Selvmord. Søkeord som gjør meg trist

«Dette er søkeord andre brukte for å komme til din blogg»

Dette er noen eksempler på søkeord som gjør meg trist. Det er trist og skremmende at andre leter etter slik informasjon, og hva de eventuelt velger å gjøre med den informasjonen. Når så mange leter etter denne informasjonen, og når like mange som antallet i lista over (bildet) tilfeldigvis havner inn på min blogg, så føler jeg for å skrive dette innlegget. Kanskje det når noen, kanskje ikke, det er verdt et forsøk.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon skjer det til sammen over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet til sammen. I Norge er tallet rundt 500. De fleste som forsøker å ta sitt eget liv, forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, men heller ikke orker å fortsette i den livssituasjonen de har for øyeblikket. Det finnes alltid flere løsninger på en livskrise eller en tilsynelatende låst situasjon, og det gjelder derfor å velge å forandre livet sitt istedenfor å avslutte det. Kilde: wikipedia.

Klikk på bilde eller link for å komme til krisehjelp for unge

Jeg har selv en fortid med selvmordstanker og forsøk. Jeg har vært så lang nede og sett så svart på livet og fremtiden at jeg heller har ønsket å avslutte livet. Jeg trodde aldri at det ville eller kunne endre seg. Ingen håp, ingen krefter, ingenting igjen. Men jeg fikk hjelp, og jeg får fortsatt hjelp.

Nå kan jeg noen ganger få panikkangst av tanken på hvor nær jeg har vært. Jeg blir redd og skremt av tanken på at jeg kanskje ikke hadde vært her i dag, fordi livet er godt å leve nå. Alt det gode og fine ved livet som jeg nå klarer å se, gjør nedturene og arbeidet verdt det. Livet går opp og ned – for alle.

Tidligere i år opplevde jeg også å miste en venn i selvmord. Jeg har kjent på det å ha selvmordstanker selv, men jeg ante ingenting om det å være den som sitter igjen med blødende hjerte og ubesvarte spørsmål. Døden og livet. Det ble plutselig så virkelig, så smertefullt, skremmende virkelig. Jeg savner deg ♥

Jeg pleier å tenke at man har tusen millioner evigheter på å være død, men bare noen få år her på jorda, i livet. Velger du døden, så er det ingen vei tilbake. Hvorfor ikke prøve å leve de årene man har. Ting endrer seg. Smerte er midlertidig. Det vil ikke være sånn for alltid. Gi det et forsøk, be om hjelp. Det blir bedre, det blir bra.

32 Responses to “Selvmord. Søkeord som gjør meg trist”


  1. 1 Lammelåret oktober 20, 2011, kl. 20:57

    Et viktig innlegg!

    Jeg er glad du skriver om det du ser noen har behov for. Søkerord sier en god del om hva folk trenger, ting som de kanskje ikke tør si høyt.

    Det er viktig å snakke om og jeg tror at den som selv har tenkt tankene eller forsøkt å ta eget liv har større troverdighet og tillit enn en som ikke har det.

    Takk for at du avslutter innlegget med å vise til riktig hjelpeinstans!

  2. 2 Lena oktober 20, 2011, kl. 21:00

    Jeg mistet en bekjent\kompis i selvmord før jeg forstod at død virkelig var DØD, at man ikke kan angre på valget man tok hvis man lykkes.
    Ting har mange ganger vært vanskelig siden det, men det viktigste jeg har lært etter veldig mange år med sykdom er å be om hjelp-FØR det er forseint!

  3. 3 christinesverden oktober 20, 2011, kl. 21:05

    Jeg har selvmordsforsøk og tanker bak meg, men er idag glad for å leve. Jeg sluttet å prøve å dø da jeg kom på at døden er evig og at livet er bare for en kort periode og at jeg hadde ingenting å tape på å leve det. Døden kommer uansett.Nå ønsker jeg livet og er glad jeg aldri klarte det jeg prøvde på.

  4. 4 camilla oktober 20, 2011, kl. 21:20

    som sagt overfor, et viktig innlegg, og jeg synes det er kjempefint at du skriver det!

  5. 5 Røsslyng oktober 20, 2011, kl. 21:21

    Veldig glad for at du tek opp temaet på denne måten! Har sjølv opplevd å sitja igjen som pårørande etter sjølvmord, og det er heilt forferdeleg. Alt ein ville gjort annleis om ein kunne. Å vita at eit familiemedlem har hatt så tunge tankar utan å snakka med nokon om det.

    Glad at du visar at det går an å koma ut av desse tankane og få det betre! (Sjølv om det på ein måte blir ekstra tungt når eg tenkjer på at han me miste også kunne vore med oss idag og hatt det betre.)

    Sjølv om eg ikkje har teke dette opp direkte i bloggen min, merkar eg at eg jobbar for at folk skal tørra å visa svake sider og setja ord på både det vonde og det gode. Klem til deg!

  6. 6 Lileana oktober 20, 2011, kl. 21:38

    Tommel opp for et kjempeviktig innlegg!

  7. 7 Margrethe Berge oktober 20, 2011, kl. 21:41

    God blogg å lese, på en måte… Bra du tok det opp. Jeg tror noe av den verste smerten som fins er å miste noen til selvmord. Det er jo vondt å miste på andre måter også, men det blir likevel helt annerledes. Det er så mye man skulle ønske man visste og sånt…. Kanskje det er vissheten om hvor umenneskelig vondt det er å sitte igjen som har stoppet meg når selvmordstankene har sneket seg på…..

    De gjør det fremdeles, til stadighet, tenker på det hver dag, men jeg tror ikke jeg noen gang vil klare det, for når jeg tenker på de gode stundene i livet, så er det jo egentlig verd det likevel. De gangene hjertet banker litt ekstra – På en god måte, når du føler enorm kjærlighet bruse i blodet, uansett til hva eller hvem det er. Følelsen av å elske noen/noe, og kanskje få det gjengjeldt…. Den følelsen gjør strevet verd det. Hvis man har noen å lene seg på. Eller bare vissheten om at det er for vondt å gi opp. Fordi man lovte at man aldri skulle gjøre det….

    Jeg ser opp til deg Lise, og jeg er så enormt glad for at du ser regnbuen nå, og ikke bare mørket! Regnbuer er fine. Det er fargerikt. Stå på – Du er et av de sterkeste menneskene jeg vet om! :) ♥

  8. 8 Pantora oktober 20, 2011, kl. 21:46

    Det var mange depressive søk av mange desperate mennesker… Men Lise, jeg håper og tror at de som søkte på dette kom inn på bloggen din og kanskje fikk litt håp, litt kampvilje, så lyset litt. Så litt farger…!

  9. 9 Kaktus oktober 20, 2011, kl. 22:21

    Bare så det vet, så kom JEG til bloggen din fordi jeg var på leting etter en vei opp og fram. Mine søkeord besto av en kombinasjon av «selvskading» og «hjelp» og «skadefri».
    Bare så du vet det.

  10. 10 TrineA. oktober 21, 2011, kl. 03:35

    Det kan være både skremmende og trist å se hvilke søkeord som er brukt for å komme inn på bloggen. Selv har jeg også noen svært triste – om jeg kan kalle det det – søkeord som jeg synes er litt skremmende å se. Også kan jeg jo av og til undre meg over hvorfor dette søkeordet ble linket opp til min blogg, men jeg har jo nevnt ganske mye opp igjennom årene… Så må jeg jo si at en gang var jeg selv der. Søkte på de utroligste ting, og kom over de merkeligste sider. Noen kunne hjelpe, andre kunne bare trigge enda mer. Jeg er enig med Pantora i det at mange sannsynligvis har funnet mye håp i å lese på bloggen din! Jeg er bla. en av dem :)

    STÅ PÅ!

  11. 11 Miss Jones oktober 21, 2011, kl. 05:01

    Veldig mange bare er nysjerig tror jeg! Men det er uten tvil alvorlig. Også så mange! Bloggen din er jo «stor», men veldig liten i det store og det hele. Og det er trist at det er så mange! Flott at du linker til sider som kan hjelpe. Men jeg tror mange kan se mye hjelp her inne på bloggen din og :)

  12. 12 perlesnor oktober 21, 2011, kl. 06:42

    Det gjør vondt inni meg å lese tallene. Det er trist. Spesielt met tanke på

    «De fleste som forsøker å ta sitt eget liv, forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, men heller ikke orker å fortsette i den livssituasjonen de har for øyeblikket. »

    Men jeg ser og forstår behovet for å google og lese om dette når det er det eneste som står i tankene. Fint om innlegget treffer en eller flere som klikker seg inn på de riktige sidene og tør åpne seg for å ta imot den hjelpen h*n trenger. Flott du deler linkene.

  13. 13 Marthe oktober 21, 2011, kl. 09:04

    Veldig bra og ikke minst viktig innlegg Lise. Det er et sentralt tema du skriver om, dessverre.. Jeg tenkte med en gang at «jeg håper søkene kommer fra elever som arbeider med skoleoppgaver», men det er å ikke se realiteten. Det er synd det er sånn, det er så mye i livet som gjør det verdt å leve, man må bare finne det <3 Ønsker deg en god helg Lise, klemme på:)

  14. 14 M oktober 21, 2011, kl. 14:26

    Bra innlegg. Viktig. Føler meg truffet, i den forstand at jeg for mindre enn en uke siden søkte hjelp selv. Altfor lang tid med smerte og vonde tanker, flere år, men nå har jeg et bittelite håp m at jeg kanskje en gang kan få leve livet sånn som jeg tror, «forventer» at det skal leves. Spennende tanke.
    Bare det å formulere ord, snakke om tanker som har grodd i mørket, lyse på dem, sprekke bobla, har hjulpet så smått. Slå sprekker i trollet og se lys i enden av tunellen. Kanskje.
    Jeg kan ikke ta livet mitt nå, da får jeg jo aldri vite hvordan det «ender». Taper ikke noe på å prøve. Hvis man tenker over det.

  15. 15 Hisoka oktober 21, 2011, kl. 14:38

    søkeordene skremmer meg.
    jeg har også ønsket og dø så mye, men aldri prøvd å utføre det. jeg har kanskje funnet på idéer, skrevet hadebrev og sånt, men aldri gjort det, for jeg vet hvordan det er å miste noen. søskenbarnet mitt til selvmord, knappe fem uker før venninna di gjorde det, for jeg husker du skrev det på bloggen.

    jeg har aldri sørget over at andre har dødd, for jeg har aldri skjønt hva døden virkelig var. det er jo litt logisk i den grunn, siden jeg var så liten da. senere fikk jeg også vite hvordan tanta mi døde for noen år siden, jeg fikk aldri vite det fordi jeg var alt for liten til å skjønne hva det var. jeg ble sint, mest på grunn av at hun aldri fikk hjelp. hun hadde prøvd flere ganger før. jeg skal ikke fortelle hva som hadde skjedd, for respekt ovenfor henne. uansett, jeg skjønte senere virkelig hva sorg var for noe etter at søskenbarnet mitt tok selvmord. og jeg har hørt at selvmord kan være vanskeligere å takle enn «vanlig» død, og jeg er sikker på at det er verre når man har ønsket det i noen år før det. men greia er, at jeg er så utrolig, utrolig kjemperedd for å miste noen nå, særlig etter selvmord. for jeg vet at hvem som helt kan ta det når som helst. det er så vanskelig å bære på slike vonde minner, og jeg har egentlig aldri hatt det vondt med en grunn også.

    cirka 350 som ønsker å gjøre noe så vondt mot seg selv, – og andre. selvmord (eller selvskading) er ikke den eneste utveien som finnes, selv om det noen ganger føler sånn ut. det finnes alltid litt håp i livet selv om det virker helt teit ut, og man har alltid noen å snakke sammen med. jeg lover dere, dere finner dem om dere bare prøver.

  16. 16 ida oktober 21, 2011, kl. 15:12

    Det er kanskje mange triste og destruktive søkeord, men heldigvis har de kommet inn på din fargerike blogg! Og det finner de nok stor hjelp i. De er heldige som har kommet inn hit på din blogg ;)

    Fortsett med det gode arbeidet Lise ♥

  17. 17 ThisISmeThen oktober 21, 2011, kl. 15:20

    Jeg skulle skrive som Ida, heldigvis kommer mange inn på din blogg, og det tror jeg de finner god hjelp i. Fine Lise :-)
    Et kjempeviktig innlegg… <3

  18. 18 laipai oktober 21, 2011, kl. 17:24

    Veldig trist at noen faktisk søker opp dette her..Kjempebra at du legger ut linker som forhåpentligvis kan være til hjelp for mange der ute.

    <3

  19. 19 magnill oktober 21, 2011, kl. 18:24

    Å sitte igjen etter selvmord er det vondeste og vanskeligste jeg noensinne har opplevd.

  20. 20 Evelinn oktober 21, 2011, kl. 19:43

    Hvordan får du frem den der oversikten over hva folk søker for å komme til bloggen??
    Må man kanskje ha den og den type blogg? (har blogspot).

    Bra at du tar opp dette temaet. Håper at de som trenger det kan finne informasjon, trøst og/eller hjelp ved å bruke lenkene du la ut.

    • 21 liseliten oktober 23, 2011, kl. 18:38

      Hvis du blogger på wordpress, så får du oversikt over alt mulig, det er veldig greit. Jeg vet ikke hvordan det er med blogspot, det er så mange år siden jeg blogget der. Takk for kommentar :)

    • 22 Øyvind oktober 27, 2011, kl. 00:09

      Hvis du har blogspot og går inn på kontrollpanelet ditt og velger Statistikk > Trafikkilder, får du opp i hvert fall de vanligste søkemotortreffene. Vet ikke hvordan du går frem for å se alle, kanskje du kan laste ned et admin-program som gjør det for deg eller noe (kan egentlig ingenting om webadministrasjon ;))?

  21. 23 kathrine oktober 22, 2011, kl. 00:15

    <3

    Skremmande. Veldig flott at du skreiv dette innlegget, Lise, det kan nok ha mykje å sei for mange vil eg tru.

  22. 24 iselin oktober 22, 2011, kl. 18:30

    Hei

    Er innom bloggen din flere ganger iløpet av dagen. I håp om att du skal ha postet ett nytt innlegg. Du er sterk.
    STÅ PÅ VIDERE

  23. 25 E.K. oktober 24, 2011, kl. 05:12

    Det er egentlig litt ekkelt å innrømme (og derfor er jeg anonym), men jeg fant bloggen din for ca et år siden ved hjelp av nettopp sånne søkeord som de du lister opp. Jeg var veldig langt nede, og lette gjennom hele internett etter ting som handlet om selvskading og selvmord. Jeg antar jeg ville ha «hjelp» til å dytte meg selv over kanten, en gang for alle. Men å bli kjent med bloggen din fikk meg isteden til å lure på om jeg ikke heller ville ha hjelp til å leve. Det var forferdelig vanskelig, men jeg turte tilslutt å åpne meg for noen, og på den måten kom jeg etterhvert inn i et behandlingsopplegg. Det er mye motivasjon å hente hos bloggen din, og mye kunnskap og god informasjon. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er, alt i alt, innmari glad for at jeg fant snublet over den på nettopp et sånt tidspunkt.

  24. 26 maika oktober 26, 2011, kl. 01:32

    Må dela to sitat etter å ha lest:
    «Det er et gigantisk unntak å være i live.» Beathe Grimsrud (?) Jaaaa!!! Hugs det! Livet «går over», gjer det beste utav det medan du har det!

    Det andre, som eg er veldig glad i: » The minute you think of giving up, think of why you held on so long.»!!!

    <3

  25. 27 knudsens november 5, 2011, kl. 17:41

    Huff, det der var absolutt ingen hyggelige søkeord. En får håpe vedkommende som søkte på dem har fått hjelp nå.

  26. 28 -Gro- desember 1, 2011, kl. 23:20

    Søkeordet som gjorde at jeg havnet på din blogg var «dreads». :) Håper det gjør deg litt mindre trist :)

  27. 29 Øystein januar 22, 2012, kl. 02:15

    Hei jeg er en person som bare tenker på å gjøre det slutt med livet, det går ikke en dag som jeg har fred i kroppen, jeg bare tenker på å bli ferdig med livet. Har prøvd det og mislykkes med det,men har bare lyst til å gjøre det igjen, Det er bare en god følelse som kommer når jeg tenker på selvmord, om jeg trenger hjelp? nei det gjør jeg ikke klarer dette selv, jeg klarer ikke å se andre utveier. ja ja det var litt om meg.
    er det andre som har det sånt som meg ???

  28. 30 pawn shop phoenix juni 4, 2014, kl. 06:03

    I was curious if you ever thought of changing the structure of your
    blog? Its very well written; I love what youve got
    to say. But maybe you could a little more in the way of content so people could connect with it better.
    Youve got an awful lot of text for only having one or 2 images.

    Maybe you could space it out better?

  29. 31 dental implants cost cincinnati juni 25, 2014, kl. 07:38

    Wow, this article is nice, my younger sister is analyzing these kinds
    of things, so I am going to convey her.


  1. 1 Han skulle ta livet sitt i romjulen | liseliten.com Tilbakesporingdesember 21, 2013, kl. 18:36

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!