Sykdommens sirkel

I kveld tok jeg frem en enkel sirkel med tilhørende ord som jeg skribla ned for en måned siden, planen var å vise den til behandleren min. Plutselig ble jeg sittende og tegne, fargelegge og beskrive sirkelen ytterligere, et gjentagende mønster som jeg føler meg fanget i eller sitter fast i. Kan man kalle det sykdommens sirkel? Jeg vet at jeg må bryte ut av mønsteret og sirkelen, lære meg å snu retning, stoppe opp og ta kontroll over hvilken retning jeg ønsker å gå. Jeg har jo ikke lyst å gå på smell etter smell, og det er jo egentlig litt håpløst når man på en måte vet veldig godt av erfaring hvordan og hvorfor det går som det går, igjen og igjen.

Da jeg for noen uker siden ba om hjelp i forkant – med ord, brøt jeg mitt vante, gamle, innlærte mønster. Og jeg gråt og fortalte om hvor vondt og uutholdelig det føltes å være «midt i mellom«, ikke frisk, ikke kjempesyk (som når du mister deg selv totalt og knapt vet hva som er virkelig eller ikke), men «litt syk». Det er lettere å legge seg ned, gi opp, gi seg hen til sykdom og handle på impulser, enn å holde ut, holde igjen, balansere og stå midt i mellom og håpe at man overlever stormen. Det er nesten sånn at man kan tenke «få det gjort», så er det over. Kutt deg, så er det over for denne gang. Kanskje, men igjen blir jo det bare nok en runde i den evige sirkelen, nok en gang, igjen og igjen. Hvor lenge skal du holde på?

Jeg har ingen talenter innenfor tegning, men det er ikke det som er viktig. Nedenfor ser du min sirkel, forenklet. Det hadde vært veldig fint å kunne holde seg på høyre halvdel uten å måtte fullføre sirkelen og gå gjennom helvetet på venstre siden.

Selv om jeg nå sist grep inn i steget før krasjet, så følte jeg fortsatt på trangen til å skade meg, få utløp og nå bunnen, for å kunne komme «i null» og «begynne på ny». Jeg vet ikke om det gir noen mening, men for meg har det liksom vært nødvendig å «nå bunnen» for å kunne fortsette, for å samle meg og starte med blanke ark igjen. Utfordringen nå var å holde ut, erfare at stormen ville stilne – om jeg bare holdt ut og håndterte det på andre måter, sunne måter. Jeg lærer fortsatt. Jeg gjorde nesten alt riktig denne gangen, nesten. Jeg holdt ut elleve dager i «limbo» før jeg sprakk på selvskadingen mens jeg var innlagt, men det var en seier likevel – fordi jeg prøvde mitt aller beste så lenge jeg klarte, både med å bruke ord og tårer og holde ut, og fordi jeg hadde bedt om hjelp i forkant (og ble sett og hørt). Nesten. Det er faktisk bedre enn ingenting. Det er en start.

Det kunne gått mye verre, jeg unngikk kanskje det største smellet ved å ta ansvar for meg selv og be om hjelp. Akkurat nå føler jeg meg mest som den nervøse skikkelsen inni skallet sitt oppe til høyre. Jeg skal nok ta steget ut snart, og håper å holde meg på riktig side av sirkelen – og forhåpentligvis kaste hele sirkelen i søpla etter hvert. Være fri.

Bare en ørliten detalj sett i ettertid. Sirkelen, de røde pilene, burde vært bølgete, ujevne og ustabile, med topper og bunner. I den store sammenhengen og det store bildet, er veien og sirkelen også full av oppturer og nedturer. Stabilt ustabilt.

33 Responses to “Sykdommens sirkel”


  1. 1 Ingeborg oktober 3, 2011, kl. 00:10

    Som om det hadde vært hånden min…!
    Takk for at du delte.

  2. 2 laipai oktober 3, 2011, kl. 00:20

    Fine sirkelen <3 Den sier liksom…alt?'

    <3

  3. 3 Pantora oktober 3, 2011, kl. 01:10

    Er godt å skjønne hvordan ting henger sammen.. Selv om det ikke er løsningen så hjelper det. Selv føler jeg at jeg er fanget mellom «bånn gass» og «sliten, sint, vil/klarer ikke stoppe». Bare vugger frem og tilbake mellom de to, kommer ingen vei. Bryr meg ikke lenge hvilken vei jeg havner på, bare jeg kunne klart å komme meg ut av det.

  4. 5 Marit oktober 3, 2011, kl. 07:53

    wow, utrolig beskrivende sirkel!

  5. 6 myfunnydays oktober 3, 2011, kl. 09:05

    Sirkelen er GENIAL! Burde vært i faglitteraturen!

  6. 7 mitthjerte oktober 3, 2011, kl. 09:43

    Som sagt over her, sirkelen er genial! SÅ bra tegnet, forklart! Takk! Tror mange kjenner seg igjen!

  7. 8 Svarttrost oktober 3, 2011, kl. 10:02

    Veldig veldig bra Lise. Takk for at du delte dette!

  8. 9 Mathilde oktober 3, 2011, kl. 10:11

    Veldig beskrivende tegning, Lise. Takk at du deler. Det hjelper meg å bedre forstå hvordan du (og flere venninner med denne diagnosen) har det. For dette er kanskje et litt typisk mønster for mennesker med borderline-diagnose? Eller tar jeg feil da? Spør bare fordi jeg lurer og ønsker å lære…

    Stolt av at du ba om hjelp før det store kræsjet denne gangen. Kanskje var det tøffere enn å bare gi seg hen til sykdommen. Du gjør så mange fremskritt. Håper du klarer å være stolt av deg selv.

    Alt godt til deg, fine jente!

    • 10 liseliten oktober 3, 2011, kl. 18:00

      Tusen takk, Mathilde! Jeg prøver å være litt stolt av det selv, tørre være det, for det krevde mye. Jeg vet faktisk ikke om denne sirkelen er typisk borderline, eller om det er noe ved meg. Kanskje jeg kan spørre behandleren min om det.

      Uansett vil jeg tro at ustabilitet, dårlig impulskontroll og «utbrudd» er vanlig. Og så er det jo slik at følelsene er multiplisert med tusen, så når ting er vondt, er det veldig vondt, og når ting er bra, er det superbra.

      Takk for gode ord, og alt godt tilbake til deg <3

  9. 11 Mariann oktober 3, 2011, kl. 11:17

    Først, jeg må le av den skjelvende skilpadden, hehe!

    Så, nok en gang fordi du er i stand til å beskrive hvordan du føler så godt, tror jeg at jeg skjønner hva du mener når du sier at du må «kræsje» helt for å greie å nullstille deg og motivere deg for videre framgang. Men denne gangen, da du ba om hjelp på et tidligere tidspunkt og med andre virkemidler – klarer du å se det slik at du da begynner å flytte nullpunktet? At du ikke trenger å gå like langt ned som før, altså helt på bunn, før det går framover? Klarer du å tenke at du er lavt nok nå, selv om du vet du har VÆRT lavere før, også gå framover derfra? Nullpunktet til den friskere Lise må jo nødvendigvis være høyere oppe enn nullpunktet til Lise som hele tiden befant seg i bunnen av en bølgedal?

    • 12 liseliten oktober 3, 2011, kl. 18:04

      Jeg håper at nullpunktet kan flytte seg, og kanskje at det er i ferd med å gjøre det? Eller at jeg ikke «må» begynne i null… kanskje bare akseptere bølgedalene uten å gjøre noe stort ut av det. Det er vel bare en måte å finne ut av det på? :) Takk for god kommentar, setter pris på det.

      Hehe, ja, skilpadda der, det er meg ;)

  10. 13 Phoebe oktober 3, 2011, kl. 12:22

    Jeg er så imponert over at du klarer å forstå sykdommen din på den måten. Det er det ikke alle som klarer. Min far har overhode ingen forståelse eller aksept av sin psykiske lidelse og følger aldri opp medisiner, og legger alt ansvar for den på mine skuldre. Jeg skulle så veldig ønske at han kunne lære litt av deg.

    • 14 liseliten oktober 3, 2011, kl. 18:08

      Tusen takk! Jeg prøver å lære meg selv og sykdommen å kjenne gjennom behandling, men det er sikkert store forskjeller på folk, og ikke minst type lidelse, på hvordan man forholder seg til sin sykdom. Jeg tror aksept er veldig viktig. Og så håper jeg at du tar vare på deg selv oppi alt – selv om en del ansvar blir lagt på deg <3

  11. 15 ThisISmeThen oktober 3, 2011, kl. 12:33

    Så beskrivende… Synes du er flink til å tegne, jeg :-)

  12. 16 Maria oktober 3, 2011, kl. 14:28

    Synes du er flink å tegne! Likte den kjempegodt…
    Synes det er vondt å være «midt i mellom», altså, ikke frisk, men heller ikke syk. Jeg blir så redd for at jeg ikke er syk nok, sånn at jeg ikke får hjelp.

    Jeg liker den ying and yang symbolet. For meg betyr det at ingenting er perfekt; det finnes vonde dager med noe godt i, og gode dager med noe vondt eller utfordrende i.

    • 17 liseliten oktober 3, 2011, kl. 18:11

      Tusen takk! :)

      Jeg liker også yin og yang. Syns det symboliserer balanse også.

      Jeg har kjent på samme redsel, at jeg ikke skal være «syk nok» til å fortjene hjelp, men det fører jo bare til mer smerte og mer konsekvenser om man ikke gjør noe med det (ber om hjelp). Jo før, jo bedre!

  13. 18 m oktober 3, 2011, kl. 16:40

    Jeg kjenner meg skummelt mye igjen! Spesielt når det gjelder det der med å «få det gjort»…Ofte er det enklere å sabotere seg selv, fordi det er mye «tryggere».

  14. 19 snowleopard00 oktober 3, 2011, kl. 17:12

    Så bra beskrevet og tegnet! Du er flink å sette ord på ting og å klare å gjøre deg forstått. Misunner deg :)

  15. 20 Marthe oktober 3, 2011, kl. 17:16

    Åh, som jeg kjenner meg igjen. Spesielt i den røde delen når jeg blir overivrig og skal klare ALT. BEST. PERFEKT.

    Ble utskrevet i dag etter tre netter på psykehus (stolt over at jeg også klarte å be om hjelp før det ble intox, selv om det var nære på), og nå føler jeg meg akkurat som den skjelvende skilpadden.

    Merker du også noen ganger at det er vanskelig å komme fra krasj til ny start fordi du bli redd for at ingen skal bry seg lenger når det begynner å gå litt bedre?

    Etter en halv dag hjemme merker jeg ihvertfall godt at tomheten, meningsløsheten og ensomheten gjør det vanskelig å ta de første skrittene i riktig retning fordi det føles som om ingen i hele verden kommer til å bry seg om meg lenger når det ikke er krise. (og så hater jeg meg selv litt fordi jeg er så oppmerksomhetssyk argh).

    • 21 liseliten oktober 3, 2011, kl. 18:24

      Så bra at du ba om hjelp, jeg håper du fortsetter slik og ser at intox (eller annen selvskading) ikke fører til noe bra som helst. Jeg forstår veldig godt hva du tenker, jeg gjør det. Men folk er glad i deg og bryr seg om deg selv om du har det bra. De blir glade på dine vegne. Det er kanskje mer synlig at folk bryr seg når de er redde og bekymret, men det betyr ikke at de bryr seg mindre når ting går bedre. Det er ikke noe galt i å ønske å bli sett og hørt (oppmerksomhet, som du sier), vi har alle et behov for å bli sett, men man skal ikke sette liv og helse i fare for å bli sett og hørt – eller at andre skal bry seg. Det er ikke nødvendig, og det smerter bare deg selv og andre. Det friske og det gode kan være skummelt å bevege seg ut i, det er ukjent terreng, og måten andre forholder seg til oss på er helt annerledes. Annerledes betyr ikke at andre bryr seg mindre <3

      • 22 Marthe oktober 3, 2011, kl. 21:34

        Ja, er glad for at jeg gjorde det, selv om det virkelig ikke var lett. Dissosierte og var så ekstremt redd for avvisning på den vaktvurderingen! Hjalp jo ikke akkurat at det var 6 øyne som så på meg og ventet på at jeg skulle si noe som helst.

        Nå har jeg akkurat hatt avlastning/kriseteamet på besøk hjemme, føles trygt å vite at jeg har noen i ryggen om det skulle storme videre de neste dagene. Men kjenner at jeg kan begynne å titte bittelitt ut av skallet!

        Takk for motiverende ord! Det gir meg så mye styrke å lese bloggen din, og se at du har kommet så langt på den veien jeg akkurat har tatt fatt på. <3

  16. 24 Eirin~ oktober 3, 2011, kl. 22:23

    Det var kindof… spesielt på en måte, og se den sirkelen du har tegnet.. Jeg kan ikke beskrive det.
    Det at du klarer å beskrive alt så bra, syntes jeg er beundringsverdig..

    et hjerte til deg, Lise <3

  17. 25 Lillesmurf - Kari oktober 3, 2011, kl. 23:19

    God beskrivende sirkel <3

    SV: Tusen takk Lise :) Vi koser oss veldig <3

  18. 26 perlesnor oktober 5, 2011, kl. 06:30

    Veldig enkel og grei måte å ha oversikt over sykdommens sykluser. Måtte lage meg en egen jeg . Takk for tips.

  19. 27 Sandra Jeanette oktober 5, 2011, kl. 15:10

    .. Veldoig søt tegning da <3

  20. 28 Marthe oktober 6, 2011, kl. 14:07

    det bilde sier alt. Fantastisk forklart! som om jeg også kunne ha brukt den selv <3 Takk :)

  21. 29 Line Kristine oktober 7, 2011, kl. 01:09

    Jeg syns du skal være stolt av deg selv, jeg! Det er kjempevanskelig å komme seg ut av en sånn sirkel. Men nå er du oppmerksom på den, du begynner å se sammenhenger og konsekvenser. Det er et veldig viktig skritt i riktig retning! Lykke til videre! Jeg heier på deg!

  22. 30 konkylie oktober 7, 2011, kl. 22:38

    Dette så på mange måter veldig kjent ut, det med at ting skjer i et spesielt mønster. Jeg for min del føler at ting svinger veldig mye, og det varierer fra periode til periode hvor sterke de positive tankene er og hvor ofte de kommer. Noen ganger kan det svinge fra negativt til enda mer negativt, mens noen ganger får jeg plutselig en idè om at NÅ er ting bra, nå går det fint, og så sier det kræsj og så går det ikke så fint lengre.. Jeg tror det er veldig fornuftig å prøve å sette ord på ting slik du har gjort det her, for jeg tror at man må kjenne ganske godt til sin egen sirkel før man klarer å bryte den.


  1. 1 Stabiliseringsutfordring uke 1 | perlesnor Tilbakesporingoktober 7, 2011, kl. 15:48
  2. 2 Evig runddans | liseliten.com Tilbakesporingmars 11, 2013, kl. 15:27
  3. 3 Men så lettet det, og det er jul | liseliten.com Tilbakesporingdesember 21, 2014, kl. 17:31

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!