ditt. Det er du som bestemmer uansett!!»

Tusen hjertelig takk til alle som tok seg tid til å dele sine erfaringer! ♥

Jeg håper dette innlegget kan bidra til noe positivt, på en eller annen måte. Jeg har i hvert fall fått mye ut av å lese og sette meg inn i alle kommentarene og svarene – for så å samle alt til én tekst. Så mange forskjellige svar, men likevel så mye til felles. Hvis femti personer kan fortelle meg at de ikke lenger skader seg selv, så hvorfor skal ikke jeg kunne klare det, eller du?

54 Responses to “Jeg skader meg ikke lenger”


  1. 1 Tina august 28, 2011, kl. 23:32

    Fantastisk innlegg Lise. Så mye interessant som kom fram :):)
    Håper mange kjenner seg igjen i følelsene her, og kan la de bli en del av hverdagen – for hverdagen KAN leves uten selvskading. Vi har jo en gang «lært» å bli psyke, så da kan vi lære å bli friske og!

  2. 3 Margrethe Olsen Berge august 28, 2011, kl. 23:34

    Fantastisk blogg, hurra for engasjementet ditt – og mange flinke mennesker som deltok! Jeg hadde litt lyst til å delta jeg også, men følte liksom ikke at jeg hadde sluttet. Bare klarte lenger og lenger tid uten av og til…

    Jeg tror… vet, at dette innlegget er positivt for mange og kan hjelpe! Det er fullt av motivasjon, glede og bittelitt smerte, men kanskje bra smerte? Smerten som er når man er i overgangen, når det er vanskelig. Men så blir det bedre… Jeg håper og tror iallefall det.

    I mellomtiden heier jeg på alle som klarer å holde ut hver dag uten selvdestruktivitet, fy flate for en selvvilje! Og du, Lise, jeg heier på deg også, for alt det flotte du gjør ♥

    • 4 liseliten august 30, 2011, kl. 10:49

      Det er kjempebra at du klarer deg lenger og lenger mellom hver gang! Slik er det for meg også, og det er fremgang. Tror som deg, at det vil være smertefullt for de fleste å gå gjennom dette for å komme dit man vil, til det bedre. Det krever mye, men det sies at det er verdt det, og det tror jeg på :) Heia heia! Og takk for fin kommentar <3

  3. 5 Marte Forsberg august 28, 2011, kl. 23:38

    FLOTT innlegg. Håper mangemangemange tar til seg alt det fine som er skrevet her og at de klarer å se et lys i enden av tunnellen!

  4. 6 Marie august 28, 2011, kl. 23:43

    Utrolig bra innlegg. Fantastisk tilbakemelding og bra skrevet!!! :)

  5. 7 Mari august 28, 2011, kl. 23:58

    Tusen takk Lise! Vet du, det å lese dette innlegget minnet meg på hvorfor jeg kjemper for å holde meg skadefri. Det er rart hvordan man føler et bittelite snev av stolthet når man ser egne sitat plukket frem:) så, nok en gang takk, jeg skal prøve å huske dette når takene er litt tøffe:)

  6. 9 Effjusikay august 29, 2011, kl. 00:03

    Har selv hatt anoreksi – som kommer tilbake innimellom. Skrev bok om det «En vei bort fra stupet). Det er mange likhetstrekk… spiseforstyrrelser er en form for selvskading… Jeg fant min styrke. Jeg håper du finner din, at svarene vil hjelpe deg å lete og finne. Jeg tror ikke lenger på det jeg ser i speilet, jeg tror på det venner og familie sier.
    Du er sterk. DET er ikke noe å tro på – det er noe jeg vet :-)

    • 10 liseliten august 30, 2011, kl. 10:44

      Jeg er enig med deg, i at spiseforstyrrelser er en form for selvskading. Utrolig bra at du har skrevet bok om det, det skulle jeg gjerne sett nærmere på. Alltid godt med venner og familie som kan hjelpe oss å se virkeligheten på en mer riktig måte enn det vi ofte gjør selv. Vi har vel alle styrken i oss, det handler vel bare om å finne den – og bruke den riktig :) Tusen takk for gode ord!

  7. 13 Pantora august 29, 2011, kl. 00:24

    Likerlikerliker! Takk for dette sammendraget <3

  8. 14 Sandra Jeanette august 29, 2011, kl. 00:59

    For meg gikk det gradevis over, med ett par tilbakefall i ny og ned.

  9. 15 Mariann august 29, 2011, kl. 07:53

    Dette innlegget er utrolig lærerikt! Slukte hvert ord med stor interesse! Flott initiativ, Lise!! :)

  10. 16 Marit august 29, 2011, kl. 09:20

    Utrolig flott innlegg. Virkelig. Sterkt å lese alt.

  11. 17 Sandra august 29, 2011, kl. 10:40

    Kjempebra innlegg, Lise!

  12. 18 Tuva august 29, 2011, kl. 11:53

    Dette innlegget var kjempebra! En meget god oppsumering, well-done, LIse! Jeg tror at du nå presterte å samle alle selvskadere i en enighet som virker oppløftende og motiverende, fremfor triggende- sånn som det av og til kan bli når lidende møter hverandre og deler erfaringer. Dette innlegget skal legges i bokmerker og brukes aktivt når selvskadingstrangen melder seg. TUSEN TAKK! <3

  13. 20 Lileana august 29, 2011, kl. 12:18

    Supert :D

  14. 21 kanikkefly august 29, 2011, kl. 18:42

    Jeg har fulgt bloggen din en liten stund, og har hele tiden vært imponert over hvor åpent og følsomt og reflektert du skriver, men ikke turt å legge igjen noen kommentar for å si det før nå. Noen ganger har det hjulpet veldig å gå innom her når jeg har følt meg trigget av ting andre steder på nettet, for her finner jeg en slags motvekt. Akkurat nå teller jeg 17 dager skadefri. Har skrevet ut og tatt vare på dette innlegget, sånn at jeg kan ta det fram når som helst og få motivasjon og inspirasjon til å fortsette å holde ut :) Flott å se at så mange gav gode og seriøse svar, og takk til deg for at du deler dem :)

    • 22 liseliten august 30, 2011, kl. 10:41

      Hei! Så hyggelig at du la igjen noen ord, det setter jeg kjempestor pris på :) Veldig godt å høre at du føler det har hjulpet deg. Kjempebra med 17 (18!) dager skadefri, jeg ønsker deg alt godt og håper det fortsetter slik! Tusen takk for gode ord! <3

  15. 23 Silje august 29, 2011, kl. 20:24

    Kanskje ikke den aller beste plassen og poste dette, men det har en liten sammenheng så jeg har lyst å dele dette sitatet med deg Lise og dine lesere. For jeg skulle så gjerne ønsket at alle kunne forstå det:

    Not all scars show,
    not all wounds heal
    Sometimes you
    can’t always see.
    The pain someone feels.

    Uansett stå på Lise du er fantastisk å jeg har virkelig troen på deg, en dag så er du 100% fri <3

  16. 25 karolinemariekine august 30, 2011, kl. 08:18

    Synes det er kjempe bra jobba av deg ! :) men jeg synes vi må tenke litt på de som ikke klarer å ikke skade seg. De har mange vannskelige følelser de og. så jeg tenkte jeg skulle dele et dikt til deg og dine lesere, som jeg selv har skrevet :)

    Bare la meg være,
    Jeg vil klare meg selv.

    Jeg vil ikke høre at du forteller
    Hvor lei deg du er,
    Jeg vil ikke høre at du forteller
    Hvordan dere kan hjelper meg.

    Bare ikke bry dere,
    Jeg klarer meg selv.

    Jeg vil ikke at du skal spørre
    Om jeg har skadet meg,
    Jeg vil ikke at du skal spørre
    Om å få se armene mine.

    Bare gi faen,
    Jeg vet jeg klarer meg selv.

    Jeg vil ikke at du skal stripse meg
    Eller plastre meg,
    Jeg vil ikke at du skal snakke til meg
    Som om at du vet mitt beste.

    Bare drit i meg,
    Jeg sier jo at jeg klarer meg selv.

    Jeg vil ikke at du skal finne folk
    Som kan hjelpe meg best,
    Jeg vil ikke at du skal la meg
    Klare dette.

    Bare la meg la meg få slippe,
    Jeg klarer ikke mer.

    Slik følte jeg det når foreldrene mine fant ut at jeg kuttet meg, sinnet mitt gikk ut over dem.
    jeg synes du jør en kjempe bra jobb med bloggen din, Lise! :)

    stå på !

    • 26 liseliten august 30, 2011, kl. 10:38

      Så utrolig fint og sårt dikt. Jeg kan kjenne meg igjen i det. Du sier vi skal tenke litt på de som ikke greier å slutte med selvskading. Det er akkurat det jeg gjør og gjorde med dette innlegget, for å finne håp og motivasjon. Jeg er der ikke helt enda, jeg heller. Men vi kan komme dit. Det viser alle som har delt sine erfaringer her :) Tusen takk for at du ville dele det fine diktet med meg! Ønsker deg alt beste <3

  17. 28 Marte august 30, 2011, kl. 12:21

    Du er så fin og inspirerende! Vakre deg! jeg vil klemme deg.

  18. 29 Alexis august 30, 2011, kl. 13:04

    Oj! Fantastisk innlegg. Du er flink.
    Vil bare si takk, det er utrolig oppløftende å lese bloggen din. Du er fantastisk!

  19. 30 Sgvikestad august 30, 2011, kl. 17:08

    Jeg vet ikke hva jeg skal si. Tusen takk, blir det beste jeg kommer på. Du er så utrolig flink, og en enorm motivator. Jeg har skrevet om dette innlegget på bloggen min, og linket. Håper du synes dette er greit, hvis du ikke synes det, skal jeg fjerne det med en gang! Synes du er så flink med ord, til å sette ord på ting. Du skal vite det, at denne bloggen, og deg, gir meg håp om at ting kanskje kan bli bedre. Tusen takk! <3

  20. 32 lifeofmonita august 30, 2011, kl. 19:06

    Jeg tar av meg hatten – for et fantastisk innlegg!! Utrolig flott og sårt å lese, men samtidig også veldig inspirerende, oppløftende og ikke minst, det gjør at man selv også kan reflektere. Jeg har fulgt bloggen din en god stund, men jeg er ikke videre flink til å kommentere. Idag kunne jeg bare ikke la være…! Håper innlegget ditt kan hjelpe mange.
    Jeg vil gjerne legge ved et dikt som jeg har skrevet,det handler om angst og skadetrang:
    ______
    Jeg ligger i vannkanten
    Kraftløs og uten mot
    Kjenner bølgene slår inn over meg
    og jeg følger viljeløst med
    Tidevannet kommer
    og går
    Jeg ligger i vannkanten
    og lar bølgene styre livet mitt
    ______
    Og så ønsker jeg å legge ved et dikt som er litt mer håpefullt, som jeg har skrevet like etter at jeg selv sluttet med selvskading:

    Det er mørkt
    men jeg skimter veien
    Det er tungt
    Innimellom frister det
    å bare snu
    Men der bak
    er det enda mørkere
    Det frister å stoppe
    Bare gi meg
    Hva venter meg
    rundt neste sving?

    Det er mørkt
    men jeg fortsetter
    Det er tungt
    Klarer jeg
    å holde ut?
    Bite i meg smerten
    og bare fortsette?
    Tvilen henger i
    Men jeg fortsetter
    Hva venter meg
    rundt neste sving?

    -monita-

    • 33 liseliten august 31, 2011, kl. 18:18

      Hei! Så hyggelig av deg å legge igjen noen ord. Så utrolig fine dikt!! Takk for at du vil dele dem med meg og andre. Kjemepegodt å høre at du ikke lenger skader deg. Du gir meg håp :)

  21. 34 Renate Maestro august 30, 2011, kl. 19:21

    Utrolig bra skrevet :)

    Må bare også sei at eg gjekk forbi deg i byen igår!

  22. 38 Janniche august 31, 2011, kl. 21:08

    «Huden er skapt for kjærlighet og ikke for vold»
    Det fikk eg høre i en telefonsamtale med hjelpeapparatet i dag!
    Syns det var veldig bra skagt og passende ti situasjonen.
    Har laget en fin lapp med dette sitatet på å hengt det slik at eg ser det før
    jeg skader meg eller når jeg får tanker om dette… Ville bare dele tipset med dere!

  23. 40 ThisISmeThen august 31, 2011, kl. 22:44

    For et utrolig bra innlegg!! Sier som Ingeborg – Lærebokmateriale! Kan tenke meg du har brukt tid på dette… VEL brukt tid. Du motiverer og inspirerer mange, Lise <3

  24. 41 Tessa september 1, 2011, kl. 16:30

    Utrolig bra skrevet Lise! <3 Jeg syns dette er en veldig god måte å ta tak i selvskading på. Jeg skal lese igjennom innlegget en gang til, og en gang til etter det.. og om igjen! Flere ganger!
    Jeg er en uke unna 26 uker (6 mnd) nå… og det lengste jeg har klart meg uten er 29 uker! Og jeg skal klare det igjen! Jeg skal bikke over 29 uker, og mer enn det!
    Tusen takk Lise! Du er til stor inspirasjon! Og jeg vet du kan klare det du og <3 Stor klem.

  25. 42 Monica Landvik september 2, 2011, kl. 14:47

    dette var eit godt innlegg , spesielt setter eg pris på gode råd som kan gjøres istede for å skade seg,…dette er noe som burde vert skrivi en artikkel om Lise, feks i psykopp der du jobber, og kanskje ha med ulike behandlingsformer som kan hjelpe på sjølvskading også eller hva synes du?

  26. 43 dissociatia september 7, 2011, kl. 16:16

    Kan virkelig ikke rose deg nok for dette innlegget, Lise.Det er en stor utfordring å skulle sammenfatte SÅ mange forskjellige menneskers tanker og følelser uten at det blir et generaliserende «ovenfra-og-ned»-perspektiv. ( – Slik det gjerne blir når noen uten personlig erfaring skal snakke om selvskading.) Men du gjør det med autentisk innsikt og refleksjon, og behandler temaet med sårt tiltrengt ydmykhet og respekt. Tusen takk.

  27. 44 Marlene oktober 31, 2011, kl. 18:36

    Utrolig fint innlegg! :-) Syns det er utrolig bra av deg å ha et slikt innlegg, som oppsummerer, og at du har hatt med sitater osv :-) Alle som har skadet seg, men klart å stoppe bør være kjempestolte av seg selv, og jeg håper på en fremtid hvor ingen skader seg selv :-)

  28. 45 svein øverland mars 7, 2012, kl. 13:39

    Det meste er vel sagt allerede, men jeg måå bare gjenta at det var fantastisk initiativ og veldig nyttig å lese. Tusen takk til deg og alle de som bidro.
    Svein

  29. 46 Aurora Marie juli 25, 2012, kl. 23:10

    Så flink du er å skrive, jeg kjenner meg igjen i masse. Dessverre.. :) Jeg har vært »skadefri» i en måned nå pga. bikinisesongen, siden jeg har klart å holde det på et område som går an å plastre med sånn «rulleteip» som man klipper hvor langt man trenger det. Jeg har ikke gjort det i det siste fordi det ikke hjelper lenger. I en periode var det som et dop og føltes herlig og befriende, nå hjelper det ikke en dritt. Så jeg har begynt å klore meg selv på ryggen til jeg blør. :P og det verste er at jeg ikke merker at jeg gjør det eller at jeg ikke klarer å styre meg. Jeg har også mareritt så og si hver natt hvis jeg ikke kutter meg minst en gang i uken. Så det føles egentlig ganske håpløst akkurat nå. :P


  1. 1 Mitt 2011 « liseliten.com Tilbakesporingjanuar 2, 2012, kl. 18:54
  2. 2 Verdensdagen mot selvskading 1. mars « liseliten.com Tilbakesporingfebruar 29, 2012, kl. 19:35
  3. 3 Min selvskading « liseliten.com Tilbakesporingseptember 2, 2012, kl. 20:30
  4. 4 Verdensdagen mot selvskading | liseliten.com Tilbakesporingfebruar 28, 2013, kl. 19:36
  5. 5 Helt greit | liseliten.com Tilbakesporingapril 19, 2013, kl. 21:22
  6. 6 Lærer å kutte seg på instagram | liseliten.com Tilbakesporingdesember 4, 2013, kl. 15:56
  7. 7 Verdensdagen mot selvskading | liseliten.com Tilbakesporingmars 1, 2014, kl. 19:20
  8. 8 Jeg tror kanskje, kanskje, at jeg har greid det | liseliten.com Tilbakesporingseptember 14, 2015, kl. 17:29

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!